Jeg har en knurrer

[MiO]

Jeg har to hunder, og de er to vidt forskjellige personligheter. Den eldste, en tispe, kunne det aldri falle inn å knurre til "mor" :-) Hun er rett og slett for ydmyk i sin væremåte.

Den yngste derimot, en hannhund, er en helt annen type som går freidig på og ikke er redd for noe. Han sier i fra hvis det er noe som ikke passer, selv om hans happy go lucky-sinn stort sett er smørblid. Når jeg f.eks. skal klippe klørne hans og tar han på fanget, så kommer det et par knurr. Det driter jeg i, for å si det sånn, og ber han kort og litt småmorskt om å kutte ut tullet. Det pleier ikke komme noe mer da.

Ved et annet tilfelle kom det et knurr en gang, da han lå i sofaen med et lekkert tyggebein og jeg kom og satte meg ned ved siden av. Jeg overså knurret og satte meg der likevel, og sa kort "Slutt å tulle!". Han tok beinet og la seg et annet sted, og det var greit for meg :-)

Så man kan si at jeg "svarer" hunden når den kommer med knurr til meg, men jeg reagerer ikke veldig. Kort og greit og litt småmorsk i stemmen som for å fortelle hunden at "det der finner jeg meg ikke i, så kutt ut". Det ser ut til at hunden skjønner det utmerket godt, hva jeg mener, om den ikke akkurat forstår det ord for ord, for som regel kutter han ut knurrelyden med en gang og vi får gjennomført kloklippinga uten mere tull.

Har ikke opplevd knurring fra han ellers. Men de gangene han har gjort det, betyr det ganske enkelt "La meg være i fred", uten noen direkte aggressjon tilknyttet det. En beskjed hva han ønsker bare. Selv om det ikke alltid blir etterfulgt

[Maria]

Altså. Når Leja knurrer er det KUN lyd. Dessuten gjør hun det ikke når man kommer borti henne, kun hvis man flytter henne fordi hun ligger i veien (noe hun gjør til stadighet, siden hun får være i møblene). Såååh, nei. Synes ikke det er rart eller feil på noen måte. Mine hunder er begge generelt veldig vokale, og jeg tror murringa fra fjortisen er en del av det. Chessea kan man henge opp etter beina uten at hun lager noe lyd, så på det området er hun helt stille. Men hun høres ut som hun skal drepe noen når vi leker. Ulike såvisst!

[cloe]

Mye hundeeiere i denne tråden som burde bruke noen tusen hos veterinæren skjønner jeg.

Les hele tråden så vil du se at det ikke er så unormalt og slettes ikke behøver å bety at noe er feil. Om hunden ellers virker frisk og i form så er det jo bare direkte tull å dra til veterinæren. Bortkasta penger.

Det har aldri slått meg engang å dra til vetten for å sjekke min - han gjør det samme, han er mugg når han sover og ferdig med det. Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Nei men kanskje de som bor sammen med deg synes du burde gjøre det hvis du har for vane med slik oppførsel!?

Knurring er et avstandsøkende signal, og bør bli tatt på alvor, men det er mange lyder som kan minne om knurring som har en helt annen betydning!

Når det gjelder veterinær, så er det bedre å dra dit en gang for mye enn en gang for lite, hvis du bryr deg om hunden vel og merke! Jeg er litt overrasket over at så mange tar så lett på dette med knurring og når hunden viser så tydelig at dette er ubehagelig at den bare løper sin vei. Når det gjelder belger generelt, så ville jeg absolutt ha vært mer oppmerksom på hunden. Så fort som det går oppi hode på den rasen og reaksjoner der etter.

[Zitka]

Bikkja mi knurrer ikke fordi jeg er borti den, men når den hører lyder, ser noe rart osv.

Men jeg kan garantere at jeg verken trenger dyrlege eller atferdsterapaut for å fortelle meg at det er bare puberteten..

Dessuten, jeg er også sur hvis noen vekker meg unødig :-P og enda værre blir det hvis jeg ikke får spise frokosten min i fred :-P

Sent from my GT-I9100

[hildiz]

Valpen min på snart ti uker er en knurrer, knurrer når han leker heftig med lekene sine, av og til springer han etter beina og knurrer, og når han leker med andre valper knurrer han avogtil. Ser ikke på det som noe problem, det er han som er en stor hund inni hodet sitt og vil tøffe seg. Han er en vokal valp da det er en vakthund.

[SandyEyeCandy]

Valpen min på snart ti uker er en knurrer, knurrer når han leker heftig med lekene sine, av og til springer han etter beina og knurrer, og når han leker med andre valper knurrer han avogtil. Ser ikke på det som noe problem, det er han som er en stor hund inni hodet sitt og vil tøffe seg. Han er en vokal valp da det er en vakthund.

Nå er det en forskjell på lekeknurring og dets om TS her beskriver, at hunden knurrer når de kommer borti den.

[Guest Michellus]

Bare for å avklare noe, så blir han ikke sur om jeg koser med han altså. Da legger han som regel på øra, løfter beinet eller vrir seg på ryggen. Det er som regel når vi kommer borti han på en "ikke-kosete" måte.. If that makes sense..

[cloe]

Bikkja mi knurrer ikke fordi jeg er borti den, men når den hører lyder, ser noe rart osv.

Nei, og det er vel en himla stor forskjell på det og problemstillingen trådstarteren har eller?

[Guest 2ne]

Nei, og det er vel en himla stor forskjell på det og problemstillingen trådstarteren har eller?

Så en morragretten belger er en sjuk belger, mener du?

[Zitka]

Nei, og det er vel en himla stor forskjell på det og problemstillingen trådstarteren har eller?

Nei, men så vel det også snakk om senere i tråden at noen synes det var så rart at så mange hunder varslet såpass osv. Derfor ville jeg bare fremheve at min hvorfor min bråket..

[Guest Michellus]

Så har det eskalert...

Vel, ikke med meg hvert fall. Men med sambis. A glefsebiter veldig gjerne på han om han irriterer A. Sambis synes ikke det er noe gøy (obviously) og tenker A ikke er glad i han.

Jeg aner ikke hva vi bør gjøre her. Bare han kommer borti han på en måte A ikke liker så setter han i gang.. Jeg tror fortsatt ikke det er smerter, da han ikke gjør det på meg

Skal vi fortsatt takle det på samme måte, altså bare drite i det?

[Guest Jonna]

Så har det eskalert...

Vel, ikke med meg hvert fall. Men med sambis. A glefsebiter veldig gjerne på han om han irriterer A. Sambis synes ikke det er noe gøy (obviously) og tenker A ikke er glad i han.

Jeg aner ikke hva vi bør gjøre her. Bare han kommer borti han på en måte A ikke liker så setter han i gang.. Jeg tror fortsatt ikke det er smerter, da han ikke gjør det på meg

Skal vi fortsatt takle det på samme måte, altså bare drite i det?

Når man faktisk glefser så er man over på noe litt annet, da er det ikke bare en lyd eller mumling i barten lengre.

[borderen]

En ting som ofte fungerer er å le av hunden og vise at "herregud, så teit du er" eller be bikkja om å gå vekk.

Jeg hadde aldri tolerert at bikkja knurret til meg. Hvis bikkja er sliten så får den heller fjerne seg, så det lærer jeg bikkjene ved å be de om å gå vekk/gå i senga si hvis de er gretne.

[AnnikenK]

A glefsebiter veldig gjerne på han om han irriterer A.

Hva gjør han som irriterer A da?

Det første jeg ville gjort, var og nekte han tilgang til sofa og seng. Ikke for det jeg tror Angus skjønner at han blir nektet tilgang fordi han oppfører seg dårlig, men for ikke å havne i situasjoner som fremprovoserer knurring og glefsing.

Ellers er det kanskje en ide å la samboer trene litt ro med Angus. Var det ikke sånn at han drev og lekeslåss med han tideligere? Jeg vet ikke. Ikke er jeg noe ekspert på område og det er jo vanskelig å si noe konkret når man ikke har observert dem sammen.

[trevi]

Glefsing er ikke OK. Jeg ville gjort som Anniken skriver, nekte han adgang til sofa/seng etc. for å unngå slike situasjoner.

Dersom han skulle gjøre det likevel, bør han få noen klare meldinger på at det han driver med der ikke er greit.

Jeg mener ikke at han skal bankes, men han trenger tydelige beskjeder og klare grenser på hva som er greit og ikke greit. For glefsing kan fort bikke over på noe annet... :S

[Siri]

En ting som ofte fungerer er å le av hunden og vise at "herregud, så teit du er" eller be bikkja om å gå vekk.

Den teknikken har jeg også brukt dersom Willy har gått i vranglås - jeg har slutta med det jeg skulle og heller jazzet ham opp og tullet og begynt å leke.

men for ikke å havne i situasjoner som fremprovoserer knurring og glefsing.

Akkurat det der tror jeg er veldig viktig faktisk - enten må man forsøke å unngå og framprovosere at han knurrer - eller man må gå så hardt til verks å si så klart i fra at han skjønner tegninga (men det tror jeg egentlig er en veldig dårlig taktikk siden det krever at man timer helt riktig og går inn med riktig tyngde, hvilket er mye vanskeligere enn å unngå provokasjon i utgangspunktet).

[Vimsan]

Ja, jag håller med ovanstående och "Roma" skrev väl det jag menar.

Att gläffsa efter en är inte okej och han bör få klar besked om det.

Tillgång till soffa och säng är godor han inte bör få när han uppför sig så.

Kämpa på Michelle!

[Guest Belgerpia]

Nei, glefsing er ikke ok.

Jeg ville imidlertid ikke laget noe korrigeringsdrama ut av det, men jeg tror jeg ville bedt sambo om å geleide hunden f.eks. ut i gangen og bedt han legge seg der, helt rolig og helt uten drama - en liten "timeout". Bare for å poengtere at det der ikke er ok.

Han er i rette alderen for å være pjuk, litt "klatresjuk" kanskje - og skal jeg gjette så gjør han det mer fordi han kan og ikke fordi han nødvendigvis mener noe vondt med det. Bare litt sånn "feel good" når sambo blir usikker.

Jeg ville poengtert at det er uønsket ved å gi han timeout, ikke si noe, ikke korrigere, bare rolig få han unna å be han legge seg og så gå å sette seg igjen. Deretter invitere han inn i det gode selskap etter ett par minutter.

[Vimsan]

Nei, glefsing er ikke ok.

Jeg ville imidlertid ikke laget noe korrigeringsdrama ut av det, men jeg tror jeg ville bedt sambo om å geleide hunden f.eks. ut i gangen og bedt han legge seg der, helt rolig og helt uten drama - en liten "timeout". Bare for å poengtere at det der ikke er ok.

Han er i rette alderen for å være pjuk, litt "klatresjuk" kanskje - og skal jeg gjette så gjør han det mer fordi han kan og ikke fordi han nødvendigvis mener noe vondt med det. Bare litt sånn "feel good" når sambo blir usikker.

Jeg ville poengtert at det er uønsket ved å gi han timeout, ikke si noe, ikke korrigere, bare rolig få han unna å be han legge seg og så gå å sette seg igjen. Deretter invitere han inn i det gode selskap etter ett par minutter.

Jag ser poängen men att korrigera bör inte nödvändigtvis vara dramatiskt av den grund.

När hunden har haft de samma tendenser som valp så är det ju tydligt att han inte förstått vad som är okej och inte. Därmed menar jag att han bör få klar besked om vad som är tillåtet och inte. Eftersom han inte förstått det än.

Och igen, att ge en klar besked bör heller inte vara varken dramatiskt eller brutalt.

[Mirai]

Vi har litt samme greia gående, selv om han er yngre, men vil anta at det føles likt pga. størrelsen . Det er ikke om vi f. eks setter oss inntil eller "irriterer" (for det opplever jeg ikke at vi gjør eller at han syns), men er mer når han får det for seg at han skal sjefe eller blir heit i toppen (og noen ganger ut av det blå).

Vi har begynt med "nazi"-regime som involverer sitt og dekk. Først var det vanskelig å få gjennom en eneste sitt fordi hjernen koker og han ville heller prøver å slåss mot oss og brøle som en løve. Så det tar litt tid å jobbe med, men vi gjør det samme begge to og er konsekvente. Han får ikke lov til å prøve å snike seg vekk for å leke før han får et frisignal. Det er heller ikke lov til å hoppe frem og prøve å jafse tak i en arm når han får frisignal, da er det tilbake og start på nytt.

Hvis han ikke mener alvor (altså at han ikke kommer til å bite eller angripe, da har det liksom gått til et nytt nivå) så er det verdt et forsøk å innføre sånt. Altså regler og konsekvenser som viser ham at man ikke får gjøre sånt.

[SiriEveline]

Chico har blitt mer pratsom på sine eldre dager, og brommer gjerne litt om han ligger under sofaen og man dulter borti ham. Men han ligger som regel på bortgjemte steder, som i bunn av klesskapet, på det trangeste under pulten osv.

Det har vært en gang jeg virkelig sa ifra til ham, men det var når han prøvde å stikke av og jeg fikk tatt han på fersken og tok tak i ham i nakkeskinnet som var det eneste jeg kunne holde i på en hund uten halsbånd. Da snappet han etter meg, og det er IKKE lov. Han har ikke turt å prøve seg siden.

Men han har aldri snappet etter min søster og mor, men de lar han være i fred, jeg er litt mer streng på at når jeg har bedt han om å komme så skal han komme.

[Guest Michellus]

Ting som irriterer A: Litt av det samme som har vært. Hvis han har blitt invitert opp i senga eller sofaen og Sambis kommer borti han på en måte som A synes er unødvendig, hvis Sambis skal forbi A og dytter på han, hvis Sambis ber A gå ned fra seng eller sofa så KAN han gi noen gloser og vise litt av gebisset sitt om han føler for det.

Han gjør dette veldig sjeldent mot meg. Og gjør han det først mot meg så holder det bare å kremte litt fra min side før han gir seg og blir en stor koseball igjen.

A er jo i sin "beste" alder om dagene, det er sikkert og visst. Han skal gjerne tøffe seg for andre hunder, leke stirrekonkurransen med andre hunder og han har rett og slett blitt mye mer tøff i trynet mot ting da. Det er sikkert masse hormoner til grunn for denne atferden. Så var det måten å takle det på. Skal vi gå hardt til verks og virkelig gi han beskjed med store bokstaver om hva vi synes om det? Eller bør vi bare le av han? Strengere regler og frataging av goder blir det uansett.

Uff, jeg synes det er en vanskelig situasjon.. Sambis føler jo at bikkja ikke engang liker han når han holder på sånn. Og blir det til at A biter ordentlig, så er jeg så og si helt sikker på at A ikke vil være hos oss på en eller annen måte Det vil ingen av oss, så dette må ordnes opp i nå.

[Papillon]

Nå er jeg ikke en ekspert på området, men vil ikke det å gå "hardt til verks" gi han enda større grunn til å si til å knurre/glefse etter samboeren din? Altså. Hadde jeg vært hund og vært usikker på grensene mine iforhold til en person og blitt tatt hardt for det slik at det ble ubehagelig ville jeg a. sluttet med adferden, men av redsel for den personen og antageligvis blitt enda mere usikker noe som kan føre til alternativ 2. b. svart grundig opp på konflikten og hoppet glatt over knurringa og glefsinga og bitt han hardt i hånden. (Og sikkert blitt avlivet for dårlig gemytt )

Når Frøken er sånn kommanderer jeg henne bort bare. Lager ikke noe styr ut av det. Sånn ER hun bare

[Mirai]

Hvis han bare er ekkel, hormonell og tøffer seg så er det utfordringen å finne en korreksjonsmåte som gjør at han forstår at han ikke kan være ekkel med samboer. Det er jo ikke alltid så enkelt (beklager min ubrukelige og lite hjelpsomme post, men). Har ikke inntrykk ut ifra det hun skriver at han er usikker eller redd, men man vet jo aldri etter bare å ha lest på internett.

Gjør de også ting sammen ellers, som at han gir mat, er med på tur osv?

[AnnikenK]

Ikke noe mer sofa/seng, strengere regler og krav, og bruke timeout som Belgerpia beskrev. Og jeg har ingen tro på at det hjelper å ta han fysisk. Tvert i mot, da vil han få et påskudd for å "ta igjen" - kanskje?

Ingen dilling og dulling, bare tydelige og klare beskjeder om at slik oppførsel er uakseptabelt. Og tren på at han må yte noe, for å oppnå noe.

Jeg er også litt tilhenger av å trene mye kontakt og at man f.eks. har et spesiellt ord eller lyd som gjør at oppmerksomheten endres. Jeg hadde det på Stitch, og selvom vi ikke hadde den type problemer med han, ble han litt mannemann av og til han også. Da var det bare å bruke "ordet" så var han ute av situasjonenen og han glemte hva han egentlig holdt på men (m.a.o en typisk belger )