Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

:o ! Kunne hatt litt mer manke da. Men, :o Liker!

Den er feilpelset da :P

Weeee - en sånn må du jo få deg Jeanette, tenk så moro det blir med pelsstell før utstilling :lol:

Er det broren til Enzo som er pappa?

Ja det er broren til Enzo som er Pappa, og noe slektskap med farslinjene til Talli. Blaze har jo også tendenser til overproduksjon av underpels, men er ikke langhåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig at noen av tispene kommer under 43 cm??? Sånn at de havner i klasse mellom og ikke stor i ag?

Nei det er ikke vanlig, det har heller vært ett problem at hundene ligger opp mot maks om man ser på gjennomsnittet målt på Korad i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg er solgt :-D så mange fine bilder av fine kelpier! Gleder meg til å kunne poste bilder her inne selv :-D

Balrog må bare være en av mine yndlinger :-D Selv om det er mange pene. Og hvem er den tan-hunden du har bilde av Jeanette?? :-)

Kopets Red and Tan Dundee- Svensk født og bor i Finland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er utrolig nysgjerrig på Kelpiene.... men har kun truffet WK.

Hvordan er Kelpiene egentlig mentalt i gjennomsnittet? Er de veldig myke i gemyttet? Kan de holde konsentrasjonen godt i treningssammenheng?

Ja, hvordan er det mentale. hehe

Som i alle raser er det nok endel variasjon. Nå har ikke jeg møtt så mange kelpier foruten om noen på utstilling og nærmeste slekten på kenneltreff/MH, men inntrykket mitt er ihvertfall så langt at de er åpne og miljøsterke hunder.

Harly som nå akkurat har passert to år, har hatt en fokus og arbeidsvilje som har imponert meg helt siden han var liten. Han vil og vil og vil på trening, og det er først når vi kommer hjem på sofaen at han viser at han er sliten.

Om han er "gjennomsnittlig" kan nok sikkert oppdretter svare bedre på :)

Myk? I forhold til hva?

Han er ikke myk i forhold til labbisen jeg hadde tidligere, men sammenlignet med en dobbis så er han sikkert det.

Han er dog ikke en hund man trenger å snakke til med "store bokstaver", han responderer fint på normal stemmebruk.

Gi meg en lyd om du skal til Bergen så kan du få hilse på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er nysgjerrig på kelpien, anbefaler jeg deg å møte noen - og ikke bare se på dem på utstilling og snakke litt med eieren liksom, men faktisk hilse på dem og ha litt med dem å gjøre, og gjerne se dem i arbeid også. Det er ikke alle kelpier som er helt like, men mange av dem har en væremåte som noen ikke takler i det hele tatt, og da er det greit å finne ut av om man liker det eller ikke før man har kjøpt en kelpie selv. ;)

Mitt inntrykk er at det er litt variasjon ift arbeidsegenskaper og det sosiale, men at det er mulig å finne en veldig god hund om man undersøker litt. Kelpien er en rase som mentaltestes og brukes/konkurreres med forholdsvis mye, og det gjør at det er mulig å finne ut mye om hvordan hundene er uten å nødvendigvis møte hele slekta.

Min er bare (snart) åtte måneder, og er tidvis veldig billig nå om dagen - men det er jo ikke akkurat et ukjent unghundfenomen. Jeg er veldig fornøyd med ham, sånn alt i alt. Altså, han har noen ting som vil falle på plass med litt modning og trening, men de egenskapene jeg vil ha der med tanke på trening (lydighet og spor) er definitivt til stede. :) Han er også trygg, sosial og miljøsterk. Han er mykere enn labradoren min og tar til seg irettesettinger og beskjeder mye raskere enn henne - men jeg vet ikke om det nødvendigvis sier så mye, med tanke på at labradoren er litt som en upåvirkelig bautastein når det kommer til slikt. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg. Han er gjeterhund og melder seg ikke ut selv om han får beskjed om ting (litt tvert i mot egentlig), og det er ikke nødvendig å skrike og brøle og slikt for at ting skal trenge inn. Men han er jo på ingen måte pinglete. Marie og TonjeM (som har halvbrødrene til min) har snakket om en blanding av mykhet og alvor, og jeg tror jeg begynner å skimte denne blandingen jeg, også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med myk tenker jeg at om fks den kommer borti en kost som står intill en vegg og den detter over, så vil den alltid være redd for koster etterpå :P Har selv en slik hund og det er forferdelig tungt i trenings sammenheng, da hun detter fort ut om hun er usikker i omgivelsene.

Vi kan trene og trene og trene, også er det bare en liten fille ting som kan gøre at det blir ødelagt også må jeg begynne på nytt.

Jeg er nå på utkikk etter en konkurransehund i fremtiden og har ikke plass til to store hunder. Da syns jeg Kelpien ser perfekt ut i str og utseende til meg :) Men det mentale er det desidert viktigste i valg av en hund til.

Er det avreagering du tenker på da kanskje?

Harly synes spøkelsene på MH var kjempeskumle, men han hadde ingen problemer med å gjøre seg ferdig med momentet og gå videre. Jeg har ikke inntrykk av at rasen har for vane å "låse seg" på sånne ting som du nevner.

Mange oppdrettere er flinke til å MH teste sine avlsdyr og avkommene deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...