Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktaggresjon - en utbredt diagnose?


julnil
 Share

Recommended Posts

Jeg hører ofte om fryktaggressive hunder, og har selv hatt en som nok lett kunne fått dette stempelet.

Jeg har mange ganger tenkt på dette med fryktaggressjon...hvorfor har så mange hunder dette stemplet på seg?

Er det ikke rart at så mange individer innenfor en art er så redde for hverandre, særlig med tanke på at de er flokkdyr?

Er de fryktaggressive, eller er de kanskje usikre men dominante, og dermed så slår den lave selvtilliten ut i en "overkill" av en væremåte?

Men igjen: hvorfor har vi så mange usikre hunder? Avler vi på dårlige individer, eller er det vi mennesker som er problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I min verden så er fryktaggressiv nettopp det. En hund som blir aggressiv pga frykt.. Rart, nei det synes jeg ikke. Alle vi møter på tur er ikke flokk. Dessuten så er jo vi mennesker med og legger oss

Redsel og sinne er ikke to atferden, men to følelser. Og det går helt fint å være redd og sloss samtidig, men det går ikke an å flykte og sloss samtidig.

Adferd er det hunden gjør, og følelse er det hunden føler(sove er noe man gjør, ikke noe man føler, ergo er det selvfølgelig en adferd). Dvs at utagering er en adferd og redsel er en følelse. Hverken

Forskjellen på usikker/dominant og frykt/redd/aggressiv vil jeg si er en gradsforskjell, ikke noe mer.

Når det gjelder hvorfor vi har så mange med det stempelet... en del tror jeg bruker det som en unnskyldning. Alle hunder som blir angrepet trenger ikke å bli fryktaggressive, selv om de utagerer etterpå. Men fryktaggresjon er blitt en legitim årsak for dårlig oppførsel for en del.

For de reelle tilfellene så er det en god del av dem. Jeg tror ikke det er enten eller, men en kombinasjon av kultur rundt hundehold og avl, avl på dårlige individer, og oss mennesker. Hundehold har økt i popularitet og dermed tettheten mellom hundene, mens det finnes altfor mange meninger om hvordan man skal eller ikke skal gjøre ting, og altfor mange som skaffer seg hund uten å ha forutsetningene for det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MYE av det er avl, hundene er ikke lenger stødige nok til sinns til å klare å avreagere etter uheldige episoder. Valpis har feks hatt en dachstispe hengende i leppa når hun var rundt 10 uker, men hun er gullegod med småttiser, og leker pent og forsiktig med dem, hun legger seg ofte i dekk for å ikke være truende stor. Dvs stødig mentalitet med god avreagering, de gode opplevelsene teller mer enn de negative.

Gubben derimot, han var livredd andre hunder han, uansett kjønn og str. For han var en eneste episode nok, i voksen alder der han vi trodde han var en stødig sak som kunne leke med andre hanner uten problemer, men når det virkelig gjaldt klarte han ikke å avreagere, rett og slett. Det viser seg at hele kullet flippa, endel i voksen alder faktisk, og jeg tror det kun er ei tispe som fortsatt lever, hun har bodd i hundegård i minst fem år.

Hvordan vet vi at han var redd, og at det ikke var andre ting? Han snudde om han lukta andre hunder han, og ville hjem. Han snudde om han hørte andre hunder på avstand, og iallefall om han så de. Kom det hund bak oss på veien/stien, økte han tempoet for å komme seg vekk. Når han da ble pressa til å passere, da uttaggerte han for å være sikker på at de ikke kom bort til ham. Kom de bort til han alikevel, da var det kamp på liv og død rett og slett! Det tok mye og lang trening på å få han sånn noenlunde ok, jeg utviklet radar for å unngå andre hunder, og idet jeg ikke orket mer, så kom Valpis inn i livet hans og ble hans beskytterinne og buffer mot verden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel somregel oss eiere som setter diagnosen på det. Jeg tar meg i å si at ene min har et snev av fryktaggresjon, går det an å bare ha et snev av det? Ser det veldig tydelig på at han vil faktisk ikke ha kontakt med fremmede hunder - ikke litt engang, gjør alt han kan for å unngå dem, men blir han presset så går han på fremfor å vente på å få bank. På trygge områder er han bare teit. :lol: Da er det nok ikke mest frykt som gjør det, mer terrotoriale tendenser om at fremmede hunder faktisk ikke har en skit inne på hans omårde å gjøre og han vet ikke hvordan han skal fortelle det på andre måter enn å gå på. Og så mangler han avreageringen. Han bruker evig lang tid på å komme over kjipe hendelser. Rasetypisk, javel - men ikke ønskelig i dagens samfunn - og heldigvis ting som jobbes med i avlsarbeidet.

Salukien min derimot er bare usikker, han redd, men ikke sinna, og det er det som er forskjellen på han og basenjien. Salukien er

pinglete, og backer unna, og kunne aldri i sine villeste fantasier funnet på å gå på bare fordi han er redd for å få bank, da tar han beina fatt heller. Han kan også "overtales" til at ting ikke er skummelt, der basenjien trenger og krever avstand, så kan salukien presses.

Så har man jo hunder som min første hund, som enkelt og greit bare hatet alt og alle som var nogenlunde fornuftig størrelse - ble ting for stort så turte hun ikke bruke kjeften, da hyla hun og stakk i stedenfor. Det var en ekte drittbikkje, ikke "ekte" fryktagresjon, i mitt hode.

Om jeg resonerer riktig, er jo en helt annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje noe av grunnen til fryktaggressjon er nettopp fordi de er flokkdyr? At de er sosiale med flokken sin og trives med dem, betyr vel ikke at de må like alle andre hunder de møter? Og skal man dra denne flokkdyr fordi de stammer fra ulven-greia, så er det vel naturlig at de er territorielle, og derfor forventer konflikt når de møter hunder utenfor flokken?

Har det mye å si om det ikke er reell fryktaggressjon, forresten? Det utgjør vel ingen større forskjell, annet enn i hodet til oss folkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en hund som ikke vil stikke av, men er klar til å angripe alt annet som sier voff, er ikke fryktaggresiv men xxxxx?

Hvis det var mitt innlegg du lurte på det på - så var det ikke det jeg mente, bare at min gærning, som hatet alt på to og fire ikke var fryktagressiv mot hunder som var større enn henne, da var hun bare redd. :lol: Banke dem som er på samme størrelse og mindre, men de man ikke kan vinne mot de hyler man og stikker fra, da er det mer enn frykt som ligger bak aggresjonen mot de andre hundene - tenker jeg. Til sammenligning så ser ikke basenjien min på størrelse - blir han presset på feil måte så smeller det uansett størrelse. Nå er jeg bortskjemt nok til å bo slik at det ikke er et problem, og kan gå med han løs siden han aldri oppsøker hunder eller mennesker på tur. Selv om han elsker mennesker.

Sånn for å ha sagt det, hun hadde så mange nevroser at man kunne fyllt et helt bibliotek. Hun var rett og slett mentalt dårlig. Og hadde aldri blitt 12,5 år om jeg hadde fått henne i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det dette kroppsspråket som folk feildefinerer når de kaller en hund fryktaggressiv, og den ikke er det?

Lurer på hvordan hundene var på 70-tallet...var det er like stort tema da?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Du kan overhode ikke sammenlikne hundeholdet i 70-tallet med det vi har nå. Det var laaangt færre hunder den gangen, hundeholdet var helt annerledes - folk brydde seg simpelthen mindre - og kunnskapen var mindre. Der jeg bodde var det feks de færreste som gikk tur med hunden sin, det var flere som bare slapp ut hundene sine så de kunne tusle rundt i omegn og lufte seg selv. Bråket hunden med andre, ble den stengt inne i hagen - så enkelt var det med det. Jeg gikk tur med bikkja m' og det var da noen "sinte" hunder blant de få jeg møtte på tur - men de var alltid i bånd. Nå i ettertid tenker jeg at disse "sinte" hundene kanskje var nettopp fryktaggressive?

En fryktaggressiv hund kan godt være territoriell og ha ressursforsvar - spesielt hvis ressursen er av en slik karakterr at det gir den redde hunden trygghet i en eller annen form. Imidlertid er det typiske for en fryktaggressiv hund i forhold til andre hudner/mennesker at det hjelper den å bli simpelthen oversett/ignorert. En slik hund handler ofte ut fra "angrep er det beste forsvar" og "jeg må ta den før den tar meg", om fryktaggresjon begynner med den "holdningen" er jeg ikke sikker på. Kanskje de begynner ut engstelige men siden de ikke har oppnådd å bli ignorert med de første "engstelsessignalene", så har de eskalert til aggresjon fordi det funker i hundens hode. Vi kan faktisk trekke inn litt Millan her også - den redde/engstelige hunden er svak og blir derfor lett angrepet av andre pga hunder angriper svakhet (Millans ord, men det er faktisk litt/mye i det tror jeg).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører ofte om fryktaggressive hunder, og har selv hatt en som nok lett kunne fått dette stempelet.

Jeg har mange ganger tenkt på dette med fryktaggressjon...hvorfor har så mange hunder dette stemplet på seg?

Er det ikke rart at så mange individer innenfor en art er så redde for hverandre, særlig med tanke på at de er flokkdyr?

Er de fryktaggressive, eller er de kanskje usikre men dominante, og dermed så slår den lave selvtilliten ut i en "overkill" av en væremåte?

Men igjen: hvorfor har vi så mange usikre hunder? Avler vi på dårlige individer, eller er det vi mennesker som er problemet?

I min verden så er fryktaggressiv nettopp det. En hund som blir aggressiv pga frykt.. Rart, nei det synes jeg ikke. Alle vi møter på tur er ikke flokk. Dessuten så er jo vi mennesker med og legger oss borti alt, de går i bånd, vi gjør rare ting, blir usikre osv, ikke noe av dette er naturlig for hunden. Om alle bare hadde sluppet ut hundene fra de var små, slik mange gjorde i 'gamle dager', så hadde de sikkert oppført seg helt annerledes også. Og selvfølgelig vil dårlig avl spille inn, noe jeg ikke betviler at det finnes mye av.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Roger Abrantes er det ikke noe som heter fryktaggresjon. Dette fordi en hund ikke kan utføre to atferder samtidig. Altså han mener at en hund kan ikke være både redd og sint samtidig.

Men ikke vet jeg..

Redsel og sinne er ikke to atferden, men to følelser. Og det går helt fint å være redd og sloss samtidig, men det går ikke an å flykte og sloss samtidig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel og sinne er ikke to atferden, men to følelser. Og det går helt fint å være redd og sloss samtidig, men det går ikke an å flykte og sloss samtidig.

Det er mulig det. men hva som regnes som atferd er mye mer enn det vi tenker til daglig. Det å sove regnes også som en atferd.

Forøvrig refererte jeg bare til hva Roger Abrantes sier. Han er en veldig godt anerkjent etolog på hund.

Men det er jo mulig at personer på et hundeforum kan mer om dette enn Abrantes?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig det. men hva som regnes som atferd er mye mer enn det vi tenker til daglig. Det å sove regnes også som en atferd.

Forøvrig refererte jeg bare til hva Roger Abrantes sier. Han er en veldig godt anerkjent etolog på hund.

Men det er jo mulig at personer på et hundeforum kan mer om dette enn Abrantes?

Adferd er det hunden gjør, og følelse er det hunden føler(sove er noe man gjør, ikke noe man føler, ergo er det selvfølgelig en adferd). Dvs at utagering er en adferd og redsel er en følelse. Hverken Utagering eller redsel trenger og ha noe med sinne og gjøre, selv om vi kanskje tolker det slik. Forøvrig så er sinne mer en forsvarsreaksjon/'bivirkning' enn en følelse. Følelsen er jo oftest redsel, usikkerhet, irritasjon, frustrasjon som kommer ut som sinne, og jeg tror også at dette er mer en menneske ting. Jeg tror ikke hunder går rundt og er sinte, ikke slik vi tolker sinne ivertfall.

Jeg tror vi kan like mye jeg for det du refererer til stemmer jo, det er vanskelig/umulig og utføre to adferder samtidig, men adferd og følelse samtidig blir noe annet. De to går jo gjerne hånd i hånd. Jeg tror det er sjeldent at noen av oss utøver en adferd uten og at det ligger en følelse bak. ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig det. men hva som regnes som atferd er mye mer enn det vi tenker til daglig. Det å sove regnes også som en atferd.

Forøvrig refererte jeg bare til hva Roger Abrantes sier. Han er en veldig godt anerkjent etolog på hund.

Men det er jo mulig at personer på et hundeforum kan mer om dette enn Abrantes?

Om du gir meg quoten på engelsk, så skal jeg oversette den korrekt for deg. For det stemmer, to motstridende atferder kan ikke utføres samtidig, det er jo derfor vi motbetinger en uvane med feks kommandoen sitt. Men å føle to ting på en gang går helt fint det, samt ha en el flere følelser samtidig som man utfører en atferd.

Og om vi ikke vet mer en Abrantes, så kan vi iallefall utrykke oss korrekt på norsk.

EDIT: søvn er en dårlig atferd å sammenligne med, da folk både danser, prater, går og pisser i do søvne. Søvn er en atferd som ikke automatisk overstyrer annen atferd, da det er ubeviss atferd, i motsetning til atferd i våken tilstand.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Roger Abrantes er det ikke noe som heter fryktaggresjon. Dette fordi en hund ikke kan utføre to atferder samtidig. Altså han mener at en hund kan ikke være både redd og sint samtidig.

Må aggresjon være "sinne" da? Aggresjon er en atferd, frykt er en følelse. Klart atferden kan utløses av en følelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt kan jo resultere i aggressjon. Feks så er det utallige eksempler på folk som feks hopper fram fra bak döra og skremmer noen og får en på tygga som takk :P Personen blir redd og slår.

Hvorfor skal det väre annerledes for hunder?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frykt hos hunder virker som er mer og mer vanlig, men det kan hende jeg tar feil der. Irrasjonell frykt er aldri bra, om hunden løser redselen sin med å reagere aggresivt, så har man et problem. Et problem man før i tiden løste ved å eliminere bikkja? I dag analyserer man dem i stedenfor i huet og ræva, og velger avliving som absolutt siste utvei, uansett hva, later det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden så er fryktaggressiv nettopp det. En hund som blir aggressiv pga frykt.. Rart, nei det synes jeg ikke. Alle vi møter på tur er ikke flokk. Dessuten så er jo vi mennesker med og legger oss borti alt, de går i bånd, vi gjør rare ting, blir usikre osv, ikke noe av dette er naturlig for hunden. Om alle bare hadde sluppet ut hundene fra de var små, slik mange gjorde i 'gamle dager', så hadde de sikkert oppført seg helt annerledes også. Og selvfølgelig vil dårlig avl spille inn, noe jeg ikke betviler at det finnes mye av.

Her sier du noe som jeg har lurt på: er båndtvangen en del av problemet? Får ikke hunder møtt hverandre på en god måte? Var en eldre mann som kommenterte dette for flere år siden: hadde hunder fått gått løse, hadde det ikke vært så mye utagering som det vi ser i bånd..

Ikke reellt at båndtvang oppheves da, men kan det tyde på at det er vi å andre enden i båndet som ofte er utslagsgivende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier du noe som jeg har lurt på: er båndtvangen en del av problemet? Får ikke hunder møtt hverandre på en god måte? Var en eldre mann som kommenterte dette for flere år siden: hadde hunder fått gått løse, hadde det ikke vært så mye utagering som det vi ser i bånd..

Ikke reellt at båndtvang oppheves da, men kan det tyde på at det er vi å andre enden i båndet som ofte er utslagsgivende?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det kan godt være en faktor, men båndtvang eller ikke, jeg hadde ikke sluppet bikkja mi ut på egenhånd uansett, og hadde jeg vært med så hadde jeg uansett ikke ville latt den hilse på/leke med alt og alle, men mulig jeg er litt farget av negative opplevelser.

Edit: Ja, eiere vil jo uansett spille en stor rolle i hundens liv, som emilie sier, før ble 'drittbikkjer' avlivet nå blir de analysert(og i verste fall satt i avl), og i tilegg avles det på mye rart samt at i noen grupper i hundemiljøet kan man ikke engang si nei til bikkja. Sier seg selv at det ligger godt til rette for negativ utvikling hva adferd gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Roger Abrantes er det ikke noe som heter fryktaggresjon. Dette fordi en hund ikke kan utføre to atferder samtidig. Altså han mener at en hund kan ikke være både redd og sint samtidig.

Men ikke vet jeg..

skulle gjerne hatt referansen der han sier dette?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

skulle gjerne hatt referansen der han sier dette?

Google er din venn :) Her er linken til artikkelen (pdf-fil), og her er sitatet:

Such behavior patterns are not necessarily motivated by these drives. It is not, for example, possible to be fearful and aggressive and the same time. Fear leads to passivity or flight, and aggression to attack. One cannot be immobile and attack simultaneously, or attack under flight. When people speak of fear-aggression they mean submissive-aggression, which may occur when an aggressor does not accept the animal’s submission and there is no possibility of escape. The initial submission turns into submission and fear, and finally into submission and aggression. When a dog attacks another, it is always aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ingen som skulle kommentere Robert Abrantes påstand om at det ikke går an å både føle frykt og være aggressiv samtidig? :P

Jeg lurer jo litt på hvorvidt Robert Abrantes har glemt eller valgt å overse en mekanisme som kalles "fight or flight". Dette sier Store medisinske leksikon om den responsen (min utheving):

Flight-fight respons, en reaksjon på plutselige ytre truende eller skremmende hendelser, for eksempel ulykke, kjennetegnet ved angstpreget flukt, som kan være panisk (panikk) eller en reaksjon preget av sinne og aggresjon (fight). Sammen med frysreaksjoner (eng. freeze) utgjør flight og fight fylogenetiske bestemte og dermed nokså automatiserte umiddelbare responser på farer.

Mer om fight or flight-respons (mine uthevinger):

The fight-or-flight response, also known as the acute stress response, refers to a physiological reaction that occurs in the presence of something that is terrifying, either mentally or physically. The fight-or-flight response was first described in the 1920s by American physiologist Walter Cannon. Cannon realized that a chain of rapidly occurring reactions inside the body help mobilize the body's resources to deal with threatening circumstances.

In response to acute stress, the body's sympathetic nervous system is activated due to the sudden release of hormones. The sympathetic nervous systems stimulates the adrenal glandstriggering the release of catecholamines, which include adrenaline and noradrenaline. This results in an increase in heart rate, blood pressure and breathing rate. After the threat is gone, it takes between 20 to 60 minutes for the body to return to its pre-arousal levels.

The fight-or-flight response is also known as the acute stress response. Essentially, the response prepares the body to either fight or flee the threat. It is also important to note that the response can be triggered due to both real and imaginary threats.

The stress response is one of the major topics studied in the rapidly-growing field of health psychology.

Siterer også fra en artikkel om frykt:

Når vi blir redde skjer det en rekke fysiologiske endringer i kroppen. Vi har jo hørt om mødre som har løftet biler for å redde ungen sin, og at de som er redde ikke føler fysisk smerte når de blir skadet. Folk kan ha blitt livstruende knivstukket, men har likevel løpt fra gjerningsmannen. Smertene kommer etterpå. Årsaken er at blodet går fra hjernen til musklene. Vi styres av reflekser og blir sterke. Kroppen blir klar til kamp eller flukt, informerer Åsli til nettstedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...