Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

I mine øyne er ikke aussier og kelpier osv krevende fordi de forlanger så sinnsykt mye trim (både fysisk og psykisk) for å ikke gå på veggene. Er man en aktiv person så skal man klare å tilfredsstille de. Men jeg tror mange syns det ellers kan bli litt "mye hund" sammenlignet med typiske selskapsraser. Mine to gjetere gjør veldig mye ut av seg om de har mulighet, og det hender fortsatt at de "tester" om de får lov til å løpe i sofaen, hente lekene sine hvert 5. sekund, ha maraton rundt stuebordet og så videre.

Det er så vanskelig å forklare forskjellen. Jeg syns mallevalpene egentlig har vært enklere valper enn Tia og Ikke. Jeg tror man må oppleve å ha slike raser i hus for å vite hva man egentlig går til.

Veldig veldig enig i dette.

Jeg synes ikke trimmedelen av det å ha en kelpie er det som er vanskeligst, tvert i mot. Det er resten av pakken som kan være litt utfordrende, om man ikke er forberedt på det. Det er ikke hunder man ikke merker at man har i hus liksom (og det selv om min har en helt utrolig avknapp hjemme). Men om man liker den type hunder og vet ca hva man går til, da hadde ikke jeg nølt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert.

Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en min har.

Issi er søt og yndig og elsker og ligger i armkroken, kos er hva livet går utpå. Hun elsker å trene triks og har begynt å få motor og utholdenhet til å trene lp og etterhvert bruks (har sikkert noe med at hun fikk en lang stilleperiode mens hun ble omplassert). Hun er som de andre kelpiene ekstremt myk, hun har mye jakt, noe som satte meg litt ut første gangen men jeg bare ropte på hun så avbrøt hun sin ferd etter fuglen og kom tilbake fornøyd. Hun er kjempesøt og snill med tantebarna mine, sitter veldig forsiktig og lar de kose og får slikke masse på de. Litt snodig er det corgien som går på veggene her, mens kelpien kunne ikke brydd seg mindre :P

Alle i familien og venner vil helst passe Issi fordi hun hører etter på alt, forstår alt og er stille og snill å ha i hus, og det synes jeg er positivt at hun hører på familie og venner.

Hun har en flott av og på knapp, inne er hun rolig, de leker litt på gulvet og slikt, men ellers sløver hun i sofaen, på fanget eller under pulten ol. Så fort jeg sier vi skal trene er hun 100% på, hun blir brukt opp fort så jeg må ha mye pauser men igjen er nok dette mest pga livet hun har hatt før hun kom til meg, men hun begynner sakte å få god motor for lengre økter :D

Hittil har de fleste kelpier jeg har møtt vært slikkeglade og sosiale, man skjønner lett at det er en kelpie :P

Issi har aldri vært aggressiv, hun kom med masse bagasje jeg har jobbet vekk, blant annet ressursforsvar over alt mulig. Dette er nå ca 99% borte. Hun synes andre hunder er spennende men roper jeg kommer hun i full fart og blir med videre.

Hun er nok ikke typisk kelpie som kelpie-klanen her på sonen men man ser nå likhetene ganske ofte på treninger ol :P

Hun er glad i gå på tur i mark og holder lenge, hun begynner å synes skitur er gøy, men er mest glad i rote rundt og se på ting og lukte og slikt. Når vi går turer med Balrog så er det full fart og lek og sprett og tjo hei. Hun klarer helt fint rolige dager nå som jeg er syk, bytter vi ut lengre turer med litt mer hjernetrim ol inne.

Jeg hadde masse på hjertet og hjernen jeg skulle si men har glemt. Men jeg angrer ikke på kelpie valget, neste gang blir det valp fra starten av, men jeg angrer ikke på at jeg har gitt Issi et flott hjem også jobber vi med det vi har :)

Og iallefall når jentene mine er så glad i hverandre og så flotte med hverandre.

298022_10150816669150464_804145463_20370504_1211170665_n.jpg

313166_10150770314095464_497629595_n.jpg

308994_10150804350490464_1475377659_n.jpg

376059_10150898972955464_804145463_20928690_692940637_n.jpg

Hun er pappadalt delux da, helst i armkroken hans, får sitte på fanget og se på tv,spille på pcen osv :P

319474_10150741055510464_804145463_19724228_3260573_n.jpg

263877_10150672922105464_804145463_18853986_1016158_n.jpg

248071_10150188129981917_568186916_7471828_789615_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig veldig enig i dette.

Jeg synes ikke trimmedelen av det å ha en kelpie er det som er vanskeligst, tvert i mot. Det er resten av pakken som kan være litt utfordrende, om man ikke er forberedt på det. Det er ikke hunder man ikke merker at man har i hus liksom (og det selv om min har en helt utrolig avknapp hjemme). Men om man liker den type hunder og vet ca hva man går til, da hadde ikke jeg nølt. :ahappy:

Hehe :) jeg vet ikke heelt hva jeg går til, for jeg har aldri eid en gjeter før. Så det blir nytt for meg, og jeg føler at gjetere ikke er helt meg. Men det kan jo selvsagt ha noe med hva jeg er vant til. Jeg er oppvokst med ridgeback og rottweiler og har nå dalmatiner selv :) Men de kelpiene jeg har møtt har jeg ikke hatt noe imot, jeg syns også de er veldig pene. Og samtidig tilfredsstiller de mange av de ønskene jeg har. Så får bare vente å se :)

Kjempeinteressant å lese det dere skriver her altså :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud jeg får lyst på kelpie! Det vil si MER lyst på etterhvert... :wub: Akkurat sånn jeg liker hunder. Det skal være litt motor og de skal gjøre lit ut av seg synes jeg. Kelpie er definitivt på lista over akutelle hunder.

Så bra!

Her er noen veldig beskrivende bilder av Ikke:

314642_10150421880301399_679816398_10709838_1273200639_n.jpg

301056_10150421875636399_679816398_10709768_1133435259_n.jpg

298138_10150421877391399_679816398_10709794_646114960_n.jpg

296445_10150421877556399_679816398_10709797_1453304671_n.jpg'

307614_10150421877841399_679816398_10709801_1267278792_n.jpg

Bildene ovenfor er tatt av Marie Sønstabø

Typisk Tia og Ikke: når jeg ikke er tilstede prøver de ut hva som er lov og ikke. Denne gangen å klatre på stuebordet:

185532_10150335199775610_733890609_10112272_4721192_n.jpg

189339_10150335200355610_733890609_10112283_6045994_n.jpg

284533_10150335201115610_733890609_10112301_275803_n.jpg

De andre bildene er tatt av Marie Aaberg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig bare enig med de andre, ettersom de har sagt så mye bra! :)

Kan bidra med litt annet istedet!

Valpe Ikke og Balrog som leker!

Balrog før han kunne svømme :lol:

Balrog fra valp til eldre:

47937_475502981398_679816398_7222684_6218037_n.jpg

67482_487559706398_679816398_7470727_7531795_n.jpg

154940_10150104469306399_679816398_7933730_526096_n.jpg

189461_10150165502756399_679816398_8782973_5030628_n.jpg

248351_10150270123361399_679816398_9435650_6384283_n.jpg

316546_10150411063771399_679816398_10644147_878663552_n.jpg

319645_10150421881506399_679816398_10709856_768742307_n.jpg

300645_10150458951471399_436228154_n.jpg

378457_10150536810001399_679816398_11179413_1906175063_n.jpg

262889_10150336665936399_679816398_10055538_7305110_n.jpg

Håper ikke jeg har glemt å si dette før, men jeg elsker den hunden av hele mitt :heart:

og er så takknemlig for alt vi har fått oppleve sammen!

... blir fort litt klissete når vi skal snakke om vidundrene våre ja! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøøøøøøst.. Jeg vil ha kelpie en gang i fremtiden, spesielt hver gang jeg har møtt Mikke :wub: For en kjekk og koselig kar han er!

Og en ekstrem tigger! :lol: Jeg tror du i dag ble hans o'store helt med utømmelige godislommer!

(Og det varmer jo selvfølgelig mitt matmorhjerte å høre slike fine ord om Tullingen min! :flowers::wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...