Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Hormoner! :gaah: ! Nei, det er ikke noe å grine for at hottie har fått løpetid - herregud da menneske. :o

Jeg var ikke særlig hormonell da jeg var gravid, det har kommet nå! Jeg griner av barnesanger! Teite banale barnesanger sitter jeg nå og griner over :icon_confused:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg var ikke særlig hormonell da jeg var gravid, det har kommet nå! Jeg griner av barnesanger! Teite banale barnesanger sitter jeg nå og griner over :icon_confused:

Bra det er fler av oss. Jeg klarer trollmor-sangen, men alle andre renner tårene av...enda! :(

Skrevet

Jeg var ikke særlig hormonell da jeg var gravid, det har kommet nå! Jeg griner av barnesanger! Teite banale barnesanger sitter jeg nå og griner over :icon_confused:

Bra det er fler av oss. Jeg klarer trollmor-sangen, men alle andre renner tårene av...enda! :(

Åh hjelp. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Griner av "Byssan lull" enda, jeg. Bare fordi eldstebarnet husker at jeg sang den for henne da hun var bitteliten og skulle sove. Helledussen hun var så søt med det hvite håret og totten og det tillitsfulle blikket og den deilige babylukten. Sukk, det er sånn ca 28 år siden :teehe:

  • Like 4
Skrevet

Sophia har begynt å plukke ut klær selv nå hver morgen... Sukk :(

1017221_10151626332700256_1903601121_n.j

Må bare innse at tiden der jeg fikk kle henne opp i hva jeg synes var fint og søtt er long gone og at jeg og henne har definitivt ikke samme smak :P Igår var det en påskegul genser, røde strømper, shorts utenpå og knall rosa sokker... hun er fan av lag på lag.

Jeg lærte etterhvert at jeg fant frem to av hvert plagg og sa: velg mellom det og det. Da fikk ungen velge av det jeg hadde plukka ut og vi var begge fornøyde :ahappy:

Guttene her har vært vanskeligst. Der har jeg måttet ta dem med i butikken fra ganske tidlig av slik at de kan være med på å velge klær de vet de ville gå i. Jenta har begynt slik nå siste året (9 år nå). Men vi har stadig diskusjoner. Hun syns jeg har "dårlig smak"…Stort sett får ho gå i det ho vil, jeg setter ned foten om jeg syns hun går kledd slik at hun uten å vite det kan påkalle seg oppmerksomhet fra voksne av en sort jeg ikke liker… Farger og mønster osv bryr jeg meg ikke om lenger. Der har jeg forlengst innsett at min tid er over….

Skrevet

Jeg lærte etterhvert at jeg fant frem to av hvert plagg og sa: velg mellom det og det. Da fikk ungen velge av det jeg hadde plukka ut og vi var begge fornøyde :ahappy:

Guttene her har vært vanskeligst. Der har jeg måttet ta dem med i butikken fra ganske tidlig av slik at de kan være med på å velge klær de vet de ville gå i. Jenta har begynt slik nå siste året (9 år nå). Men vi har stadig diskusjoner. Hun syns jeg har "dårlig smak"Stort sett får ho gå i det ho vil, jeg setter ned foten om jeg syns hun går kledd slik at hun uten å vite det kan påkalle seg oppmerksomhet fra voksne av en sort jeg ikke liker Farger og mønster osv bryr jeg meg ikke om lenger. Der har jeg forlengst innsett at min tid er over.

2 plagg å velge i går ikke her, og shoppingtur med guttungen tar eviglang tid, for han er ekstremt kresen og elsker klær..

Utvikler dette seg sender jeg med faren penger når han skal ha nye klær. Han er av samme ulla. Jålebukker.

Ask sin nye forklaring på "alt" : " jeg bare flyttet/tok/ helte på den ( stryk det som ikke passer), så sølte/ ramlet/ veltet den av seg selv" :lol : :lol :

Halv 5 var pokker så tidlig, lenge siden han har våknet såpass tidlig kjenner jeg. Savner bleiene, det er tissetrengsel som ødela for oss..

  • Like 1
Skrevet

Mye er nok slitenhet/vondt her, har merka hormoner altså - for jeg reagerer mye mer på ting nå. Men etter litt tenking så ser jeg jo at de dagene som er verst med sånt, er også de dagene jeg har mest vondt/kvalm/sliten. Men likevel - jeg pleier da ikke grine for bagateller. :aww:

Men er mange fine barnesanger - fola fola blakken er min favoritt, helst fremført av herborg kråkevik. :wub:

Forresten - snu seg i senga er noe dritt. :aww:

Skrevet

2 plagg å velge i går ikke her, og shoppingtur med guttungen tar eviglang tid, for han er ekstremt kresen og elsker klær..

Utvikler dette seg sender jeg med faren penger når han skal ha nye klær. Han er av samme ulla. Jålebukker.

:P Jeg gjør det samme i butikken: Finner feks to gensere, holder dem frem og sier: Den eller den?

Og jeg gidder ikke stå der hele dagen mens de tenker for å si det slik….. og de vet hvor utålmodig mora er…..

Det var veldig greit den dagen eldste kunne få med seg pæng og beskjed om at de skulle holde til bukse og genser og jakke. Hvordan han prioriterte dem så lenge han kom hjem med de tre plaggene ble opp til han.

Yngste sønn har lært at det lureste er å ta med far. For da får han det han peker på uansett hvor dyrt…. :lol:

Mellomste sønn er autist. Han bryr seg ikke så lenge han HAR klær. Og vil at jeg skal handle for han uten at han er med. Han misliker butikker.

Skrevet

Mye er nok slitenhet/vondt her, har merka hormoner altså - for jeg reagerer mye mer på ting nå. Men etter litt tenking så ser jeg jo at de dagene som er verst med sånt, er også de dagene jeg har mest vondt/kvalm/sliten. Men likevel - jeg pleier da ikke grine for bagateller. :aww:

Men er mange fine barnesanger - fola fola blakken er min favoritt, helst fremført av herborg kråkevik. :wub:

Forresten - snu seg i senga er noe dritt. :aww:

"Huff den leie bakken, og den lange tunge hei, den var riktig dryg for deg du gamle, gamle blakken"...... Need I say more? (Finner kleenex).

  • Like 5
Skrevet

"Huff den leie bakken, og den lange tunge hei, den var riktig dryg for deg du gamle, gamle blakken"... Need I say more? (Finner kleenex).

*dele ut keenex* Jaa :wub:

Bare å begynne å hamstre kleenex skjønner jeg...

Skrevet

Her går ikke helt den enten den eller denne opplegg.. Hun svarer "Jammen mamma nei. Den lilla." Og hvis hun ikke får den lilla, så kler hun bare av seg og går uten klær isteden :lol: ?! Men shopping, det gjør jeg enn så lenge alene..

  • Like 1
Skrevet

:P Jeg gjør det samme i butikken: Finner feks to gensere, holder dem frem og sier: Den eller den?

Og jeg gidder ikke stå der hele dagen mens de tenker for å si det slik.. og de vet hvor utålmodig mora er..

Det var veldig greit den dagen eldste kunne få med seg pæng og beskjed om at de skulle holde til bukse og genser og jakke. Hvordan han prioriterte dem så lenge han kom hjem med de tre plaggene ble opp til han.

Yngste sønn har lært at det lureste er å ta med far. For da får han det han peker på uansett hvor dyrt. :lol:

Mellomste sønn er autist. Han bryr seg ikke så lenge han HAR klær. Og vil at jeg skal handle for han uten at han er med. Han misliker butikker.

"Ingen av de, de er ikke fine" er svaret her da. Det verste er at jeg ikke skjønner preferansene hans. Han digger Albert Åberg, men grøss når jeg viste han en Albert Åberg genser på butikken i går. Den var ikke fin, den hadde feil striper. ..

Edit: glemte et ord

  • Like 2
Skrevet

Ask hilste på et Asketre i dag.

Det var løøøøøøv altså.

Ask sto og koste og pratet med treet i mens vi sto og fniste. Barn er så selvopptatte *flir*

post-321-13714017595427_thumb.jpg

  • Like 10
Skrevet

For et nydelig bilde Loke! Stueveggkvalitet! Og hadde jeg sett en voksen person med den hårfargen så hadde jeg aldri i verden trodd at den var ekte. Lekkert!

Skrevet

For et nydelig bilde Loke! Stueveggkvalitet! Og hadde jeg sett en voksen person med den hårfargen så hadde jeg aldri i verden trodd at den var ekte. Lekkert!

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd :P

Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag.

Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da.

Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Skrevet

Jeg er ikke glad i å bli tatt på av folk sjøl jeg, så Ask har min fulle medfølelse. Hvorfor skulle du gjøre ting verre for ham om du sier i fra at folk ikke får lov?

Skrevet

Jeg er ikke glad i å bli tatt på av folk sjøl jeg, så Ask har min fulle medfølelse. Hvorfor skulle du gjøre ting verre for ham om du sier i fra at folk ikke får lov?

Det blir fort litt dårlig stemning, og jeg er redd han plukker det opp. Jeg er alltid like dårlig forbered liksom, jeg synes fortsatt det er merkelig å pelle på tilfeldige barn, men det er åpenbart en helt naturlig greie for veldig mange. De gjør det før jeg rekker å formulere noe høflig.

Kanskje jeg skal få lagd en t-skjorte til han hvor det står "Ikke ta på håret mitt, det er MITT" eller noe :lol:

Edit: kom på en ubehagelig tanke. Kanskje det at jeg sier i fra vil lære han at det er greit å ikke ville at voksne tar på deg. Sånn i overført betydning. Altså det er jo "bare" håret hans, men kanskje det er like greit at han forstår at det som er en del av kroppen hans er hans uansett . Det er jo sånt man ikke vil tenke på egentlig, men kanskje litt viktig.

Hvordan gjør andre det når fremmede begynner å ta på ungene og ungene viser at de ikke liker det? Smiler man høflig og forklarer at barnet er sjenert, eller forklarer man at det ikke føles ok for ungen ( av en eller annen merkelig grunn blir enkelte enda mer pågående når han viker unna) og derfor ikke er ok?

Skrevet

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd :P

Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag.

Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da.

Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Det der har jeg full forståelse for. Jeg hadde helt lyst krøllete hår som barn, jeg husker veldig godt ubehaget når fremmede folk tok på håret mitt og sa at jeg hadde englehår. Voksne kan være så utrolig lite fintfølende.

Skrevet

Øyenkontakt, smil, "han er ikke så glad i det der." smil, fortsett samtalen. :) Bare vær litt avvæpnende, ikke gjør en greie, så gjør neppe Ask det heller. Det er sånn jeg hadde løst det iallfall. Og selvsagt skal han lære at det er greit å sette grenser for sin egen kropp og komfort. At du går foran som et forbilde som setter grenser med respekt både ovenfor han og den som tar på, tror jeg bare er positivt. :)

  • Like 5
Skrevet

Hvordan gjør andre det når fremmede begynner å ta på ungene og ungene viser at de ikke liker det? Smiler man høflig og forklarer at barnet er sjenert, eller forklarer man at det ikke føles ok for ungen ( av en eller annen merkelig grunn blir enkelte enda mer pågående når han viker unna) og derfor ikke er ok?

Ia var en som fremmede likte å klå på. Hun likte det ikke. Jeg sa det som det var: "Hun liker ikke å bli tatt på eller snakket til av fremmede." :D

Storesøstra var motsatt. Hun elsket verden og alle i den og syns litt synd på dem som ikke svarte når hun sa: "Hei" til alle som gikk forbi.

Her er begge i konfirmasjonen til en fetter:

392670_10150888046665371_448554245_n.jpg

Edit: Så blunket jeg og her er de sånn ca nå :)

319692_10150305447588267_1259116448_n.jp

:heart::heart:

  • Like 8
Skrevet

Fredrik likte heller ikke å bli tatt på, og for meg så var det viktigere at han ble respektert enn å ikke såre voksne folks følelser. Han er født to år etter at Bjugn-saken starta, så det var masse snakk om pedofile og misbruk av barn, så jeg ville at han skulle vite at han fikk bestemme hvor grensene gikk. Å ikke respektere de samme grensene og la folk invadere intimsonen hans bare fordi de mente å være hyggelig, er ikke forenelig med å fortelle han at han har rett til å bestemme over egen kropp, så hvis han viste ubehag eller sa at han ikke ville klemmes, koses eller klås på, så fikk ikke folk lov til å klemme, kose eller klå på han.

Skrevet

Uh enda mer jeg kommer til å bli mannevond løvemamma for. Man KLÅR ikke på andres barn! :gaah: Alle vet da hvordan hår kjennes ut, selv om det har en spesiell farge.

Skrevet

Uh enda mer jeg kommer til å bli mannevond løvemamma for. Man KLÅR ikke på andres barn! :gaah: Alle vet da hvordan hår kjennes ut, selv om det har en spesiell farge.

Det der har jeg også stusset på. Man kjenner ikke fargen liksom? ?

Dere har rett. Nå sier jeg jo i fra at han ikke liker det, men jeg er ikke direkte nok..

Jeg får forberede en frase av noe slag, som ikke kan misforståes , som jeg kan bruke hver gang jeg ser hånda nærme seg.

Edit: Ida, du har så vakre jenter!

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd :P

Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag.

Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da.

Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Skjønner han godt. Jeg hadde også masse lyse krøller som liten, og var nok generelt et ganske søtt barn, så særlig gamle damer følte de var i sin fulle rett til å klappe på kinn og stryke på hår. Jeg begynte tidlig å svare tilbake når de sa "såå fint hår du har!" at "nei, det har æ ITJ!" (var trønder som barn:P). Med egne barn vil jeg nok være veldig oppmerksom på at det bestemmer barna selv. Ingen får "stjele en klem" eller ta på hår uten at barna ønsker det selv, og det hadde jeg ikke vært så veldig bekymret for å si fra om i en hyggelig tone. Er det en ting barna våre skal lære seg er det at kroppen deres bestemmer de over selv.

  • Like 1
Skrevet

Trøtt.no/syt. Heldigvis bare to uker igjen av mannependling, noe annet hadde vært totalt uaktuelt. Jeg er så sliten nå. :x

Heldigvis begynner det å gå lenger og lenger imellom matinger av Tuva (en stund her var det anhver time igjennom natten, det var ikke helt greit i lengden), vi har også begynt å introdusere mat med stor suksess, det virket det som om hun var helt klar for.

Sovingen hennes på dagtid er det fortsatt så som så med, men vi får det til på et vis. Masse trilleturer på de samme gangstiene om og om igjen, og turer i skogen med ergo'n når det er fint vær (og det har det ikke vært masse av... :hmm: ). Slurver jeg blir det overtrøtt dame og umulig legging til kvelds.

Jeg gleder meg helt sykt til at mannen får sommerferie fra slitsom jobb med masse ansvar og helgependlig tidlig og sent, og til at han kan bli godt kjent med Tuva og rutinene hennes. Nå så vet han ikke helt opp ned på situasjonen eller datteren. Dette kombinert med aktiv hund betyr veldig sliten mamma....

DER våknet Tuva igjen, fra luren sin (om man kan kalle det å blunke lenge lur....). :wave:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...