Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene passering?


Kaja
 Share

Recommended Posts

Nå tenker dere sikkert, haha du bare avleder med leke eller godbit eller får hunden til å sitte!

Haha sier jeg, hva når hunden ikke vil ha godbit eller leke andre steder enn hjemme og er en basenji som ikke har planer om å høre på "mor" annet enn innimellom.

Rio, den to år gamle ellers så enkle og greie hannhunden har en lei tendens til å klikke mongo når vi ser andre hunder på tur, ikke helt unormalt basenji. Han er ikke sint men vil veeldig gjerne hilse, holder jeg da stramt i båndet biter han i båndet, piper og hopper opp og ned.

Jeg sliter med låsninger og betennelse i ryggen og nappehund er Ikke bra.

Han vil ikke ta godbit eller leke eller se på meg under disse seansene. Hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"problemet" er at han roer seg relativt fort og om han får roet seg på 50 meter så kan han passere uten å bry seg:p vanskelig? En smule.

Det er hunder over alt her vi bor og jeg håpet mengdetreningen ville ha noe effekt, men nei, like spennende hver eneste gang

Ros er ikke spennende ute, ikke godbit heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet med grimen? Evt. prøvd sele med feste foran?

Sånn først som sist ville jeg gått passeringskurs med Nina Haaland, det lille vi har hatt av framgang med Kovu har vi fått derfra (og noe av mangelen på framgang skyldes nok vår manglende entusiasme for trening over tid :P ). Han har jo litt samme greia ift. belønningsproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltspost

Hvordan er disse kursene? Jeg er redd det vil ha null effekt, han er vant til utstilling og bryr seg ikke om andre når det blir et par hunder. Han er med på trening hver uke, der er ikke hundene interessante.

Selve kurset er såklart lagt opp med faste kursdager og treninger med ekvipasjene i mellom, i tillegg til figuranter som varierer for hver gang. Men det beste med kurset for vår del var at man får en hel "pakke" med ulike metoder og "verktøy" i ulike passeringssituasjoner eller med hunder som fungerer forskjellig. Du får ikke bare beskjed om at "hold godbiten foran nesen til hunden til de andre har gått forbi", men "en av disse åtte teknikkene fungerer kanskje bedre for din hund enn for naboens hund, noen av den passer bedre i en type situasjoner og noen passer bedre i andre situasjoner".

I tillegg hadde vi to kursdager ute i "den virkelige verden" der vi møtte vanlige hundefolk på tur.

Hele kurset starter med at hver ekvipasje har en totimers personlig konsultasjon og får en egen treningsplan for den hunden som du skal jobbe med fram til og i løpet av kurset, altså i din hverdag, med dine vaner, rutiner og utfordringer.

Har skrevet litt om kurset her: http://hundetrening.blogg.no/1335037442_passeringskurs_hos_hu.html

Jeg har ikke vært på eller hørt om noen andre passeringskurs med samme eller tilsvarende opplegg, og vi begynner å ha vært på en del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo absolutt være interessant, men jeg bor langt utti gokk og har ingen mulighet til å kjøre til oslo flere dager i uken, samt at jeg jobber på kveldene.

Uansett vil det ikke ha noen hensikt om man er fler som går på tur sammen og skal passere andre hunder, da bryr han seg ikke denne lille nøtta mi :)

Man går ikke i samlet flokk, men en del avstand. Så langt det er mulig blir det lagt opp så alle får jobbet med det de trenger. Men det er klart, selve øktene blir jo veldig opplagt trening. Men poenget der er ikke selve treningen, men å lære inn de ulike teknikkene (Kovu fungerte også helt fint på selve treningene, men vi har hatt god bruk og nytte av dem i hverdagen senere, når vi har vært flinke til å bruke dem!). ;)

Nå er ikke Hund i Fokus i Oslo, men i Darbu, og har som oftest kursene i Hokksund. Vi gikk helgekurs, som da bestod av konsultasjon et par mnd før, så en helg med halv teoridag og halvannen praksisdag, en måneds pause, og så en praksishelg. Fungerte veldig bra syntes jeg, og fikk god tid til å jobbe med ting mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg prøve malamuten, Det er vel forsåvidt gjort det til nå, men muligens ikke helt konsekvent. Han får ikke hilse når han er teit

Roer seg veldig fort om vi går på tur med hundene vi møter heldigvis:)

Meg:

Jeg har han i magebelte med strikkbånd for å avlaste armen (som er roten til problemet) men er nødt til å ha han i halsbånd da jeg har mye bedre kontroll. Har forsøkt grime uten hell, vi går heldigvis mest langt inn i skogen så vi slipper folk, da får han gå i sele

jeg brukte noe som ble kalt "avlastingsstropp" (hehe. det heter det altså. fra jægerens) slik at jeg kunne bruke vanlig bånd, men uten rykk , i halsbånd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jeg se om jeg finner :) Hørtes bedre ut en langt strikkbånd.

Jeg må bare presisere at han er helt fantastisk ellers altså, han bråker ikke med andre hannhunder, vi har hunder på alle kanter her og DE bryr han seg ikke om siden vi ser de hver dag.

Men han lager betennelse i ryggen min hele tiden og det er ikke noe særlig, haha. Cosmo var akkurat likedan, og veldig mange andre basenjier er slik. Merkelige greier.

Det var en periode jeg la han helt ned, helt flatt. Når vi har gjort dette inne for å klippe klør/se etter flott så er det akkurat som han går i en slags transe, han blir liggende helt i ro og vi må ikke holde han nede om dere forstår?

En periode da ryggen min var som værst tenkte jeg at jeg kan jo prøve dette ute (på gress selvsak) og han gjorde det samme som inne, helt rolig. Noen som har noen tanker om hvorfor?

Han ble ikke bedre med neste hund altså så jeg tror ikke det er veien å gå, men fungerer som en slags nødstopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninde ble med oss på tur idag og tenkte på noe annet enn hva jeg har tenkt tidligere. Rio stresser utrolig mye på tur, ikke bare når det er snakk om andre hunder, han går ofte med busta oppe, SKAL bort til den busken for å lukte å går mye i ring. Dette er noe jeg ikke har tenkt over har noen sammenheng, jeg har tenkt at han er en utrolig vimsepetter (det er han også) og at han tidligere syns ting har vært skummelt, men i det senere blitt ganske så bråkjekk.

Vel, vi fant ut at vi kunne prøve å få han til å være rolig hele turen, stress=sitte til du slapper av kinda thing.

Han setter seg ikke på stemmekomando, men det holder med en liten dytt i røven (eneste måten det var mulig å lære han det på da godbiter og slikt ikke er interessant om noen skulle ha noen innvendinger).

Ved første tegn til stress pga en tisseflekk ble han satt ned, jeg satt meg ved siden av og strøk han forsiktig til han roet seg, det tok ganske lang tid. Han reiste seg mange ganger, men fikk beskjed om å sette seg igjen. Dette gjentok jeg hver eneste gang han skulle til å stresse seg opp, og utover turen ble han faktisk roligere, han stresset mindre og gikk rolig for å tisse.

Vi møtte bare en hund, men gjorde det på samme måte og det var ikke lett, hilsen Rio, men tislutt satt han helt rolig og bare tittet, da gikk vi videre en annen vei og han kikket seg ikke tilbake en eneste gang, tidligere har han peset, stresset, sett seg tilbake osv.

Har prøvd denne "sitteteknikken" tidligere, men da uten at jeg selv har satt meg ned og vært veldig rolig selv. Om det virker i det lange løp er jeg usikker på, men hele turen hadde en mer behagelig stemning enn den tidligere har hatt og han ble ikke bajas da vi kom hjem (som han ofte kan bli).

hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte faktisk å foreslå å sette deg ned med ham og stryke ham rolig på brystet (det har en ganske beroligende effekt i seg selv, om han ikke vil sitte første gangen, så vil han nok gjøre det etter litt stryking). Jeg har ofte stoppet folk som tar øyekontakt med meg (de som bare rusher forbi kan få gå sin vei! :lol:), og lurt på om det er greit at de kan gå litt frem og tilbake foran oss. De aller færreste sier nei til det, og synes det egentlig bare er hyggelig å hjelpe til. Hundene trenger ikke å hilse, men akseptere at det er en annen hund der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho er det samme! Han har blitt litt bedre nå jeg har satt meg ned og roet han ned, stryke på brystet har jeg aldri tenkt, det må prøves! Han er litt like som din, er det mange er det greit, men er det en på tur skal man være klin gæren og virkelig vise seg fra sin verste side :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress har veldig mye å si ja. Men Odin har jo passeringsproblemene nesten forsvunnet etter at vi fikk ned stressnivået 90% elns..

Og jo, jeg er sikker på at det hjelper i det lange løp. Du kan jo selv forestille deg hvor mye enklere det meste er å takle, uansett årsak, dersom man er rolig og avslappet istedetfor stresset over alt rundt seg? ;)

Hvordan fikk du ned stressnivået?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fikk du ned stressnivået?

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MYE trening på ro og kontakt med forstyrrelser rundt, dvs. først hjemme, så gradvis økende utfordrende omgivelser. På alle kurs og treninger har vi sittet langt unna de andre og trent på at Odin skal ligge og slappe av i tøybur eller på teppet når vi ikke har trent aktivt. På tur har vi trent mye ro og kontakt utenom passeringer, og unngått tette møter så langt som mulig. En ting jeg har brukt mye har vært godbitsøk på bakken ved passering/vanskelige forstyrrelser, for å få fokuset bort fra forstyrrelsen og på noe positivt. Etterhvert som kontakten har blitt bedre har jeg brukt sitt og mye fot-øvelser i passeringer.

For Odin sin del unngikk vi også alt som var av sosiale treff og slipp med andre hunder pga. fryktaggresjon, noe som hjalp veldig.

Odin ble en periode veldig mye verre, og ble kastrert pga. hormonproblemer, men jeg liker å tro at treningen har vært det viktigste elementet for hvor bra han har blitt i dag.

Takk for godt svar. Jeg har problemer med at min stresser seg opp pga godbitene og ros når vi er på tur. Min tipper så lett over at kurs og treff er helt uaktuelt. Sliter veldig med å finne en måte å belønne på annet enn at vi starter å gå igjen, siden oppmerksomhet fra meg i en eller annen form fremprovoserer utfall og stress. Jeg har tittet litt på hund-i-fokus som du tipset til. Er privattimer der noe å anbefale?

Beklager OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...