Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg ville heller ha vært setter hos deg Frida og blitt trent jevnlig med som du gjør med dine enn å være setter i et hjem der jeg fikk være på jakt to uker i året og sto i hundegård resten av året ;)

De aller fleste settere fungerer vel fint som familiehunder selv om de bare er noen uker i året på jakt så lenge de får trim og andre behov dekket resten av året? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Fuglehunder kan så klart være familiehunder. De skal jo fungere hjemme til daglig.

Men å kjøpe seg setter fordi man vil ha en snill og grei familiehunder blir feil.

Som Frida er inne på, en må ikke jakte/skyte, men å jakt trene, evt konkurrer i jakt osv.

Rasene er ikke delt, men du finner selvsagt oppdrettere som prioriterer ulike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja okei. Altså, jeg tenker som deg frida, at sålenge de får trim og trening, har de det bra. Og jeg er sikker på at hundene dine har det helt konge! Når jeg sier omdirigere, så mener jeg å greie å flytte fokuset over på noe annet. Og jeg lurte på om det var lettere å flytte fokus fra sau til ag f.eks med en bc, enn å gjøre det samme med en setter, fra fugl til en annen type trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja okei. Altså, jeg tenker som deg frida, at sålenge de får trim og trening, har de det bra. Og jeg er sikker på at hundene dine har det helt konge! Når jeg sier omdirigere, så mener jeg å greie å flytte fokuset over på noe annet. Og jeg lurte på om det var lettere å flytte fokus fra sau til ag f.eks med en bc, enn å gjøre det samme med en setter, fra fugl til en annen type trening.

På en måte er det jo det, man avlet jo inn fuglehunder i trekkhunder for jaktlysta kan konverteres til trekklyst. Særlig vorsteh har jeg denne erfaringen med, vel erfaring og erfaring, har vært endel inne i miljøet og da ble jeg fortalt nettopp det. Fikk bl.a. låne en kar som var halvt husky, halvt vorsteh, og han tror jeg stortrivdes som trekkhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja okei. Altså, jeg tenker som deg frida, at sålenge de får trim og trening, har de det bra. Og jeg er sikker på at hundene dine har det helt konge! Når jeg sier omdirigere, så mener jeg å greie å flytte fokuset over på noe annet. Og jeg lurte på om det var lettere å flytte fokus fra sau til ag f.eks med en bc, enn å gjøre det samme med en setter, fra fugl til en annen type trening.

Hehe, takk ;)

Altså, jeg tror den fint kan omdirigeres jeg altså, men at det forutsetter at man har lagt ned en del god trening og at man vet hva som motiverer hunden. Isak kan gå fri ved fot til en 10 er samtidig som det letter en flokk fugler fra jordet like ved, men det er fordi han er så sykt motivert for den godbiten han får når han er flink :) Har heller ikke hatt noe problem å trene lydighet med Bris når det er fugler i nærheten, han er interessert i de, men med en gang han vet hva han jobber for så er det ingenting annet som teller enn den belønningen han får av meg :) Dette er hunder fra sterke jaktlinjer, men de er trent lydighet med fra de kom i hus og vet hva de kan forvente seg :)

Moren til Bris tok bronsemerket i agility, og hun som trente henne var ei jente på 10-12 år, og hunden var hverken matmotivert eller lekemotivert. Sier mye om hunden (og jenta også forsåvidt) at den klarte merket :)

Men så klart, de interesserer seg for fugler, og på en fellesdekk ute vil nok mine hunder lettere bli distrahert om det kommer en fugl enn de andre hundene. For ikke så lenge siden på en konkurranse i Elverum (tror jeg) vant en irsk setter eliteklassen i LP! Helt fantastisk moro :D

Hvis man vil ha en setter og er nøye når man plukker ut valp (ikke tar den mest busete, frampå og energiske, men velger en litt mer laid back type tror jeg man kan få en flott allroundhund :) Det blir hva man gjør det til :)

Da benytter jeg sjansen til å vise hva man kan få ut av en setter om man trener :D

Frisbeesetter

294726_10150809924540591_828215590_20870218_1316518606_n.jpg

Lydighetssetter (ooops, jeg mistet balansen et øyeblikk :P)

248.jpg

IMG_7237-1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på fugl og fugl.

Mine hunder bryr seg ikke om små fugl, ender og andre fugler. Men jaktbar fugl som due, ryper, skogsfugl og fasan reagerer de på.

Min på 4 år kan klasse 1 programmet (unntatt hopp).

Alt er mulig og fuglehunder er ikke vanskelige hunder. Men de krever sitt og jeg synes de bør få jakte

Men det er min personlige mening. Når man ser hvordan de jakter og hva det betyr, så er det noe helt eget.

Ofte vanskelig å forstå før man ser det.

Ei jeg kjenner lånte sin setter mye til moren sin. De gikk turer osv

Moren fikk bakover sveis da hun var med datteren sin på fjellet og så hunden søke. Det er noe helt annet enn rusletur. Og man ser at det er nettopp dette hunden er skapt for. (så klart, unntak finnes jo, man har jo de som ikke jakter/søker)

Dette er ikke ment som bnoe kritkk mot Frida, jeg er sikker på at hennes hunder ha det topp.

Men generellt synes jeg jakthunder bør få jakte, men det er fakta at veldig mange ikke får dette.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ville vurdert andre raser i samme gruppe som kanskje er litt mer allround og mindre utpreget jakt enn setterne. F eks weimaraner langhår.

Bare et lite spørsmål angående Weimaraner, er det forskjell i gemyttet til de kort og langthårete typene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...