Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Baby-hentet-ut-fra-bil-pa-Lagunen-2917399.html#.UcCc1_lA2HM

 

Hvordan kan man gå ifra en så liten baby(og to hunder) i bilen, mens man selv er på et kjøpesenter og spiser middag?? Har vært skikkelig varmt i Bergen idag, får håpe det var svalt i parkeringshuset. Og to løse hunder i bilen sammen med babyen? 

Man lar ikke barn være alene i bilen. Punktum. Ting skjer! Greit å stikke inn og handle noe kjapt når man har ganske store barn, men babyer og småbarn skal ha tilsyn hele tiden. Det faller meg fortsatt ikke inn å ha A utenfor høre eller synsvidde. Hverken i bil, ute eller her hjemme. Sånne folk må mangle noe grunnleggende i omsorgsevnen.

  • Like 2
Skrevet

http://www.ba.no/nyheter/article6716586.ece?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

"- Hun så at det ene vinduet sto litt åpent og klarte å få hånden innenfor. Dermed klarte 32-åringen også å låse opp døren og få babyen ut.

– Men hvis ikke vinduet hadde vært åpent, hadde jeg knust meg inn. Det var to hunder i bilen også. De bjeffet og det var rett og slett et voldsomt leven. Og enormt varmt, sier Nygaard, som har to barn selv"

Flott folk griper inn! Kunne gått riktig galt for alle tre om ikke.

Skrevet

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Baby-hentet-ut-fra-bil-pa-Lagunen-2917399.html#.UcCc1_lA2HM

Hvordan kan man gå ifra en så liten baby(og to hunder) i bilen, mens man selv er på et kjøpesenter og spiser middag?? Har vært skikkelig varmt i Bergen idag, får håpe det var svalt i parkeringshuset. Og to løse hunder i bilen sammen med babyen?

Det er helt utrolig altså. For meg er det bare en helt umulig tanke å gå fra et så lite barn! Det virker helt ... uforståelig.

  • Like 1
Skrevet

Enig! Barn alene i bil er fyfy!

Stellebordet er i hus! :D Fikk ikke det jeg bestilte da, men antakeligvis en annen modell. Men helt greit, syns det var mer praktisk det vi fikk. :lol: Så da gidder jeg ikke klage. Så får vi se om Bonden får rota seg til å skru det opp i morra. :D Ser omtrent sånn her ut:

106604.jpg

Mens det jeg trodde jeg bestilte kun hadde en hylle inni. Gleder meg til å få det opp! Da begynner liksom ting å komme i orden her. :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Enig! Barn alene i bil er fyfy!

Stellebordet er i hus! :D Fikk ikke det jeg bestilte da, men antakeligvis en annen modell. Men helt greit, syns det var mer praktisk det vi fikk. :lol: Så da gidder jeg ikke klage. Så får vi se om Bonden får rota seg til å skru det opp i morra. :D Ser omtrent sånn her ut:

Mens det jeg trodde jeg bestilte kun hadde en hylle inni. Gleder meg til å få det opp! Da begynner liksom ting å komme i orden her. :ahappy:

Sånt er så stas :D

Denne faller nok i smak hos mange her: http://www.denene.no/Bli+inspirert/Kampanjen+Elsk+meg/Barn+er+ikke+vanskelig.20041.cms?fb_action_ids=10201181387395236&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B10150888830209786%5D&action_type_map=%5B%22og.likes%22%5D&action_ref_map=%5B%5D

Skrevet

Denne tanken likte jeg!

http://touch.budstikka.no/nyheter/tuva-7-far-en-presang-til-bursdagen-1.7940786

Spesielt det med en gave. Det er ikke gøy for noen når det blir et voldsomt gavedryss, heller ikke for bursdagsbarnet. Lurer faktisk på om jeg skal kjøre en variant av denne når den tiden kommer. Heller kjøpe inn noe han virkelig ønsker seg og si det er fra barna.

Jeg husker også hvor utrolig gøy det var med de små tingene jeg fikk av hver enkelt og hvordan jeg satt og kikket gjennom alt etterpå. Jeg ser prisargumentet for foreldrenes del, men for (min) Tuva sin del så ville jeg ikke gjort det.

I dag gråt han pga Mozza. Vi kjørte langs elva der vi pleide å ture med Mozza og da kom tårene og spørsmålene. Helt sprøtt. Han savner den bikkja mer nå enn noensinne, og det er over et år siden hun flyttet.

Kan det være været? At han kjenner igjen lufta og luktene fra turene bedre nå? Aner ikke, det er helt sprøtt. Han burde ha glemt henne, men han pratet om at han og Mozza løp over de små trebruene, han husker såpass mange konkrete ting som jeg har glemt ( og aldri nevnt) at det ikke er noen tvil om at han husker henne veldig godt.

Det er sårt. Veldig sårt.

Ååh, denne så jeg plutselig nå :( Noe så trist, det må være så vondt for han (og deg). :no: Har det gått bra etterpå?

Skrevet

Jeg husker også hvor utrolig gøy det var med de små tingene jeg fikk av hver enkelt og hvordan jeg satt og kikket gjennom alt etterpå. Jeg ser prisargumentet for foreldrenes del, men for (min) Tuva sin del så ville jeg ikke gjort det.

Ååh, denne så jeg plutselig nå :( Noe så trist, det må være så vondt for han (og deg). :no: Har det gått bra etterpå?

Det blir jo så utrolig mye gaver! Så mye ræl som bare blir rot. Jeg gruer meg allerede litt til bursdagen hans i høst, han leker jo kanskje med en brøkdel av alt han får. Jeg tror faktisk ikke det er sunt med så mye. Var med på barne bursdagen til lille nevø, og med 16 gutter var bilen full av ting og tang etterpå, som han knapt har sett på siden.

Det er dyrt og unyttig og det virker som ungene blir lei halveis :( Når man blir eldre blir det noe annet og jenter liker kanskje sånne småting bedre?

Det var veldig sårt ja. Der og da hadde jeg lett satt meg på valpeliste... Han er jo ikke veldig opptatt av hunder, men Mozza var helt spesiell for han. De hadde en sånn Disney-connection.

Skrevet

Hva slags signaler gir disse gavedryssene til barna egentlig?

Skjønner at det er skikkelig sårt med Ask og Mozza ja, Loke. Jeg hadde følt det akurat likt. H husker Fyda han også, men han har ikke hatt episoder som du beskriver, bare forteller om ting de gjorde sammen og at det var morsomt. Hadde han begynt å gråte så hadde jeg knukket sammen selv tror jeg. :(

Opplevdre første skikkelige fantestrek på mandag da vi hadde ei venninne med sine to barn på besøk. Den klassiske veggmaling utover alt og oppover veggene på badet. HELDIGVIS kom hennes yngste gutt og sladret ganske fort, så de rakk ikke å bevege seg utenfor badet og badet er under oppussing så det var ikke så krise. Men vi har hvite hender og fingre utover våtromsplatene våre gitt. :lol:

Det var vanskelig å være streng når man er flirfull. Jeg og venninne bare kikket på hverandre og forsøkte å svelge latteren; "nå er manmma egentlig ganske sint." :D

Her er Marimannen så utrolig hoven i halve trynet etter trekking av ei vrang visdomstann i går at gutten ble redd da han så ham. :shocked:

  • Like 1
Skrevet

Det blir jo så utrolig mye gaver! Så mye ræl som bare blir rot. Jeg gruer meg allerede litt til bursdagen hans i høst, han leker jo kanskje med en brøkdel av alt han får. Jeg tror faktisk ikke det er sunt med så mye. Var med på barne bursdagen til lille nevø, og med 16 gutter var bilen full av ting og tang etterpå, som han knapt har sett på siden.

Det er dyrt og unyttig og det virker som ungene blir lei halveis :( Når man blir eldre blir det noe annet og jenter liker kanskje sånne småting bedre?

Det var veldig sårt ja. Der og da hadde jeg lett satt meg på valpeliste... Han er jo ikke veldig opptatt av hunder, men Mozza var helt spesiell for han. De hadde en sånn Disney-connection.

Det er kanskje vesentlig at jeg har vokst opp på landet? Vi var 6 jenter i klassen, så da ble det ingen sinnsyke mengder. Og kanskje vi ga enklere gaver da enn før? Hva kjøper man gaver for nå, hva er normen?

Ang Mozza. vet ikke om det er overførbart eller om du har gjort det fra før, men på Nannyhjelpen en gang var det en pappa med to (tre?) gutter der moren døde. Etterhvert kom det frem at de var veldig redde for å glemme henne, ikke huske hvordan hun så ut, etc. Så de lagde en minnebok som de tok frem med jevne mellomrom. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er kanskje vesentlig at jeg har vokst opp på landet? Vi var 6 jenter i klassen, så da ble det ingen sinnsyke mengder. Og kanskje vi ga enklere gaver da enn før? Hva kjøper man gaver for nå, hva er normen?

Samme her, vi var 8 jenter i klassen, så ble aldri det ekstreme gavedrysset. Regner med det ikke blir noe vanvittig digert her heller.

Nommen! Stakkars T! Myggstikk er ille. Finnes det noe babyvennlig å smøre på?

  • Like 1
Skrevet

Lurer på om dagens mødre analyserer mer enn de gjorde da jeg hadde småunger jeg, eller om det var bare meg som var skikkelig uengasjert?

Vi fikk da gaver av alle klassekamerater da vi var små også? Og ga gaver? Vi fikk rett nok en haug med småræl, og vi ga bort en haug med småræl, men det var vel litt av greia? Det var jo noe av moroa syns jeg å huske, å gå på lekebutikken og finne et fint viskelær eller fargeblyanter eller en liten pyntedings eller glansbilder eller klistremerker osv osv.

Om man bare kan få 1 dyr ting, hva lærer vi ungene da? At det må koste mye for å være verdt noe? At det er bare de store tingene som betyr noe?

Hva er gleden ved å gi bort en 50-lapp som går i ei felleskasse for å kjøpe noe du ikke har vært med å plukka ut sjøl, egentlig?

Skrevet

Jeg kan egentlig forstå Loke litt. Jeg er ikke for å få ting man ikke bruker, og barn i dag har jo gjerne et hav av ting de ikke bruker! Alle skal kjøpe noe til de. Besteforeldre som skal gi en overflod med gaver, de arver ting, foreldre kjøper ting selv osv osv.

Jeg var i en nokså liten klasse, vi var kanskje 10-12 jenter, og alle kom i bursdagen min. Det var sikkert kos der og da å få masse, men man sitter jo bare igjen med masse boss. Så lenge barnet ikke er vandt med å få masse presanger til bursdagen av alle vennene, så vil de neppe syns det er noe mindre koselig å få en eller to skikkelige fine og nødvendige ting til bursdagen sin :)

Edit: Men jeg husker jeg syntes det var kjempe kos å kjøpe presanger til venninnene mine, ihvertfall de jeg kjente veldig godt. Så den kosen forsvinner jo litt.

Skrevet

50 lapp? Lille nevø sine gaver lå vel på i gjennomsnitt 2-300 vil jeg tro. Absurd!

legofly etc er ikke billig! Jeg ser bare på julaften her, ungene blir lei før de er halveis. Jeg fikk ikke en brøkdel når jeg var liten, men vi fikk ting vi ønsket oss.

Bortsett fra hest..

Det har vært avslutning for A og ei jente i barnehagen i dag. Han endte med å gi sangboka ( altfor dyr, men den var ekstremt populær, de har ønsket seg den lenge) , og etter det har det tydeligvis demret at han skal slutte. Han har vært stille og sår etter samlingen. Men i kveld er det besøkskveld på ny barnehage, så får vi se.

Ped leder i gammel barnehage mente at det er helt riktig for A å gå med eldre barn, det var betryggende. Hun er jo ikke så blindet av morsfølelser som jeg er. For meg er han bitteliten, men de ser at han har vokst litt fra "kullet" sitt og sliter med frustrasjon.

Skrevet

Da jeg var liten, ble klassen enige om at vi gav gaver for 75-100 kr. Og selv om mamma og pappa egentlig mislikte at man skulle gå sammen og bli enige om noe slikt (hvordan setter man verdi på hjemmelagde gaver? Hva med dem som ikke har så mye penger?), så syntes de at beløpet var fornuftig. Men jeg husker hvor glad jeg ble for alle gavene, og jeg tror nok at vi stort sett brukte alt vi fikk. Men nå var det ikke snakk om 50 deltakere i selskapene i våre bursdager heller, da. :)

Skrevet

Ask ville ikke hjem fra den nye barnehagen og pratet hull i hodet på ped. Det var bare han som ikke var "baby" av de nye og bare han som skulle inn på 3-5 års avd så hun fulgte oss rundt. A gikk rundt og sa " åååh her var det skikkelig koselig altså!" med en påtatt veslevoksen mine som jeg får litt mark av, men som det virker som alle faller for. Han ble pelt i håret av 3 stk. I forbifarten faktisk. Og ei begynte å rufse i håret hans i mens hun nusset han på kinnet. "Han er ikke så glad i å bli tatt på av fremmede " hjalp ikke. Ei heller at han gned seg som besatt etterpå.

Hva pokker gjør jeg? La han gå med snørr under nesa og mat i ansiktet?

Skrevet

Ask ville ikke hjem fra den nye barnehagen og pratet hull i hodet på ped. Det var bare han som ikke var "baby" av de nye og bare han som skulle inn på 3-5 års avd så hun fulgte oss rundt. A gikk rundt og sa " åååh her var det skikkelig koselig altså!" med en påtatt veslevoksen mine som jeg får litt mark av, men som det virker som alle faller for. Han ble pelt i håret av 3 stk. I forbifarten faktisk. Og ei begynte å rufse i håret hans i mens hun nusset han på kinnet. "Han er ikke så glad i å bli tatt på av fremmede " hjalp ikke. Ei heller at han gned seg som besatt etterpå.

Hva pokker gjør jeg? La han gå med snørr under nesa og mat i ansiktet?

Kanskje ikke det beste å komme med i barnehagebesøk, men si han har lus/skabb? Jeg drar den innimellom på bikkja :D

Skrevet

Kanskje ikke det beste å komme med i barnehagebesøk, men si han har lus/skabb? Jeg drar den innimellom på bikkja :D

:lol: :lol:

Nå skal det sies at de som tok i håret hans i forbifarten rakk jeg aldri si noe til, og hun som overfalt han var polsk, så der er jeg åpen for kommunikasjonsproblemer og kulturforskjeller. Men det forbauser meg stadig at folk har så liten respekt for barns intimgrenser. Man tar ikke fremmede voksne i håret liksom. ..

Skrevet

Herregud så mye klær vi hentet hos Kiyomi idag :lol: Herlig kveld, fint med en stopp på veien. Spiste midda der og Soph og O lekte så fint sammen også :D Deilig. Er alltid så mye å dra med seg når man har 2 unger og 5 hunder med seg på tur. Ikke bare bare å dra på spontantur akkurat! Jeg er veldig glad for at begge ungene liker å kjøre bil, ellers hadde livet mitt vært vanskelig :lol:

Skrevet

Altså: Jeg elsker å kjenne på hårstruktur. Hvordan kjennes f. eks. svart, krusete hår ut? Eller stritt hvitt hår? Så en gang jeg satt bak en halvveis fremmed mann (rektor på videregående skolen jeg gikk på da) tok jeg plutselig på håret hans for det så så spennende ut å kjenne på. Altså handlet før jeg tenkte. Han ble jo litt paff, men jeg greide å ro meg i land, da!

Menneskehår er like forskjellig som hundepels.

Det er ikke sånn at jeg har for vane å gå og kjenne på fremmedes hår, men jeg er alltid nysgjerrig på hvordan "skjeldent" hår kjennes ut.

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke om noen her kan noe om sånt, jeg, men det er jo alltid noen som kan bidra med tips, så jeg spør; L er jo ganske langt nede på strskalaen kan man si, siden hun er både prematur og dysmatur, hun veier nå 7, 8 kg (med forbehold om litt usynkronisert badevekt) og er 15 mnd snart. Noe som ikke er helt unormalt når ting er som de er, men i det siste har det gått veeeeeldig sakte oppover i vekt. Hun er nok et "slankt" barn sånn genetisk også, men er det noen som har tips til mat/ting å bruke i hverdagsmatlagingen som liksom gir det lille ekstra i vekst/vektoppgang uten at hun skal "fetes opp" liksom. Hun har også veldig varierende apetitt, liker absolutt alt fra fetaost til grønnsakssuppe til fisk, men spiser utrolig lite av gangen, så tips til spisemotivasjon tas også imot med takk.

Det skal sies at helsesøster har egentlig aldri vært så bekymret, det går sakte oppover, men hun følger sin kurve. Men jeg syns liksom at nå har det stått nesten stille/gått veldig sakte oppover veldig lenge, og da kunne det kanskje være greit å ha litt fokus på det i forhold til hva slags mat hun får, så hun får i seg litt mer i de små bitene hun tar... Hva syns dere?

Jeg har også spurt på sånne prematur/dysmatur-fourm, men der svarer stort sett de som har barn som er satt veeeldig mye mer tilbake enn L, og da kreves det naturlig nok litt mer spesialtiltak, jeg tenker mer på litt sånn "hverdagstilpasninger"...Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Skrevet

Vet ikke om noen her kan noe om sånt, jeg, men det er jo alltid noen som kan bidra med tips, så jeg spør; L er jo ganske langt nede på strskalaen kan man si, siden hun er både prematur og dysmatur, hun veier nå 7, 8 kg (med forbehold om litt usynkronisert badevekt) og er 15 mnd snart. Noe som ikke er helt unormalt når ting er som de er, men i det siste har det gått veeeeeldig sakte oppover i vekt. Hun er nok et "slankt" barn sånn genetisk også, men er det noen som har tips til mat/ting å bruke i hverdagsmatlagingen som liksom gir det lille ekstra i vekst/vektoppgang uten at hun skal "fetes opp" liksom. Hun har også veldig varierende apetitt, liker absolutt alt fra fetaost til grønnsakssuppe til fisk, men spiser utrolig lite av gangen, så tips til spisemotivasjon tas også imot med takk.

Det skal sies at helsesøster har egentlig aldri vært så bekymret, det går sakte oppover, men hun følger sin kurve. Men jeg syns liksom at nå har det stått nesten stille/gått veldig sakte oppover veldig lenge, og da kunne det kanskje være greit å ha litt fokus på det i forhold til hva slags mat hun får, så hun får i seg litt mer i de små bitene hun tar... Hva syns dere?

Jeg har også spurt på sånne prematur/dysmatur-fourm, men der svarer stort sett de som har barn som er satt veeeldig mye mer tilbake enn L, og da kreves det naturlig nok litt mer spesialtiltak, jeg tenker mer på litt sånn "hverdagstilpasninger"...Hvis dere skjønner hva jeg mener...

Liker hun ligge å kose med flaske? Jeg husker det var en periode Soph til Lill var litt matlei, da tipset jeg henne om blomkålsuppe på flaske (laget på fløte) det falt i smak for en liten periode mener jeg :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...