Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer opptatt av lukter enn meg


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Er det flere som har en sniffoman av en hund? Nitro er fælt til å henge seg opp i lukter overalt, prøver å lukte på mest mulig og slikke ting i seg. Blæh. Jeg prøver å unngå dette så godt jeg kan og på vanlige turer går det fint, jeg lar han få litt "fri" til å gå omkring å lukte litt iblant (på morgenturen eller når han er løs), og så er det gå pent i bånd ellers.

Men på nye steder er dette veldig vanskelig. Dette sliter jeg blant annet med på lydighets-stedet. Da blokkeren han meg helt ut og trekker i båndet hit og dit. Jeg må noen ganger være skikkelig streng med han, men det er ikke alltid det heller hjelper, og når man er blant folk tar det seg dårlig ut å skikkelig kjefte og skjaue på hunden. Jeg får veldig dårlig kontakt med han pga luktene. Og når jeg er bestemt over lengere tid, "faller" han litt sammen og syns ikke det noe kult å være sammen med meg. Man kan ikke tvinge en hund til å samarbeide heller.

Eneste jeg kan se er at helt på slutten av treningsøkten (etter 1 times tid ) kan han begynne å vise kontakt og samarbeidsvillighet, sikkert fordi han er ferdig å lukte. Før da er det bare sporadisk kontakt.

På utstilling er dette også litt vanskelig syns jeg. Det det er eller har vært mange hunder, blir han mer vanskelig med luktingen.

Hvordan er dere på dette området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette problemet er størst på trening, ville jeg kommet i god tid før sjølve treninga og latt han lukte fra seg, og deretter kreve jobbing effektivt når det faktisk gjelder. Dette er ikke nødvendigvis hva jeg ville anbefalt en med en førerorientert hund, men det er jo ikke akkurat det noen av oss har. :P

Det høres forøvrig ut som du har en skikkelig hannhund-gris, så det å unngå at han henger seg opp i lukter og i alle fall ikke får sleike på noe, er jo helt vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva belønner du god oppførsel med da? Det kan sikkert være vrient å finne noe som er enda bedre enn å lukte, men jeg tipper det er der nøkkelen ligger. Å bare kjefte og skjaue gjør bare hele situasjonen til noe negativt, og gir ikke egentlig Nitro noen gode insentiver til å la være å snuse sånn. En blanding av en veldig god belønning for ønsket adferd, kanskje sammen med et bestemt nei hvis han suger seg fast til tisseflekkene, vil kanskje fungere? Det har iallefall fungert på mine ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og tips :) Han har blitt endel værre med alderen på lukter og tissing. Mulig jeg har ikke vært bestemt nok på ett tidligere tidspunkt siden jeg ikke har hatt hannhund før, og det får jeg betale for nå. Han prøver seg til stadighet å stoppe opp og stritte totalt imot båndet hvis han finner en flekk, men sånnt er jeg veldig streng på (men han prøver seg til stadighet det stabeistet hehe ). Jeg tror kanskje jeg skal innføre totalnekt på lukting i bånd, hvis dette er noe folk ser på som fyfy, eller er det bare slikkingen? Løs er det jo en annen sak der får jeg ikke kontrollert han så mye (han er dog flink å avbryte hvis jeg roper veldig strengt til han, så det er jo bra).

Han liker godbiter, men godlukter er nok bedre. (på steder med andre hunder) Han er ikke så gira på lek i en slik setting. Hjemme og i hjemmeområdet er han helt motsatt, veldig godbitfiksert og leker godt. Kanskje jeg bør oppsøke andre miljøer oftere? Vi bor jo i skogen og 1 gang i uken er det lydighet på en annen plass, og det er jo ikke så mye. Ikke så rart at han blir helt gira :P Det ble tispene mine også i nye miljø. Spennende lukter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt en del med Odin med snusing på trening. Til dels har jeg nok bedt om det selv, fordi jeg har brukt mye å kaste godbiter på bakken i passeringstreningen, men det har vært viktig og nødvendig for oss. Når han nå fungerer bra og vi konkurrerer så er dette blitt et problem.

Jeg har løst det med å bruke mer lek heller enn godbiter som belønning, og forby all form for snusing når treningen er i gang (får såklart snuse en kort runde først). Går nesen i bakken holder jeg ham i halsbåndet til han tar kontakt igjen. Gir han seg ikke er det i bilen i 2-3 minutter.

På tur aner jeg ikke, der har jeg heldigvis hunder som kan snuse mens de går. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er akkurat det! Jeg kan ikke tvinge han til noen ting som helst. Da blir han furten (ja faktiskt) og overser meg enda mer! Det å kreve noe av han er ikke lett, for han er veldig sta og har egen meninger. Jeg føler litt sånn at "godbiter kan jeg få senere, nå er det så mange deilige lukter her som jeg må få med meg!"

Jeg kan jo stå helt stille og hver gang han trekker i båndet kan jeg stoppe opp og holde stramt bånd så han ikke når ned i bakken. Det kan vel bli hele treningen det :P Ja eller belønne han med å få lukte litt på bakken.

Men det er en litt ond sirkel det der- jeg blir furten, han blir furten og så blir det ingenting positivit ut av det og treningsiveren min bare flyr bort.

Da han var yngre var han sååå flink på trening, ingen stress, ingen masing eller snusing. jeg ble brukt som demonstrasjon hele tiden for de andre, kontakt hele tiden og konsentrasjon. Men så ble det en pause, han ble eldre og mer grisete av seg (tydeligvis) sukk :P Men det er nok min skyld, helt klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fort beskjed om å Være på hugget med doffen ang snusing fordi jeg ville få et problem om jeg ikke stoppet han nå. Merker på turer og alt at han lett forsvinner o duftene verden. Bl annet kaster jeg aldri godbit på bakken for da kan man snuse...

Har rullet bortover og skreket og hylt og doffen bare skjer med damen a... Klikket for hun og fortsatte og snuse :gaah:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare hannhunder som er sånn. Noen tisper er også veldig opptatt av lukter. Så man er ikke garantert å slippe unna, selv om de ikke leter etter løpetidsflekker og slikt. :P

Men kjør strengt regime. Det er ikke lov å lukte under trening, og aldri gi han sjansen til det. Ha klare grenser på når dere starter å trene og når dere er ferdige, slik at han er fri før og etter. Ikke kast godis på bakken som belønning, og dersom han vil ha draleke, så hadde jeg hatt han hengende i den når du ikke kan ha alt fokus på han (om du skal kommunisere med en treningskamerat eksempel), evt bruk et bur å stapp han inn i mellom "slagene". Og kjør korte, men effektive økter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som Marvin det der. Han har vært helt ram, og han er fortsatt en snuser. Men jeg gir ham rett og slett ikke lov. Jeg gidder ikke gå på tur med en som skal snuse hver bidige meter, så han får bare lov til å trekke til siden for å gå på do. Oppdager jeg at han "lurer" meg, så er det fram igjen og fortsette å gå. Er han løs på tur, så får han snuse om han vil bare han fortsetter å følge tempoet mitt. Jeg har måttet hente han mange ganger fordi han ikke følger etter, og det gidder jeg heller ikke. Skal hundene mine være løse, så må de holde seg i nærheten av meg, så jeg trener på det. Marvin har funnet ut at det lønner seg å enten gå ved siden av eller litt foran, for da får han gå løs. Alternativet er nemlig bånd.

Når vi skal trene eller stille ut så får vi ikke gjort noen verdens ting hvis han får lov til å snuse. Så jeg krever å få oppmerksomheten hans rett og slett. Da er det greit å ha på bånd ihvertfall, sånn at man kan gå bort fra der det lukter godt og forsøke å få oppmerksomheten på nytt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det her egentlig. Men jeg har det ihvertfall sånn at når vi skal trene, så trener vi fra bilburdøra går opp og til den går igjen. Klikk og godis for oppmerksomhet før han får hoppet ut av bilen, når han lander rett utenfor,for å sitte osv. Og start treningen med en gang derfra sånn at det ikke blir noe dødtid å "få lov" til å snuse på. Trening kan være rett og slett å ikke snuse men heller ha kontakt. Supre belønninger og som Anette sier så anbefaler jeg heller ikke godbitbelønning på bakken når man har en snuser. Det gjør det ikke bedre.

Anbefaler å eks legge hunden i dekk i stedet for "fri" hvis du bare skal slenge fra deg jakka, si noe til den du trener med osv, for da har hunden fortsatt en oppgave imens, og er lettere å fortsette å trene med enn en som nettopp fikk sniki til seg snusing mellom øktene fordi mamsen ikke følger med.

Du får nesten bare prøve deg frem. Det er lettere å vise enn å skrible det. Men gjør det til en vane at du alltid gjør det på den måten du bestemmer deg for, så du er konsekvent med det. Ikke bare når du orker nå og da. På den måten får kanskje hunden din forventinger til deg og hva dere skal gjøre istedet. Det fungerer på min Ferdinand ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare hannhunder som er sånn. Noen tisper er også veldig opptatt av lukter. Så man er ikke garantert å slippe unna, selv om de ikke leter etter løpetidsflekker og slikt. :P

Chicka rekker opp labben HØYT :innocent:

Hun er veldig interresert i alle lukter som finnes og pisser/markerer så høyt hun kan men et bein opp akkurat som en hannhund...det er tispa si det tenker jeg :rofl:

Hun får ikke lov til å lukte på ALT hun vil og hun får ikke lov til å stå i evigheter å bare lukte, det spørs litt på hvordan hun lukter og tisser akkurat den dagen (jepp, hun lukter og tisser/markerer mer intenst noen dager enn andre dager), og hun får iallefall IKKE lov til å brå vende og ruse tilbake til en lukt som var spennende der vi akkurat gikk fordi, det er AU i armen min det :blink:

Det hender hun prøver seg på å slikke (jeg kaller det å "grise"), men det vet hun godt at er totalt ulovlig og jeg blir som en liten kinaputt når hun prøver seg på å "grise", hun gir seg rimlig fort når hun prøver seg.

Jeg har heldigvis aldri hatt problemer med lukting og trening, så hun er nok litt mildere på dette enn hannene, men når vi går turer så har hun dager hvor hun henger seg veldig opp, og da må jeg be om kontakt og avbryte hun, jeg orker ikke sånn dominant pissing og hannhundoppførsel, det er liksom en grunn til at jeg skaffet med tispe etter en oppvekst med kun hanner :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

nulltoleranse på sånt her i gården ja. Skikkelig fæl er han på det, og veldig glad i å lure meg... Jeg har prøvd å "ferske" han om du skjønner. gått bort og tråkka med foten der han slikker, og sier nei. så trekker han seg tilbake som om ingenting har skjedd mens kjevene og hele kjeften går med sikling og det hele...(dersom det er løpetid):P

hannhunder er og blir hannhunder. noen er værre enn andre, og ja; hvis du ikke slår ned på det tidlig, kan veien bli lang å gå. Tispelukta er så sterk at til og med proffe vakbikkjer, politihunder o.l. lar seg lure. :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er jo en Greyhound, ikke akkurat rasen å velge hvis du skal trene lydighet. Myndene blir også fornærmet lett hvis de ikke får gjøre det de vil. Ikke er det de mest førerorienterte rasene heller, mye egenvilje og selvstendighet er det jo også i disse hundene. Naturligvis finnes det unntak her også... I alle IQ-tester blir de jo klassifisert som dumme (noe de IKKE er), men de testene går som regel på treningsintelligens. Og med så mye egenvilje og lite førerorienterte havner de som lite intelligente.... :afro:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ser det kjempelett hvor utrolig sta og vanskelig de er å trene. Å gå fra dobermann til dette var veldig merkbart for å si det sånn :P Også på trening føler jeg at folk ser på meg som så uerfaren siden min hund ikke gjør enkle ting som å sitte liksom :P (sitter bare når han selv føler det er greit) Mens hadde jeg hatt dobermann fortsatt hadde jeg ligget i toppen i vår gruppe. Det har mye å si på hunden hvor langt man kommer. Man mister så lett motivasjonen når man må gi sånn på hele tiden og være så himla fantastisk. hehe Og ikke alltid det hjelper engang. Men hadde en super treningsøkt forrige gang. Gikk igjennom alle apellmerke øvelsene og han var så flink! jeg har stå som utgangssilling siden han ikke liker å sitte. Enkeltdekk gikk også kjempebra. Så han glimter til iblant :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min whippet, Hermes, er også en sniffer på trening, og det jeg har funnet ut er at mynder gjerne er konsertrerte i mye kortere tid enn de fleste andre raser. Jeg har også funnet ut at agility og rally-lydighet er mye gøyere enn "sånn derre vanlig kjedelig lydighet". Det må være litt mer fart og spenning forbundet for at myndene i det hele tatt skal være litt interesserte.

Et genialt tips som jeg fikk av ei på agilitykurset jeg tok i høst var å stå å steke bacon/pølser el.l. foran nesa på hunden før trening. Jeg sto lenge og klippet opp pølsebiter, fiskepudding, blandet inn skinkestrimler osv og følte meg helt forferdelig slem mens jeg lot Hermes sitte der å lukte og sikle etter godbitene men ikke få smake noe som helst. Det setter virkelig motivasjonen i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig interessant tråd! Hunden vår er også en skikkelig snuser, og ja, det er kjempeirriterende. Godt å høre at man kan være litt restriktiv mot det.

Spørsmålet mitt er: Hvor restriktiv? Inntil nå har jeg tenkt at jeg går på tur med hunden for hundens skyld, så da må jeg nesten finne meg i denne snusingen. (Det er første hannhund for meg også, så jeg har bare tenkt at de er sånn).

Er ikke denne snusingen en viktig del av hundens turutbytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ihvertfall slik at han har veldig behov for lukting, og at hunder generellt nesten "lever" for å bruke nesen. Det er liksom dems verden. Så å aldri tillate snusing ville jeg ikke gjort. Men det gjelder vel å ha kontroll på det og kunne tillate snusing iblant og ikke at hunden forsvinner i transe.

Noen hunder kan blir hyperseksuelle av å lukte og slikke på alt av lukter hele tiden, så har man er slik type hund og bor i by feks. bør dette kontrolleres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ah, her var det mange gode råd! Har bare hatt hunden min i en uke, men han har lært seg sitt, dekk og innkallingen går overraskende bra.. Eller, til i dag i alle fall.

Han hadde sitt første møte med en løpetidtispe i går, og jeg lot de hilse først- men jeg så at han reagerte (eier sa ikke at hu hadde løpetid før jeg spurte), så jeg valgte å ta han i bånd og sette han fast i stallen så han ikke fikk ture rundt på tispa og begynne med gris. Eieren til tispa var å på stallen og hadde hu i bånd, og jeg var opptatt med å jobbe og snudde ryggen til hunden min som lå pent og stille, og da jeg var tilbake hadde eieren til tispa tatt med tispa si bort til min og latt de holde på. Jeg fikk en kommentar på at han hadde begynt med gris på hu, og at det var like før det ble valper. Jeg fortalte hun det at når tispa hennes har løpetid- og jeg setter hunden min fast i bånd, så skal hu IKKE la tispa si gå bort til min og LA de holde på.. Jeg sa også til hu at jeg satt han i bånd pga tispa hennes, så hu burde jo tenkt så langt.. I går roet han seg igjen, men i dag har han vært skikkelig pøbel, rastløs og veldig på å blokkere meg ut ved innkalling fordi han heller vil finne godlukter..

Han har ikke vist noen tegn til noe griseri før nå, og jeg er ganske sikker på at møtet med tispa i går har satt i gang litt i han.. Og det kunne vært unngått helt fint.. Argh! Så nå blir det bånd på pøbelen og mer lydighetstrening, også håper jeg han ikke blir for kje og ha med å gjøre. Flaks i uflaks så får jeg forhåpentligvis tatt dette alt nå som han er unghund og ulært..

Greit å ha mange tips i bakhodet i alle fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...