Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

:lol: Er det noen som har lov til å endre mening, så må det da være deg. :aww::lol: Går det bedre med kløen?

Hver gang knøttet prøver å bruke mellomgulvet mitt som snarvei ut, og jeg blir så utrolig dårlig, så ombestemmer jeg meg, vi venter på storken. :aww: Men Bonden sier det er litt sent? Og at det sikkert ikke er noe mer behagelig om storken skal komme og hente henne ut. Teitingen. :aww:

Er nok helt uskyldig og hvis ikke så tar de tak i det i morra ja, så må bare prøve å ikke bekymre meg. Kjempelett. :aww:

JA! Zyrtec hjalp :D Men siden jeg er superskeptisk til de pillene pga det som står på pakka, så tar jeg bare i ytterste krise. Og det funker fint :ahappy: Det klør jo ennå, men langt fra like intenst.

Ikke hør på Bonden :aww: Han har ikke peiling.

Vet det er kjempevanskelig å ikke bekymre seg :hug:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Om du er bekymret så ring, Rak. :) En av deres funksjoner er å være betryggende. :) Og husk, lavterskeltilbud!

Det er ikke noe godt å gå og tenke og kjenne på ting, om en liten telefin kan fikse opp i det så er det den enkleste ting i verden.

Har time 13. 15 hos verdens søteste jordmor i morgen, så tror jeg skal klare å vente. Var jo på full sjekk på torsdag, da var alt normalt igjen, tilogmed blodtrykket. Men er litt hønemor. :aww:

Skrevet

JA! Zyrtec hjalp :D Men siden jeg er superskeptisk til de pillene pga det som står på pakka, så tar jeg bare i ytterste krise. Og det funker fint :ahappy: Det klør jo ennå, men langt fra like intenst.

Ikke hør på Bonden :aww: Han har ikke peiling.

Vet det er kjempevanskelig å ikke bekymre seg :hug:

Hurra! Skjønner skepsisen altså.

Nei ikke sant? Han har ikke peiling. :aww::lol:

Skrevet

Jeg har en bror som er fem år eldre. Vi passer ikke sammen i kjemi eller personlighet, og er lite involvert i hverandres liv. Vi har ikke "hatt glede av hverandre" i oppveksten, for vi har vel egentlig bare unngått hverandre for det er enklest slik. Vi skjønner oss ikke på hverandre for vi er så forskjellige.

Skrevet

Jeg var enebarn til jeg var syv jeg, og da fikk jeg fire halvsøsken de neste fem årene. Jeg var suuperlykkelig for å få søsken, aldri sjalu, og har hatt masse glede av de tross aldersforskjellen. Dessuten hadde jeg veldig godt av å få søsken - fire engasjerte foreldres udelte oppmerksomhet kan bli litt for mye for enhver, ikke bare i bortskjemt-land, men også andre veien. Too much of a good thing osv.

7 år høres jo helt perfekt ut egentlig. Da har man rukket å dra ut det som jeg føler er de viktigste fordelene med å være enebarn, og man er oppegående nok til å skjønne ting og sammenhenger. Og som du sier, man setter ikke like stor pris på all oppmerksomheten lenger.

Har time 13. 15 hos verdens søteste jordmor i morgen, så tror jeg skal klare å vente. Var jo på full sjekk på torsdag, da var alt normalt igjen, tilogmed blodtrykket. Men er litt hønemor. :aww:

Så bra. :) Men du? Slutt å kall deg selv for hønemor og hysterisk hele tiden. Du er ikke det. Det er helt normalt å bli bekymret for at noe er galt. Tipper jordmødrene svarer på slike telefoner hele dagen. :)

  • Like 2
Skrevet

jeg har heller ingenting til felles med mine søsken, vi er venner og kan omgås men vi sees ikke ofte og snakker mest sammen i familieselskap :P Men vi har hvernadre om det trengs da. 12 år opp til elsdte bror også er det en søster i mellom oss.

Skrevet

Så bra. :) Men du? Slutt å kall deg selv for hønemor og hysterisk hele tiden. Du er ikke det. Det er helt normalt å bli bekymret for at noe er galt. Tipper jordmødrene svarer på slike telefoner hele dagen. :)

Ok - takk :)

  • Like 1
Skrevet

Sambo, 2 av bestevennene mine og mannen til bestevenninna mi er enebarn.

Min erfaring er at enebarna jeg kjenner er svært lite kranglete og selvhevdene. Det skal MYE til før de krangler, kanskje pga manglende erfaring? Eller kanskje fordi jeg ikke trives med kranglete folk og det er tilfeldig at de er enebarn.

I tillegg er de flinke sosialt, flinkere enn meg. Sambo feks er drit flink til å ta vare på vennene sine og har 5-6 veldig nære venner, i mens jeg har to.

Jeg har vokst opp som midterste av 3 jenter, jeg trenger space. Jeg orker ikke forholde meg og involvere meg for mye i andres liv. Sambo og vennene mine har venner som "søskenerstatning" og tar vennene mindre for gitt.

Det er mitt inntrykk.

Skrevet

Jeg finnes ikke kranglete - håpløs på å krangle, konfliktsky til tusen. Eier ikke konkurranseinstingt og i det heletatt. :lol: Har en eldre bror. Bonden er lik, han har mer konkurranseinstinkt enn meg, men krangling kan han ikke, han har to eldre søstre. :lol:

Skrevet

Men vi kan ikke akkurat se alle personlighetstrekk opp mot søskenstatus heller. Søskenstatus er jo en så liten del av et menneske sånn isolert sett.

Det er heldigvis ganske så etablert at enebarnstereotypene er myter og ingenting annet. :)

Man må bare gjøre det som er riktig for en selv, det er en crapshoot hva som er heldigst for det individuelle barnet, og man vil uansett aldri kunne vite. Det er et valg man tar etter beste evne og egen trivsel, og sånn må det være.

  • Like 3
Skrevet

Da tror jeg jammen meg jeg har greit kontroll på kofferten som skal være med på sykehus. Mangler noen småting som toalettsaker til bonden, og litt sånt. Så det får havne på en liste. Ser jeg mangler ytterklær til knøttet faktisk. Men hvor mye trenger man egentlig på tur hjem i august liksom? Mente jeg hadde kjøpt en lue, men den finner jeg ikke igjen, så det får jeg kjøpe noen av uansett.

Skrevet

Mulig enebarn er mindre kranglete, men om det er fordi de ikke tørr ta konflinktene så vet jeg ikke om det er positivt. Jeg ser ikke på meg selv om kranglete, men jeg er glad jeg kan ta en diskusjon når det er nødvendig.

Da tror jeg jammen meg jeg har greit kontroll på kofferten som skal være med på sykehus. Mangler noen småting som toalettsaker til bonden, og litt sånt. Så det får havne på en liste. Ser jeg mangler ytterklær til knøttet faktisk. Men hvor mye trenger man egentlig på tur hjem i august liksom? Mente jeg hadde kjøpt en lue, men den finner jeg ikke igjen, så det får jeg kjøpe noen av uansett.

Tja, jeg har ikke hatt så liten baby på sommern, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått for en langermet body (sommerull om du har, kanskje?), strømpebukse og en tynn lue som dekker ørene. Ta heller med deg et godt pledd du kan pakke henne inn i og legge over henne om du føler behov for det. :)

  • Like 2
Skrevet

Nå bor jo du på et kaldt sted, så du trenger sikkert yttertøy i august :P Jeg skjønner meg ikke på luestørrelser. Noen merker bruker størrelser etter cm rundt hodet, andre bruker størrelsen etter lengden på barnet, men noen står det bare alder på barnet. Jeg kjøpte en lue i sommerull (?) som vi skulle bruke på vei hjem fra sykehuset... Den var kjempeliten og så ut som en kalott, enda størrelsen tilsvarte hodeomkretsen hennes :icon_confused:

Skrevet

Ååå, nå begeynner jeg å glede meg til sonenfødsler igjen!

Jeg savner faktisk litt å være gravid. Spenningen, ventingen, bevegelsene inni deg <3 Ting blir litt foherlighet i etterkant for guri så lei jeg var på slutten med Magnus (sindre rakk jeg aldri å bli lei, fikk jo aldri stor mage en gang!)
Pakke sykehusbaggen ja. DET syntes jeg var morsomt! Sidn jeg ikke hadde med en eneste ting når jeg født Sindre (hverken ny underbukse, kamera eller NOE, jeg trodde jo ikke jeg skulle føde i uke 33). Stod den klar i gangen i 3 mnd før Magnus kom :P

Jeg ser her at gutta -med 2 år og 6 dager mellom seg- har umåtelig glede av hverandre. De sover sammen, leker sammen og er sammen konstant! Det er krangling også selvsagt, men mest "godmodig". I det siste hører ofte en liten 2-åring furte "Jeg sier det!" før han prompt går og forteller meg at storebror har tatt sin egen lekebil kan faktisk være ganske sjarmerende e.a. (Mest sjarmerende er det fordi han er så vesle-voksen, og får slike herlige uttrykk, og har en så utrolig søt talemåte at uansett hva det er blir man sjarmert. Iallefall jeg).
Mest praktisk med denne aldersforskjellen (med to Novembergutter) er at ALT kan arves. Stakkars Magnuss får svært lite nytt tøy. Med en gang det er antydningen lite til Sindre kan det legges rett over til Magnhus og passer han perfekt. Superb!Han protesterer sikkert etterhvert, og da sdkal han vel også få sitt eget, men enn så lenge funker det utmerket.


  • Like 6
Skrevet

Nå bor jo du på et kaldt sted, så du trenger sikkert yttertøy i august :P Jeg skjønner meg ikke på luestørrelser. Noen merker bruker størrelser etter cm rundt hodet, andre bruker størrelsen etter lengden på barnet, men noen står det bare alder på barnet. Jeg kjøpte en lue i sommerull (?) som vi skulle bruke på vei hjem fra sykehuset... Den var kjempeliten og så ut som en kalott, enda størrelsen tilsvarte hodeomkretsen hennes :icon_confused:

Jeg glemte helt at det er kaldt der Raksha bor :lol: Da KAN jo en tynn ulldress/dress være fint i tillegg (noe hjemmestrikka, Rak?) om det er kaldt. Ellers så har jeg en baby som alltid har vært varm av seg, så vi har aldri kledd mye på henne..

Luer kjøper jeg ikke uten å ha med babyen så vi kan prøve på - for ja, størrelsene er håpløse :lol:

Skrevet

Nå har jeg endelig fått bilde av nye tantebarnet, og hun var rett og slett dritsøt :ahappy: Og liten :o Om målingene på mine tvillinger stemmer, er begge større enn henne :o

  • Like 5
Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

Ja, det meste var mye enklere...
Skrevet

Da tror jeg jammen meg jeg har greit kontroll på kofferten som skal være med på sykehus. Mangler noen småting som toalettsaker til bonden, og litt sånt. Så det får havne på en liste. Ser jeg mangler ytterklær til knøttet faktisk. Men hvor mye trenger man egentlig på tur hjem i august liksom? Mente jeg hadde kjøpt en lue, men den finner jeg ikke igjen, så det får jeg kjøpe noen av uansett.

Du får masse yttertøy av meg :aww: Maaaange dresser. Og noen veldig gode ull/silke tynne luer, og noen litt tykkere strikket i sånn babyull og sånt :) !

  • Like 3
Skrevet

Du får masse yttertøy av meg :aww: Maaaange dresser. Og noen veldig gode ull/silke tynne luer, og noen litt tykkere strikket i sånn babyull og sånt :) !

Ååh supert, tusen takk :D Har ikke så mye annet heller, men så liksom at jeg overhodet ikke har noe som helst yttertøy.

Mulig enebarn er mindre kranglete, men om det er fordi de ikke tørr ta konflinktene så vet jeg ikke om det er positivt. Jeg ser ikke på meg selv om kranglete, men jeg er glad jeg kan ta en diskusjon når det er nødvendig.

Tja, jeg har ikke hatt så liten baby på sommern, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått for en langermet body (sommerull om du har, kanskje?), strømpebukse og en tynn lue som dekker ørene. Ta heller med deg et godt pledd du kan pakke henne inn i og legge over henne om du føler behov for det. :)

Pakket et par bodyer med armer, to strøpebukser, to bukser og to helsetepper (tre timers kjøretur, må vel regne med minst et skift :lol: ) Så får vi se om jeg rekker å få tingene fra lill før hun kommer. Eller om vi spurthandler noen luer. og eventuelt en tynn jakke.

Charleen: :lol: Sant, kan være kaldt, men kan også være full sommer - håpløst å vite...

Skrevet

Første av 5 barnefrie dager og jeg savner kjeften hans allerede.

Det er det rare med barn, man blir nesten litt machoistisk... Når han er her driver han meg til vanvidd med kjeften sin, når han er borte blir det fryktelig stille og nesten kjedelig.

Skrevet

Ååå, nå begeynner jeg å glede meg til sonenfødsler igjen!

Jeg savner faktisk litt å være gravid. Spenningen, ventingen, bevegelsene inni deg <3 Ting blir litt foherlighet i etterkant for guri så lei jeg var på slutten med Magnus (sindre rakk jeg aldri å bli lei, fikk jo aldri stor mage en gang!)

Pakke sykehusbaggen ja. DET syntes jeg var morsomt! Sidn jeg ikke hadde med en eneste ting når jeg født Sindre (hverken ny underbukse, kamera eller NOE, jeg trodde jo ikke jeg skulle føde i uke 33). Stod den klar i gangen i 3 mnd før Magnus kom :P

Jeg ser her at gutta -med 2 år og 6 dager mellom seg- har umåtelig glede av hverandre. De sover sammen, leker sammen og er sammen konstant! Det er krangling også selvsagt, men mest "godmodig". I det siste hører ofte en liten 2-åring furte "Jeg sier det!" før han prompt går og forteller meg at storebror har tatt sin egen lekebil kan faktisk være ganske sjarmerende e.a. (Mest sjarmerende er det fordi han er så vesle-voksen, og får slike herlige uttrykk, og har en så utrolig søt talemåte at uansett hva det er blir man sjarmert. Iallefall jeg).

Mest praktisk med denne aldersforskjellen (med to Novembergutter) er at ALT kan arves. Stakkars Magnuss får svært lite nytt tøy. Med en gang det er antydningen lite til Sindre kan det legges rett over til Magnhus og passer han perfekt. Superb!Han protesterer sikkert etterhvert, og da sdkal han vel også få sitt eget, men enn så lenge funker det utmerket.

Utrolig praktisk å få barn født på samme tid! Det var lurt :) Kanskje jeg burde prøve på det samme :P

  • Like 1
Skrevet

Kjære søte lille Baby, er det virkelig nødvendig å poke meg samme sted hele ***** dagen? Du kommer ikke ut den veien uansett. :aww:

Nope - hjelper ikke å poke tilbake heller. :lol:

Skrevet

Kjære søte lille Baby, er det virkelig nødvendig å poke meg samme sted hele ***** dagen? Du kommer ikke ut den veien uansett. :aww:

Nope - hjelper ikke å poke tilbake heller. :lol:

Sikker på at ikke det er en half-vampire? :innocent: (ref. breaking dawn)

  • Like 2
Skrevet

Kjære søte lille Baby, er det virkelig nødvendig å poke meg samme sted hele ***** dagen? Du kommer ikke ut den veien uansett. :aww:

Nope - hjelper ikke å poke tilbake heller. :lol:

Poket tilbake jeg og - hjalp dessverre lite. Snart er hun ute, hold ut! Gleder meg til mini-Rakbilde!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...