Sosialisering av en brukshund?

[Shlush]

Jeg skal etterhvert ha meg en brukshund av gjeterhund typen (kelpie er planen), jeg har derfor snakket litt rundt med folk som har brukshund selv av forskjellig rase rundt dette med sosialisering. Grunnen til at jeg spør er at jeg fra før har en dalmatiner hannhund på 2,5 år som rett og slett er oversosial. Rottweilern vi har i familien på 10 år er også veldig sosial av seg. Så vi er tydeligvis litt for flinke til å sosialisere? Ellers så har vi fått individer som er veldig sosiale av natur

Dalmatineren min var veldig myk og dempet med andre hunder som liten, han er oppvokst med rottisen som jeg er glad for. Jeg var nøye med å møte andre trygge hunder, spesielt etter valpen tydelig var redd/skeptisk på andre store hunder. Han skulle hilse på boxer på 3 år og boxeren gikk han i møte og valpen hylte og sprang med halen mellom bena. etter kort tid ble han veldig godt kjent med denne boxeren som han også er vokst tett opp med. Og den hendelsen var en av grunnene til at jeg tenkte "oi, her må jeg sosialisere og få han trygg!". Som sagt så gjort, og nå sitter jeg her da med en oversosial klomp. Heller sosial enn redd :angel: Men han er litt for sosial, vi trener og konkurrere lydighet og da er det litt ugunstig at han er så sosial. Ingen belønning er mer verdi enn en hund eller en person. Så det byr jo på litt trøbbel og utfordringer, selv om det går ganske greit.

Så i sommer var vi på kurs (ukeskurs som observatør). Der var det maller, hollendere, dobbere og rottweilere. Ja og en og annen riesen. Mest hollendere og maller. Spurte jo litt rundt om rasene da jeg vurderte dem der og da. Og spurte rundt valpetiden og sosialisering o.l.

Svaret jevnt over var at de IKKE sosialiserte sine valper? Fordi deres hunder ikke skulle ha noen interesse for andre hunder likevell, og de skulle ikke hilse på andre hunder likevell. Så er dette det vanlige?

Jeg vil jo ha en hund som går overens med andre hunder, som er trygg på andre hunder og sosial nok til å kunne leke med noen. Men jeg vil ikke at den skal være overinteressert og oversosial heller, for jeg vil at hundens verden skal dreie litt rundt meg, om dere skjønner.

Spørsmålet er vell litt hvordan dere har gjort dette med sosialisering med deres brukshunder? Og om dere har noen gode tips til meg på området?

[Pim]

Jeg har valgt en veldig sosial rase som brukshund, og sosialiserer "lite". Hun får ikke hilse på noen på tur, hverken mennesker eller hunder, og heller ikke på trening. Hun vokser opp med en voksen hund, vi går av og til turer med naboen (-Therese- ) og hennes hund, og av og til får hun møte en og annen representant fra ulike raser som hun får hilse ordentlig på. I dag skal hun møte Smula til Line Valpen er en myk, myk goldensak som gjerne kryper, smisker og står i når hun møter fremmede hunder, men kommer veldig fort over det og er ganske tøff når hun først blir varm i trøya. For min del trenger hun ikke å bli varm i trøya med så veldig mange, så lenge hun blir trygg på de få hun møter.

Veldig mange har mye de skulle ha sagt om hvordan jeg velger å sosialisere valpen min, men vi gjør det slik fordi vi vil at hun skal være vår hund, ikke alle andres; og for at hun ikke skal se på det som mulig å hilse på andre, tilfeldige hunder Klart hun skal lære å kommunisere med andre hunder, men det er faktisk nesten viktigere for oss at hun driter i å kommunisere med alt og alle...

Edit: vi trener egentlig mest på å være trygg rundt hunder vi ikke hilser på, enn å sosialisere for at hun skal bli trygg på alle hunder hun ser og blir litt bekymra for

Endret 15. September 2012 av Pim

[Arielle]

Sosialisiering i mine øyne er at mine hunder skal lære seg å være rundt andre hunder og mennesker og de skal ikke måtte hilse på alt og alle. Ingen av mine blir sluppet med andre hunder så ofte, og valpen som jeg har nå har kun hilst på 1 annen hund enn de som er her i familien. Det viktigste for meg er at de lærer at det går ann å være rundt hunder og folk og faktisk oppføre seg på det viset jeg vil at de skal. Det er viktig for meg å ta de med på mange forskellige plasser, i mange forskjellige miljøer og ikke minst lære de at de kan gå over alt på alt. Så sosialisering er miljøtrening på det viset jeg beskrev her og det å lære de å omgås andre hunder og mennesker uten å måtte hilse.

[tulip]

Edit: vi trener egentlig mest på å være trygg rundt hunder vi ikke hilser på, enn å sosialisere for at hun skal bli trygg på alle hunder hun ser og blir litt bekymra for

Jah tenk, hun har såvidt fått se på verdens besteste Frk Fryd og Fru Streng *liksomfurt*

[Zitka]

For meg er sosialisering å takle hverdagen.. Skal hunden leke me andre hunder, så må den lære seg det. Skal den kjøre buss hver dag, ja da må den lære seg det..

Å la hunden hilse på en haug me andre hunder, folk osv er som regel ikke nødvendig me mindre hunden ikke takler det..

Sent from my GT-I9100

[Guest 2ne]

Med mine hunder, har jeg sosialisert de med hunder vi kjenner, som de kommer til å omgås med. Hunder vi ikke kjenner, hverken vil eller trenger vi (les: meg) å hilse på.

[Meg]

ikke helt sammenlignbart kanskje, men jeg velger å sosialisere mine valper som skal bli trekkhunder godt. Jeg har likevel ikke noe problem med at spannet skal "hilse på alle vi møter", eller ikke hører på meg (stort sett er de flinke i hvertfall ). Det er jo en lydighetsbit inne i det hele også. Sosialisering betyr jo ikke at man skal lære bikkja at man skal hilse på alt og alle...

[Shlush]

For meg er sosialisering å takle hverdagen.. Skal hunden leke me andre hunder, så må den lære seg det. Skal den kjøre buss hver dag, ja da må den lære seg det..

Å la hunden hilse på en haug me andre hunder, folk osv er som regel ikke nødvendig me mindre hunden ikke takler det..

Sent from my GT-I9100

Det du nevner der er mye miljøtrening for min del. Med sosialisering i startinnlegget mitt her tenkte jeg kun i forhold til andre hunder

Med mine hunder, har jeg sosialisert de med hunder vi kjenner, som de kommer til å omgås med. Hunder vi ikke kjenner, hverken vil eller trenger vi (les: meg) å hilse på.

Det var kjente hunder vi hilste på Med prikkedyret! Hunder jeg kjente til og jeg kjenner eieren til. Men i og med at min virket usikker på andre hunder som valp så ville jeg gjøre han trygg. Han ble meid i bakken av en malle hannhund som valp. Så kan være faktoren til at jeg har vært veldig nøye for å ikke risikere å få noe problemer i forhold til andre hunder. For om jeg får nye venner og de har hund og vi skal gå tur ilag så er jeg jo avhengig av at hunden går overens med andre hunder. Samtidig så vet man jo aldri hva som kommer opp. I dag f.eks kom det en løs golden ut av intet i full speed, eier kom springende etter ropende. Men om min hund da hadde vært agressiv eller redd andre hunder så kunne jo det blitt et veldig stort problem. Men min var bare glad for å få hilst litt på denne goldenen før den sprang tilbake til sin eier

Ja, ikke misforstå da. Vi har ikke for vane å hilse på hverken hunder eller folk vi møter på tur, det har så å si ALDRI skjedd og det kommer jeg ikke til å begynne med heller. Jeg ønsker ikke å hilse på fremmede hunder vi møter på tur.

ikke helt sammenlignbart kanskje, men jeg velger å sosialisere mine valper som skal bli trekkhunder godt. Jeg har likevel ikke noe problem med at spannet skal "hilse på alle vi møter", eller ikke hører på meg (stort sett er de flinke i hvertfall ). Det er jo en lydighetsbit inne i det hele også. Sosialisering betyr jo ikke at man skal lære bikkja at man skal hilse på alt og alle...

Nei, jeg mente ikke at den skal hilse på alt og alle Men hvor mye sosialiserer man for å få hunden trygg og for å få en trygg hund som ikke er usikker men kan hundespråket godt uten å bli oversosial. Jeg vil egentlig bare ha en hund som er såpass trygg og sosial at den går overens med andre hunder men som ikke vil hilse på alt og alle hehe! Men ble litt paff da flere på kurset sa at de ikke sosialiserte sine i heletatt, hilste aldri på andre hunder at all... Og om det kom en løs hund så virket det som det kunne smelle hos flere av dem... Det ønsker ikke jeg!

[Guest 2ne]

Det var kjente hunder vi hilste på Med prikkedyret! Hunder jeg kjente til og jeg kjenner eieren til. Men i og med at min virket usikker på andre hunder som valp så ville jeg gjøre han trygg. Han ble meid i bakken av en malle hannhund som valp. Så kan være faktoren til at jeg har vært veldig nøye for å ikke risikere å få noe problemer i forhold til andre hunder. For om jeg får nye venner og de har hund og vi skal gå tur ilag så er jeg jo avhengig av at hunden går overens med andre hunder. Samtidig så vet man jo aldri hva som kommer opp. I dag f.eks kom det en løs golden ut av intet i full speed, eier kom springende etter ropende. Men om min hund da hadde vært agressiv eller redd andre hunder så kunne jo det blitt et veldig stort problem. Men min var bare glad for å få hilst litt på denne goldenen før den sprang tilbake til sin eier

Ja, ikke misforstå da. Vi har ikke for vane å hilse på hverken hunder eller folk vi møter på tur, det har så å si ALDRI skjedd og det kommer jeg ikke til å begynne med heller. Jeg ønsker ikke å hilse på fremmede hunder vi møter på tur.

Tsk, tenk å gå i gjeterhundfella før du har fått deg gjeterhund *ler* Slutt å tenke så mye

Jeg pleier ikke å gjøre noe mer med hunder jeg har hatt som er redd andre hunder, jeg sier bare "det går bra", også går vi forbi de. Om det kommer noen nye inn i omgangskretsen, så går vi som regel tur i bånd før vi evt slipper de, og det har til nå gått bra, selv med paranoide Zarten. Dinamor, som kunne være overdrevent voldelig med hunder som ikke visste hvor alvorlig hun mente det når hun knurra, fikk gå i bånd til den nye hunden lærte seg å holde seg unna henne, og siden hun var som hun var, så holdt jeg stort sett et øye med henne hele tiden, og brøt inn før hun rakk å bli sint.

Bare gjør ting, ikke analyser det eller overtenk det. Hunder går stort sett overens, særlig om de får litt styring.

[Meg]

Det du nevner der er mye miljøtrening for min del. Med sosialisering i startinnlegget mitt her tenkte jeg kun i forhold til andre hunder

Det var kjente hunder vi hilste på Med prikkedyret! Hunder jeg kjente til og jeg kjenner eieren til. Men i og med at min virket usikker på andre hunder som valp så ville jeg gjøre han trygg. Han ble meid i bakken av en malle hannhund som valp. Så kan være faktoren til at jeg har vært veldig nøye for å ikke risikere å få noe problemer i forhold til andre hunder. For om jeg får nye venner og de har hund og vi skal gå tur ilag så er jeg jo avhengig av at hunden går overens med andre hunder. Samtidig så vet man jo aldri hva som kommer opp. I dag f.eks kom det en løs golden ut av intet i full speed, eier kom springende etter ropende. Men om min hund da hadde vært agressiv eller redd andre hunder så kunne jo det blitt et veldig stort problem. Men min var bare glad for å få hilst litt på denne goldenen før den sprang tilbake til sin eier

Ja, ikke misforstå da. Vi har ikke for vane å hilse på hverken hunder eller folk vi møter på tur, det har så å si ALDRI skjedd og det kommer jeg ikke til å begynne med heller. Jeg ønsker ikke å hilse på fremmede hunder vi møter på tur.

Nei, jeg mente ikke at den skal hilse på alt og alle Men hvor mye sosialiserer man for å få hunden trygg og for å få en trygg hund som ikke er usikker men kan hundespråket godt uten å bli oversosial. Jeg vil egentlig bare ha en hund som er såpass trygg og sosial at den går overens med andre hunder men som ikke vil hilse på alt og alle hehe! Men ble litt paff da flere på kurset sa at de ikke sosialiserte sine i heletatt, hilste aldri på andre hunder at all... Og om det kom en løs hund så virket det som det kunne smelle hos flere av dem... Det ønsker ikke jeg!

da har vi samme tankegang. jeg vil at hundene skal tåle at det kommer en løs hund løpende inn i spannet. Og at hundene skal lære seg å omgås andre hunder. Selv har jeg bare SH, så jeg er avhengig av sosialisering med andres hunder (og dermed andre hunderaser) for å lære dem at også feks små "pelsnøster" er hunder Nå skal det jo sies at det er litt andre utfordringer med et spann enn med en brukshund da- annen hundetype er det også. Men

[Rødhette&Ulven]

Dobermann (hanner) er ikke alltid så kjekke med andre hunder, så jeg har prøvd (etter anbefaling) å legge vekt på å la ham SE og oppleve så mange forskjellige typer hunder som mulig. Det betyr ikke at jeg lar ham hilse på alt og alle, men at vi beveger oss på steder der det finnes andre hunder, og at han lærer å jobbe sammen med meg uavhengig av hva andre hunder bedriver (herunder også utagering mv). Jeg har heller ikke vektlagt det med å sosialisere på forskjellige folk. Han har nå vært med på de tingene han vil komme til å være med på fremover, som treninger, byturer, utstilling mv i den grad det har falt seg slik hittil, og jeg ser at han er lite berørt av de ulike miljøene, så da tenker jeg ikke mer på det.

Av egen erfaring kan jeg si at jeg opplever at risikoen for å få en hypersosial hund er større når man legger for mye vekt på det med sosialisering (min andre hund har altfor høy forventning til bla folk, pga mye positiv forsterkning ifht det mens hun var valp - i likhet med mange andre hunder jeg kjenner).

Min filosofi på det nuværende: Ta med hunden på det som er naturlig at den vil måtte takle, og hvis det ikke oppstår noen åpenbare brister på de stedene, så er det vel greit? For brukshunder vil det typisk være viktig å fokusere på at hunden kan jobbe sammen med deg og på egenhånd uten å la seg forstyrre av omgivelsene, ergo vil jeg nesten si at det vil være en fordel å ikke gi den erfaringer med å hilse på fremmede. Med unntak av det å leke med fremmede personer på oppfordring, samt å la seg håndtere av fremmede. Ikke noe jeg har trent på med min naturlig miljøterke og tilgjengelige valp, men det er jo noe å sjekke ut i tilfelle det må legges ned noe jobb der. Kanskje.

[Shlush]

Takk Nå skal jeg puste ut, jeg har ikke hatt gjeterhund før så det blir nytt for meg. Men ja nei, jeg får bare puste ut. Alt i alt må jeg ta det som det kommer, hvem vet? Kanskje valpen jeg får i hus er tøffere enn toget? I såfall trenger han ikke sosialiseres så grusomt mye.

Min opprinnelige plan er å sosialisere med og ha faste hunde"venner" Jeg har jo mitt eget prikkedyr som hunden skal leve med, og så har vi familiens rottweiler på 10 år om han ikke blir syk (han skal jo leve minst 20 år til :angel: ). Venninnen min har en chinese crested tispe som vi kommer til å være mye ilag med, hun skal også ha valp samtidig som meg neste år. I hundeklubben er det 3 hunder jeg vet er kjempeflinke med valper. (en malletispe, en flat og en groendal). Så jeg trenger vell ikke å bekymre meg da? Har nok sosialiseringshunder der? Alt i alt er det da 6 hunder tilgjengelig for sosialisering om behovet er der...

Med folk så blir det nok de i familien (stor familie, er tante til småbarn osv). Og så er det jo typisk noen du møter ute som bare MÅ hilse på valper, men i utgangspunktet skal jeg si nei til dem! etter planen min

Nei, nå skal jeg slutte å bekymre meg

[Pim]

Jah tenk, hun har såvidt fått se på verdens besteste Frk Fryd og Fru Streng *liksomfurt*

Var jo planen å ta forholdet et skritt videre en dag Vi får prøve å avtale et annet sted enn noen andres tråd

[mokken]

Jeg har sosialisrt begge mine gjeterhundvalper med andre hunder når de var valp. Da har jeg brukt trygge og tydelige hunder.

Med pyrrevalpen måtte vi holdt vi mesteparten av hilsing og lek i skogen for fokuset hans var ikke som kelpiejyplingen sitt fokus. Han kunne gå fra lek på treningsplassen til trening på null komma svisj, og har fra han var liten av hatt en veldig bra arbeidsmoral.

På fellestreninger har jeg hatt valpene i kobbel/langline for å lære de noe om arbeidstid og leketid, noe som jeg synes har fungert bra. På denne måten har jeg unngått at valpen får mulighet til å velge vekk trening for lek.

For meg er det viktig med en hund som kan forholde seg til andre hunder, den trenger ikke å like alle, det gjør jo ikke jeg heller Så en god balanse mellom sosialisering, lære noe om arbeidstid og bygge opp gode forsterkere synes jeg har fungert bra her

[Guest LXT]

Jeg tar med kelpievalpen min på alt det jeg skal være med på og prøver å få henne trygg i alle settinger. Så Dany har jeg tatt med på bla utstilling med og uten Marvin, for at hun skal synes at sånne settinger er helt ok å være i samt uten å bli helt bananas over å oppdage at det finnes så mange levende vesner i verden. (Da 17.mai-toget passerte huset et par ukers tid etter at hun kom til meg, syntes hun det var råtøft med så mange folk på en gang OG med masse bråkete musikk..Hun visste ikke hvem huns kulle velge å følge langs gjerdet.) Det er ihvertfall ønsket. Men jeg vil ikke at hun skal være med for å leke med andre egentlig. Når jeg møter noen jeg kjenner på utstilling der jeg også kjenner til hunden, så kan det være de får leke litt. Men jeg liker ikke å la hunder herje i bånd jeg da, så det er ytterst skjeldent at jeg gjør det.

Nå er kelpien ganske ojoj, sprettball, bompi fra før av, og Dany hiver seg mer enn gjerne i båndet for å hilse på alt og alle som beveger seg. Døde eller levende ting. Jeg vil sosialisere henne slik at hun ikke er eller blir engstlig for trafikken, kjøre bil, hester som ruser forbi,folkemengder, skrik og skrål osv osv. Jeg vil heller ikke at hun skal dra bort for å sjekke ut alt vi ser (good luck to me). Når vi er ute vil jeg at hun skal ha fokus på meg og oss først og fremst, så er planen at hun kan få hilse når hun er nogen lunde rolig (good luck to me). Jeg vil ikke ha hunder som blir helt locko når vi går forbi andre hunder, og så lenge de er det så får de ikke hilse heller.

Men når vi er på tur, skal vi ikke hilse. Ikke har jeg lyst til det, og jeg vil de skal fortsette med oppgaven sin uten å bry seg med andre. (Når vi er på tur så er vi ute og trener, så da er vi "på jobb" alle tre). Jeg har vært på joggetur med to hunder der en annen person med sin hund stopper for at hundene skal hilse. Eh.. nei?

Mang en gang jeg er på tur møter jeg andre med hunder løse eller i bånd som ender oppå oss, selv om jeg sier klart i fra at vi ikke skal hilse. Men det blir hilsing allikevel fordi "ja men det går bra, mine er så snille så". Eh, NEI!

Dany er heldig som vokser opp med flere hunder, og jeg møter jevnlig venner med hunder jeg trygt kan slippe henne med. Derfor får hun den fysiske delen av sosialiseringen også.

Når vi er på treff for å trene, hilser aldri mine hunder på noen for da skal vi trene. Samme når vi skal stille ut. Møtes vi for kun kaffeslaberas, så er det noe annet. Men jeg vil også at kelpien min skal kunne ligge ved siden av meg og slappe av selv om det er andre hunder der. Det må ikke være ojoj hele tiden, selv om Dany selvsagt er helt uenig. Vi har hatt valpeslipp i hagen som en del av sosialiseringen, og det var veldig hyggelig. Jeg bryr meg ikke om andres kommentarer jeg får innimellom, fordi hundene deres ikke fikk hilse.

Foreløpig er mine utadvente og glade hunder som gjerne skulle ha hilst på alle hunder vi møter. Jeg ville at Marvin skulle treffe mange mennesker og hunder da han var liten, fordi jeg hadde møtt så mange kooikere som ikke tålte nærvær av fremmede og/eller ikke likte seg i ulike hverdagslige settinger. En sånn hund vil jeg rett og slett ikke ha, jeg synes det er viktig at de kan fungere i de fleste situasjoner og derfor hadde jeg stor fokus på det med han. Det endte med at jeg fikk en hund som på død og liv skulle hilse på alt og alle, men det er mye bedre enn en redd eller sky hund. Så har jeg jobbet meg derfra og til at vi faktisk ikke skal hilse men bare synes settingen er helt ok uten mer mas. (Og der har vi falt tilbake til gamle synder etter at frk sprettball har kommet i hus )

Noen tanker fra meg

[Zera]

Takk Nå skal jeg puste ut, jeg har ikke hatt gjeterhund før så det blir nytt for meg. Men ja nei, jeg får bare puste ut. Alt i alt må jeg ta det som det kommer, hvem vet? Kanskje valpen jeg får i hus er tøffere enn toget? I såfall trenger han ikke sosialiseres så grusomt mye.

Min opprinnelige plan er å sosialisere med og ha faste hunde"venner" Jeg har jo mitt eget prikkedyr som hunden skal leve med, og så har vi familiens rottweiler på 10 år om han ikke blir syk (han skal jo leve minst 20 år til :angel: ). Venninnen min har en chinese crested tispe som vi kommer til å være mye ilag med, hun skal også ha valp samtidig som meg neste år. I hundeklubben er det 3 hunder jeg vet er kjempeflinke med valper. (en malletispe, en flat og en groendal). Så jeg trenger vell ikke å bekymre meg da? Har nok sosialiseringshunder der? Alt i alt er det da 6 hunder tilgjengelig for sosialisering om behovet er der...

Med folk så blir det nok de i familien (stor familie, er tante til småbarn osv). Og så er det jo typisk noen du møter ute som bare MÅ hilse på valper, men i utgangspunktet skal jeg si nei til dem! etter planen min

Nei, nå skal jeg slutte å bekymre meg

Høres lurt ut det. Det gjelder jo å finne ut hva DU vil, og hvordan DU vil at bikkja di skal oppføre seg rundt andre. Hvis du ikke vil ha en oversosial hund som henger i båndet og piper og bjeffer fordi den skal bort til alt og alle du ser, så er det jo å heller trene på kontakt, og egentlig aldri hilse på andre random hunder på tur. Har fungert fint med min retriever, og hun skulle hilse på ALT når jeg fikk henne.

Men det du må være forberedt på er at du antagelig kommer til å få endel sure miner fra folk. Det opplevde hvertfall jeg. Mange slengkommentarer, og spydigheter og folk som ble sure fordi de ikke fikk krafse på valpen min.

Lykke til med valp!

[Red Merle]

Ser ingen grunn til å ikke sosialisere en hund, uansett om den er sofa eller brukshund...

Sosialisering er vanvittig viktig, så vel som miljøtrening og rotrening. En lite/dårlig sosialisert hund er en ikke-velfungerende hund spør du meg. Samfunnet vi lever i tilsier at vi må sosialisere hundene våre! Og nei, da mener jeg ikke at man skal gå til nærmeste park for å ha et hurrameghopp frislipp med en masse løse hunder. Men det å akseptere at det finnes fremmende hunder, barn, kollektiv trafikk, bymiljø, trafikk, rare mennesker, mennesker med handiecap, lyder osv osv osv... En god brukshund skal fikse dette.

At hunden ser på mennesker som belønning kan vel fikses med å ikke bruke mennesker som belønning fra den er valp. Alså, å hilse på mennesker er helt greit, hunden skal akseptere det, men ballen som du har i lomma er mye viktigere.

[Guest 2ne]

Ser ingen grunn til å ikke sosialisere en hund, uansett om den er sofa eller brukshund...

Sosialisering er vanvittig viktig, så vel som miljøtrening og rotrening. En lite/dårlig sosialisert hund er en ikke-velfungerende hund spør du meg. Samfunnet vi lever i tilsier at vi må sosialisere hundene våre! Og nei, da mener jeg ikke at man skal gå til nærmeste park for å ha et hurrameghopp frislipp med en masse løse hunder. Men det å akseptere at det finnes fremmende hunder, barn, kollektiv trafikk, bymiljø, trafikk, rare mennesker, mennesker med handiecap, lyder osv osv osv... En god brukshund skal fikse dette.

Det der lærer mine hunder bare ved at jeg har de med meg overalt de, og det gjør jeg helt uten å kalle det sosialisering. De er med, det er ikke noe mer hokus pokus enn det.

[Red Merle]

Det der lærer mine hunder bare ved at jeg har de med meg overalt de, og det gjør jeg helt uten å kalle det sosialisering. De er med, det er ikke noe mer hokus pokus enn det.

Sant nok, men for noen hunder/raser er ikke det nok i seg selv.

[Anette]

Alle mine hunder er med på alt overalt fra de er små. Tenker ikke så nøye gjennom det :-P

[Guest Gråtass]

Ser ingen grunn til å ikke sosialisere en hund, uansett om den er sofa eller brukshund...

Sosialisering er vanvittig viktig, så vel som miljøtrening og rotrening. En lite/dårlig sosialisert hund er en ikke-velfungerende hund spør du meg. Samfunnet vi lever i tilsier at vi må sosialisere hundene våre! Og nei, da mener jeg ikke at man skal gå til nærmeste park for å ha et hurrameghopp frislipp med en masse løse hunder. Men det å akseptere at det finnes fremmende hunder, barn, kollektiv trafikk, bymiljø, trafikk, rare mennesker, mennesker med handiecap, lyder osv osv osv... En god brukshund skal fikse dette.

At hunden ser på mennesker som belønning kan vel fikses med å ikke bruke mennesker som belønning fra den er valp. Alså, å hilse på mennesker er helt greit, hunden skal akseptere det, men ballen som du har i lomma er mye viktigere.

Jeg velger å kalle sånt oppdragelse jeg, ikke sosialisering. Sosialisering betyr at hunden skal preges på de individene den skal leve med, alt annet er miljøtrening. Forøvrig lukkes sosialiseringsvinduet ca ved 16 ukers alder, så alt etter dette er læring.

Det der lærer mine hunder bare ved at jeg har de med meg overalt de, og det gjør jeg helt uten å kalle det sosialisering. De er med, det er ikke noe mer hokus pokus enn det.

Bikkjene mine får ikke være med på en dritt de, ikke blir de sosialisert eller miljøtrent i særlig grad heller, stakkarer. Av en eller annen pussig grunn så virker de ganske bra fortsatt.

[Guest 2ne]

Sant nok, men for noen hunder/raser er ikke det nok i seg selv.

Så sant man lever et forholdsvis normalt liv i en forholdsvis sivilisert bygd, så holder det i massevis for alle normale hunder, uavhengig av rase.

Bikkjene mine får ikke være med på en dritt de, ikke blir de sosialisert eller miljøtrent i særlig grad heller, stakkarer. Av en eller annen pussig grunn så virker de ganske bra fortsatt.

Bikkjene dine må jo være rare Veit du, den mest miljøsterke hunden jeg har hatt, bodde i skogen til han var 5 mnd gammel han, da fikk han sin første kjøretur. Rart med det?

[Shlush]

Høres lurt ut det. Det gjelder jo å finne ut hva DU vil, og hvordan DU vil at bikkja di skal oppføre seg rundt andre. Hvis du ikke vil ha en oversosial hund som henger i båndet og piper og bjeffer fordi den skal bort til alt og alle du ser, så er det jo å heller trene på kontakt, og egentlig aldri hilse på andre random hunder på tur. Har fungert fint med min retriever, og hun skulle hilse på ALT når jeg fikk henne.

Men det du må være forberedt på er at du antagelig kommer til å få endel sure miner fra folk. Det opplevde hvertfall jeg. Mange slengkommentarer, og spydigheter og folk som ble sure fordi de ikke fikk krafse på valpen min.

Lykke til med valp!

Jeg tror rett og slett jeg ikke må tenke at den neste blir slik som den jeg har nå Men med Nico har vi ikke hilst på hunder vi møter på tur, og generelt lite folk også. Men likevell er han evig optimist, teorien i hodet mitt er at han fremdeles ikke er 100% trygg når det kommer til andre hunder selv om han virker trygg, og at han derfor føler et behov for å vise at han ikke er farlig for andre hunder. Men han er hodestups etter andre hunder, vi har trent MYE passering altså. Og han får IKKE hilse, og folk som spør om hundene kan hilse får et NEI. Jeg vil ikke la hunden min hilse i BÅND Om han skal leke/hilse så blir dette planlagt og han må da sitte før han får løs og frikommando for å leke seg. Så teoretisk sett burde ikke han ha de forventningene han har, men det har han jo like vell... Men han er oversosial, det er ingen tvil om det. Da vi tok MH fikk vi kommentaren "overdreven kontaktsøkende" Og dette passer igrunn veldig bra hos Nico altså...

Ellers så er han veldig flink til å avreagere. Og om vi går tur med andre hunder så roer han seg, så får han løs før han får leke. Jeg jobber med utviklingshemmede og han er såpass lydig at jeg har han løs og han får beskjed om at han IKKE får hilse på. NMen om han først får kontakt og først FÅR hilse så går han totalt av skaftet. Han går ut av sitt gode skinn i glede. På hundeklubben trente vi inne og jeg hadde han løs, 5 personer satt på en stol og de fikk beskjed om å ignorere han og ikke respondere på hilsingen hans. Men fant jo fort ut at bare kroppskontakten han selv lager er belønning i hodet hans, da kan jeg stå der å vifte med en diger KU uten at han bryr seg hehe! Men om vi først har fått opp kontakten så er det jo bedre!

Ser ingen grunn til å ikke sosialisere en hund, uansett om den er sofa eller brukshund...

Sosialisering er vanvittig viktig, så vel som miljøtrening og rotrening. En lite/dårlig sosialisert hund er en ikke-velfungerende hund spør du meg. Samfunnet vi lever i tilsier at vi må sosialisere hundene våre! Og nei, da mener jeg ikke at man skal gå til nærmeste park for å ha et hurrameghopp frislipp med en masse løse hunder. Men det å akseptere at det finnes fremmende hunder, barn, kollektiv trafikk, bymiljø, trafikk, rare mennesker, mennesker med handiecap, lyder osv osv osv... En god brukshund skal fikse dette.

At hunden ser på mennesker som belønning kan vel fikses med å ikke bruke mennesker som belønning fra den er valp. Alså, å hilse på mennesker er helt greit, hunden skal akseptere det, men ballen som du har i lomma er mye viktigere.

Altså, jeg tipper at belønning vil bli enklere med neste hund At en kelpie er enklere å få interessert i både ball, eier og biteskinn da de generelt er mer avlet for å jobbe. Men dalmatineren min? Nei øverst på hans liste står folk og andre hunder, INGENTING overgår dette i verdi. Det er bare slik det er. Og da har han ikke fått lov til å hilst på gud og hvermansen heller, han har nok bare veldig høye sosiale behov eller noe slikt :/ Jeg fikk fortalt av en person at dette med at jeg har vært såpass nazi på å IKKE hilse kanskje kan ha gjort han værre. Han får ikke hilse og tar det fult ut de gangene han får, og han får sjelden hilse og om han da har store sosiale behov så vil det nok koke litt i hodet på han. Men slike ting har jeg ikke fundert så mye på, for jeg vil ikke klare å finne svaret på det Men i mitt hode er det ikke så lett, at belønningen min bare skal være av høyere verdi enn andre folk, for det er det desverre ikke :/ MEN min neste hund vil ikke være det samme som min nåværende, og da håper jeg å få en litt mer belønningsfiksert hund

[Anette]

Du må slutte å overtenke slik som Kelpien altså! :-P

[mokken]

Du må slutte å overtenke slik som Kelpien altså! :-P

Enig med du