Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmetråd: en liten maskothund, en gang i tiden


Poter
 Share

Recommended Posts

Leker litt med tanken om en gang i tiden å få en liten maskothund og tenker på hvilke raser som kunne passet. Må bare understreke at det enda er på leke-med-tanken -og drømmestadiet og at jeg verken vet helt 100% at jeg VIL ha en liten maskothund, men aller mest at det er lenge til jeg vil ha 2 hunder :) Men bare sånn i mellomtiden er det jo morsomt å fundere litt. Ja, også kjeder jeg meg litt om dagen, så da er det bra med interessante tråder på Sonen ;)

Vel, for å ikke høres helt useriøs ut, så kan jeg jo si litt om hva jeg tenker ;) Det må være en liten hund, type pomeranian størrelse. Den må være sosial og trygg og ikke lage for mye lyd. Og det bør være en ganske frisk rase. Jeg vil helst ikke den skal ha mye jaktinstinkt, vi har katt og det er mange katter i området, og jeg har lyst til at den skal kunne gå løs uten å ha en stor radius. Terrier utgår pga det.

Når det gjelder pels, er jeg åpen for ulike varianter. Jeg synes det er mest praktisk med kort pels som renser seg selv og som ikke drar med seg masse inn og jeg synes også det er bra med hunder som ikke røyter så mye (haha, jeg har labrador), men det blir jo ikke SÅ mye hår og skitt med en liten en som med en stor. Napping har jeg aldri gjort, men kunne nok lært meg. Klipping med maskin er nok mer min stil i så fall, om hunden skulle ha puddeltype pels. Ellers er jeg ikke noe særlig til pelsstell menneske, men så lenge de er små og ikke schwære risener, skulle jeg vel overleve det :)

Jeg synes det er viktig at hunden er sosial, trygg, kosete og tar det meste på strak labb. Sånn sett synes jeg heelere er ypperlige, men som maskothund blir de nok for aktive. Jeg vil helst ha en som bare er med på de tingene jeg gjør fra før av og som blir fornøyd med turer og noe hjernetrim, ikke en som må ha ekstra aktivisering, om dere skjønner. Individuell trening skal den selvsagt få, men ikke sånn at den MÅ jobbes med for å være fornøyd. Ikke en bærbar brukshund :) En selskapshund, rett og slett. Jeg er ikke interessert i utstilling, men kan stille noen ganger for gøy.

Men så lurer jeg på, hvordan er det å ha en stor rase og en liten rase? Er det lett for at den lille kan bli skadet i lek? Er det upraktisk å ha den med på skiturer, greier den å holde følge om jeg snørekjører? Hva med sykkelturer?

Jeg liker mops og små hunder av den typen, synes de er veldig sjarmerende og herlige, men jeg har virkelig ikke sansen for pusteproblemene deres og kan ikke tenke meg å støtte en slik type avl. Finnes det noen som har litt mer fornuftig respirasjonssystem? Ellers liker jeg også pomeranian og chihuahua. Ut over det er jeg egentlig ikke så bevandret i småhundverdenen. Dvergpuddel har jeg møtt og de virker kule, phalene har jeg også sansen for (men de er kanskje bærbare brukshunder igjen?), sheltier ser jeg på som aktive treningspartnere (og de bjeffer noe skrekkelig) og ja... det er vel mest de jeg har hatt med å gjøre.

Så kom med forslag og tenk gjerne høyt sammen med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Søteste lille! Jeg pleide å gå tur med værdens kuleste franske for mange år siden. Han var 13år og en skikkelig tøff herremann. Gikk ingen steder uten å ha med seg sin 1liter, tomme, colaflaske, som

Haha, autocorrect er fantastisk, det skulle selvsagt stå "staffen kan også ha pusteproblemer" og "det er ikke bare snutelengde som tilsier pusteproblemer"

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier).. Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye f

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier)..

Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye folk skal overbevise meg om at Moxy er usunn, ikke kan puste ordentlig og sånn generelt er en usunn hund - så har jeg faktisk ikke oppdaget det...

Hun er med på beardistreff og løper like lenge og mye som de gjør - hun er superspretten og tåler en goood "trøkk" av de store i vill lek, kan spise drittfôr, gråstein eller jord - likevel er hun superkvikk og kjærnesunn, osv. I tillegg har hun et vesen og væremåte som faktisk gjør at man LER hver dag.

En skikkelig lykkepille, helt enkelt.

Det jeg ville hatt på henne er litt mere pels - for dama' fryyyyyser. Men til gjengjeld har jeg en herlig varmeflaske i henne hele vinteren, da hun ligger under dyna og sover..

Men nei, hvis man tenker folks almenne oppfattelse av sunnhet, så er det kanskje et dårlig forslag. Mitt andre valg til maskothund var faktisk norfolkterrier - noe så søte og goe' skapninger. Er ikke så sikker på jaktlyst, men mine skye terriere bodde lenge med katten vår - helt problemfritt. Ikke var de noe opptatt av andre katter heller - men rottene mine derimot levde et farlig liv når de var ute av buret..

Hva med dvergschnauzer? Søte, kvikke, herlige små hunder - passe med pels til at man faktisk kan "gjøre noe" med dem også..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste lancashire heelere er hunder som er med på turer og i grunnen lite aktivitet som lydighet, agility osv. Det er et par som driver aktivt med agility i Norge, den ene er suveren innen dette. Men ellers så er de fleste familiehunder som trives med å få turer og masse kos, men som gjerne er med på lange turer om de kan det. De liker å få brukt seg (mange av dem i alle fall), men som nevnt, de er ikke akkurat så super krevende. Min er av den mer aktive typen og kan holde det gående mentalt og fysisk i lang tid, men hun må ikke ha det for å ta livet med ro. Hun elsker å jobbe, men hun elsker å ligge krøllet sammen på dundyna si like godt.

Jeg sykler med min, det er ikke noe problem

Jeg har stor hund i tillegg, det er heller ikke noe problem. Hun vet å si i fra om andre hunder blir for nærgende, hun tåler en real trøkk. Det er flere som har både LH og større rase.

Går ikke på ski, men de skal ikke ha problemer me då holde tritt, det er en kugjeter som skal tåle å løpe mye i ulendt terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk spaniel! :heart:

Edit: sånn det å ha stor og liten rase sammen - jeg synes det går veldig fint. Egentlig veldig greit, for minsten kan jeg ha med "overalt". De leser hverandre utrolig bra, men det er jo en relativt stor størrelsesforskjell på de jeg har. Pøbel kan være litt sånn "hensynsløs" når han blir glad, og da blåser han i at Kamar er der, for han setter/legger seg på ham. :lol: Kamar kjenner Pøbel godt, så han vet å flytte seg! De går veldig godt sammen på alle mulige måter.

Basenjien tror jeg er utrøttelig, og krever ikke tur heller. Så det går ganske fint men nå er det jo ikke basenji du tenker på, tenker jeg). Jeg hadde/passet over en lengre periode en tibetansk spaniel da jeg hadde golden, og det var null problem overhode. De gikk like lange turer, løp og koste seg sammen løse, og var egentlig en fryd å ha sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med japansk chin ?, Men liker du ikke kort snuter så godt er vel ikke den så grei.

Eller russisk toy, de er veldig lik chihuahuaen.

Izzie og min mor sine japanske spisshunder har funnet en god tone, de leker ikke sammen som de gjør med hunder på samme størrelse men de finner en måte.

Noen ganger blir de små tråkket på før de lærer å flytte seg..

..Det er jo et pluss at Izzie er den perfekte madrassen/dyne for Toki og gir Mayra litt pause fra Toki :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste lancashire heelere er hunder som er med på turer og i grunnen lite aktivitet som lydighet, agility osv. Det er et par som driver aktivt med agility i Norge, den ene er suveren innen dette. Men ellers så er de fleste familiehunder som trives med å få turer og masse kos, men som gjerne er med på lange turer om de kan det. De liker å få brukt seg (mange av dem i alle fall), men som nevnt, de er ikke akkurat så super krevende. Min er av den mer aktive typen og kan holde det gående mentalt og fysisk i lang tid, men hun må ikke ha det for å ta livet med ro. Hun elsker å jobbe, men hun elsker å ligge krøllet sammen på dundyna si like godt.

Jeg sykler med min, det er ikke noe problem

Jeg har stor hund i tillegg, det er heller ikke noe problem. Hun vet å si i fra om andre hunder blir for nærgende, hun tåler en real trøkk. Det er flere som har både LH og større rase.

Går ikke på ski, men de skal ikke ha problemer me då holde tritt, det er en kugjeter som skal tåle å løpe mye i ulendt terreng.

Har ikke Poter hatt heeler en gang i tiden, eller husker jeg feil nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må den være liten? Jeg ville ellers sett på whippet som maskothund, jeg. Men det var det med katter, ja... Hva med en kortklipt yorkie? De lever jo omtrent like lenge som katter, så da må de jo være noenlunde friske? Dvergpincher kanskje? Men kanskje aller helst toypuddel. Pudler er undervurderte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes boston terrier eller griffon/petite brabacon av noe slag høres ut som noe for deg, jeg :)

Siden du nevner det. Papillon/phalene (samme rase basically) har jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem. Og ja, jeg synes det er litt som du selv sier, at de er bærbare brukshunder. Masse, masse hund i minikropp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange forslag :D

Affenpincher :heart:

Vet du, jeg synes nesten de ser litt skumle ut de der...! Tror ikke jeg har møtt noen live, så aner ikke hvordan de er. Ut fra utseende liker jeg dem ikke, men kan jo hende de har et sjarmerende vesen?

Griffon petit brabancon? :-)

De ser ut som en litt mer langbeint og sunnere mops :D Hvordan er de? Kunne kanskje vært noe!

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier)..

Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye folk skal overbevise meg om at Moxy er usunn, ikke kan puste ordentlig og sånn generelt er en usunn hund - så har jeg faktisk ikke oppdaget det...

Hun er med på beardistreff og løper like lenge og mye som de gjør - hun er superspretten og tåler en goood "trøkk" av de store i vill lek, kan spise drittfôr, gråstein eller jord - likevel er hun superkvikk og kjærnesunn, osv. I tillegg har hun et vesen og væremåte som faktisk gjør at man LER hver dag.

En skikkelig lykkepille, helt enkelt.

Det jeg ville hatt på henne er litt mere pels - for dama' fryyyyyser. Men til gjengjeld har jeg en herlig varmeflaske i henne hele vinteren, da hun ligger under dyna og sover..

Men nei, hvis man tenker folks almenne oppfattelse av sunnhet, så er det kanskje et dårlig forslag. Mitt andre valg til maskothund var faktisk norfolkterrier - noe så søte og goe' skapninger. Er ikke så sikker på jaktlyst, men mine skye terriere bodde lenge med katten vår - helt problemfritt. Ikke var de noe opptatt av andre katter heller - men rottene mine derimot levde et farlig liv når de var ute av buret..

Hva med dvergschnauzer? Søte, kvikke, herlige små hunder - passe med pels til at man faktisk kan "gjøre noe" med dem også..

Susanne

Boston terrier!

Oioi, boston terrier :wub: Jeg har i lengre tid sagt at jeg har lyst på en "liten og tykk" hund, tykk i den forstand at den er kraftig og ikke feit. Surfet litt rundt på boston terrier i går og må si at hjertet gjorde noen ekstra hopp! Moxy høres jo bare herlig ut. Jeg liker klovnete hunder, slike som ikke tar verden så skrekkelig seriøst og som man ler av hver dag. Også hadde de jo stumphale i tillegg, sjarm!

Hvordan er helsen deres? Plages de med pusteproblemer? På de bildene jeg så i går, så det ut som de fleste har litt sunnere nese enn f.eks mops.

Og terrier..., hvor mye terrier er de?

Norfolk terrier blir for mye terrier for meg. Jeg regner med de er noe ala cairn terrier i gemytt og selv om jeg synes de er kule hunder, så blir det for mye jaktinstinkt for min smak.

Dverg schnauzer har jeg av en eller annen grunn ikke fått helt sansen for. Vet ikke hvorfor, men synes kanskje de blir for tøffe og "stive". Vil ha en litt mildere hund, om dere skjønner.

De aller aller fleste lancashire heelere er hunder som er med på turer og i grunnen lite aktivitet som lydighet, agility osv. Det er et par som driver aktivt med agility i Norge, den ene er suveren innen dette. Men ellers så er de fleste familiehunder som trives med å få turer og masse kos, men som gjerne er med på lange turer om de kan det. De liker å få brukt seg (mange av dem i alle fall), men som nevnt, de er ikke akkurat så super krevende. Min er av den mer aktive typen og kan holde det gående mentalt og fysisk i lang tid, men hun må ikke ha det for å ta livet med ro. Hun elsker å jobbe, men hun elsker å ligge krøllet sammen på dundyna si like godt.

Jeg sykler med min, det er ikke noe problem

Jeg har stor hund i tillegg, det er heller ikke noe problem. Hun vet å si i fra om andre hunder blir for nærgende, hun tåler en real trøkk. Det er flere som har både LH og større rase.

Går ikke på ski, men de skal ikke ha problemer me då holde tritt, det er en kugjeter som skal tåle å løpe mye i ulendt terreng.

Har ikke Poter hatt heeler en gang i tiden, eller husker jeg feil nå?

Jo, det stemmer, vi hadde en heeler som var mannens agilityhåp. Av ulike årsaker kunne han ikke ha henne mer og vi måtte desverre omplassere henne. Nå har hun det helt supert hos ei hundevenninne av oss og gjør det knakende bra i agility. Hun er virkelig en herlig hund og hun og mora hennes er virkelig, virkelig kule hunder! Jeg liker dem kjempegodt! :D Det er jo mye ymse kroppsbygning på heelerne, men jeg synes den typen er veldig fin. Blir som små kelpier nesten.

Mulig jeg er farget av at de heelerne jeg kjenner bor hos aktive hundemennesker som konkurrerer med dem, men jeg synes at heelere er arbeidshunder, små gjeterhunder som de er. Noen få av dem kunne kanskje levd utelukkende som selskapshund, men jeg tenker det er raser som passer bedre under selskapshund-beskrivelsen enn hva en heeler gjør :) Men jo, jeg digger rasen!

Tibetansk spaniel! :heart:

Edit: sånn det å ha stor og liten rase sammen - jeg synes det går veldig fint. Egentlig veldig greit, for minsten kan jeg ha med "overalt". De leser hverandre utrolig bra, men det er jo en relativt stor størrelsesforskjell på de jeg har. Pøbel kan være litt sånn "hensynsløs" når han blir glad, og da blåser han i at Kamar er der, for han setter/legger seg på ham. :lol: Kamar kjenner Pøbel godt, så han vet å flytte seg! De går veldig godt sammen på alle mulige måter.

Basenjien tror jeg er utrøttelig, og krever ikke tur heller. Så det går ganske fint men nå er det jo ikke basenji du tenker på, tenker jeg). Jeg hadde/passet over en lengre periode en tibetansk spaniel da jeg hadde golden, og det var null problem overhode. De gikk like lange turer, løp og koste seg sammen løse, og var egentlig en fryd å ha sammen. :)

Tibetansk spaniel er en veldig anonym hund for meg. De jeg har møtt på har gjort så lite ut av seg. De nesten bare er der og ikke mer... ikke noe sjarm i øynene eller spillopper på lur. Er de sånn?

Basenjier virker som spennende hunder, men du har nok rett i at de nok ikke er helt den typen hund jeg tenker på :)

Når jeg skal ha maskothund en gang, så tror jeg at jeg skal ha kinesisk nakenhund, jeg :ahappy: Bare fordi de er lekre, kan ha på klær og halsbånd med bling :D

Haha, ja, ikke sant :D Også er det jo koselig å ha dem på armen *pensjonistpoeng* :ahappy: Eine kan jeg forresten ha bling på siden han har kort pels og det vises, tror jeg må kjøpe ham noe nytt bling snart. Han kan også kles på, men ikke like enkelt å finne snasne outfits til ham som til småttisene :P

Må den være liten? Jeg ville ellers sett på whippet som maskothund, jeg. Men det var det med katter, ja... Hva med en kortklipt yorkie? De lever jo omtrent like lenge som katter, så da må de jo være noenlunde friske? Dvergpincher kanskje? Men kanskje aller helst toypuddel. Pudler er undervurderte.

Vil helst ha den liten, ja, både fordi jeg har lyst på en liten, men også fordi det er praktisk i forhold til plass i bil etc.

Whippet tror jeg kan være en god maskothund, men vet ikke hvor mye jakt de egentlig har i seg? Jenny liker jeg jo kjempegodt, så hadde aller whippeter vært som henne, ville det jo ikke vært noen sak. Hvis jeg skulle gått opp en størrelse, ville cocker spaniel kommet på listen :)

Yorkier har jeg ikke peiling på. Hvordan er de?

Dvergpincher har jeg bare så utrolig dårlig inntrykk av... Harde, ukontaktbare saker som bare bjeffer...

Puddel tror jeg absolutt kunne vært noe! Jeg vurderte storpuddel sammen med labrador nå sist, så har litt sansen for dem. Men hvordan er helsen på dvergpuddelen? Toy blir vel i miste laget... hvor stor blir de, egentlig?

Jeg synes boston terrier eller griffon/petite brabacon av noe slag høres ut som noe for deg, jeg :)

Siden du nevner det. Papillon/phalene (samme rase basically) har jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem. Og ja, jeg synes det er litt som du selv sier, at de er bærbare brukshunder. Masse, masse hund i minikropp :)

Ja, jeg synes boston terrier og petite brabacon høres og ser spennende ut! Har ikke møtt noen in real life, så hadde vært interessant å høre mer om hvordan de er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poter: jeg synes de er ganske artige, faktisk. Men de blir nok til hva du gjør de til også. Hun jeg hadde/passet var lettlært, gjorde ting i raske bevegelser og synes livet egentlig er ganske kult! Typisk happy-go-lucky. Hun bjeffa en del på andre hunder, men jeg fikk det av henne med trening. Jeg ville nok vurdert den igjen, hadde det bare ikke vært for røytingen. Holder med en som gjør det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min grandonkel hadde to stk griffon i gamle dager (da jeg var liten) - Ripp og Rufus. Husker de som noen grufulle gneldrebikkjer (og det sier jo litt siden jeg er vokst opp med gårdsspisshund....) Men de er jo unektelig litt raffe også da :)

Når jeg blir pensjonist skal jeg ha en pomme og en barbert kinesisk nakenhund med pels (sånn at jeg er sikker på at den får nok hovskjegg og hockey-sveis) - yaaaay!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange andre grunner å ha kinesisk nakenhund enn å ha en å kle på og ha på armen altså :) Det er store personligheter og mye hund i lite format. De elsker å ligge "inntil eller oppå", men er også spretne og sporty og med på det meste (så lenge det ikke ikke regner :P ). Noen kan være litt "sære" og reserverte, men finnes mange av den sosiale varianten også :) Alikevel lurt å være nøye med valg av valp med tanke på gemytt, da det er litt varierende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt nysgjerrig vet jeg, på hvem LH du hadde, men siden du nevner hun er god i agility så kan det i grunnen være en :)

Min er samme type, sånn kroppslig.

Kjenner et par oppdrettere som driver med dvergpuddel. De har meget god helse på sine hunder. Skulle jeg valgt meg maskothund, bare for maskott liksom, som dilter med, tåler en trøkk, kan stilles osv, så hadde jeg valgt meg en dvergpuddel, uten tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange andre grunner å ha kinesisk nakenhund enn å ha en å kle på og ha på armen altså :) Det er store personligheter og mye hund i lite format. De elsker å ligge "inntil eller oppå", men er også spretne og sporty og med på det meste (så lenge det ikke ikke regner :P ). Noen kan være litt "sære" og reserverte, men finnes mange av den sosiale varianten også :) Alikevel lurt å være nøye med valg av valp med tanke på gemytt, da det er litt varierende.

Hehe, ja ;) Jeg har møtt noen få som var veldig hyggelige og min søster har vurdert dem, så jeg skal ikke avskrive dem. Jeg ser bare for meg at det kan bli litt slitsomt for dem her i Tromsø hvor det ikke er så varmt...

Ble litt nysgjerrig vet jeg, på hvem LH du hadde, men siden du nevner hun er god i agility så kan det i grunnen være en :)

Min er samme type, sånn kroppslig.

Kjenner et par oppdrettere som driver med dvergpuddel. De har meget god helse på sine hunder. Skulle jeg valgt meg maskothund, bare for maskott liksom, som dilter med, tåler en trøkk, kan stilles osv, så hadde jeg valgt meg en dvergpuddel, uten tvil.

Og jeg blir nysgjerrig på hvilken heeler du har! Det var Ia vi hadde, fra Skogstrollets. Var det henne du tenkte på?

Kunne du gitt meg navn på de oppdretterne av dvergpuddel du kjenner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange forslag :D

Vet du, jeg synes nesten de ser litt skumle ut de der...! Tror ikke jeg har møtt noen live, så aner ikke hvordan de er. Ut fra utseende liker jeg dem ikke, men kan jo hende de har et sjarmerende vesen?

De er bare super kule.. Personlighet som bare det og faktisk en relativt frisk rase iforhold til mange andre småhunder. Selv om de ser litt merkelig ut, så ville jeg absolutt anbefale deg å møte noen.. Jeg er i alle fall helt solgt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja ;) Jeg har møtt noen få som var veldig hyggelige og min søster har vurdert dem, så jeg skal ikke avskrive dem. Jeg ser bare for meg at det kan bli litt slitsomt for dem her i Tromsø hvor det ikke er så varmt...

Man må være innstilt på å kle på en kineser ja, og noen er mer "pinglete" enn andre med tanke på vær, men med en fleecedress høst og vinter går det mest sansynlig veldig bra :) De tåler kulde mye bedre enn regn og vind :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bare super kule.. Personlighet som bare det og faktisk en relativt frisk rase iforhold til mange andre småhunder. Selv om de ser litt merkelig ut, så ville jeg absolutt anbefale deg å møte noen.. Jeg er i alle fall helt solgt :aww:

Vet du om det er noen her nordpå?

Man må være innstilt på å kle på en kineser ja, og noen er mer "pinglete" enn andre med tanke på vær, men med en fleecedress høst og vinter går det mest sansynlig veldig bra :) De tåler kulde mye bedre enn regn og vind :)

Det er kanskje også noe med hva de blir vant til? Å kle på hunden er ikke det værste, tenker jeg, men hvis de lider seg igjennom store deler av året fordi det er kaldt, så synes jeg det blir feil. Men fryser de mer enn korthårsraser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...