Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns sonen om Vibrasjonshalsbånd?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Nå er ikke jeg nødvendigvis i mot hverken korigering, div halsbånd eller andre hjelpemidler, så lenge det foregår på forsvarlig vis, men det er forskjell på og løse problemet og få bukt med problemet. Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Ser forøvrig ikke helt greia med og sammen ligne hund/menneske med menneske/hest/elefant. Kunne godt ha vært festa i hesten min jeg, for hun kjenner jeg og stoler jeg på. Og det som evt måtta tale imot og sitte fast i en hest må være slike ting som at hesten er et fluktdyr og løper kjappere enn meg, noe som kan bli en ekkel situasjon.. De fleste bikkjer har vell et allright forhold til eieren sin, ergo vil det ikke være så skummelt og henge fast. For det andre så har ikke jeg noen mulighet til og løpe fra bikkja mi så han har ingen overhengende stor fare for og bli dratt etter meg i det jeg løper fra en elg eller noe.

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer an på årsak, bruk og hensikt, spør du meg. Selv om jeg ikke kan se noen tilfeller er god hundetrening ikke vil være bedre. Automatisk påvirkning er en dårlig idé nesten uansett, fordi du i

Det kommer jo ann å hvorfor man vil bruke det. Jeg ser ikke problemet med sprute/vibrasjons halsbånd om det er nødvendig. Strøm er noe annet. Jeg er kriminell, og har brukt spurte bånd, pga bikkja

Jeg kan ikke si at jeg har noe imot det, dersom man har prøvd andre metoder og virkelig ikke fått noe resultat. Men jeg syntes allikevel man da skal prøve ut andre metoder først. Men så finnes det

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

og akkurat den samme effekten vil man få med strøm eller vibrasjon, og ingenting av dette vil "ødelegge" hunden som så mange tror

Hadde flere tatt ansvar og brukt de hjelpemidler vi har når hunder oppfører seg på en uhelig måte, så hadde vi sikkert sett en god del mer sosialt tilpassete hunder.

Hunder som er utagrende mot andre hunder i bånd, hadde kanskje også hatt godt av en vibrasjon/strømstøt/sitronsprut ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bruker klikker for å fange en atferd og positivt forsterke den.

Hva er galt med å ha en fjernkontroll som nøyaktig avleder en atferd? Det blir litt som C. Milan "tsst'n" (med to fingre i lårmuskeln eller noe annet som avleder) bare at man slipper å kaste seg over bikkja.

I mitt hode blir risikoen mindre for å negativt forsterke feil / på feil tidspunkt en gitt atferd? Eller er det noe jeg har gått glipp av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele kommer vell litt an på situasjonen, men at den slutter og bjeffe (for og ta et eksempel) er ikke det samme som at hunden slutter og være redd (la oss si at det er grunnen). Den er bare mer redd for og få støt om den lager lyd, men antagelig like stressa/redd inni seg som den var før.

Dette er egentlig ganske interessent. Ser at andre her har nevnt hunder som utagerer.

En del uønsket atferd skyldes nok at hunden er redd, usikker osv. (I tillegg til at mange eiere gjør feil). Målet må selvsagt være å fjerne denne usikkerheten. Men man vet at det er ikke alltid like lett å nå dette målet. Jeg mener likevel at man må iverksette nødvendige tiltak som hindrer hunden i å bjeffe i tide og utide, eller å f eks utagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden.

En del problemer skyldes selvsagt også dårlig avl, dvs. at hunden er født med uønsket "bagasje". Men hvorvidt dette skal bli et problem eller ei, skyldes også mye eier. Man må huske at det er snakk om både en genetisk disposisjon, og miljø. Og eier utgjør selvsagt en stor del av miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men er hunder egentlig så skjøre at hovedvekten av uønsket adferd relateres til usikkerhet?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Frykt og usikkerhet er ikke det samme.

Motediagnosen er fryktaggresjon. Jeg finner ikke igjen tallene men Gry Løberg har publisert tall som viser at majoriteten blir diagnotisert fryktaggresjon. Så da kan man spørre seg hvor mye av disse tilfellene er ren frykt og hva sitter man igjen med av usikkerhet som følge av eieren i form av manglende tillitt osv. som spot er inne på over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er nok ikke det. Det meste av uønsket atferd skyldes nok eiers manglende dressur, for lite aktivitet, manglende tilknytning mellom hund - eier, manglende tillitt hund til eier, at eier ikke er konsekvens og ikke minst at eier ikke setter tydelige grenser for hunden.

Er ikke nettopp mye av dette med på nettopp det - å gjøre hunden usikker?. Når den ikke vet klart hva den har å forholde seg til, ikke har tillit pga lite samspill/aktivitet, ikke konsevens osv

Ikke ulikt barn. Klare grenser, konsekvens, struktur og kjærlighet gir lettere barn som blir trygge på seg selv og omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta et konkret eksempel. En bekjent av meg som forøvrig er en meget erfaren hundemann, har en hund som bjeffet svært mye. Dette er utypisk for rasen, og han prøvde alle mulige tiltak for å løse problemet. Uten hell. Han mente at hunden absolutt ikke var redd. Det var ikke derfor den bjeffet. Han fikk et uttall av klager i fra naboer, og det var fullt forståerlig. Alternativet var å få stopp på bjeffinga nå, omplassering eller evt avlivning. Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner, og var også en høyt premiert og meget god brukshund.

Sammen lagde vi et opplegg som fungerte. Hunden fikk på seg dummy, og gikk med dette i 3 - 4 uker. Dummyein ble tatt av og på noen ganger. Så fikk den på seg selve båndet med sitronsprut. Dette var selvutløsende. Til og begynne med var båndet avslått. Samme prosedyre som med dummyien. Etter en stund ble båndet slått på, og vi satte oss slik til at vi observerte hunden. Ved første bjeff utløste båndet, og hunden fikk en dusj i ansiktet. Hunden skvatt til, men bjeffet en gang til. Ny dusj. Da ble det stopp på bjeffinga. Vi gikk straks ut og tok hunden inn. Gjentok det samme dagen etter. To bjeff, og så inn. Dagen etter bjeffet den ikke. Hunden var hele tiden under observasjon så lenge båndet var på slått. Bjeffingen opphørte. Hunden gikk så med dummi ei stund. På dette tidspunktet var hunden ca. 2 år, nå er den 8 år, og den oppfører seg nå helt som en normal hund når det gjelder bjeffing.

Dette var kort fortalt. Men det er sikkert noen som fremdeles mener at dette er idiotisk trening...

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det utelukkende er idiotisk trening, men jeg sier at det at hunden slutter og bjeffe ikke nødvendigvis fjerner problemet. Og det kan du mest sannsynlig ikke vite da det er hunden som har problemet, du har bare problem med lyden så du er mest sannsynlig fornøyd bare det blir stille. Og det tror jeg ikke det er mange som tenker over. Blir det stille så er det greit, tenker nok de fleste.

Forøvrig synes jeg det er litt merkelig og påstå at (kopierer fra ditt innlegg): Hunden var veldressert, trygg og rolig i alle mulige situasjoner.

Hvorfor? jo fordi en veldressert, trygg og rolig hund sitter ikke og bjeffer i tide og utide.

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang idiotisk trening så tenkte jeg ikke på deg. (Unøyaktig skrevet av meg)

Jo, hunden var faktisk meget veldressert, bortsett i fra at den altså bjeffet når den var alene ute. Ellers ikke.

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det betviler jeg ikke, men den er hverken rolig eller trygg( eller veldressert, kommer vel an på hva det gjelder) om den sitter og bjeffer(altså mens den bjeffer, hjelper ikke hva den er ellers). Og er det stress så tviler jeg at en sitronsprut er det som skal til og er den utrygg så kan jeg ivertfall ikke skjønne hvorfor man velger sitronspray(eller strøm/vibrasjon), ikke for det, i begge tilfellene vil det være en god sjangs for at hunden blir stille, men den kan og vil mest sannsynlig fortsatt ha det samme problemet. Samme om den er underernert på trim, så den begynner og bjeffe, okei den får et par spruter med sitronspray og slutter og bjeffe, men er problemet løst?

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert.

Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert.

Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?

Det kommer helt an på tiltaket ;) Jeg har en hund som utagerer ganske voldsomt og det hadde aldrig falt meg inn og iverksette alskens tiltak for og få slutt på utageringen, nei.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg prøvd vibrasjonshalsbåndet på min hund, for med alle meninger her inne, så var det bare teste det selv syntes jeg...

Det forløp slik (testet ved bjeffing på mennesker som passerer huset):

* "boff" -drr- "uh?"

* "boff" -drr- "hæ?" (han snakker nordlenning...)

* "BOFF" -drrrrrrrr- "whaaaaat???" (Kan engelsk også) "irriterende dirring på halsen når jeg boffer...tror jeg bare går og tisser litt istedenfor...tumtidumti..tralala"

En veldig mild og nøyaktig måte å korrigere på avstand på dette. Gjenstår enda å se om den blir å hjelpe fremover etter en tids bruk. Vibrasjonshalsånet er ikke automatisk, men utløses med fjernkontroll

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...