Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en knurrer


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to hunder, og de er to vidt forskjellige personligheter. Den eldste, en tispe, kunne det aldri falle inn å knurre til "mor" :-) Hun er rett og slett for ydmyk i sin væremåte.

Den yngste derimot, en hannhund, er en helt annen type som går freidig på og ikke er redd for noe. Han sier i fra hvis det er noe som ikke passer, selv om hans happy go lucky-sinn stort sett er smørblid. Når jeg f.eks. skal klippe klørne hans og tar han på fanget, så kommer det et par knurr. Det driter jeg i, for å si det sånn, og ber han kort og litt småmorskt om å kutte ut tullet. Det pleier ikke komme noe mer da.

Ved et annet tilfelle kom det et knurr en gang, da han lå i sofaen med et lekkert tyggebein og jeg kom og satte meg ned ved siden av. Jeg overså knurret og satte meg der likevel, og sa kort "Slutt å tulle!". Han tok beinet og la seg et annet sted, og det var greit for meg :-)

Så man kan si at jeg "svarer" hunden når den kommer med knurr til meg, men jeg reagerer ikke veldig. Kort og greit og litt småmorsk i stemmen som for å fortelle hunden at "det der finner jeg meg ikke i, så kutt ut". Det ser ut til at hunden skjønner det utmerket godt, hva jeg mener, om den ikke akkurat forstår det ord for ord, for som regel kutter han ut knurrelyden med en gang og vi får gjennomført kloklippinga uten mere tull.

Har ikke opplevd knurring fra han ellers. Men de gangene han har gjort det, betyr det ganske enkelt "La meg være i fred", uten noen direkte aggressjon tilknyttet det. En beskjed hva han ønsker bare. Selv om det ikke alltid blir etterfulgt :D

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig . Kanskje du BURDE tatt en sjekk ?

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, o

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner. Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at

Skrevet

Altså. Når Leja knurrer er det KUN lyd. Dessuten gjør hun det ikke når man kommer borti henne, kun hvis man flytter henne fordi hun ligger i veien (noe hun gjør til stadighet, siden hun får være i møblene). Såååh, nei. Synes ikke det er rart eller feil på noen måte. Mine hunder er begge generelt veldig vokale, og jeg tror murringa fra fjortisen er en del av det. Chessea kan man henge opp etter beina uten at hun lager noe lyd, så på det området er hun helt stille. Men hun høres ut som hun skal drepe noen når vi leker. Ulike såvisst! :)

Skrevet

Mye hundeeiere i denne tråden som burde bruke noen tusen hos veterinæren skjønner jeg.

Les hele tråden så vil du se at det ikke er så unormalt og slettes ikke behøver å bety at noe er feil. Om hunden ellers virker frisk og i form så er det jo bare direkte tull å dra til veterinæren. Bortkasta penger.

Det har aldri slått meg engang å dra til vetten for å sjekke min - han gjør det samme, han er mugg når han sover og ferdig med det. Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Nei men kanskje de som bor sammen med deg synes du burde gjøre det hvis du har for vane med slik oppførsel!? :D

Knurring er et avstandsøkende signal, og bør bli tatt på alvor, men det er mange lyder som kan minne om knurring som har en helt annen betydning!

Når det gjelder veterinær, så er det bedre å dra dit en gang for mye enn en gang for lite, hvis du bryr deg om hunden vel og merke! Jeg er litt overrasket over at så mange tar så lett på dette med knurring og når hunden viser så tydelig at dette er ubehagelig at den bare løper sin vei. Når det gjelder belger generelt, så ville jeg absolutt ha vært mer oppmerksom på hunden. Så fort som det går oppi hode på den rasen og reaksjoner der etter.

Skrevet

Bikkja mi knurrer ikke fordi jeg er borti den, men når den hører lyder, ser noe rart osv.

Men jeg kan garantere at jeg verken trenger dyrlege eller atferdsterapaut for å fortelle meg at det er bare puberteten..

Dessuten, jeg er også sur hvis noen vekker meg unødig :-P og enda værre blir det hvis jeg ikke får spise frokosten min i fred :-P

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Valpen min på snart ti uker er en knurrer, knurrer når han leker heftig med lekene sine, av og til springer han etter beina og knurrer, og når han leker med andre valper knurrer han avogtil. Ser ikke på det som noe problem, det er han som er en stor hund inni hodet sitt og vil tøffe seg. Han er en vokal valp da det er en vakthund.

Skrevet

Valpen min på snart ti uker er en knurrer, knurrer når han leker heftig med lekene sine, av og til springer han etter beina og knurrer, og når han leker med andre valper knurrer han avogtil. Ser ikke på det som noe problem, det er han som er en stor hund inni hodet sitt og vil tøffe seg. Han er en vokal valp da det er en vakthund.

Nå er det en forskjell på lekeknurring og dets om TS her beskriver, at hunden knurrer når de kommer borti den.
Guest Michellus
Skrevet

Bare for å avklare noe, så blir han ikke sur om jeg koser med han altså. Da legger han som regel på øra, løfter beinet eller vrir seg på ryggen. Det er som regel når vi kommer borti han på en "ikke-kosete" måte.. If that makes sense..

Skrevet

Bikkja mi knurrer ikke fordi jeg er borti den, men når den hører lyder, ser noe rart osv.

Nei, og det er vel en himla stor forskjell på det og problemstillingen trådstarteren har eller?

Skrevet

Nei, og det er vel en himla stor forskjell på det og problemstillingen trådstarteren har eller?

Så en morragretten belger er en sjuk belger, mener du?

Skrevet

Nei, og det er vel en himla stor forskjell på det og problemstillingen trådstarteren har eller?

Nei, men så vel det også snakk om senere i tråden at noen synes det var så rart at så mange hunder varslet såpass osv. Derfor ville jeg bare fremheve at min hvorfor min bråket..

  • 1 month later...
Guest Michellus
Skrevet

Så har det eskalert...

Vel, ikke med meg hvert fall. Men med sambis. A glefsebiter veldig gjerne på han om han irriterer A. Sambis synes ikke det er noe gøy (obviously) og tenker A ikke er glad i han.

Jeg aner ikke hva vi bør gjøre her. Bare han kommer borti han på en måte A ikke liker så setter han i gang.. Jeg tror fortsatt ikke det er smerter, da han ikke gjør det på meg :hmm:

Skal vi fortsatt takle det på samme måte, altså bare drite i det?

Skrevet

Så har det eskalert...

Vel, ikke med meg hvert fall. Men med sambis. A glefsebiter veldig gjerne på han om han irriterer A. Sambis synes ikke det er noe gøy (obviously) og tenker A ikke er glad i han.

Jeg aner ikke hva vi bør gjøre her. Bare han kommer borti han på en måte A ikke liker så setter han i gang.. Jeg tror fortsatt ikke det er smerter, da han ikke gjør det på meg :hmm:

Skal vi fortsatt takle det på samme måte, altså bare drite i det?

Når man faktisk glefser så er man over på noe litt annet, da er det ikke bare en lyd eller mumling i barten lengre.

Skrevet

En ting som ofte fungerer er å le av hunden og vise at "herregud, så teit du er" eller be bikkja om å gå vekk.

Jeg hadde aldri tolerert at bikkja knurret til meg. Hvis bikkja er sliten så får den heller fjerne seg, så det lærer jeg bikkjene ved å be de om å gå vekk/gå i senga si hvis de er gretne.

  • Like 1
Skrevet

A glefsebiter veldig gjerne på han om han irriterer A.

Hva gjør han som irriterer A da?

Det første jeg ville gjort, var og nekte han tilgang til sofa og seng. Ikke for det jeg tror Angus skjønner at han blir nektet tilgang fordi han oppfører seg dårlig, men for ikke å havne i situasjoner som fremprovoserer knurring og glefsing.

Ellers er det kanskje en ide å la samboer trene litt ro med Angus. Var det ikke sånn at han drev og lekeslåss med han tideligere? Jeg vet ikke. Ikke er jeg noe ekspert på område og det er jo vanskelig å si noe konkret når man ikke har observert dem sammen.

  • Like 1
Skrevet

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner.

Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at det han driver med der ikke er greit.

Jeg mener ikke at han skal bankes, men han trenger tydelige beskjeder og klare grenser på hva som er greit og ikke greit. For glefsing kan fort bikke over på noe annet... :S

  • Like 2
Skrevet
En ting som ofte fungerer er å le av hunden og vise at "herregud, så teit du er" eller be bikkja om å gå vekk.

Den teknikken har jeg også brukt dersom Willy har gått i vranglås - jeg har slutta med det jeg skulle og heller jazzet ham opp og tullet og begynt å leke.

men for ikke å havne i situasjoner som fremprovoserer knurring og glefsing.

Akkurat det der tror jeg er veldig viktig faktisk - enten må man forsøke å unngå og framprovosere at han knurrer - eller man må gå så hardt til verks å si så klart i fra at han skjønner tegninga (men det tror jeg egentlig er en veldig dårlig taktikk siden det krever at man timer helt riktig og går inn med riktig tyngde, hvilket er mye vanskeligere enn å unngå provokasjon i utgangspunktet).

Skrevet

Ja, jag håller med ovanstående och "Roma" skrev väl det jag menar.

Att gläffsa efter en är inte okej och han bör få klar besked om det.

Tillgång till soffa och säng är godor han inte bör få när han uppför sig så.

Kämpa på Michelle!

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Nei, glefsing er ikke ok.

Jeg ville imidlertid ikke laget noe korrigeringsdrama ut av det, men jeg tror jeg ville bedt sambo om å geleide hunden f.eks. ut i gangen og bedt han legge seg der, helt rolig og helt uten drama - en liten "timeout". Bare for å poengtere at det der ikke er ok.

Han er i rette alderen for å være pjuk, litt "klatresjuk" kanskje - og skal jeg gjette så gjør han det mer fordi han kan og ikke fordi han nødvendigvis mener noe vondt med det. Bare litt sånn "feel good" når sambo blir usikker.

Jeg ville poengtert at det er uønsket ved å gi han timeout, ikke si noe, ikke korrigere, bare rolig få han unna å be han legge seg og så gå å sette seg igjen. Deretter invitere han inn i det gode selskap etter ett par minutter.

Skrevet

Nei, glefsing er ikke ok.

Jeg ville imidlertid ikke laget noe korrigeringsdrama ut av det, men jeg tror jeg ville bedt sambo om å geleide hunden f.eks. ut i gangen og bedt han legge seg der, helt rolig og helt uten drama - en liten "timeout". Bare for å poengtere at det der ikke er ok.

Han er i rette alderen for å være pjuk, litt "klatresjuk" kanskje - og skal jeg gjette så gjør han det mer fordi han kan og ikke fordi han nødvendigvis mener noe vondt med det. Bare litt sånn "feel good" når sambo blir usikker.

Jeg ville poengtert at det er uønsket ved å gi han timeout, ikke si noe, ikke korrigere, bare rolig få han unna å be han legge seg og så gå å sette seg igjen. Deretter invitere han inn i det gode selskap etter ett par minutter.

Jag ser poängen men att korrigera bör inte nödvändigtvis vara dramatiskt av den grund.

När hunden har haft de samma tendenser som valp så är det ju tydligt att han inte förstått vad som är okej och inte. Därmed menar jag att han bör få klar besked om vad som är tillåtet och inte. Eftersom han inte förstått det än.

Och igen, att ge en klar besked bör heller inte vara varken dramatiskt eller brutalt.

  • Like 1
Skrevet

Vi har litt samme greia gående, selv om han er yngre, men vil anta at det føles likt pga. størrelsen :whistle: . Det er ikke om vi f. eks setter oss inntil eller "irriterer" (for det opplever jeg ikke at vi gjør eller at han syns), men er mer når han får det for seg at han skal sjefe eller blir heit i toppen (og noen ganger ut av det blå).

Vi har begynt med "nazi"-regime som involverer sitt og dekk. Først var det vanskelig å få gjennom en eneste sitt fordi hjernen koker og han ville heller prøver å slåss mot oss og brøle som en løve. Så det tar litt tid å jobbe med, men vi gjør det samme begge to og er konsekvente. Han får ikke lov til å prøve å snike seg vekk for å leke før han får et frisignal. Det er heller ikke lov til å hoppe frem og prøve å jafse tak i en arm når han får frisignal, da er det tilbake og start på nytt.

Hvis han ikke mener alvor (altså at han ikke kommer til å bite eller angripe, da har det liksom gått til et nytt nivå) så er det verdt et forsøk å innføre sånt. Altså regler og konsekvenser som viser ham at man ikke får gjøre sånt.

Skrevet

Chico har blitt mer pratsom på sine eldre dager, og brommer gjerne litt om han ligger under sofaen og man dulter borti ham. Men han ligger som regel på bortgjemte steder, som i bunn av klesskapet, på det trangeste under pulten osv.

Det har vært en gang jeg virkelig sa ifra til ham, men det var når han prøvde å stikke av og jeg fikk tatt han på fersken og tok tak i ham i nakkeskinnet som var det eneste jeg kunne holde i på en hund uten halsbånd. Da snappet han etter meg, og det er IKKE lov. Han har ikke turt å prøve seg siden.

Men han har aldri snappet etter min søster og mor, men de lar han være i fred, jeg er litt mer streng på at når jeg har bedt han om å komme så skal han komme.

Guest Michellus
Skrevet

Ting som irriterer A: Litt av det samme som har vært. Hvis han har blitt invitert opp i senga eller sofaen og Sambis kommer borti han på en måte som A synes er unødvendig, hvis Sambis skal forbi A og dytter på han, hvis Sambis ber A gå ned fra seng eller sofa så KAN han gi noen gloser og vise litt av gebisset sitt om han føler for det.

Han gjør dette veldig sjeldent mot meg. Og gjør han det først mot meg så holder det bare å kremte litt fra min side før han gir seg og blir en stor koseball igjen.

A er jo i sin "beste" alder om dagene, det er sikkert og visst. Han skal gjerne tøffe seg for andre hunder, leke stirrekonkurransen med andre hunder og han har rett og slett blitt mye mer tøff i trynet mot ting da. Det er sikkert masse hormoner til grunn for denne atferden. Så var det måten å takle det på. Skal vi gå hardt til verks og virkelig gi han beskjed med store bokstaver om hva vi synes om det? Eller bør vi bare le av han? Strengere regler og frataging av goder blir det uansett.

Uff, jeg synes det er en vanskelig situasjon.. Sambis føler jo at bikkja ikke engang liker han når han holder på sånn. Og blir det til at A biter ordentlig, så er jeg så og si helt sikker på at A ikke vil være hos oss på en eller annen måte :cry: Det vil ingen av oss, så dette må ordnes opp i nå.

Skrevet

Nå er jeg ikke en ekspert på området, men vil ikke det å gå "hardt til verks" gi han enda større grunn til å si til å knurre/glefse etter samboeren din? Altså. Hadde jeg vært hund og vært usikker på grensene mine iforhold til en person og blitt tatt hardt for det slik at det ble ubehagelig ville jeg a. sluttet med adferden, men av redsel for den personen og antageligvis blitt enda mere usikker noe som kan føre til alternativ 2. b. svart grundig opp på konflikten og hoppet glatt over knurringa og glefsinga og bitt han hardt i hånden. (Og sikkert blitt avlivet for dårlig gemytt :lol: )

Når Frøken er sånn kommanderer jeg henne bort bare. Lager ikke noe styr ut av det. Sånn ER hun bare :)

Skrevet

Hvis han bare er ekkel, hormonell og tøffer seg så er det utfordringen å finne en korreksjonsmåte som gjør at han forstår at han ikke kan være ekkel med samboer. Det er jo ikke alltid så enkelt (beklager min ubrukelige og lite hjelpsomme post, men). Har ikke inntrykk ut ifra det hun skriver at han er usikker eller redd, men man vet jo aldri etter bare å ha lest på internett.

Gjør de også ting sammen ellers, som at han gir mat, er med på tur osv?

Skrevet

Ikke noe mer sofa/seng, strengere regler og krav, og bruke timeout som Belgerpia beskrev. Og jeg har ingen tro på at det hjelper å ta han fysisk. Tvert i mot, da vil han få et påskudd for å "ta igjen" - kanskje?

Ingen dilling og dulling, bare tydelige og klare beskjeder om at slik oppførsel er uakseptabelt. Og tren på at han må yte noe, for å oppnå noe.

Jeg er også litt tilhenger av å trene mye kontakt og at man f.eks. har et spesiellt ord eller lyd som gjør at oppmerksomheten endres. Jeg hadde det på Stitch, og selvom vi ikke hadde den type problemer med han, ble han litt mannemann av og til han også. Da var det bare å bruke "ordet" så var han ute av situasjonenen og han glemte hva han egentlig holdt på men (m.a.o en typisk belger :lol: )

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...