Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

:o ! Kunne hatt litt mer manke da. Men, :o Liker!

Den er feilpelset da :P

Weeee - en sånn må du jo få deg Jeanette, tenk så moro det blir med pelsstell før utstilling :lol:

Er det broren til Enzo som er pappa?

Ja det er broren til Enzo som er Pappa, og noe slektskap med farslinjene til Talli. Blaze har jo også tendenser til overproduksjon av underpels, men er ikke langhåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at noen av tispene kommer under 43 cm??? Sånn at de havner i klasse mellom og ikke stor i ag?

Nei det er ikke vanlig, det har heller vært ett problem at hundene ligger opp mot maks om man ser på gjennomsnittet målt på Korad i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg er solgt :-D så mange fine bilder av fine kelpier! Gleder meg til å kunne poste bilder her inne selv :-D

Balrog må bare være en av mine yndlinger :-D Selv om det er mange pene. Og hvem er den tan-hunden du har bilde av Jeanette?? :-)

Kopets Red and Tan Dundee- Svensk født og bor i Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig nysgjerrig på Kelpiene.... men har kun truffet WK.

Hvordan er Kelpiene egentlig mentalt i gjennomsnittet? Er de veldig myke i gemyttet? Kan de holde konsentrasjonen godt i treningssammenheng?

Ja, hvordan er det mentale. hehe

Som i alle raser er det nok endel variasjon. Nå har ikke jeg møtt så mange kelpier foruten om noen på utstilling og nærmeste slekten på kenneltreff/MH, men inntrykket mitt er ihvertfall så langt at de er åpne og miljøsterke hunder.

Harly som nå akkurat har passert to år, har hatt en fokus og arbeidsvilje som har imponert meg helt siden han var liten. Han vil og vil og vil på trening, og det er først når vi kommer hjem på sofaen at han viser at han er sliten.

Om han er "gjennomsnittlig" kan nok sikkert oppdretter svare bedre på :)

Myk? I forhold til hva?

Han er ikke myk i forhold til labbisen jeg hadde tidligere, men sammenlignet med en dobbis så er han sikkert det.

Han er dog ikke en hund man trenger å snakke til med "store bokstaver", han responderer fint på normal stemmebruk.

Gi meg en lyd om du skal til Bergen så kan du få hilse på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er nysgjerrig på kelpien, anbefaler jeg deg å møte noen - og ikke bare se på dem på utstilling og snakke litt med eieren liksom, men faktisk hilse på dem og ha litt med dem å gjøre, og gjerne se dem i arbeid også. Det er ikke alle kelpier som er helt like, men mange av dem har en væremåte som noen ikke takler i det hele tatt, og da er det greit å finne ut av om man liker det eller ikke før man har kjøpt en kelpie selv. ;)

Mitt inntrykk er at det er litt variasjon ift arbeidsegenskaper og det sosiale, men at det er mulig å finne en veldig god hund om man undersøker litt. Kelpien er en rase som mentaltestes og brukes/konkurreres med forholdsvis mye, og det gjør at det er mulig å finne ut mye om hvordan hundene er uten å nødvendigvis møte hele slekta.

Min er bare (snart) åtte måneder, og er tidvis veldig billig nå om dagen - men det er jo ikke akkurat et ukjent unghundfenomen. Jeg er veldig fornøyd med ham, sånn alt i alt. Altså, han har noen ting som vil falle på plass med litt modning og trening, men de egenskapene jeg vil ha der med tanke på trening (lydighet og spor) er definitivt til stede. :) Han er også trygg, sosial og miljøsterk. Han er mykere enn labradoren min og tar til seg irettesettinger og beskjeder mye raskere enn henne - men jeg vet ikke om det nødvendigvis sier så mye, med tanke på at labradoren er litt som en upåvirkelig bautastein når det kommer til slikt. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Han er gjeterhund og melder seg ikke ut selv om han får beskjed om ting (litt tvert i mot egentlig), og det er ikke nødvendig å skrike og brøle og slikt for at ting skal trenge inn. Men han er jo på ingen måte pinglete. Marie og TonjeM (som har halvbrødrene til min) har snakket om en blanding av mykhet og alvor, og jeg tror jeg begynner å skimte denne blandingen jeg, også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Er det avreagering du tenker på da kanskje?

Harly synes spøkelsene på MH var kjempeskumle, men han hadde ingen problemer med å gjøre seg ferdig med momentet og gå videre. Jeg har ikke inntrykk av at rasen har for vane å "låse seg" på sånne ting som du nevner.

Mange oppdrettere er flinke til å MH teste sine avlsdyr og avkommene deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...