Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbånd skade


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg er på jakt etter informasjon om korsbånd skader/slitasje.

Gamle hunden ble halt etter tur i går og klarer ikke gå på beinet i dag. Var hos dyrlegen som raskt mente at dette var korsbånd/kne skade utfra hvordan beinet ble holdt opp. Siden hun et 11 år skal hun holdes i ro og smertestillende i 14 dager før hun sjekkes mer.

Jeg kan ingenting om slike skadet, operasjon og rehab. Noen som vil dele info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins ulike typer operasjoner av korsbånd. Min forrige hanhund rev begge korsbåndene med ett års mellomrom. Det første opererte vi, det andre lot vi være. Med årene så var han ikke verre i det kneet som ikke ble operert.

På rasen min (boxer) hadde jeg ikke ville operert om hunden var 11 år. Det er ganske så gammelt, iallefall på min rase. Hadde ikke ville latt den gå gjennom operasjon og opptrening. Da ville jeg gått med den kun i bånd og håpet på bedring med tiden og supplert med smertestillende. Om det viste seg å ikke være tilstrekkelig ville jeg avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Min setter hann ble operert for delvis avrevet korsbånd i desember i fjor. Han var da nærmere 8 år. Det var en omfattende operasjon som heter TPLO, den går ut på at de sager over leggbeinet, flytter det noen mm og skrur fast en stålplate som skal gjøre korsbåndet overflødig.

Etter operasjonen er det 6 uker i full ro, hunden skal holdes i bur, eller ligge rolig på plassen sin, løftes opp og ned trapper, kun utenfor døren for å gjøre ifra seg.

Etter 6 uker begynner man en forsiktig opptrening, gåtur på 5min, 10 min osv osv. Etter 4 mnd skal hunden kunne brukes som før.

Jeg må innrømme at dette var en meget slitsom periode, vi har 2 hunder, så det ble altså doble lufteturer, først den ene ut på gresset, så den andre på litt lengre tur. Men, resultatet så langt er veldig bra, han oppfører seg noenganger som en "ungfole". Han skal på jakt denne uken, så da får vi se hvordan det går.

Vi har bestemt oss for at for sikkerhetsskyld så skal vi bruke han litt forsiktig, for prognosen for at det andre korsbåndet også ryker er 40-60 % i løpet at 1-2 år.

Han er nå 8 1/2 år, og forhåpentligvis så har han noen gode år igjen.

Lykke til med hunden din

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vært på kontroll hos dyrlegen i dag og korsbåndet er delvis revet av

Ikke noe særlig morsomt

Skal ha henne i ro en uke til, så deretter prøve å ha henne litt løs og se hvordan det går.

Operasjon er en mulighet, men ikke anbefalt. Skulle ihvertfall tenke nøye over det sa dyrlegen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke blir operasjon, og hun er litt halt en periode, kan Stride (glukosamin, kondroitin, MSM) kanskje hjelpe henne i siste periode. MSM er smertelindrende, og det andre innholdet er bra for muskler og ledd. Jeg bruker dette til min korsbåndskadede hund gjennom vinteren og ved spesielle tilfeller (langturer, f.eks.), og har i hvert fall ikke opplevd noe negativt med det. Jeg brukte det gjennom hele rehabiliteringen og opptreningen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært på kontroll hos dyrlegen i dag og korsbåndet er delvis revet av

Ikke noe særlig morsomt

Skal ha henne i ro en uke til, så deretter prøve å ha henne litt løs og se hvordan det går.

Operasjon er en mulighet, men ikke anbefalt. Skulle ihvertfall tenke nøye over det sa dyrlegen

Uff dette var ikke gøy å lese :(

Er ikke operasjon anbefalt pga alderen hennes? Var menisken skadet også?

Skulle du virkelig ha hun løs etter en uke med ro, med delevis avrevet korsbånd, syntes det hørtes lite hvile ut, pass iallefall på at hun ikke raser avgårde når hun er løs, da kan hele korsbåndet fort gå etter så kort hvile...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Takk for svar så langt

Jeg kan jo legge ut litt mer utfyllende informasjon

For 4 uker siden var vi på fjellet og Toya var med ut på fredag, hun hadde ikke så mye slipptid (dvs løp løs), men noen. Litt stiv på kvelden, men ikke noe unormalt. Lørdag gikk jeg en time tur med henne løs . På Søndag gikk vi en 3 timer tur i skogen og hun hadde vel 1/3 del av den tiden slipp/løs, resten i bånd. Det var når jeg kom fra fjelllet at hun ikke ville trå på beinet.

Hun hinket rundt. Jeg tenkte ikke så mye over det og gav henne en Rimadyl (som jeg fikk av dyrlegen i januar for å ha i tilfelle, aldri brukt tidligere). Mandagen var hun stiv, men ikke halt.

Så jeg tenkte ikke noe mer på det. Tirsdagen reiste jeg til Spania og en kamera passet hundene. Det var rolige turer i bånd. Når jeg kom hjem etter en uke var hun fortsatt litt stiv, men ikke halt og virket ikke særlig plaget heller. Fredagen samme uke dro jeg til Bjørkelangen og vi gikk en times tur i skogen. 100meter før bilen kom hun tassende og da synes vi hun haltet litt. Utover kvelden ville hun ikke trå på foten. Samme lørdags morgning. Jeg dro derfor innom dyrlegen på Bjørkelangen og hun sa med engang hun så Toya at det var typisk korsbånd skade, utfra måten hun løftet beinet på. Der fikk jeg smertestillende og en rask utvendig sjekk, men Toya ville ikke strekke eller røre så mye på beinet. Fikk respekt på noe som heter Previcox. Hun har fått dette i 14 dager og så dro jeg til min faste dyrlegen på tirsdag.

Han dopet henne ned, siden hun bare spreller på bordet. Han kjente på begge beina og sa at han kunne kjenne at det ikke var revet over Men han tror at det er delvis avrevet.

Han fortalte litt om TPLO og at en operasjon er en mulighet. Han synes dog Toya er i grenseland aldersmessig, men han har ikke noen problemer med å henvise meg videre.

Hun må i så fall sjekkes, både allmenntilstand og evt forkalkninger.

I fjor på senior sjekk så mente han at hun var sprek for alder (dog tjukk, men det vet vi) og lite forkalkninger som han kunne kjenne. Litt stiv på høyre bak, men veldig lite (venstre bak som er skadet nå).

Han mente at jeg skulle ha henne i bånd 1 uke og deretter kan jeg prøve å ha henne litt løs. Dvs starte med 5 min og se ann.

Så ikke noe full frislipp om en uke.

Faren for at hun vil ryke korsbåndet er jo der, jeg vet ikke hvor stor den er?

Jeg heller litt mot operasjon

Et liv i bånd er ikke noe for henne (eller meg). Hun er skapt for å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren for å ryke korsbåndet helt når hun går løs er STOR. Hun vil også heles senere/dårligere enn en ung hund.

Gubben røk jo også plutselig korsbåndet, og da de opererte kunne de se at det hadde vært delvis avrevet minst et år, muligens lengre før det røk helt. Han hadde kun to episoder hvor han haltet litt en halv dag elns før det røk helt, og jeg hadde absolutt ingen mistanker om at han hadde skadet det.

Jeg hadde ikke sluppen henne løs før hun hadde vært haltfri en måned, da er man ganske sikker på at de fibrene som kan gro sammen har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp de erfaringene jeg har med seneskader så ville jeg ikke kjørt frislipp etter så kort tid.. Om du vil prøve og unngå operasjon så ville jeg som et minimum holdt hunden rolig/i bånd så lenge som mulig, behandlet med liniment/BOT som øker blodgjennomstrømmning og hjelper på helingsprossessen, også begynt rolig og gradvis opptrening. Det tar lang tid og det blir nok aldrig like sterkt igjen pga arrvev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min hadde delvis avrevet korsbånd sannsynligvis i drøyt 1 år. Hva som verre var, når det først røyk, så viste hun ikke særlig endring i atferd. Hun ble halt mye raskere, stivere om kvelden - men ikke noe konkret "AU DET GJØR SÅ VONDT". Derfor ble både jeg og veterinær overrasket etter hun var operert, og det ble funnet at korsbåndet var fullstendig avrøket. Det bar preg av at hadde det vært det en stund også.

Har ikke noen andre tips enn å hindre all form for eksplosiv bevegelse (jakte på katter / gå fra sitt til FULL gallopp) og vurdere hva du ønsker. TTA-operasjonen i seg selv var ikke veldig krevende, men rekovalisensen er lang, lang lang lang lang og lengre enn langst (føler jeg iallefall). Nå har jeg en stor, kraftig og tung hund, så det blir jo litt anneledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indiana røk jo både leddbånd og korsbånd (husker ikke om de var røket helt eller delvis, skjønner ikke alt som står i epikrisen hennes) i en alder av 10 1/2 år og jeg var sikker på at nå måtte hun forlate meg. Hun ble operert, ikke TPLO, på NVH av Rune Mikalsen (gamle damer skal også ha det bra sa han :)) som er ortoped. Da de åpnet henne var det mye verre enn de hadde forestillet seg, men de fikset henne. Hun gikk en stund på Rimadyl etter dette, men dessverre er hun en av dem som får bivirkninger av NSAIDS så det måtte vi slutte med. Men hun var tøff. Vi tok det helt med ro den første uken, deretter småsmå tisseturer flere ganger om dagen slik at hun fikk belastet litt, men ikke for mye. Hun var også til fysio, denne hadde fått beskjed om å følge henne realt opp, men etter første time kunne fysio konstatere at denne damen klarte selv, og med de øvelsene jeg fikk beskjed om å gjøre kom hun seg sakte men sikkert dag for dag. Vi øket turlengde litt og etter ca 2-3 mnd etter operasjon turde jeg slippe henne litt løs. Hun har rehab seg selv på en fantastisk måte, hun viste slik en vilje til å bli bra, og leve videre, at jeg angrer ikke et sek på at jeg lot henne operere.

Idag, over ett år etter, er hun fremdeles så fit for fight en dame på snart 12 år kan være, men noe veldig løsslipp er hun ikke med på. Hun tar litt av om hun får lov så det er en del bånd, men er det bare meg og mine får hun gå løs. Hun virker fornøyd og det er det viktigste.

Så har du anledning, bestill en time hos Rune og be han se på henne. Jeg har også hørt mye bra om Thomas Sissener på Oslo dyreklinikk, han er også spes på ortopedi.

Ønsker deg LYKKE TIL og kan igrunn bare skrive under på det Rune sa om Indiana, gamle damer skal også ha det bra, og det har hun, helt garantert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøfflus, var det TTA siden du sier det ikke var tplo?

Husker ikke hva de kalte det, ei heller hva de gjorde, bare at det funket :) Har epikrisen da, om du vil se og forstår det som står der for det gjør ikke jeg, hehe. Men det ringer en øøøørliten bjelle langt inni hodet mitt, så kanskje det var det ja. Hva er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes er heller ikke operert med TPLO, men på gamle måten, med kunstig korsbånd (er vel en slags nylontråd de setter inn, rett og slett). Hun som opererte mente dette ville fungere bra på en såpass liten rase som whippet, og det har stemt godt så langt. Jeg har hørt at det kan ta lengre tid å komme tilbake for fullt etter den gamle måten å gjøre det på, at hunder som opereres med TPLO er raskere på beina. Det er kanskje sant, vi brukte 5-6 måneder før Hermes fikk være løs på tur igjen.

EDIT: Hermes er altså ikke operert med TTA heller, men med den tradisjonelle metoden som kalles "lateral retinaculær stabilisering". Les mer om metodene her: http://www.oslodyreklinikk.no/korsbandkirurgi.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å sette hunder med mulig nesten avrevet korsbånd på smertestillende? Vil ikke det øke risikoen for overbelasting?

Jeg vet ikke hva som er normalt men jeg ble det (eller bikkja da) Fikk i tillegg mer eller mindre beskjed om at hun må leve på det resten av livet om ikke operasjon ...

Men fått beskjed om hun skal holdes i ro en stund før man evt prøver å slippe henne litt. Men som du sier, med smertestillende skulle en jo tro at det kan øke risikoen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg bestilt time hos en ortoped og vi skal dit mandag.

Hun har vært holdt i ro. I går var hun med 40min tur i skogen på grusvei hvor de andre løp løs og hun i bånd. Ikke noe halt eller mer stiv i dag. Synes hun virker litt mindre stiv nå enn for en uke siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg kaster meg på tråden her med noen spørsmål jeg.

Et vennepar av meg har for 2 dager siden foretatt TPLO på ene bakbenet på sin hund. Det er en hund på ca 46 kg. Han fikk smerteplaster og kom hjem dagen etter, etter sårskift.

I flg. eier ville han ikke holde seg i ro og pep og pep. Dereiste til sin egen vet. for såret blødde veldig. Fikk byttet bandasje og denne vet. tok av smerteplasteret. Hun mente han fikk "hallusinasjoner og ble veldig utrygg " pga plasteret.

Vel hjemme igjen så vil han heller ikke nå slå seg til ro. Han går og går. Han skulle få lov å gå på benet og bruke det så mye som vanlig så mye han orket. Men nå ligger han hos vet. til observasjon og han har blødd gjennom igjen. Han har nå visstnok slått seg til ro hos vet. på beroligende.

Det jeg har hørt er at hunden skal være HELT i ro etter operasjonen! Jeg føler vel at han er urolig fordi han har vondt. Men dette er ikke min hund så jeg syns det er vanskelig å bry seg for mye. Han bor også i 2 etg og må gå i trapp for å komme seg ut og tisse. Han får gå nedover trappen med hjelp, men ikke oppover uten at de løfter han bak.

Er det bare jeg som har fått feil info og har ting blitt annerledes de siste årene kanskje? Jeg syns bare det er rart at han får lov til å ...sitat vet :Bruje det men ikke " løpe, skli,reise seg fort,stå på to eller slikke seg"

Håper noen kan oppklare dette for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...