Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå tenker dere sikkert, haha du bare avleder med leke eller godbit eller får hunden til å sitte!

Haha sier jeg, hva når hunden ikke vil ha godbit eller leke andre steder enn hjemme og er en basenji som ikke har planer om å høre på "mor" annet enn innimellom.

Rio, den to år gamle ellers så enkle og greie hannhunden har en lei tendens til å klikke mongo når vi ser andre hunder på tur, ikke helt unormalt basenji. Han er ikke sint men vil veeldig gjerne hilse, holder jeg da stramt i båndet biter han i båndet, piper og hopper opp og ned.

Jeg sliter med låsninger og betennelse i ryggen og nappehund er Ikke bra.

Han vil ikke ta godbit eller leke eller se på meg under disse seansene. Hjelp?

Skrevet

Snu før han blir mongo når dere ser noen, belønne. Hvis mulig, gå over andre siden av veien, blir han mongo da og? Hvis ikke belønnne. Klikker han uansett hvor langt unna den andre er? Prøv å finne ut hvor nærme dere kan gå før han reagerer.

Skrevet

Da er det kanskje lettest hvis du kan trene sammen noen? Møtes på en svær fotballbane e.l. og begynne i hver sin ende, og bare sitte og se på hverandre til han roer seg og så belønne? Vente han ut rett og slett.

Skrevet

"problemet" er at han roer seg relativt fort og om han får roet seg på 50 meter så kan han passere uten å bry seg:p vanskelig? En smule.

Det er hunder over alt her vi bor og jeg håpet mengdetreningen ville ha noe effekt, men nei, like spennende hver eneste gang

Ros er ikke spennende ute, ikke godbit heller

Skrevet

Kan det hjelpe og bare ta han ut av situasjonen? Viss han vil hilse så kanskje det fungerer som en slags straff og bli fjernet fra situasjonen når han går bananas. Eneste måte og få nerme seg andre hunder på er og være rolig?

Skrevet

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

Skrevet

Hva er problemet med grimen? Evt. prøvd sele med feste foran?

Sånn først som sist ville jeg gått passeringskurs med Nina Haaland, det lille vi har hatt av framgang med Kovu har vi fått derfra (og noe av mangelen på framgang skyldes nok vår manglende entusiasme for trening over tid :P ). Han har jo litt samme greia ift. belønningsproblem.

Skrevet

Han legger seg bare ned med grime, har prøvd å ha den på når han er løs i hagen osv men hjelper ikke.

Sele med feste foran vil ikke ha noen effekt da han ikke trekker forover men hopper rundt, biter i båndet, napper i leggen osv :P

Skrevet

Dobbeltspost

Hvordan er disse kursene? Jeg er redd det vil ha null effekt, han er vant til utstilling og bryr seg ikke om andre når det blir et par hunder. Han er med på trening hver uke, der er ikke hundene interessante.

Skrevet

Dobbeltspost

Hvordan er disse kursene? Jeg er redd det vil ha null effekt, han er vant til utstilling og bryr seg ikke om andre når det blir et par hunder. Han er med på trening hver uke, der er ikke hundene interessante.

Selve kurset er såklart lagt opp med faste kursdager og treninger med ekvipasjene i mellom, i tillegg til figuranter som varierer for hver gang. Men det beste med kurset for vår del var at man får en hel "pakke" med ulike metoder og "verktøy" i ulike passeringssituasjoner eller med hunder som fungerer forskjellig. Du får ikke bare beskjed om at "hold godbiten foran nesen til hunden til de andre har gått forbi", men "en av disse åtte teknikkene fungerer kanskje bedre for din hund enn for naboens hund, noen av den passer bedre i en type situasjoner og noen passer bedre i andre situasjoner".

I tillegg hadde vi to kursdager ute i "den virkelige verden" der vi møtte vanlige hundefolk på tur.

Hele kurset starter med at hver ekvipasje har en totimers personlig konsultasjon og får en egen treningsplan for den hunden som du skal jobbe med fram til og i løpet av kurset, altså i din hverdag, med dine vaner, rutiner og utfordringer.

Har skrevet litt om kurset her: http://hundetrening.blogg.no/1335037442_passeringskurs_hos_hu.html

Jeg har ikke vært på eller hørt om noen andre passeringskurs med samme eller tilsvarende opplegg, og vi begynner å ha vært på en del...

Skrevet

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Skrevet

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Man går ikke i samlet flokk, men en del avstand. Så langt det er mulig blir det lagt opp så alle får jobbet med det de trenger. Men det er klart, selve øktene blir jo veldig opplagt trening. Men poenget der er ikke selve treningen, men å lære inn de ulike teknikkene (Kovu fungerte også helt fint på selve treningene, men vi har hatt god bruk og nytte av dem i hverdagen senere, når vi har vært flinke til å bruke dem!). ;)

Nå er ikke Hund i Fokus i Oslo, men i Darbu, og har som oftest kursene i Hokksund. Vi gikk helgekurs, som da bestod av konsultasjon et par mnd før, så en helg med halv teoridag og halvannen praksisdag, en måneds pause, og så en praksishelg. Fungerte veldig bra syntes jeg, og fikk god tid til å jobbe med ting mellom.

Skrevet

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

jeg brukte noe som ble kalt "avlastingsstropp" (hehe. det heter det altså. fra jægerens) slik at jeg kunne bruke vanlig bånd, men uten rykk , i halsbånd
Skrevet

Det skal jeg se om jeg finner :) Hørtes bedre ut en langt strikkbånd.

Jeg må bare presisere at han er helt fantastisk ellers altså, han bråker ikke med andre hannhunder, vi har hunder på alle kanter her og DE bryr han seg ikke om siden vi ser de hver dag.

Men han lager betennelse i ryggen min hele tiden og det er ikke noe særlig, haha. Cosmo var akkurat likedan, og veldig mange andre basenjier er slik. Merkelige greier.

Det var en periode jeg la han helt ned, helt flatt. Når vi har gjort dette inne for å klippe klør/se etter flott så er det akkurat som han går i en slags transe, han blir liggende helt i ro og vi må ikke holde han nede om dere forstår?

En periode da ryggen min var som værst tenkte jeg at jeg kan jo prøve dette ute (på gress selvsak) og han gjorde det samme som inne, helt rolig. Noen som har noen tanker om hvorfor?

Han ble ikke bedre med neste hund altså så jeg tror ikke det er veien å gå, men fungerer som en slags nødstopp.

Skrevet

Ei venninde ble med oss på tur idag og tenkte på noe annet enn hva jeg har tenkt tidligere. Rio stresser utrolig mye på tur, ikke bare når det er snakk om andre hunder, han går ofte med busta oppe, SKAL bort til den busken for å lukte å går mye i ring. Dette er noe jeg ikke har tenkt over har noen sammenheng, jeg har tenkt at han er en utrolig vimsepetter (det er han også) og at han tidligere syns ting har vært skummelt, men i det senere blitt ganske så bråkjekk.

Vel, vi fant ut at vi kunne prøve å få han til å være rolig hele turen, stress=sitte til du slapper av kinda thing.

Han setter seg ikke på stemmekomando, men det holder med en liten dytt i røven (eneste måten det var mulig å lære han det på da godbiter og slikt ikke er interessant om noen skulle ha noen innvendinger).

Ved første tegn til stress pga en tisseflekk ble han satt ned, jeg satt meg ved siden av og strøk han forsiktig til han roet seg, det tok ganske lang tid. Han reiste seg mange ganger, men fikk beskjed om å sette seg igjen. Dette gjentok jeg hver eneste gang han skulle til å stresse seg opp, og utover turen ble han faktisk roligere, han stresset mindre og gikk rolig for å tisse.

Vi møtte bare en hund, men gjorde det på samme måte og det var ikke lett, hilsen Rio, men tislutt satt han helt rolig og bare tittet, da gikk vi videre en annen vei og han kikket seg ikke tilbake en eneste gang, tidligere har han peset, stresset, sett seg tilbake osv.

Har prøvd denne "sitteteknikken" tidligere, men da uten at jeg selv har satt meg ned og vært veldig rolig selv. Om det virker i det lange løp er jeg usikker på, men hele turen hadde en mer behagelig stemning enn den tidligere har hatt og han ble ikke bajas da vi kom hjem (som han ofte kan bli).

hmm

Skrevet

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Skrevet

Tenkte faktisk å foreslå å sette deg ned med ham og stryke ham rolig på brystet (det har en ganske beroligende effekt i seg selv, om han ikke vil sitte første gangen, så vil han nok gjøre det etter litt stryking). Jeg har ofte stoppet folk som tar øyekontakt med meg (de som bare rusher forbi kan få gå sin vei! :lol:), og lurt på om det er greit at de kan gå litt frem og tilbake foran oss. De aller færreste sier nei til det, og synes det egentlig bare er hyggelig å hjelpe til. Hundene trenger ikke å hilse, men akseptere at det er en annen hund der.

  • Like 1
Skrevet

Skal gå en tur i "rushen" senere idag å titte på hunder:) om han bare kan roe seg på tur blir han helt perfekt :wub:

Han kunne ikke gå i bånd heller, det forsto han på to korte turer, så det går jo fort i hodet hans:)

  • Like 1
Skrevet

Terho er det samme! Han har blitt litt bedre nå jeg har satt meg ned og roet han ned, stryke på brystet har jeg aldri tenkt, det må prøves! Han er litt like som din, er det mange er det greit, men er det en på tur skal man være klin gæren og virkelig vise seg fra sin verste side :P

Skrevet

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Hvordan fikk du ned stressnivået?

Skrevet

Hvordan fikk du ned stressnivået?

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

  • Like 1
Skrevet

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

Takk for godt svar. Jeg har problemer med at min stresser seg opp pga godbitene og ros når vi er på tur. Min tipper så lett over at kurs og treff er helt uaktuelt. Sliter veldig med å finne en måte å belønne på annet enn at vi starter å gå igjen, siden oppmerksomhet fra meg i en eller annen form fremprovoserer utfall og stress. Jeg har tittet litt på hund-i-fokus som du tipset til. Er privattimer der noe å anbefale?

Beklager OT.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...