Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

:lol: Er det noen som har lov til å endre mening, så må det da være deg. :aww::lol: Går det bedre med kløen?

Hver gang knøttet prøver å bruke mellomgulvet mitt som snarvei ut, og jeg blir så utrolig dårlig, så ombestemmer jeg meg, vi venter på storken. :aww: Men Bonden sier det er litt sent? Og at det sikkert ikke er noe mer behagelig om storken skal komme og hente henne ut. Teitingen. :aww:

Er nok helt uskyldig og hvis ikke så tar de tak i det i morra ja, så må bare prøve å ikke bekymre meg. Kjempelett. :aww:

JA! Zyrtec hjalp :D Men siden jeg er superskeptisk til de pillene pga det som står på pakka, så tar jeg bare i ytterste krise. Og det funker fint :ahappy: Det klør jo ennå, men langt fra like intenst.

Ikke hør på Bonden :aww: Han har ikke peiling.

Vet det er kjempevanskelig å ikke bekymre seg :hug:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Om du er bekymret så ring, Rak. :) En av deres funksjoner er å være betryggende. :) Og husk, lavterskeltilbud!

Det er ikke noe godt å gå og tenke og kjenne på ting, om en liten telefin kan fikse opp i det så er det den enkleste ting i verden.

Har time 13. 15 hos verdens søteste jordmor i morgen, så tror jeg skal klare å vente. Var jo på full sjekk på torsdag, da var alt normalt igjen, tilogmed blodtrykket. Men er litt hønemor. :aww:

Skrevet

JA! Zyrtec hjalp :D Men siden jeg er superskeptisk til de pillene pga det som står på pakka, så tar jeg bare i ytterste krise. Og det funker fint :ahappy: Det klør jo ennå, men langt fra like intenst.

Ikke hør på Bonden :aww: Han har ikke peiling.

Vet det er kjempevanskelig å ikke bekymre seg :hug:

Hurra! Skjønner skepsisen altså.

Nei ikke sant? Han har ikke peiling. :aww::lol:

Skrevet

Jeg har en bror som er fem år eldre. Vi passer ikke sammen i kjemi eller personlighet, og er lite involvert i hverandres liv. Vi har ikke "hatt glede av hverandre" i oppveksten, for vi har vel egentlig bare unngått hverandre for det er enklest slik. Vi skjønner oss ikke på hverandre for vi er så forskjellige.

Skrevet

Jeg var enebarn til jeg var syv jeg, og da fikk jeg fire halvsøsken de neste fem årene. Jeg var suuperlykkelig for å få søsken, aldri sjalu, og har hatt masse glede av de tross aldersforskjellen. Dessuten hadde jeg veldig godt av å få søsken - fire engasjerte foreldres udelte oppmerksomhet kan bli litt for mye for enhver, ikke bare i bortskjemt-land, men også andre veien. Too much of a good thing osv.

7 år høres jo helt perfekt ut egentlig. Da har man rukket å dra ut det som jeg føler er de viktigste fordelene med å være enebarn, og man er oppegående nok til å skjønne ting og sammenhenger. Og som du sier, man setter ikke like stor pris på all oppmerksomheten lenger.

Har time 13. 15 hos verdens søteste jordmor i morgen, så tror jeg skal klare å vente. Var jo på full sjekk på torsdag, da var alt normalt igjen, tilogmed blodtrykket. Men er litt hønemor. :aww:

Så bra. :) Men du? Slutt å kall deg selv for hønemor og hysterisk hele tiden. Du er ikke det. Det er helt normalt å bli bekymret for at noe er galt. Tipper jordmødrene svarer på slike telefoner hele dagen. :)

  • Like 2
Skrevet

jeg har heller ingenting til felles med mine søsken, vi er venner og kan omgås men vi sees ikke ofte og snakker mest sammen i familieselskap :P Men vi har hvernadre om det trengs da. 12 år opp til elsdte bror også er det en søster i mellom oss.

Skrevet

Så bra. :) Men du? Slutt å kall deg selv for hønemor og hysterisk hele tiden. Du er ikke det. Det er helt normalt å bli bekymret for at noe er galt. Tipper jordmødrene svarer på slike telefoner hele dagen. :)

Ok - takk :)

  • Like 1
Skrevet

Sambo, 2 av bestevennene mine og mannen til bestevenninna mi er enebarn.

Min erfaring er at enebarna jeg kjenner er svært lite kranglete og selvhevdene. Det skal MYE til før de krangler, kanskje pga manglende erfaring? Eller kanskje fordi jeg ikke trives med kranglete folk og det er tilfeldig at de er enebarn.

I tillegg er de flinke sosialt, flinkere enn meg. Sambo feks er drit flink til å ta vare på vennene sine og har 5-6 veldig nære venner, i mens jeg har to.

Jeg har vokst opp som midterste av 3 jenter, jeg trenger space. Jeg orker ikke forholde meg og involvere meg for mye i andres liv. Sambo og vennene mine har venner som "søskenerstatning" og tar vennene mindre for gitt.

Det er mitt inntrykk.

Skrevet

Jeg finnes ikke kranglete - håpløs på å krangle, konfliktsky til tusen. Eier ikke konkurranseinstingt og i det heletatt. :lol: Har en eldre bror. Bonden er lik, han har mer konkurranseinstinkt enn meg, men krangling kan han ikke, han har to eldre søstre. :lol:

Skrevet

Men vi kan ikke akkurat se alle personlighetstrekk opp mot søskenstatus heller. Søskenstatus er jo en så liten del av et menneske sånn isolert sett.

Det er heldigvis ganske så etablert at enebarnstereotypene er myter og ingenting annet. :)

Man må bare gjøre det som er riktig for en selv, det er en crapshoot hva som er heldigst for det individuelle barnet, og man vil uansett aldri kunne vite. Det er et valg man tar etter beste evne og egen trivsel, og sånn må det være.

  • Like 3
Skrevet

Da tror jeg jammen meg jeg har greit kontroll på kofferten som skal være med på sykehus. Mangler noen småting som toalettsaker til bonden, og litt sånt. Så det får havne på en liste. Ser jeg mangler ytterklær til knøttet faktisk. Men hvor mye trenger man egentlig på tur hjem i august liksom? Mente jeg hadde kjøpt en lue, men den finner jeg ikke igjen, så det får jeg kjøpe noen av uansett.

Skrevet

Mulig enebarn er mindre kranglete, men om det er fordi de ikke tørr ta konflinktene så vet jeg ikke om det er positivt. Jeg ser ikke på meg selv om kranglete, men jeg er glad jeg kan ta en diskusjon når det er nødvendig.

Da tror jeg jammen meg jeg har greit kontroll på kofferten som skal være med på sykehus. Mangler noen småting som toalettsaker til bonden, og litt sånt. Så det får havne på en liste. Ser jeg mangler ytterklær til knøttet faktisk. Men hvor mye trenger man egentlig på tur hjem i august liksom? Mente jeg hadde kjøpt en lue, men den finner jeg ikke igjen, så det får jeg kjøpe noen av uansett.

Tja, jeg har ikke hatt så liten baby på sommern, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått for en langermet body (sommerull om du har, kanskje?), strømpebukse og en tynn lue som dekker ørene. Ta heller med deg et godt pledd du kan pakke henne inn i og legge over henne om du føler behov for det. :)

  • Like 2
Skrevet

Nå bor jo du på et kaldt sted, så du trenger sikkert yttertøy i august :P Jeg skjønner meg ikke på luestørrelser. Noen merker bruker størrelser etter cm rundt hodet, andre bruker størrelsen etter lengden på barnet, men noen står det bare alder på barnet. Jeg kjøpte en lue i sommerull (?) som vi skulle bruke på vei hjem fra sykehuset... Den var kjempeliten og så ut som en kalott, enda størrelsen tilsvarte hodeomkretsen hennes :icon_confused:

Skrevet

Ååå, nå begeynner jeg å glede meg til sonenfødsler igjen!

Jeg savner faktisk litt å være gravid. Spenningen, ventingen, bevegelsene inni deg <3 Ting blir litt foherlighet i etterkant for guri så lei jeg var på slutten med Magnus (sindre rakk jeg aldri å bli lei, fikk jo aldri stor mage en gang!)
Pakke sykehusbaggen ja. DET syntes jeg var morsomt! Sidn jeg ikke hadde med en eneste ting når jeg født Sindre (hverken ny underbukse, kamera eller NOE, jeg trodde jo ikke jeg skulle føde i uke 33). Stod den klar i gangen i 3 mnd før Magnus kom :P

Jeg ser her at gutta -med 2 år og 6 dager mellom seg- har umåtelig glede av hverandre. De sover sammen, leker sammen og er sammen konstant! Det er krangling også selvsagt, men mest "godmodig". I det siste hører ofte en liten 2-åring furte "Jeg sier det!" før han prompt går og forteller meg at storebror har tatt sin egen lekebil kan faktisk være ganske sjarmerende e.a. (Mest sjarmerende er det fordi han er så vesle-voksen, og får slike herlige uttrykk, og har en så utrolig søt talemåte at uansett hva det er blir man sjarmert. Iallefall jeg).
Mest praktisk med denne aldersforskjellen (med to Novembergutter) er at ALT kan arves. Stakkars Magnuss får svært lite nytt tøy. Med en gang det er antydningen lite til Sindre kan det legges rett over til Magnhus og passer han perfekt. Superb!Han protesterer sikkert etterhvert, og da sdkal han vel også få sitt eget, men enn så lenge funker det utmerket.


  • Like 6
Skrevet

Nå bor jo du på et kaldt sted, så du trenger sikkert yttertøy i august :P Jeg skjønner meg ikke på luestørrelser. Noen merker bruker størrelser etter cm rundt hodet, andre bruker størrelsen etter lengden på barnet, men noen står det bare alder på barnet. Jeg kjøpte en lue i sommerull (?) som vi skulle bruke på vei hjem fra sykehuset... Den var kjempeliten og så ut som en kalott, enda størrelsen tilsvarte hodeomkretsen hennes :icon_confused:

Jeg glemte helt at det er kaldt der Raksha bor :lol: Da KAN jo en tynn ulldress/dress være fint i tillegg (noe hjemmestrikka, Rak?) om det er kaldt. Ellers så har jeg en baby som alltid har vært varm av seg, så vi har aldri kledd mye på henne..

Luer kjøper jeg ikke uten å ha med babyen så vi kan prøve på - for ja, størrelsene er håpløse :lol:

Skrevet

Nå har jeg endelig fått bilde av nye tantebarnet, og hun var rett og slett dritsøt :ahappy: Og liten :o Om målingene på mine tvillinger stemmer, er begge større enn henne :o

  • Like 5
Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

Ja, det meste var mye enklere...
Skrevet

Da tror jeg jammen meg jeg har greit kontroll på kofferten som skal være med på sykehus. Mangler noen småting som toalettsaker til bonden, og litt sånt. Så det får havne på en liste. Ser jeg mangler ytterklær til knøttet faktisk. Men hvor mye trenger man egentlig på tur hjem i august liksom? Mente jeg hadde kjøpt en lue, men den finner jeg ikke igjen, så det får jeg kjøpe noen av uansett.

Du får masse yttertøy av meg :aww: Maaaange dresser. Og noen veldig gode ull/silke tynne luer, og noen litt tykkere strikket i sånn babyull og sånt :) !

  • Like 3
Skrevet

Du får masse yttertøy av meg :aww: Maaaange dresser. Og noen veldig gode ull/silke tynne luer, og noen litt tykkere strikket i sånn babyull og sånt :) !

Ååh supert, tusen takk :D Har ikke så mye annet heller, men så liksom at jeg overhodet ikke har noe som helst yttertøy.

Mulig enebarn er mindre kranglete, men om det er fordi de ikke tørr ta konflinktene så vet jeg ikke om det er positivt. Jeg ser ikke på meg selv om kranglete, men jeg er glad jeg kan ta en diskusjon når det er nødvendig.

Tja, jeg har ikke hatt så liten baby på sommern, men hadde jeg vært deg hadde jeg gått for en langermet body (sommerull om du har, kanskje?), strømpebukse og en tynn lue som dekker ørene. Ta heller med deg et godt pledd du kan pakke henne inn i og legge over henne om du føler behov for det. :)

Pakket et par bodyer med armer, to strøpebukser, to bukser og to helsetepper (tre timers kjøretur, må vel regne med minst et skift :lol: ) Så får vi se om jeg rekker å få tingene fra lill før hun kommer. Eller om vi spurthandler noen luer. og eventuelt en tynn jakke.

Charleen: :lol: Sant, kan være kaldt, men kan også være full sommer - håpløst å vite...

Skrevet

Første av 5 barnefrie dager og jeg savner kjeften hans allerede.

Det er det rare med barn, man blir nesten litt machoistisk... Når han er her driver han meg til vanvidd med kjeften sin, når han er borte blir det fryktelig stille og nesten kjedelig.

Skrevet

Ååå, nå begeynner jeg å glede meg til sonenfødsler igjen!

Jeg savner faktisk litt å være gravid. Spenningen, ventingen, bevegelsene inni deg <3 Ting blir litt foherlighet i etterkant for guri så lei jeg var på slutten med Magnus (sindre rakk jeg aldri å bli lei, fikk jo aldri stor mage en gang!)

Pakke sykehusbaggen ja. DET syntes jeg var morsomt! Sidn jeg ikke hadde med en eneste ting når jeg født Sindre (hverken ny underbukse, kamera eller NOE, jeg trodde jo ikke jeg skulle føde i uke 33). Stod den klar i gangen i 3 mnd før Magnus kom :P

Jeg ser her at gutta -med 2 år og 6 dager mellom seg- har umåtelig glede av hverandre. De sover sammen, leker sammen og er sammen konstant! Det er krangling også selvsagt, men mest "godmodig". I det siste hører ofte en liten 2-åring furte "Jeg sier det!" før han prompt går og forteller meg at storebror har tatt sin egen lekebil kan faktisk være ganske sjarmerende e.a. (Mest sjarmerende er det fordi han er så vesle-voksen, og får slike herlige uttrykk, og har en så utrolig søt talemåte at uansett hva det er blir man sjarmert. Iallefall jeg).

Mest praktisk med denne aldersforskjellen (med to Novembergutter) er at ALT kan arves. Stakkars Magnuss får svært lite nytt tøy. Med en gang det er antydningen lite til Sindre kan det legges rett over til Magnhus og passer han perfekt. Superb!Han protesterer sikkert etterhvert, og da sdkal han vel også få sitt eget, men enn så lenge funker det utmerket.

Utrolig praktisk å få barn født på samme tid! Det var lurt :) Kanskje jeg burde prøve på det samme :P

  • Like 1
Skrevet

Kjære søte lille Baby, er det virkelig nødvendig å poke meg samme sted hele ***** dagen? Du kommer ikke ut den veien uansett. :aww:

Nope - hjelper ikke å poke tilbake heller. :lol:

Skrevet

Kjære søte lille Baby, er det virkelig nødvendig å poke meg samme sted hele ***** dagen? Du kommer ikke ut den veien uansett. :aww:

Nope - hjelper ikke å poke tilbake heller. :lol:

Sikker på at ikke det er en half-vampire? :innocent: (ref. breaking dawn)

  • Like 2
Skrevet

Kjære søte lille Baby, er det virkelig nødvendig å poke meg samme sted hele ***** dagen? Du kommer ikke ut den veien uansett. :aww:

Nope - hjelper ikke å poke tilbake heller. :lol:

Poket tilbake jeg og - hjalp dessverre lite. Snart er hun ute, hold ut! Gleder meg til mini-Rakbilde!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...