Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen ang. dominans?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hunden min og jeg er ofte i hundeparken ett gjerdet område rundt en skog med mange hunder samla. Ofte kommer det hann hunder inn som plager hunden min med jokking og løping etterhverandre konstant. De henger da etterhverandre hele tiden og tispa mi løper vekk med hann hunden hakk i hæl hoppende på der bak.

Sist vi var der hadde vi kun vært der i fem. minutter da det kom en hann hund inn. Han gikk da etter tispa mi og jokka og løp og plaga henne og var etter henne hele tiden. Jeg stod der og jeg visste ikke når vi bare skulle gå da vi nettopp hadde kommet. Etter 10-15 min. hakk i hæl så bare dro jeg hjem igjen. Vanligvis er vi der ca. en times tid avgangen men ofte må jeg dra bare pga. plagsomme hanhunder.

Jeg vet at det er instinkter og man kan sikkert ikke gjøre noe med det siden det er sånn hann hunder er laget :D Men hvor går grensen til at vi må gå vekk? Dette skjer ofte mens vi er der i hundegjerdet og jeg aner ikke hva man egentlig bør gjøre da jeg ser på tispa mi at hun hater situasjonen helt stakkars.

Dette er veldig vanskelig for meg. Ofte når vi kommer sist inn så er det noenganger hannhunder etter tispa mi med en eneste gang som kom før oss. Skal vi da bare snu i porten å dra rett hjem igjen? Hvor går grensa? Hvor mye tåler tispene?

Tispa mi er der ikke i løpetida da det ikke er lov selvfølgelig :D

Tror dere det hadde vært bedre med egen "tispeleketid" i hundegjerdetparken? Det er eget "leketid for små hunder og valper der" Men tispa mi er for stor da.

Tispa mi er veldig glad i andre hunder og er veldig leken og hun hyler og og logrer av glede når hun kjenner seg igjen mens vi kjører dit. Kjempeglad og overlykkelig hund er henne da.

Bør jeg da slutte å gå dit? Hvor plagsomt er det for tispene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør skjerme hunden din så hun slipper å bli plaget. Det er innmari dårlig gjort av hannhundeierene å la hunden sin holde på på den måten, du kan jo prøve å snakke med eierene til de/n hunden/e det gjelder, men om det ikke hjelper og du ikke klarer å skjerme henne, ville jeg tatt henne med meg og gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skal åpenbart hannhundeier gripe inn. For meg høres det helt himmelropende ut at du blir tvunget til å dra fordi folk ikke har kontroll over hundene sine. Til en viss grad har tispen ansvar for å signalisere at det ikke er greit å bli jokket på, men alle vet at tilstrekkelig hormonelle hannhunder elegant ignorerer den slags. I så fall må hannhunden korrigeres, og hvis ikke det fungerer, fjernes fra situasjonen. Og dette er selvfølgelig eiers ansvar. Si ifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hanhunder med "vett" jokker ikke i vei på tisper uten løpetid. Dette høres ut som en stresset hund, evnt med forhøyet kjønnsdrift. Det har nok lite med dominans å gjøre. Uanset grunn, burde hannhundeier spørre seg om hanhunden virkelig har godt av dette.

jeg hadde ikke funnet meg i at min tispe ble plaget, så om ikke hanhund eier fjerner sin hund eller hindrer den i å fortsette med dette, hadde jeg gått. På flekken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det er hannhundeiers ansvar. Min hund er fæl til å jokke selv, og jeg lar ham rett og slett ikke holde på. Det holder ikke med et strengt "nei!" her i gården, så jeg må dra ham bort. Som regel får han tre sjanser (ikke på samme tispe) - og så er det timeout. Kjører han på igjen etter en timeout så er det rett hjem for vår del. Det er pøblene som må dra, og ikke dere andre! Så si ifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er aberet med hundeparker/jorder. Slosskamper og mobbing oppstår.

Du får si ifra til eierne om at du ikke aksepterer dette, jeg ville også belaget meg på at problemet vil dukke opp med jevne mellomrom og derfor blitt komfortabel med å være en bitch på hundens vegne.

Et annet alternativ er å finne hundevenner til hunden din, som hun kan møte jevnlig og få en god relasjon til. Da blir det sjelden en issue med mobbing og tulleatferd. Jeg vil tro hun får mer ut av det, enn det jeg ser for meg er litt møljetreff med hunder hun ikke kjenner. Det skal også sies at jeg ikke er veldig stor fan av slike hundejorder, det er ofte mye stress og ikke like mye moro for hundene. Andre liker denne type interaksjon, så det er klart at det funker fint for mange.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal også sies at jeg ikke er veldig stor fan av slike hundejorder, det er ofte mye stress og ikke like mye moro for hundene. Andre liker denne type interaksjon, så det er klart at det funker fint for mange.

Ok, her ser det ut som jeg mener at folk liker stress og mobbing, og sånn er det jo ikke! Jeg mente at folk får det til å funke for seg og sin hund uten at det oppleves negativt for noen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er grunnen til at uansett hvor omgjengelig hund jeg har så går jeg ikke til hundeparker.. Det er så mye duster rundt om kring.. Det burde vært en selvfølge og ikke la hunden sin plage andre, uansett hva som er grunnen og uansett hvor man er, dessverre er det ikke like selvsagt for alle.. Jeg ville sagt fra til eier, og om hunden blir skikkelig inn på sliten, hadde jeg gått og huka tak i den selv om ikke eier gjør det. Ellers så er siste alt og dra derfra. Med en dustehund pga uheldige episoder så ville ikke jeg tatt noen sjangser på det området..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ut fra det du beskriver så ville jeg vurdert å la ham slippe. Det er en ung hund som har et langt liv foran seg, og desto tristere, men samtidig et desto tøffere liv både for ham og dere som må passe på, medisinere og tilrettelegge resten av livet. Isolering fra andre hunder, skjerming fra mange ting og ikke et normalt aktivt hundeliv. Jeg føler at du sitter med svaret her, og egentlig bare vil ha bekreftelse på at du tenker riktig. Ja, det er riktig å vurdere avliving, ja, det er supertøft å måtte ta den avgjørelsen, men også kanskje det beste for hunden. Sikkert kan ingen andre enn dere som lever med det si, men det er helt greit å ta den avgjørelsen å la ham slippe å leve med dette.
    • Uff så trist, for dere begge💔 Epilepsi er ikke noe morsomt. Ut i fra det du skriver, om hvordan han har det, så er det flere dårligere dager enn gode. Det fæle med å være dyreeier er jo å måtte ta de vanskelige og tunge valgene😢  Har veterinæren sagt noe, sånn med tanke på veien videre?   
    • For en grusom situasjon dere er i  Han er jo bare guttungen.. Har du sett på ulike epilepsi grupper på fb? Ser de utenlandske sidene har flere ulike medisiner de bruker- kanskje noen tips å ta med seg.. Jeg har hatt en Boxer med epilepsi, og jeg unner virkelig ingen å få en hund med den sykdommen- rett å slett grusom Vi endte opp med å avlive, da hun virkelig ble preget av anfallene- slik som du beskriver, samt at jeg hadde flere hunder og de ville angripe henne under anfallene. Om jeg får en annen hund med epi (måtte gud forby) så tror jeg ikke at jeg kommer til å la det gå så langt om det ikke lar seg medisinere. En tøff sykdom å leve med, både for den som har det, og de rundt... Lykke til, uansett ❤️
    • Hei. Jeg vet at epilepsi er en vanlig sykdom her altså, men jeg har så store problemer med å takle situasjon til Kiko, på ett år og 4 mnd. Han fikk først et lite annfall i mai, var rolig i mange uker. Men i mnd skifte juni/juli begynte helvette. Lille gutten hadde anfall flere ganger daglig, å "siste dagen" hadde han tilsammen 6 anfall, å de stoppet ikke. Dyrlegen ga han en dose som sikkert kunne slått ut 13 elefanter.. Har vært frem å tilbake hos dyrlegen de siste ukene, å de ringer meg faktisk hver uke for å høre hvordan det går for dyrlegen sier også at han er utvanlig tilfelle pga lav alder og meget kraftige anfall. Han får 50x50 phenoleptil, å om han har anfall gir jeg 50 ekstra for å se om det roer seg. Ellers går jeg rundt med stesoliden i baklomma.    Han har åpenbart vært svært preget av tung medisinering i sommer, men begynner å venne seg til. Nivåene i blodet hans av medisin er ok. Men vi ser at nå når han begynner å venne seg mer til medisinen, så blir småanfallene også hyppigere. Han har begynt å få "tics", med repetative bevegelser i ansikt eller kropp. Så nå må vi sikkert opp med medisineringen igjen. Dette er noe jeg har gått å sett på en uke nå, usikker på om det kun var "vanlige" rykninger, men det er det ikke.    Dette er jo en svært ung hund, og hjertet mitt blør for han. Er ikke overbevist om at dette er humant lengere😭 og jeg føler ikke jeg finner noen som er i helt samme situasjon i nærmiljøet, ikke at hunden har så kraftige anfall.. så forsøker her, har masse "dumme" spørsmål.    Hva ville dere gjort?? Har han det dårlig når han går på medisin? Har han smerter? Er det noe annet jeg kan gjøre for at han får det bedre? Vi har polstret bur, for han har satt seg fast i sprinklene ved anfall. Etter han har hatt anfall så går det iallefall to dager før han begynner å bli normal igjen. De to dagene etterpå lever gutten kun på innstinkter. Han tar ikke en kommando, å dette er en gutt som har vært trent til ag i mange mnd allerede. Å vi må isolere han fra andre hunden vår, pga at innstnktene skyter til værs..    Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hater å se at gutten har det fælt, å vet ikke om han har vondt🥺
    • Bruker du Heart2heart appen? Tell når den er på vei til å sovne/ helt avslappet hver gang. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...