Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ah ja, hun er veldig på å vente med smokk ja. Hmm. Vanskelig. Men trenger man å vente så veldig lenge? mener jeg har lest til "ammingen går fint" er vanlig å anbefale?

Huff, så utrolig slitsomt, men regner med de gode nettene er gull verd! Eller ligger du på "vent" og bare venter til hun våkner? Får du slappet av?

Ja. Vi var bare litt usikre på når det var. Egentlig var det fra dag en når jeg ser tilbake. (Bortsett fra overproduksjonen da.)

Jeg slapper av, våkner og forsikrer meg om at hun virkelig sover og puster, før jeg sovner fort igjen. Ah gode minner haha!

Du har nok rett ElZorro. Og bedre å tenke sånn enn å tenke at nå er hun gammel nok til ditt og datt. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Så at noen på barsel hadde allerede fått smokk bare timer etter fødselen. Sikkert flergangsfødene for tror ikke det er så mange førstegangsfødene som tør det, vi gjør som vi får beskjed om :P

 

Det er jo ikke alle som tar smokk heller. Isa hadde et enormt sugebehov så måtte jobbe hardt for å få henne til å ta smokken sånn at puppene fikk litt pause. Nå roer hun seg like fint med smukken som med hendene. Hun liker å sutte på knokene sine evt et par fingre.

Unger med sterkt sugebehov får smokk. Vi hadde ikke med, men fikk av riksen for at brystvortene fikk hvile.

Han hadde ingen problemer med Sugingen da, han var som en blodigle.

Det er viktig å se ann ungen tenker jeg, men det er vanskelig som førstegangsfødene, så jeg var glad riksen tok avgjørelsen for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver  og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.) 

Praktisk å kunne gå på do der man vil :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.)

Flink Soph! Bleiekutt er bare pes på så små, Ask sluttet jo av egen vilje, men blæra var så liten at det var mye stress. Plutselig en dag er hun klar! Ask har mistet omtrent all interesse for bokstaver igjen, jeg mistenker at "noen" har pushet litt når interessen kom. Jeg var redd for det. ..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så fort ting går. Og så mye utvikling som plutslig skjer! Sophia kan tegne (eller skrive er det vel.) ganske mange bokstaver og kan fortelle meg hvilken bokstav heter hva og kan fortelle meg også noen ord som starter på den bokstaven. Hun holder blyanten ordentlig uten av vi har lært henne, og når vi leser bøker spør hun oftest om hva bokstavene heter enn å høre på historien. Hun har veldig god konsentrasjonsevne, ble skikkelig overasket når det startet :) 2 år, flinke lille tøtta mi. (Som nekter å slutte md bleie da, fullstendig krise hver gang jeg spør. Bah.)

Så kult! Flinke Sophia! Misunner deg konsentrasjonsgreia, det må være artig å se utviklingen på. :) Bleiegreia kommer. Jeg stresset ikke med det i det hele tatt, han tok iniativet selv og da var det gjort av seg selv egentlig. Det skjer jo til slutt, akkurat når synes jeg ikke er så farlig.

H har ingen interesse for bokstaver og sånt og tegner ikke lenge av gangen. Håper bokinteressen våkner mer etterhvert også. Men jeg synes han er flink på det motoriske, han klatrer og sykler og står i, tipper vi egentlig kunne tatt av støttehjulene nå. Løpesykkelen er favoritten da, og steike han har styring på den. Gruset til de grader her om dagen, men rett opp igjen og tok samme bakken en gang til. Det er så artig å se på hvor forskjellige barn er, og hvor flinke de blir på forskjellige ting utfra interesse og personlighet. Sånn blir de like spesielle og unike i seg selv som alle andre, jeg synes det er så kult. Og så starter det så utrolig tidlig! H har liksom alltid vært sånn. Han er en våghals og en utegutt, pusleting og slikt er kjedelig. Ikke ser han på tv, ikke vil han sitte med telefon eller nettbrett. :) Det er fint at han er litt annerledes i barnehagen da, sånn at han får trening på de tingene også.

Han er ganske tøff og selvstendig synes jeg, for på Ikea så har han de to siste gangene insistert på å få være på lekerommet der, selv om vi ikke får være med inn. Storkoser seg i en time han, bare sjekker at en av oss står utenfor et par ganger, vinker og løper tilbake.

Han driver og finner opp et nytt språk for tiden. Var ute i går så sykler han bort til meg, ser meg alvorlig inn i øynene og sier "hangiba deng deng pu" før han sykler videre. Trass meg her og trass meg der, vi har jevnlige tantrums av en annen verden og de kan godt vare i over en time, jeg digger denne alderen alikevel. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte aldri olje på E da hun var så liten, vi. Får

Isa tørr hud hvis dere ikke bruker det? Tror vi badet E ca en gang i uken, mer når hun hadde bæsjet seg helt ut/gulpet masse.

Hun har bare badet tre ganger hun :P Hun har litt tørr hud, noen ganger veldig tørr, synes det går litt opp og ned. Jeg smører henne ikke med noe. Synes det er ganske fascinerende at hun kan være rød i en hudfold og ved neste bleieskift er det nesten borte. babyhud heler seg fort! Også tisser hun på meg når hun er ferdig med å bade.. Kunne hun ikke tisset i vannet, sånn som vanlige barn :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To dager på rad har jeg kjent spark i magen! Jeg kødder ikke, det er skikkelig creepy :blink:

:o !

Jeg har fått stellebord på badet!! :D:frantics: :frantics: Må rydde litt før jeg kan vise bildebevis, men det henger der, jeg lover! :D (De stakkarne som har holdt ut med stressfrustrasjonene mine i chatten vet at det er en ganske big deal :lol: ).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det MÅ da være fysisk umulig i såfall å kjenne spark når førstemann er 8 uker?? Vi satser på leamus i magen. Så det såh!

Det hørtes litt umulig ut ja. Luft som beveger seg i tarmene kan kjennes veldig ut som små spark, jeg kjenner det av og til jeg også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel sniker jeg innom denne tråden bare av og til på mobilen, og det er så knotete å svare derfra. Men jeg storkoser meg med alle de fine bildene som dukker opp, keep em coming :D

Og så husker jeg det var snakk om amme-bh. Jeg hadde aldri i verden greid meg uten amme-bh! Jeg hatet dem inderlig lell, det føles ikke som de gir noe støtte som helst. Men, puppene blir jo endel større, og om jeg hadde fortsatt med mine vanlige bher hadde jeg gått rundt med brystbetennelse konstant. Og det kan man bare ikke. Brystbetennelsen jeg hadde var helt helt ******. Og jeg hadde ikke spesielt høy crp heller da jeg fikk penicillin, men jeg var skikkelig møkkdårlig. Jeg hadde en amme-bh med spiler da, det var min favoritt :) Men jeg har ikke hatt en eneste ammetopp. Jeg brukte som regel lange singleter under hva nå enn jeg hadde på, så dro jeg bare opp, eventuelt kneppa opp, det jeg hadde over.

Vi har hatt en fin sommer så langt (sånn bortsett fra at man skulle ikke tro det var sommer....), med masse tid med besteforeldre. Det er sårt å bo så langt unna all familie som vi gjør. H må bli kjent med dem på nytt hver gang, jeg skulle sånn ønske at hun kjente dem bortimot like godt som hun kjenner oss... Men men. Hun har noen reservetanter som er veldig fine da :)

Her i huset venter vi (fortsatt) på at hun skal slippe seg på ordentlig, det er kun motet (eller orken?) det står på nå! :P

Det kommer stadig lengre regler med prat, og masse ord vi kjenner igjen. "Se dæ!", "Dennæ", "Me!", "Nei", "Ja", "Pappa" etc hører vi ofte (altså, se der, denne, mer, om de ikke var selvforklarende :ahappy: ) men mamma gidder hun ikke si så ofte. Innimellom kommer det. Og ting som gir mamsen litt mer hodebry selvfølgelig. Hun har begynt å lugge, slå og bite. Jeg sier nei og tar vekk hånda, blir det for ille reiser jeg meg og går vekk. Da blir hun illsint da. Men det må hun bare bli gitt! Er litt redd for at det der skal eskalere, det er faktisk litt nytt for meg å takle det.

Og, hun har begynt å kommandere bikjene.. :teehe: Stiller seg opp og peker og roper. Mon tror hvor hun har lært det. :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, hun har begynt å kommandere bikjene.. :teehe: Stiller seg opp og peker og roper. Mon tror hvor hun har lært det. :icon_redface:

Skjønne H :wub:

Og hahahaha, ja! Datteren til oppdretter har tatt etter på kommandering, og innkalling :lol: Helt priceless når hun roper med blid stemme på alle hundene, uten om rabagastunghunden som alltid gjør ugagn, da får hun streng rynke i panna og streng stemme :lol: Alltid, samme hvilken rekkefølge hun roper på hundene i :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset venter vi (fortsatt) på at hun skal slippe seg på ordentlig, det er kun motet (eller orken?) det står på nå! :P

Det kommer stadig lengre regler med prat, og masse ord vi kjenner igjen. "Se dæ!", "Dennæ", "Me!", "Nei", "Ja", "Pappa" etc hører vi ofte (altså, se der, denne, mer, om de ikke var selvforklarende :ahappy: ) men mamma gidder hun ikke si så ofte. Innimellom kommer det. Og ting som gir mamsen litt mer hodebry selvfølgelig. Hun har begynt å lugge, slå og bite. Jeg sier nei og tar vekk hånda, blir det for ille reiser jeg meg og går vekk. Da blir hun illsint da. Men det må hun bare bli gitt! Er litt redd for at det der skal eskalere, det er faktisk litt nytt for meg å takle det.

Og, hun har begynt å kommandere bikjene.. :teehe: Stiller seg opp og peker og roper. Mon tror hvor hun har lært det. :icon_redface:

Det her er som å lese om L. Måten jeg takler lugging, slåing og biting på er som deg, tar hånden vekk, eller går vekk. Hvis jeg sier au eller nei eller andre utrop fordi det gjør vondt, så gjør hun det bare mer, så jeg har konkludert med at de er en form for testing av grenser. Og at det er ganske normalt. (og siden å holde seg relativt rolig og fattet tar gleden ut av det hele, tror jeg jeg fortsetter med det :) ). (snakket med pedagogmamman min om det her, og hun sa bare "hun er kommet DIT nå ja;) Bare ikke gi henne noe oppmerksomhet på det, så det ikke eskalerer")

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig, malinck! Hun høres bra fin ut. Det er så artig når det blir folk av de. Og det med hundene kjenner jeg igjen ja! Artig og litt skummelt å se seg selv sånn. :P

Det med volden ( :lol: ), det kommer og går i perioder. Som du helt sikkert vet er det helt normalt, selv om det er lett å være ok med teorien og ikke praksis. De skal holde på sånn, det er slik de lærer seg sosiale regler, yada yada yada.

Så yeah, mulig det eskalerer, men så ebber det vekk igjen. Så har du plutselig en som står og spytter på deg mens hun ser deg i øya, og du lurer på hvor det ble av barnet ditt. Men litt senere så sier de "mamma, vi e bæstevænna!", og du husker på at det er sånn unger er. Veien fra himmel til helheimen er sabla kort altså. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er som å lese om L. Måten jeg takler lugging, slåing og biting på er som deg, tar hånden vekk, eller går vekk. Hvis jeg sier au eller nei eller andre utrop fordi det gjør vondt, så gjør hun det bare mer, så jeg har konkludert med at de er en form for testing av grenser. Og at det er ganske normalt. (og siden å holde seg relativt rolig og fattet tar gleden ut av det hele, tror jeg jeg fortsetter med det :) ). (snakket med pedagogmamman min om det her, og hun sa bare "hun er kommet DIT nå ja;) Bare ikke gi henne noe oppmerksomhet på det, så det ikke eskalerer")

H kan tilogmed le når jeg sier au :shocked: Lille trollet! :lol:

Herlig, malinck! Hun høres bra fin ut. Det er så artig når det blir folk av de. Og det med hundene kjenner jeg igjen ja! Artig og litt skummelt å se seg selv sånn. :P

Det med volden ( :lol: ), det kommer og går i perioder. Som du helt sikkert vet er det helt normalt, selv om det er lett å være ok med teorien og ikke praksis. De skal holde på sånn, det er slik de lærer seg sosiale regler, yada yada yada.

Så yeah, mulig det eskalerer, men så ebber det vekk igjen. Så har du plutselig en som står og spytter på deg mens hun ser deg i øya, og du lurer på hvor det ble av barnet ditt. Men litt senere så sier de "mamma, vi e bæstevænna!", og du husker på at det er sånn unger er. Veien fra himmel til helheimen er sabla kort altså. :P

Ja, det er utrolig spennende å se personligheten hennes vokse frem. Hun er jo finest, selvfølgelig :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh gleder meg! :wub: Veldig moro å lese om utviklingen :D

Her har Bonden fått kjeft igjen han, ikke av meg, men av svigermor, fordi vi (jeg) har ordna sprinkelseng for leeeeeeeeenge siden :lol: Nesten så jeg skulle ønske hun kunne si sånt til meg, ikke kun til han, men egentlig så er det nok likegreit at jeg ikke får sjans til å svare. :aww: Ja, jeg er konfliktsky, men pushes jeg har talegaven om jeg blir pushet langt nok på ting. :lol: Og det er ikke riktig måte å takle svigermonster på visst nok. Mistenker vel at hun vet at jeg kan finne på å bli hissig tilbake, og at det er derfor hun ikke tar det til meg.

Men altså - helt ærlig - jeg kan da vel ikke lukte at hun hadde et ønske om at vi skulle bruke tingene nede, som jeg forøvrig ikke visste eksisterte? Bonden visste eller hadde vel en anelse om noen ting. Og da er det "litt" sent å komme seks uker før termin og kjefte? De har visst siden jeg var 5 uker på vei at jeg var gravid liksom, er ikke noe sjokk. :aww:

Edit: Jo, jeg visste jo at hun ble sur fordi vi har ordnet barnevogn for lengesiden, at hun hadde spart vogna som var ny for 43 år siden til hun skulle bli bestemor. :aww: Den visste jeg forøvrig ikke heller at eksisterte før lenge etter at vogn var i boks. Men helt ærlig, det har skjedd endel på vognfronten siden 1970 :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...