Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

:o ! Kunne hatt litt mer manke da. Men, :o Liker!

Den er feilpelset da :P

Weeee - en sånn må du jo få deg Jeanette, tenk så moro det blir med pelsstell før utstilling :lol:

Er det broren til Enzo som er pappa?

Ja det er broren til Enzo som er Pappa, og noe slektskap med farslinjene til Talli. Blaze har jo også tendenser til overproduksjon av underpels, men er ikke langhåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at noen av tispene kommer under 43 cm??? Sånn at de havner i klasse mellom og ikke stor i ag?

Nei det er ikke vanlig, det har heller vært ett problem at hundene ligger opp mot maks om man ser på gjennomsnittet målt på Korad i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg er solgt :-D så mange fine bilder av fine kelpier! Gleder meg til å kunne poste bilder her inne selv :-D

Balrog må bare være en av mine yndlinger :-D Selv om det er mange pene. Og hvem er den tan-hunden du har bilde av Jeanette?? :-)

Kopets Red and Tan Dundee- Svensk født og bor i Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig nysgjerrig på Kelpiene.... men har kun truffet WK.

Hvordan er Kelpiene egentlig mentalt i gjennomsnittet? Er de veldig myke i gemyttet? Kan de holde konsentrasjonen godt i treningssammenheng?

Ja, hvordan er det mentale. hehe

Som i alle raser er det nok endel variasjon. Nå har ikke jeg møtt så mange kelpier foruten om noen på utstilling og nærmeste slekten på kenneltreff/MH, men inntrykket mitt er ihvertfall så langt at de er åpne og miljøsterke hunder.

Harly som nå akkurat har passert to år, har hatt en fokus og arbeidsvilje som har imponert meg helt siden han var liten. Han vil og vil og vil på trening, og det er først når vi kommer hjem på sofaen at han viser at han er sliten.

Om han er "gjennomsnittlig" kan nok sikkert oppdretter svare bedre på :)

Myk? I forhold til hva?

Han er ikke myk i forhold til labbisen jeg hadde tidligere, men sammenlignet med en dobbis så er han sikkert det.

Han er dog ikke en hund man trenger å snakke til med "store bokstaver", han responderer fint på normal stemmebruk.

Gi meg en lyd om du skal til Bergen så kan du få hilse på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er nysgjerrig på kelpien, anbefaler jeg deg å møte noen - og ikke bare se på dem på utstilling og snakke litt med eieren liksom, men faktisk hilse på dem og ha litt med dem å gjøre, og gjerne se dem i arbeid også. Det er ikke alle kelpier som er helt like, men mange av dem har en væremåte som noen ikke takler i det hele tatt, og da er det greit å finne ut av om man liker det eller ikke før man har kjøpt en kelpie selv. ;)

Mitt inntrykk er at det er litt variasjon ift arbeidsegenskaper og det sosiale, men at det er mulig å finne en veldig god hund om man undersøker litt. Kelpien er en rase som mentaltestes og brukes/konkurreres med forholdsvis mye, og det gjør at det er mulig å finne ut mye om hvordan hundene er uten å nødvendigvis møte hele slekta.

Min er bare (snart) åtte måneder, og er tidvis veldig billig nå om dagen - men det er jo ikke akkurat et ukjent unghundfenomen. Jeg er veldig fornøyd med ham, sånn alt i alt. Altså, han har noen ting som vil falle på plass med litt modning og trening, men de egenskapene jeg vil ha der med tanke på trening (lydighet og spor) er definitivt til stede. :) Han er også trygg, sosial og miljøsterk. Han er mykere enn labradoren min og tar til seg irettesettinger og beskjeder mye raskere enn henne - men jeg vet ikke om det nødvendigvis sier så mye, med tanke på at labradoren er litt som en upåvirkelig bautastein når det kommer til slikt. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Han er gjeterhund og melder seg ikke ut selv om han får beskjed om ting (litt tvert i mot egentlig), og det er ikke nødvendig å skrike og brøle og slikt for at ting skal trenge inn. Men han er jo på ingen måte pinglete. Marie og TonjeM (som har halvbrødrene til min) har snakket om en blanding av mykhet og alvor, og jeg tror jeg begynner å skimte denne blandingen jeg, også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Er det avreagering du tenker på da kanskje?

Harly synes spøkelsene på MH var kjempeskumle, men han hadde ingen problemer med å gjøre seg ferdig med momentet og gå videre. Jeg har ikke inntrykk av at rasen har for vane å "låse seg" på sånne ting som du nevner.

Mange oppdrettere er flinke til å MH teste sine avlsdyr og avkommene deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...