Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tispeeier kommer på besøk med høyløpsk hund, hannhunden din parrer tispa, og du får etterpå beskjed om at tispeeier dessverre ikke har med sprangavgifta, men skal sette det inn på kontoen din.

Du oversender kontoinformasjon, IBAN-nr og i det hele tatt (utenlandsk overføring), og tida går. Du tar kontakt for å spørre hvordan ting ligger an, men får ikke svar på gjentatte kontaktforsøk, verken på telefon, mail eller Facebook. Du ser at tispeier er aktiv, men altså ikke interessert i å svare deg.

Hva ville du gjort videre?

- Jeg tenker at det kunne vært greit å ta kontakt med kennelklubben i tispas hjemland, for å høre om de har flere sanksjonsmuligheter enn hva NKK har, for det spørs jo om du får penger for valpene i det hele tatt i denne situasjonen.

- Jeg ville også tatt kontakt med oppdretteren til min hund, dersom denne kjenner tispeeier, for litt assistanse.

Er dette vanlig at skjer? Andre ting en bør tenke på som hannhundeier i slike situasjoner?

Skrevet

For det første: Skriv ikke under på parringspapirene før det økonomiske er i orden. Aldri. Selv ikke om dere er gode venner! Er parringspapirene underskrevet så har man ingen pressmuligheter. Man kan snakke med raseklubben - både her og i tispeeiers land og be dem om bistand. Men har man underskrevet så må man i realiteten 1. håpe at tispeeier tar til vett, 2. saksøke, 3. start en kampanje på fb...

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Ser jo at andre har svart, men dette løser man enkelt ved at man ikke undertegner noen form for papirer før paringsavgiften er betalt - enkelt og greit.

Skrevet

Nei, for meg er det helt innlysende å ikke signere på noe før en faktisk har fått penger i henhold til avtalen, men jeg er også åpen for at det kan være lett å bli tatt på senga og ikke ville lage "kvalm" når en får slengt i fleisen at tispeeier ikke har med pengene en forventa å få, spesielt første gang en låner ut bikkja si.

Er det bare parringspapirer som bekrefter hannhundens involvering, ingenting mer? Jeg spør fordi jeg så en shibaoppdretter få signatur fra hannhundeier på "et eller annet" en gang, og dette på samme dag som hun leverte fra seg valpene.

Skrevet

Slik er det i Norge og Sverige.

I Norge kan valpene forhåndsregistreres, men hannhund eier får da en mail med kopi av den forhåndsregistreringen som man må ha en bekreftene signatur på av hannhundeier.

Skrevet

Jeg har opplevd at parringsavtale ble underskrevet, men kennelklubben trengte allikevel ny underskrift på registreringspapirer for kullet før det ble registrert. Fikk tilsendt pr post.

Sagt på en mye ryddigere måte:

Slik er det i Norge og Sverige.

I Norge kan valpene forhåndsregistreres, men hannhund eier får da en mail med kopi av den forhåndsregistreringen som man må ha en bekreftene signatur på av hannhundeier.

Skrevet

Slik er det i Norge og Sverige.

I Norge kan valpene forhåndsregistreres, men hannhund eier får da en mail med kopi av den forhåndsregistreringen som man må ha en bekreftene signatur på av hannhundeier.

Jeg har opplevd at parringsavtale ble underskrevet, men kennelklubben trengte allikevel ny underskrift på registreringspapirer for kullet før det ble registrert. Fikk tilsendt pr post.

Så det er KUN ved forhåndsregistrering at ytterligere signatur trengs fra hannhundeier?
Skrevet

Tispeeier kommer på besøk med høyløpsk hund, hannhunden din parrer tispa, og du får etterpå beskjed om at tispeeier dessverre ikke har med sprangavgifta, men skal sette det inn på kontoen din.

Her må man ta lærdom fra prostituerte, penga i hånda før noe kos. Uansett hvem, og selv ved første gang!

Jeg håper dette ordner seg, og om ikke, ikke være redd for å spre sannheten, både her til lands og i landet oppdretter kommer fra.

  • Like 6
Skrevet

Så det er KUN ved forhåndsregistrering at ytterligere signatur trengs fra hannhundeier?

Nei, også ved manuell eller web registrering. Forhåndsregistrering betyr bare at de ligger lengre på "vent" og blir forsikret tidlig uten navn o.l. SÅ samme prosedyre ved annen registrering i Norge. Bare jeg som kjenner forhåndsregistrering systemet best :P

Skrevet

Her må man ta lærdom fra prostituerte, penga i hånda før noe kos. Uansett hvem, og selv ved første gang!

:teehe:

Nei, også ved manuell eller web registrering. Forhåndsregistrering betyr bare at de ligger lengre på "vent" og blir forsikret tidlig uten navn o.l. SÅ samme prosedyre ved annen registrering i Norge. Bare jeg som kjenner forhåndsregistrering systemet best :P

Men hvis det er feks Sverige så trengs det ikke flere signaturer...?
Skrevet

Men hvis det er feks Sverige så trengs det ikke flere signaturer...?

Jeg har aldri registrert kull i Sverige :P

Men så vidt jeg har forstått på HIlde så har hun signert noen papirer ved registrering av kull i Sverige også når de har brukt Bocca.

Så er spørsmålet om papirene er signert før pengene er i hånden da...

Skrevet
Her må man ta lærdom fra prostituerte, penga i hånda før noe kos. Uansett hvem, og selv ved første gang!

Ja, det er for sent etterpå ... for typen drøyer å vaske gulv, rydder osv, så hodepine/form er dårlig inntil det er gjort ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg betalte ikke for meg før jeg hadde solgt en valp, men da var det også avtalen.

Er det en del av avtalen er det jo noe helt annet enn i dette scenarioet.

Har akkurat snakka med SKK, og det viser seg at det i tillegg til standard parringsavtale, også må sendes inn en registreringsansøkan etter at valpene er født og er ca 5 uker gamle. Her må også hannhundeier signere. Så da er jo det i så fall en grei sanksjonsmulighet; får jeg ikke pengene mine, forblir valpene uregistrerte.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Men hva med å spørre etter hjelp i et rase-forum?

"Hjelp ønskes: Hva gjør man da man ikke får betalt parringsavgift? Har lånt bort min hannhund bla bla bla.."

Ettersom det er et relativt lite miljø, så vet sannsynligvis mange hvem det dreier seg om, og kanskje vedkommende blir motivert til å gjøre opp for seg.

Red: Om det trengs hannhundeiers signatur på registreringsansøkan så bør det jo ordne seg. :)

Endret av Kiyomi
  • Like 1
Skrevet
Dette er et reint fiktivt scenario, altså. :aww:

;)

helt fiktivt ja :-P

Men siden papirer må signeres innen de er 5 uler for skk så får man jo press mulighet der.

Men hadde det skjedd meg hadde jeg kontaktet raseklubb ol for evnt bistand til å prate med personen.

Men da lærte jeg noe Idag også.

Men forstår ikke at noen Gjør slikt, iallefall ikke om det er i små rasemiljø. For om man evnt går ut med det kommer jo den oppdretteren i dårlig lys.

Skrevet

Altså; det vanligste er da at man hverken betaler, eller tar betalt før valpene nærmer seg lev.klare. På min rase er det vanlig med en sum for paring + tilsvarende pr. valp. Noen vil ha paringsavgiften med en gang, andre tar den sammen med valpepengene. Jeg gjør det siste, om ikke tispeeier ønsker å betale for spranget med en gang.

Når jeg reiser med egne tisper har jeg med penger til paringen i tilfelle hanhundeier vil ha dette med en gang. Men ofte gjør de som meg, og vil ha alt samlet.

Og det er aldri noe problem. For valpene blir jo ikke registrert uten at kronene er betalt. Ingen betaling = ingen underskrift på paringsbeviset. Og paringsbeviset blir jo ikke sendt ut til hanhundeier før valpene er registrert. (nå er det også nytt reg. system hos NKK, så nå er det ingen forhåndsregistrering som skiller seg fra endelig reg. Nå blir valpene ferdig reg. med en gang, med navn og registrert på oppdretter fram til salg/eierskifte)

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Utlandet er vel litt verre men private har samme rettigheter til å kreve inn penger som bedrifter her og noen gjør dette enkelt for deg:

http://www.conta-inkasso.no/

Ett alternativ til balltre, gjør ikke fullt så vondt når de slår tilbake... :ninja:

Endret av Kåre Lise
Skrevet

Men altså, sprangavgift er vel noe man skal ha uansett om det blir valper eller ikke (om man tar sprangavgift), så om man ikke tar sprangavgiften ved parring, og tispen går tom, så har man jo ikke noe pressmiddel for å få sprangavgiften vel..

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...