Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå drar vi! Kryss fingre og tær og poter og ører (de som har lange nok)!

Si ifra hvis du trenger skyss.. Henter deg jeg Sent from my GT-I9100

Muligens hun er på feil antibiotika, og derfor er blitt så klein? For den skulle definitivt tatt knekken på det verste etter 6 dager. Jeg tenker ikke kreft, men feil antibiotika, så det burde dyrkes v

Skrevet

Gråter med deg nå, Mari, det var virkelig ikke det utfallet jeg håpet på når jeg leste denne tråden.

Det er så tydelig at hun var en hund som betydde så mye, og hadde et hjem med mye kjærlighet for henne.

Hun skal i det minste være glad for å ha hatt deg til siste slutt.

Hvil i fred, skjønneste Fyda, og kondolerer så mye til dere. :heart:

Skrevet

Nei og nei! Dette var helt forferdelig å lese :(

Leste tråden din i går kveld og tenkte når jeg våknet i dag at håper det går bra med Fyda. Skjønt jeg følte meg usikker på utfallet når jeg leste om symptomene du beskrev (sykepleieren i meg som tolker i øst og vest) - men jeg krysset fingre og tær og hadde et håp om det ville snu til det bedre.

Det var derfor så uendelig trist å lese at det ikke gikk som det skulle... *klemmemassepådeg* Jeg kjenner hverken deg eller Fyda men dette gikk virkelig inn på meg :(

Kondolerer så mye.

Skrevet

Fyda hadde masse kreft i lungene sine. Hjertet var veldig forstørret fordi det har jobbet så hardt for å kompensere.

Hun fikk slippe fort etter jeg så røntgenbildene.

Nå har jeg grått klærne mine våte av å skrive noen siste ord om henne. Jeg er helt forbanna knust. :icon_cry:

Jeg har ikke ord jeg! Tårene triller nå og de rant som en foss tidligere i dag når jeg lese de fine ordene du hadde skrevet om henne. Jeg vil bare gi deg en stor stor klem! Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor vondt og hvor j**** sånn som dette er... Pelsballen min har fått kommet opp i sengen i kveld og jeg kjenner frykten for å miste han en dag er alt for stor. Virkeligheten er helt forferdelig den! Livet er urettferdig og vi blir så alt, alt for glad i disse pelsballene våre. Det er godt når de er her, men helt ubeskrivelig vondt når de en dag ikke er mer.... :hug:

Skrevet

Tusen takk alle sammen. Det betyr så mye for meg at det er så mange av dere som bryr dere om oss og Fyda.

Denne tråden skal bli god å hente fram den dagen alt ikke er like rått. Tusen takk. :heart:

Skrevet

Kondolerer kjære Mari, dette var grusomt trist... Føler med deg, tenker på deg, og håper du husker på hvor lykkelig du laget de siste årene til den herlige Fyda'en :heart:

Skrevet

Huff, dette var trist lesing Mari.... :cry: Og jeg håpet i det lengste da jeg leste tråden her nå at det skulle ha et heldig utfall, men ut fra symptomene så syns jeg det så stygt ut :cry::no: .

Utrolig trist dette, Fineste Fydaen som vi aldri har møtt, men allikevel elsket! :heart: Stor klem!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...