Gå til innhold
Hundesonen.no

Kustmarkens Åpra "ASKA" (grå schæfer)


Sofie & Aska
 Share

Recommended Posts

Hils på min lille valp! Endelig er ventetiden over og hun er min! Hun er det nydeligste jeg har sett!

Hun er åtte uker og jente i fra en søskenflokk på 5. De var tre sort/gule hanner og to grå tisper, hun var virkelig den fineste av de alle, hehe :)

561507_10151203977615831_1348505278_n.jpg

Stamtavle:

SZ/2149779

SCHH3), FH2 Kkl 1

Fanto von der Lobdeburg

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 2003418

SCHH3, IP3, FH1

Bronco vom Amphimixis

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1678450

SchH3/FH/IP3

Corro vom Borstenbachtal

HD-normal SZ 1879499

Xenia vom gelben Rühl

HD-normal SZ 2007989

SCHH1

Anschj vom Haus Küfer

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1818895

SCHH3/FH1

Macho vom Kosakenwald

HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1812965

SCH1

Aiche von Karthago

HD-SV: HD a-normal (a1) S51779/2008

IPO I

Kustmarken's Impa

HD A ED 0 S13345/2003

Kustmarken's Oden

Polishund S34935/94

TJH

Likatorps Baltazar S47923/98

KORAD TJH

Kustmarken's Erta S32932/2000

KORAD TJH

Kustmarken's Hilma LOSH777924

BECH SCHHIII

Udo Van't Quentawald

S44810/97

BHPIII IPOIII KORAD

Kustmarken's Dimma

561637_10151204791820831_1375736990_n.jpg

Jeg gledet meg ubeskrivelig mye til å se henne og hente henne. Kjøreturen til flyplassen tok halvannen time, da lå hun i bur bak i bilen sammen med en en labradorvalp som var to uker eldre, men de herja sånn at vi stoppet og skilte dem i hvert sitt bur. Da ble de stille. Så kom vi endelig fram til flyplassen og jeg gledet meg til å endelig bli kjent med valpen min. Hun ble ganske forskrekket og redd av alt bråket og styret på den store flyplassen i Göteborg, og sto med halen mellom beina og var slettes ikke høy i hatten. Ikke hadde hun hatt halsbånd og sele på seg før heller, og hun var skikkkelig ukomfertabel. Så jeg løftet henne opp og holdt henne på fanget til hun roet seg litt ned, og etter en stund var hun mye roligere og begynte å utforske omgivelsene litt. Vi hadde noen timer på oss før flyet vårt gikk, mens den siste halvtimen sov hun, det samme gjorde hun på flyet, enda hun måtte sitte i en liten bag. Hun fikk lov å ha hodet ut da, og på det ene flyet (norwegian) fikk hun til og med lov å være på fanget. I bagen riktignok.

Hun sov seg gjennom begge flyturene, så det gikk veldig bra. Hun våknet noen ganger men roet seg da jeg strøk henne litt. Så kom vi endelig frem til sola og møtte pappa og søsteren min som skulle hente meg. Søsteren min var nok om mulig like spent som meg, og de syntes begge hun var kjempefin såklart. Det pøsregnet hjemme! Pappa kjørte meg hjem, og hun fikk tisset ute før vi gikk inn. Hun rakk likevel å bæsje og tisse inne litt senere på kvelden, men siden det har hun bare hatt to uhell inne + et par som jeg har avverget ved å plukke henne opp og skynde meg ut. Første natten sov hun fra 1-2 tiden til halv 5, i dag sov vi fra 24-tiden til halv 7, så det var kjempebra! Da skyndet vi oss rett ut og hun tisset med en gang og masse. Katten kom hjem igår kveld og det går bedre og bedre med de to!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på min lille valp! Endelig er ventetiden over og hun er min! Hun er det nydeligste jeg har sett! Hun er åtte uker og jente i fra en søskenflokk på 5. De var tre sort/gule hanner og to grå tisp

Litt mer ^^

Nå er Aska B-godkjent redningshund ettersøkning. Vi har også tatt C-godkjenning lavine. Her er noen bilder fra forrige uke hvor vi var på Hovedkurs Ettersøk Nord Norge og tok B-godkjenningen.

Posted Images

Takk dere! Ok da - et bilde til med en gang! :D

185140_10151203603860831_867816405_n.jpg

Jeg kommer til å ta masse ordentlige bilder av henne snart, men foreløpig har jeg ikke hatt lyst å dra på speilreflekset, har nok med å konsentrere meg om henne :)

Hun er litt skeptisk ute, men det går vel over. Lar henne bare titte og bli trygg, hun blir veldig fort okay med omgivelsene da, og vi har gått på brygga, inni en bod med båt inni, parkeringsplass, gress, grus, kirkegård og that´s it tror jeg. Bærer henne mye da. Men det bekymrer meg litt at hun ikke er interessert i godbiter og leker når vi er ute - hvertfal nesten ikke, men jeg tror egentlig det går over når hun blir litt mer vant og trygg. Det var jo tross alt bare andre dagen idag. Vi holder oss rundt huset men hun har truffet en del mennesker likevel. I morgen kommer mamma og pappa på besøk og fra mandag av skal hun bli med meg på skolen (skal innom der i morgen også når det er stille) så da begynner "hverdagen" og den virkelige miljøtreningen. Veldig spent!

536222_10151205315520831_1301962916_n.jpg

Endret av Sophie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag begynte hverdagen og det virkelige liv. Etter en tissetur 04.00 begynte dagen kl 07.00. For en morgen! Hun er litt dårlig i magen, det må være godbiter (type hundesnop) og litt ny mat (v&H) som har gjort det, så igår ville hun ikke spise noenting og var litt slapp, og på et tidspunkt var jeg så overbevist om at hun var forgiftet at jeg med gråten i halsen ringte dyrlegevakten to ganger med beskjed om å avvente saken. Og jammen kviknet ikke valp til, men hun er som sagt fortsatt dårlig i magen, så etter tissetur ute bæsjet hun likesågreit på dynen da vi kom inn igjen. Jeg visste ikke om jeg skulle redde dynen eller bære henne ut men valgte det siste. Hun hadde visst bæsjet seg ferdig hun. Vi snakker flytende bæsj.. Herlig. Egentlig skal jeg være glad til at det bare kom på dynen, som jo kunne vaskes (og takk gud for det). Mens jeg tørket bæsj som jeg panisk puttet i en søppelpose og hev meg rundt etter mer dorull, gikk hun fullstendig rabiat og tok posen med bæsjepapir som hun med stor glede løp ut på kjøkkenet med. Etterpå knuste en lampe men det var heldigvis min feil. Likevel måtte jeg gå drastisk til verk og putte både valp og pus i buret enda de ikke er vandt med bur noen av de. Det får dere tåle, sa jeg til dem, valp lykkelig over å få tulle med en pus i umiddelbar nærhet, pus noe fornærmet over å bli nedgradert til burdyr. Etter å ha puttet frokosten i en matboks og glemt både lommebok og leker, hastet vi til skolen i siste liten.

Men til tross for en stressende morgen gikk resten av dagen over all forventning. Alle på skolen syntes hun var supersøt men ingen fikk hilse med en gang for vi kom for sent og måtte bare liste oss inn. Hun satt på fanget og la seg til å sove, for så å sove litt på gulvet. Nytt sted og masse folk og video og snakk? Null problem for frøkna. Etterpå hilset hun pent på dem som ville samt utforsket rolig korridorene. Etter lunch sto bytur for tur. Jeg bar henne for det meste men hun fikk oppleve en hel masse nytt! Gravemaskiner, bråk, ballonger, duer, ulike steder. Hun tok alt med stor ro! Så ble hun kjempetrøtt og vi gikk hjem for å sove.

I kveld har hun vært så bananas at vi gikk en liten tur og hun fikk gå selv. Og så har jeg endelig tatt ordentlige bilder av henne!

Og ja: jeg bestemte meg for at hun fikk lære seg å tåle å ligge litt i buret. For hun er egentlig trøtt men klarer ikke dy seg til å herje med katten som erter henne. Litt piping ble ignorert og dette ser ut til å gå strålende. Men i skrivende øyeblikk går riktignok katten rabiat og hun er jo hennes beste lekekamerat. De herjer sånn at jeg nesten blir redd hun skal drepe katten. Ingen fare, altså. Katten sier ifra. Og en ting til: jeg brukte katten til min egen fordel på kresne valp som ikke gidder å spise (kyllingfile og kattemat!!!) Det ble fart i sakene da hun skjønte at pus faktisk mer enn gjerne spiser opp godbitene. Så mye fart i sakene at hun faktisk prøvde å snerre til pus. Jeg har nok å henge fingrene i.

304481_10151207821745831_929850221_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen!

Åååå! Så nydelig :heart:

Vi bor også i Stavanger. Hadde vært kjekt å truffet deg og hunden din en gang. Schæfer av brukslinjer er min store drøm :)

Skal dere trene noe spesielt?

Så kjekt! Det burde vi få til da! Jeg skal trene lydighet men er veldig intessert i redningsarbeid og spor også.

579752_10151135641228153_320771710_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen!

Så kjekt! Det burde vi få til da! Jeg skal trene lydighet men er veldig intessert i redningsarbeid og spor også.

579752_10151135641228153_320771710_n.jpg

Vi trener rundering og LP. Trener for tiden i retrieverklubben, Hunden min har hatt en dårlig periode i runderingen, så nå har jeg gitt det frem til jul og får hun "tilbakefall" med tullet sitt så slutter vi og går over på spor. Om det går bra med runderingen så kommer vi til å trene mer mot konkurranse og da vurderer vi å trene med enten Sch.hundklubben eller klepp brukshundklubb i tilegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...