Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert, og kontrakt brudd


sjæfen
 Share

Recommended Posts

Hei! hørte en historie om ei som hadde vært forvert, og ikke forsikret hunden, noe som står på kontrakten! hunden skadet seg og måtte avlives, noe forvert hadde dekt! men når hunden skulle forsikres kan da oppdretter kreve erstatning for ny hund? ettersom det var en skade som kunne vært ungått, og hunden skulle være forsikret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier/oppdretter burde kontakte en advokat og forhøre seg om dette spørsmålet, for mye kommer jo an på hva som konkret står i kontrakten. Om det er nevnt noe om erstatning ol.

Som eier/oppdretter av en hund som skal ut på foravtale anbefaler jeg disse å tegne forsikringen selv, både for å dekke veterinærutgifter og for livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo hvem hunden skulle vært forsikret på da. Er avtalen at oppdretter skulle stå som forsikringstaker, og da seff betalt for det, er det greit å kreve erstatning. Og da burde jo oppdretter vite om den var forsikret eller ei. Om forvert skulle betale forsikringen er det jo naturlig at denne sto som forsikringstaker og da kan ikke oppdretter kreve en dritt i etterkant. I mitt hode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis oppdretter betaler forsikringen på hunden hvordan virker dette i praksis da? Ved dødsfall så får jo oppdretter summen som hunden er livsforsikret for, men hvis forvertene har skader el. så må vell de bruke forsikringen? Da må jo oppdretter også passe på at pengene som h*n får igjen skal overføres til forvertene. eller? Tungvindt høres det ut som.

ja litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hvor hunden er forsikret og hvordan veterinæren praktiserer. Selv betalte jeg kun egenandel på ting som forsikringen dekker og slipper derfor tenke på tilbakebetaling av eventuelle utlegg. Sånn ellers er det ikke all verden å overføre penger fra egen konto til forvert dersom denne dekker mer enn egenandelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om jeg har i min kontrakt at hunden skal holdes forsikret og det ikke er spesifisert at JEG som oppdretter/eier skal betale forsikringen så forventer jeg at fôrvert dekker forsikringen.

Hadde hunden i eksempelet over her f.eks. blit skadet og måtte ha en operasjon til flerfoldige tusen så hadde jo forvert mått betale det av egen lomme - og hvis ikke vedkommede hadde hatt råd til det så ville jo vedkommede påført oppdretter/eier kostnader hvilket ikke er rett.

Jeg har i min forvertskontrakt at hunden skal forsikres og forsikringen skal betales av fovert. Dersom hunden dør og forsikringen utbetales så skal halvparten gå til hver av partene enkelt og greit.

I denne saken så vil jeg si at forvert er skyldig oppdretter/eier

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal halvparten gå til hver av partene når bare ene parten har betalt forsikringa?

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men om forvert sitter og betaler på forsikringen så er det jo rett og rimelig at den får f.eks. halvparten da, slik som med Belgerpia. Det er jo forvert som betaler pengene inn til forsikringsselskapet. Uff dette hørtes veldig komplisert ut.

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - det har jo vært mitt poeng da - at fôrverten ikke skal komme ut som den tapende part. Jeg har jo også i mine avtaler at dersom hunden ikke er benyttet i avl før den er fem så får fôrverten hunden og da opphører jo fôrvertskontrakten og skulle hunden dø etter det så får jo fôrvert hele summen. Og da har vel kanskje vedkommede betalt det det koster med ny hund i forsikring.

Om det var uklart så er jeg ihvertfall helt enig med deg. Og avtalen du snakker om hørtes veldig fornuftig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke betalt livsforsikring på en hund som ikke er min iallefall.. Som forvert så har jeg kanskje ikke betalt noe for hunden, men det gjør man vell opp for på annen måte? Det er jo derfor man ikke kjøper hunden på vanlig vis. At oppdretter vil ha livsforsikring er jo helt greit i tilfelle uhell før den har fått betalingen sin, men det er vell bare rett og rimelig at det biten betales av oppdretter selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Livsforsikringen er jo for å erstatte hunden som døde - til kjøp av en ny, f.eks. Hvorfor skal fôrverten få dette for en hund de ikke har betalt for eller eier? Eieren (oppdretteren) har jo da mistet en potensiell avlshund og fremtidige inntekter. Så eg. er det ganske generøst å gi fôrverten noe som helst ved dødsfall, da...

Men jo, sånn egentlig burde jo eieren betale livsforsikringen mens fôrverten betaler veterinærforsikringen - da blir regnestykket og fordelingsnøkkelen enklere i alle fall.

Susanne

Det er jo rett og rimelig det, så lenge oppdretter betaler livsforsikringen. Men om oppdretter skal ha utbetalt livsforsikringa, så må vedkommende også betale forsikringa. Ihvertfall livsforsikringa. Du kan da ikke mene at forvert skal betale livsforsikring på en hund som ikke er sin og så skal oppdretter få den utbetalt når hunden dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter jeg kjenner gjør dette.. Han har livsforsikring på hundene, og så får det være opp til forvert å ha vet.forsikring..

Alle GDoppdrettere som har forsikring som "krav" gjør det slik, da får de iallefall utbet salgsverdien på bikkja om forvert ikke har forsikring/råd til å reparere skader. Og forverten blir svartelista i miljøet... For det koster MYE med skade på stor hund i forhold til mindre, bare i medisiner etter feks mageomdreining er det helt sjukt mye peng som går.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt klart ikke betalt livsforsikring på en hund jeg bare hadde fått halvparten av forsikringssummen for om den døde. Min utgift, min utbetaling. Vil oppdretter ha livsforsikring, får oppdretter betale livsforsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge forvertshunden er i mitt eie, så betaler jeg alt av forsikringer og får alt av utbetalinger. Forvert må betale egenandelen ved skade, sykdom dekker jeg. Alternativet er at jeg betaler livs og avlsforsikring, så betaler forverten veterinær forsikringen. Jeg ser ingen problemer med en slik løsning. Jeg hadde forøvrig aldri betalt på en livsforsikring og gitt oppdretteren halvparten av utbetalingen. Hadde oppdretteren gitt meg en ny hund vederlagsfritt om forvertshunden døde, uansett årsak? Neppe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke det at det at man har betalt forsikringen automatisk skal utløse at man får pengene jeg da. Men det er meg. Nå var det - på det tidspunktet dette var aktuelt for meg - ikke mulig å dele forsikringen sånn at man kunne ha livsforsikring på en og veterinærforsikring på en annen. Men nå kan man jo det og da kan man jo dele om man vil.

Om det blir aktuelt å sette ut hund på for i fremtiden så kommer jeg nok til å sørge for hele forsikringen og så presisere i avtalen at forvert er ansvarlig for egenandelen. Og da også presiere at forsikringssummen ved død betales i sin helhet til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres mest riktig ut og rettferdig ut at den som EIER hunden betaler livsforsikringen og får pengene ved evt dødsfall på hunden. Dette blir jo da som oftest oppdretter i de første årene av hundens liv, så lenge hunden kan gi kull osv. Jeg ser ingen grunn til at fôrvert skal ha noen penger i den perioden om hunden dør, for de har jo ikke betalt noe som helst for å få hunden i utgangspunktet. Det høres jo helt merkelig ut at de skal ha noe penger hvis den dør, det er jo ikke deres eiendom, og ikke de har ikke betalt noe for den! Livsforsikringspengene er jo en utbetaling som er ment å erstatte det man betalte for hunden. En fôrvert har ikke betalt noe og EIER den ikke - ikke ennå.

For meg høres det mer naturlig og riktig ut at når hunden overføres til fòrverten og blir dennes eiendom etter endte plikter og antall kull, sier oppdretter opp livsforsikringen og så er det opp til fôrverten (som nå blir eier) om hun eller han vil fortsette med livsforsikrings-biten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...