Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

:o ! Kunne hatt litt mer manke da. Men, :o Liker!

Den er feilpelset da :P

Weeee - en sånn må du jo få deg Jeanette, tenk så moro det blir med pelsstell før utstilling :lol:

Er det broren til Enzo som er pappa?

Ja det er broren til Enzo som er Pappa, og noe slektskap med farslinjene til Talli. Blaze har jo også tendenser til overproduksjon av underpels, men er ikke langhåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at noen av tispene kommer under 43 cm??? Sånn at de havner i klasse mellom og ikke stor i ag?

Nei det er ikke vanlig, det har heller vært ett problem at hundene ligger opp mot maks om man ser på gjennomsnittet målt på Korad i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg er solgt :-D så mange fine bilder av fine kelpier! Gleder meg til å kunne poste bilder her inne selv :-D

Balrog må bare være en av mine yndlinger :-D Selv om det er mange pene. Og hvem er den tan-hunden du har bilde av Jeanette?? :-)

Kopets Red and Tan Dundee- Svensk født og bor i Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig nysgjerrig på Kelpiene.... men har kun truffet WK.

Hvordan er Kelpiene egentlig mentalt i gjennomsnittet? Er de veldig myke i gemyttet? Kan de holde konsentrasjonen godt i treningssammenheng?

Ja, hvordan er det mentale. hehe

Som i alle raser er det nok endel variasjon. Nå har ikke jeg møtt så mange kelpier foruten om noen på utstilling og nærmeste slekten på kenneltreff/MH, men inntrykket mitt er ihvertfall så langt at de er åpne og miljøsterke hunder.

Harly som nå akkurat har passert to år, har hatt en fokus og arbeidsvilje som har imponert meg helt siden han var liten. Han vil og vil og vil på trening, og det er først når vi kommer hjem på sofaen at han viser at han er sliten.

Om han er "gjennomsnittlig" kan nok sikkert oppdretter svare bedre på :)

Myk? I forhold til hva?

Han er ikke myk i forhold til labbisen jeg hadde tidligere, men sammenlignet med en dobbis så er han sikkert det.

Han er dog ikke en hund man trenger å snakke til med "store bokstaver", han responderer fint på normal stemmebruk.

Gi meg en lyd om du skal til Bergen så kan du få hilse på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er nysgjerrig på kelpien, anbefaler jeg deg å møte noen - og ikke bare se på dem på utstilling og snakke litt med eieren liksom, men faktisk hilse på dem og ha litt med dem å gjøre, og gjerne se dem i arbeid også. Det er ikke alle kelpier som er helt like, men mange av dem har en væremåte som noen ikke takler i det hele tatt, og da er det greit å finne ut av om man liker det eller ikke før man har kjøpt en kelpie selv. ;)

Mitt inntrykk er at det er litt variasjon ift arbeidsegenskaper og det sosiale, men at det er mulig å finne en veldig god hund om man undersøker litt. Kelpien er en rase som mentaltestes og brukes/konkurreres med forholdsvis mye, og det gjør at det er mulig å finne ut mye om hvordan hundene er uten å nødvendigvis møte hele slekta.

Min er bare (snart) åtte måneder, og er tidvis veldig billig nå om dagen - men det er jo ikke akkurat et ukjent unghundfenomen. Jeg er veldig fornøyd med ham, sånn alt i alt. Altså, han har noen ting som vil falle på plass med litt modning og trening, men de egenskapene jeg vil ha der med tanke på trening (lydighet og spor) er definitivt til stede. :) Han er også trygg, sosial og miljøsterk. Han er mykere enn labradoren min og tar til seg irettesettinger og beskjeder mye raskere enn henne - men jeg vet ikke om det nødvendigvis sier så mye, med tanke på at labradoren er litt som en upåvirkelig bautastein når det kommer til slikt. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Han er gjeterhund og melder seg ikke ut selv om han får beskjed om ting (litt tvert i mot egentlig), og det er ikke nødvendig å skrike og brøle og slikt for at ting skal trenge inn. Men han er jo på ingen måte pinglete. Marie og TonjeM (som har halvbrødrene til min) har snakket om en blanding av mykhet og alvor, og jeg tror jeg begynner å skimte denne blandingen jeg, også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Er det avreagering du tenker på da kanskje?

Harly synes spøkelsene på MH var kjempeskumle, men han hadde ingen problemer med å gjøre seg ferdig med momentet og gå videre. Jeg har ikke inntrykk av at rasen har for vane å "låse seg" på sånne ting som du nevner.

Mange oppdrettere er flinke til å MH teste sine avlsdyr og avkommene deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...