Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg så bambi kanskje ti ganger på kino :lol: Veldig kjekt for trøtte foreldre som bare kunne parkere meg i en stol, sette seg ved siden av og ta en liten lur :P Jeg DØDE da moren til bambi ble skutt da, hver gang ... (Moren? Faren?)

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Oi. Antakelig hjelper det lite om jeg sitter her milevis ifra og synes synd på dere. Men kan du ikke alliere deg med hun som har passet den ene innimellom?

Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Uff :(

Har dere vurdert å flytte til et sted dere har flere som kan hjelpe dere? Har skikkelig vondt av deg! :console:

Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Første filmen jeg husker jeg så på kino var 101 dalmantinere. Det var stort! Også ville jeg ikke ut av kinosalen, men ble sittende i håp om at ingen skulle se meg,og at filmen skulle starte på nytt.

I dag var jeg på kontroll igjen. Var der for litt under to uker siden, og da fant vi pulsen til lille. Det gjorde vi ikke i dag, så jeg fikk beskjed om å gå ut, drikke cola og hoppe opp og ned. Som sagt, så gjort. Kom tilbake en halvtime senere, og det var definitivt noen som hadde våknet av colakuren. Huhei, der var det liv! Noen hadde løpeomkapp med seg selv :)

  • Like 3
Skrevet

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

  • Like 3
Skrevet

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

  • Like 1
Skrevet

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Skrevet

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

Takk! Mamma mente det var morsomt nemlig. Hun fikk klar beskjed om at det kunne hun drite i.

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ikke sant? Driter da i dem.

Mamma prøvde seg med at det var jo bare å la henne ligge og skrike litt, så kanskje hun roer seg i vogna. Nope. Ungen skriker fordi det er noe "galt", da er det min jobb å prøve å løse det problemet - og det løses ikke med å ikke gjøre noen ting. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

Jada, det går seg nok til! Er det du skulle gjort :aww:

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

ENIG!

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Skrevet

Godt det er flere som ikke liker at andre ler eller "kjefter" (svigermor gjør det nemlig - "kjefter" om ida bråker i armene hennes) på babyen, den knyter seg inni meg og jeg vil kjefte på dem. Men når mamma skulle hente kamera, da var det nok. Merkelig nok respekterte hun det.

Prøvde å sammenligne med at stebror hadde sendt ut julekort med bilde av guttungen som hadde hele ansiktet fullt i blåbær. Sikkert fordi hun trodde jeg mente det var flaut for Ida å ha bilder av seg selv sinna som baby, det har ikke noe med det å gjøre i det heletatt. Mads har da storkost seg når han har spist blåbærene han - Ida er kjempefortvilet når hun gråter fordi hun er sulten. Kan ikke sammenlignes i det heletatt i min verden.


Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Jeg digger naboen din!

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Skrevet

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ja, det der opplever jeg også, merkelig greie? Det er virkelig ikke ørene deres jeg tar hensyn til :blink:

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

Det klarer du! Ikke mange timene igjen! :)

Skrevet

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Skrevet

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Tenker faktisk på det selv jeg, for selv bare med en så blir det faktisk skriking. Det går ikke fort nok, man kan ikke løse alle problemer, noen ganger så MÅ ungen faktisk bare skrike fordi man ikke kan fikse ting med en gang. Det tror jeg nok de tåler helt fint. Tenker at det er forskjell på å legge ungen i senga/vogna og la den ligge der og skrike til den sovner i utmattelse, og det og faktisk være der, rugge på stolen, snakke med den, stryke litt på og vise at "mamma/pappa er her - vi hører deg - vi jobber med saken" Om de får trøst i at vi bare er her i så ung alder som de er nå, vet jeg ikke, men når de blir litt eldre så er den nærheten veldig veldig viktig.

  • Like 1
Skrevet

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Alle unger tåler å skrike litt. Vi overlevde alle sammen som er på sonen, mange av oss vokste opp med å måtte ligge og skrike sånn. Det går helt fint og alt kommer til å gå helt bra. :) Det er stor forskjell på når man MÅ og å velge en oppdragelsesmetode som bygger på å la babyer gråte seg ferdig hele tiden. :)

  • Like 2
Skrevet

Ja... Det er jo faktisk ikke mulig å gjøre det på noen annen måte. Men vondt for det gitt.

Har tatt fram babygymen jeg. Den var visst kul.

Dobbelpost, skitt au. Du må jo selvsagt følge med, men fra Tuva var bitteliten så har bæreposer vært superspennende. Det er så spennende lyd og overveldende stort, liksom. :)

Skrevet

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Røyker de inne?? I DITT hjem? Hvilket århundre lever de i? Aldri om jeg ville tatt med mine små til et hus med røyk, eller latt noen røyke inne hos meg selv. Jeg røyker, jeg. Men jeg går da ut, selv om det bare er jeg som bor her nå. Æsj, møkkafolk. Nå reagerte jeg ganske kraftig, kjenner jeg.

Skrevet

Puppene mine driver å revner. Jeg vet det er helt normalt og noe man må regne med, men er det noe man kan gjøre for å motvirke/redusere mengden av strekkmerker, som med en viss sannsynlighet funker? Noen som har noen erfaringer med noe? :icon_redface:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...