Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg kaster meg på tråden her med noen spørsmål jeg.

Et vennepar av meg har for 2 dager siden foretatt TPLO på ene bakbenet på sin hund. Det er en hund på ca 46 kg. Han fikk smerteplaster og kom hjem dagen etter, etter sårskift.

I flg. eier ville han ikke holde seg i ro og pep og pep. Dereiste til sin egen vet. for såret blødde veldig. Fikk byttet bandasje og denne vet. tok av smerteplasteret. Hun mente han fikk "hallusinasjoner og ble veldig utrygg " pga plasteret.

Vel hjemme igjen så vil han heller ikke nå slå seg til ro. Han går og går. Han skulle få lov å gå på benet og bruke det så mye som vanlig så mye han orket. Men nå ligger han hos vet. til observasjon og han har blødd gjennom igjen. Han har nå visstnok slått seg til ro hos vet. på beroligende.

Det jeg har hørt er at hunden skal være HELT i ro etter operasjonen! Jeg føler vel at han er urolig fordi han har vondt. Men dette er ikke min hund så jeg syns det er vanskelig å bry seg for mye. Han bor også i 2 etg og må gå i trapp for å komme seg ut og tisse. Han får gå nedover trappen med hjelp, men ikke oppover uten at de løfter han bak.

Er det bare jeg som har fått feil info og har ting blitt annerledes de siste årene kanskje? Jeg syns bare det er rart at han får lov til å ...sitat vet :Bruje det men ikke " løpe, skli,reise seg fort,stå på to eller slikke seg"

Håper noen kan oppklare dette for meg...

Da må han ha burhvile imellom turene, hvis han ikke klarer å roe seg.

Han skal helst ikke gå så mye i trapper, men med en 45kg hund så er det ikke lett å bære den i 2etg, så da må man noen ganger gjøre et komprimiss.

Han skal IKKE løpe, skli, leke med andre hunder, reise seg fort, stå på to, slikke på såret, han skal ikke ha raske bevegelser til siden heller.

Siden han er så urolig så ville jeg vurdert å ringt til vetten og hørt om rimadyl eller annet smertestillende.

Skrevet

Takk for svar! Jeg spør fordi jeg syns det høres så rart ut. Jeg har en annen venninde som gjorde det samme på sin hund for noen år siden og hun brukte 9 mnd på å få han på bena. Han fikk mye smertestillende i tillegg til smerteplaster!! Han fikk ikke gå i det hele tatt utenom tisseturer. Rett ut, rett inn! Så ligge i bur. Syns det er rart han får gå på og stå på benet 2 dager etter operasjonen...

Skrevet

forresten...vet mente han var så urolig fordi han reagerte påmorfinen han hadde fått. Men den sluttet han med i går. Vet hadde også sagt at de skjelden ga morfin til hund ettersom de reagerte som regel som denne hunden. Urolig og umulig å få kontakt med. Hmmm... Jeg tenker at hunden har vondt og er urolig av den grunn. Han vil heller ikke roe seg sammen med de i sengen...og det er det beste han vet...å ligge der... Kjenner jeg har litt liten tillit til denne vetten.

Skrevet

Erfaringsmessig så kan det ta noen dager for nyopererte å roe seg og godta den nye situasjonen.

Syntes 9mnd og få hunden på beina hørtes lenge ut, var hunden inne til profesjonell rehabilitering?

Vi pleier å bruke ca 8uker til 12uker, da kan hunden allerede begynne å bevege seg friere (ikke helt løs og sånn, eierene får med treningsopplegg videre).

  • Like 1
Skrevet

Da min første hund ble operert ble hun helt elendig av smerteplasteret. Hun pep og pep hele tiden og var helt fjern i blikket. Så helt metadonrusa ut. Tok ikke til seg næring eller noe, så plasteret kom av og hun ble lagt på drypp en dag, så ble hun mye bedre.

Så smerteplasteret kan være ubehagelig for noen ja!

Og det er naturlig at hunder er urolige og pipete etter operasjoner de første par dagene.

Skrevet

Ja selvsagt så er det naturlig at de er pipete og urolige! Har hatt opererte hunder selv jeg for all del, men jeg har da fått smertestillende så de har roet seg. Det er derfor jeg konkluderer med at han har vondt. Hunden min fikk også smerteplaster, begge ganger og det gikk fint. Jaja selvsagt kan det være forskjeller ute og går.

Ja min venninde fikk kyndig veiledning mtp opptrening. Dette er noen år siden da så mulig ting er annerledes nå, derfor jeg lurer. For jeg har en annen venninde som valgte å ikke ta PTLO på sin hund. Ettersom hun andre (felles venninden vår) hadde store problemer med sin hund. Han skrek i smerte på tross av smertestillende. Han glefset også. Pga han var uvel Derfor lurer jeg mye på dette.

Jeg tenker at om jeg skulle komme i denne situasjonen med min hanne, så måtte jeg være sikker på at jeg kunne være der for han 24/7.

Men misforstå meg rett her: Jeg håper av hele mitt jerte at det går bra med hunden jeg fortalte om i utgangspunktet!!

Skrevet

Vært hos ortoped i dag og han så nøye på bevegelser og sjekket henne. Han fant ikke noen korsbånd skade.

Ca 3-4 uker etter en skade skal det samle seg en liten pose med veske på kneet, dette hadde hun heller ikke.

Så han kunne ikke se noe feil med Toya. Tør ikke helt slippe gleden løs kjenner jeg

Skal stoppe med smertestillene og være en uke i bånd uten disse. Så kan jeg starte å slippe henne litt forsiktig. Ved tegn til halthet/smerter både første uke og fremover så skal vi tilbake på ny sjekk

Skrevet

Det jeg har hørt er at hunden skal være HELT i ro etter operasjonen! Jeg føler vel at han er urolig fordi han har vondt. Men dette er ikke min hund så jeg syns det er vanskelig å bry seg for mye. Han bor også i 2 etg og må gå i trapp for å komme seg ut og tisse. Han får gå nedover trappen med hjelp, men ikke oppover uten at de løfter han bak.

Det er både og - det er positivt at hunden begynner å bruke foten tidligst mulig, men hunden trenger også ro og hvile. Det er selvsagt ikke positivt at hunden begynner å blø, jeg håper det ikke er komplikasjoner etter operasjonen.

Trapper ville jeg vært forsiktig med, særlig nedover! Hunden har godt av å gå oppover, bakker og kanskje trapper, etter hvert som den kommer seg. Det bygger opp igjen muskulatur. Nedoverbakker og trapper ned ville jeg unngått - det er belastende for leddene. Hvis de klarer det ville jeg båret hunden ned trappen første perioden, til hunden ikke er halt lengre i hvert fall.

Skrevet

Vært hos ortoped i dag og han så nøye på bevegelser og sjekket henne. Han fant ikke noen korsbånd skade.

Ca 3-4 uker etter en skade skal det samle seg en liten pose med veske på kneet, dette hadde hun heller ikke.

Så han kunne ikke se noe feil med Toya. Tør ikke helt slippe gleden løs kjenner jeg

Skal stoppe med smertestillene og være en uke i bånd uten disse. Så kan jeg starte å slippe henne litt forsiktig. Ved tegn til halthet/smerter både første uke og fremover så skal vi tilbake på ny sjekk

Den væskeposen trenger slett ikke komme, det spørs helt om menisken/kneet er skadd. En sene eller et korsbånd danner ikke leddvæske (som den posen typisk er). Ble hun sedert slik at dere fikk sjekket skuffebevegelsen skikkelig?

X fingrene for at hun blir frisk nå, men om hun halter igjen ville jeg åpnet opp og sett i det minste, slik at du kan få en konkret diagnose.

Skrevet

Den væskeposen trenger slett ikke komme, det spørs helt om menisken/kneet er skadd. En sene eller et korsbånd danner ikke leddvæske (som den posen typisk er). Ble hun sedert slik at dere fikk sjekket skuffebevegelsen skikkelig?

X fingrene for at hun blir frisk nå, men om hun halter igjen ville jeg åpnet opp og sett i det minste, slik at du kan få en konkret diagnose.

Hun ble ikke sedert

Så jeg kjenner jeg er litt i tvil. Om hun begynner å halte igjen bør de åpne og sjekke

Skrevet

Hun ble ikke sedert

Så jeg kjenner jeg er litt i tvil. Om hun begynner å halte igjen bør de åpne og sjekke

Om ikke korsbåndet er helt røket, kan hunden stoppe skuffebevegelsen om den ikke er sedert. På Gubben var vet usikker (selv om han var sedert), så han anbefalte å åpne og se. Tre dager senere ble han åpnet, og joda, korsbåndet var helt avrevet, så han ble fikset der og da.

Skrevet
Om ikke korsbåndet er helt røket, kan hunden stoppe skuffebevegelsen om den ikke er sedert. På Gubben var vet usikker (selv om han var sedert), så han anbefalte å åpne og se. Tre dager senere ble han åpnet, og joda, korsbåndet var helt avrevet, så han ble fikset der og da.

Jeg skal det i bakhode.

Tusen takk

Skrevet

Hunden min var under utredning for "slitt korsbånd". Når hun ble operert viste det seg at korsbåndet var helt røket og hadde vært det lenge.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg drar opp igjen denne jeg

Dato første gangen hun ikke vil trå på bakbeinet var søndag 26.august, men dagen etterpå var hun helt fint, men litt stiv. Hun var i bånd to uker (mens jeg var på ferie), før hun på tur løs 7.september haltet de siste 100m til bilen. Når vi kom hjem ville hun ikke trå på foten og det samme dagen etter. Da dro vi til dyrlegen (8sept) og fikk beskjed om at det muligens var korsbåndskade basert på måten hun trakk beinet innunder seg. Smertestillende og ikke noe mer halt, men litt stiv.

Mandag 8 oktober var vi hos ortopeden som ikke fant noe feil med Toya. Vi travet opp og ned en gang 15-20 ganger og hun ble sjekket fysisk. Hun ble tatt av smertestillende og både jeg og samboer synes bikkja ble mindre stiv når vi sluttet med Previcox. Hun har ikke haltet siden 8.september, men vært litt stiv frem til 15.oktober.

Etter mandag 8.oktober har hun vært uten smertestillende og med på turer i bånd.

Søndag 14 oktober fikk hun løpe løs 5 min. Ikke noe stiv, halt eller noe. Uke 42 fikk hun løpe 5-10min løs på tur (turene var på 60min)

Denne uka (43) har vi gradvis økt tiden og hun fikk i går løpe 20min (av en tur på 65min). Ingen reaksjon etter noen av disse turene. Hun er ikke noe stiv heller.

Jeg kjenner at jeg er veldig usikker og redd for at det er en korsbåndskade som plutselig skal forverre seg

Men når ortopeden ikke finner noe og bikkja virker frisk og pigg som aldri før, så burde jeg kanskje bare senke skuldrene og fortsette gradvis opptrening. Er det noe annet jeg kan eller bør gjøre?

Skrevet

Det er umulig å svare på. Hunden min haltet første gangen 1,5-2 år (cirka) før hun ble operert for røket korsbånd. Første gangen haltet hun, 1 mnd på previcox og alt var 100% normalt. Rølping med andre hunder, løping løst og det som måtte være - alt gikk OK. Så kom ny halting ca 1 år senere. Previcox igjen, ting ble normale igjen, men 4-6 mnd senere var haltinga tilbake. Også ble den der av og på i 3 mnd (avhengig av aktivitetsnivå), før det viste seg at korsbåndet var røket.

Jeg ville vært varsom med beinet, iallefall. Ikke noe unødvendig belastning.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...