Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå tenker dere sikkert, haha du bare avleder med leke eller godbit eller får hunden til å sitte!

Haha sier jeg, hva når hunden ikke vil ha godbit eller leke andre steder enn hjemme og er en basenji som ikke har planer om å høre på "mor" annet enn innimellom.

Rio, den to år gamle ellers så enkle og greie hannhunden har en lei tendens til å klikke mongo når vi ser andre hunder på tur, ikke helt unormalt basenji. Han er ikke sint men vil veeldig gjerne hilse, holder jeg da stramt i båndet biter han i båndet, piper og hopper opp og ned.

Jeg sliter med låsninger og betennelse i ryggen og nappehund er Ikke bra.

Han vil ikke ta godbit eller leke eller se på meg under disse seansene. Hjelp?

Skrevet

Snu før han blir mongo når dere ser noen, belønne. Hvis mulig, gå over andre siden av veien, blir han mongo da og? Hvis ikke belønnne. Klikker han uansett hvor langt unna den andre er? Prøv å finne ut hvor nærme dere kan gå før han reagerer.

Skrevet

Da er det kanskje lettest hvis du kan trene sammen noen? Møtes på en svær fotballbane e.l. og begynne i hver sin ende, og bare sitte og se på hverandre til han roer seg og så belønne? Vente han ut rett og slett.

Skrevet

"problemet" er at han roer seg relativt fort og om han får roet seg på 50 meter så kan han passere uten å bry seg:p vanskelig? En smule.

Det er hunder over alt her vi bor og jeg håpet mengdetreningen ville ha noe effekt, men nei, like spennende hver eneste gang

Ros er ikke spennende ute, ikke godbit heller

Skrevet

Kan det hjelpe og bare ta han ut av situasjonen? Viss han vil hilse så kanskje det fungerer som en slags straff og bli fjernet fra situasjonen når han går bananas. Eneste måte og få nerme seg andre hunder på er og være rolig?

Skrevet

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

Skrevet

Hva er problemet med grimen? Evt. prøvd sele med feste foran?

Sånn først som sist ville jeg gått passeringskurs med Nina Haaland, det lille vi har hatt av framgang med Kovu har vi fått derfra (og noe av mangelen på framgang skyldes nok vår manglende entusiasme for trening over tid :P ). Han har jo litt samme greia ift. belønningsproblem.

Skrevet

Han legger seg bare ned med grime, har prøvd å ha den på når han er løs i hagen osv men hjelper ikke.

Sele med feste foran vil ikke ha noen effekt da han ikke trekker forover men hopper rundt, biter i båndet, napper i leggen osv :P

Skrevet

Dobbeltspost

Hvordan er disse kursene? Jeg er redd det vil ha null effekt, han er vant til utstilling og bryr seg ikke om andre når det blir et par hunder. Han er med på trening hver uke, der er ikke hundene interessante.

Skrevet

Dobbeltspost

Hvordan er disse kursene? Jeg er redd det vil ha null effekt, han er vant til utstilling og bryr seg ikke om andre når det blir et par hunder. Han er med på trening hver uke, der er ikke hundene interessante.

Selve kurset er såklart lagt opp med faste kursdager og treninger med ekvipasjene i mellom, i tillegg til figuranter som varierer for hver gang. Men det beste med kurset for vår del var at man får en hel "pakke" med ulike metoder og "verktøy" i ulike passeringssituasjoner eller med hunder som fungerer forskjellig. Du får ikke bare beskjed om at "hold godbiten foran nesen til hunden til de andre har gått forbi", men "en av disse åtte teknikkene fungerer kanskje bedre for din hund enn for naboens hund, noen av den passer bedre i en type situasjoner og noen passer bedre i andre situasjoner".

I tillegg hadde vi to kursdager ute i "den virkelige verden" der vi møtte vanlige hundefolk på tur.

Hele kurset starter med at hver ekvipasje har en totimers personlig konsultasjon og får en egen treningsplan for den hunden som du skal jobbe med fram til og i løpet av kurset, altså i din hverdag, med dine vaner, rutiner og utfordringer.

Har skrevet litt om kurset her: http://hundetrening.blogg.no/1335037442_passeringskurs_hos_hu.html

Jeg har ikke vært på eller hørt om noen andre passeringskurs med samme eller tilsvarende opplegg, og vi begynner å ha vært på en del...

Skrevet

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Skrevet

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Man går ikke i samlet flokk, men en del avstand. Så langt det er mulig blir det lagt opp så alle får jobbet med det de trenger. Men det er klart, selve øktene blir jo veldig opplagt trening. Men poenget der er ikke selve treningen, men å lære inn de ulike teknikkene (Kovu fungerte også helt fint på selve treningene, men vi har hatt god bruk og nytte av dem i hverdagen senere, når vi har vært flinke til å bruke dem!). ;)

Nå er ikke Hund i Fokus i Oslo, men i Darbu, og har som oftest kursene i Hokksund. Vi gikk helgekurs, som da bestod av konsultasjon et par mnd før, så en helg med halv teoridag og halvannen praksisdag, en måneds pause, og så en praksishelg. Fungerte veldig bra syntes jeg, og fikk god tid til å jobbe med ting mellom.

Skrevet

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

jeg brukte noe som ble kalt "avlastingsstropp" (hehe. det heter det altså. fra jægerens) slik at jeg kunne bruke vanlig bånd, men uten rykk , i halsbånd
Skrevet

Det skal jeg se om jeg finner :) Hørtes bedre ut en langt strikkbånd.

Jeg må bare presisere at han er helt fantastisk ellers altså, han bråker ikke med andre hannhunder, vi har hunder på alle kanter her og DE bryr han seg ikke om siden vi ser de hver dag.

Men han lager betennelse i ryggen min hele tiden og det er ikke noe særlig, haha. Cosmo var akkurat likedan, og veldig mange andre basenjier er slik. Merkelige greier.

Det var en periode jeg la han helt ned, helt flatt. Når vi har gjort dette inne for å klippe klør/se etter flott så er det akkurat som han går i en slags transe, han blir liggende helt i ro og vi må ikke holde han nede om dere forstår?

En periode da ryggen min var som værst tenkte jeg at jeg kan jo prøve dette ute (på gress selvsak) og han gjorde det samme som inne, helt rolig. Noen som har noen tanker om hvorfor?

Han ble ikke bedre med neste hund altså så jeg tror ikke det er veien å gå, men fungerer som en slags nødstopp.

Skrevet

Ei venninde ble med oss på tur idag og tenkte på noe annet enn hva jeg har tenkt tidligere. Rio stresser utrolig mye på tur, ikke bare når det er snakk om andre hunder, han går ofte med busta oppe, SKAL bort til den busken for å lukte å går mye i ring. Dette er noe jeg ikke har tenkt over har noen sammenheng, jeg har tenkt at han er en utrolig vimsepetter (det er han også) og at han tidligere syns ting har vært skummelt, men i det senere blitt ganske så bråkjekk.

Vel, vi fant ut at vi kunne prøve å få han til å være rolig hele turen, stress=sitte til du slapper av kinda thing.

Han setter seg ikke på stemmekomando, men det holder med en liten dytt i røven (eneste måten det var mulig å lære han det på da godbiter og slikt ikke er interessant om noen skulle ha noen innvendinger).

Ved første tegn til stress pga en tisseflekk ble han satt ned, jeg satt meg ved siden av og strøk han forsiktig til han roet seg, det tok ganske lang tid. Han reiste seg mange ganger, men fikk beskjed om å sette seg igjen. Dette gjentok jeg hver eneste gang han skulle til å stresse seg opp, og utover turen ble han faktisk roligere, han stresset mindre og gikk rolig for å tisse.

Vi møtte bare en hund, men gjorde det på samme måte og det var ikke lett, hilsen Rio, men tislutt satt han helt rolig og bare tittet, da gikk vi videre en annen vei og han kikket seg ikke tilbake en eneste gang, tidligere har han peset, stresset, sett seg tilbake osv.

Har prøvd denne "sitteteknikken" tidligere, men da uten at jeg selv har satt meg ned og vært veldig rolig selv. Om det virker i det lange løp er jeg usikker på, men hele turen hadde en mer behagelig stemning enn den tidligere har hatt og han ble ikke bajas da vi kom hjem (som han ofte kan bli).

hmm

Skrevet

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Skrevet

Tenkte faktisk å foreslå å sette deg ned med ham og stryke ham rolig på brystet (det har en ganske beroligende effekt i seg selv, om han ikke vil sitte første gangen, så vil han nok gjøre det etter litt stryking). Jeg har ofte stoppet folk som tar øyekontakt med meg (de som bare rusher forbi kan få gå sin vei! :lol:), og lurt på om det er greit at de kan gå litt frem og tilbake foran oss. De aller færreste sier nei til det, og synes det egentlig bare er hyggelig å hjelpe til. Hundene trenger ikke å hilse, men akseptere at det er en annen hund der.

  • Like 1
Skrevet

Skal gå en tur i "rushen" senere idag å titte på hunder:) om han bare kan roe seg på tur blir han helt perfekt :wub:

Han kunne ikke gå i bånd heller, det forsto han på to korte turer, så det går jo fort i hodet hans:)

  • Like 1
Skrevet

Terho er det samme! Han har blitt litt bedre nå jeg har satt meg ned og roet han ned, stryke på brystet har jeg aldri tenkt, det må prøves! Han er litt like som din, er det mange er det greit, men er det en på tur skal man være klin gæren og virkelig vise seg fra sin verste side :P

Skrevet

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Hvordan fikk du ned stressnivået?

Skrevet

Hvordan fikk du ned stressnivået?

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

  • Like 1
Skrevet

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

Takk for godt svar. Jeg har problemer med at min stresser seg opp pga godbitene og ros når vi er på tur. Min tipper så lett over at kurs og treff er helt uaktuelt. Sliter veldig med å finne en måte å belønne på annet enn at vi starter å gå igjen, siden oppmerksomhet fra meg i en eller annen form fremprovoserer utfall og stress. Jeg har tittet litt på hund-i-fokus som du tipset til. Er privattimer der noe å anbefale?

Beklager OT.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...