Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Hormoner! :gaah: ! Nei, det er ikke noe å grine for at hottie har fått løpetid - herregud da menneske. :o

Jeg var ikke særlig hormonell da jeg var gravid, det har kommet nå! Jeg griner av barnesanger! Teite banale barnesanger sitter jeg nå og griner over :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg var ikke særlig hormonell da jeg var gravid, det har kommet nå! Jeg griner av barnesanger! Teite banale barnesanger sitter jeg nå og griner over :icon_confused:

Bra det er fler av oss. Jeg klarer trollmor-sangen, men alle andre renner tårene av...enda! :(

Åh hjelp. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griner av "Byssan lull" enda, jeg. Bare fordi eldstebarnet husker at jeg sang den for henne da hun var bitteliten og skulle sove. Helledussen hun var så søt med det hvite håret og totten og det tillitsfulle blikket og den deilige babylukten. Sukk, det er sånn ca 28 år siden :teehe:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia har begynt å plukke ut klær selv nå hver morgen... Sukk :(

1017221_10151626332700256_1903601121_n.j

Må bare innse at tiden der jeg fikk kle henne opp i hva jeg synes var fint og søtt er long gone og at jeg og henne har definitivt ikke samme smak :P Igår var det en påskegul genser, røde strømper, shorts utenpå og knall rosa sokker... hun er fan av lag på lag.

Jeg lærte etterhvert at jeg fant frem to av hvert plagg og sa: velg mellom det og det. Da fikk ungen velge av det jeg hadde plukka ut og vi var begge fornøyde :ahappy:

Guttene her har vært vanskeligst. Der har jeg måttet ta dem med i butikken fra ganske tidlig av slik at de kan være med på å velge klær de vet de ville gå i. Jenta har begynt slik nå siste året (9 år nå). Men vi har stadig diskusjoner. Hun syns jeg har "dårlig smak"…Stort sett får ho gå i det ho vil, jeg setter ned foten om jeg syns hun går kledd slik at hun uten å vite det kan påkalle seg oppmerksomhet fra voksne av en sort jeg ikke liker… Farger og mønster osv bryr jeg meg ikke om lenger. Der har jeg forlengst innsett at min tid er over….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte etterhvert at jeg fant frem to av hvert plagg og sa: velg mellom det og det. Da fikk ungen velge av det jeg hadde plukka ut og vi var begge fornøyde :ahappy:

Guttene her har vært vanskeligst. Der har jeg måttet ta dem med i butikken fra ganske tidlig av slik at de kan være med på å velge klær de vet de ville gå i. Jenta har begynt slik nå siste året (9 år nå). Men vi har stadig diskusjoner. Hun syns jeg har "dårlig smak"Stort sett får ho gå i det ho vil, jeg setter ned foten om jeg syns hun går kledd slik at hun uten å vite det kan påkalle seg oppmerksomhet fra voksne av en sort jeg ikke liker Farger og mønster osv bryr jeg meg ikke om lenger. Der har jeg forlengst innsett at min tid er over.

2 plagg å velge i går ikke her, og shoppingtur med guttungen tar eviglang tid, for han er ekstremt kresen og elsker klær..

Utvikler dette seg sender jeg med faren penger når han skal ha nye klær. Han er av samme ulla. Jålebukker.

Ask sin nye forklaring på "alt" : " jeg bare flyttet/tok/ helte på den ( stryk det som ikke passer), så sølte/ ramlet/ veltet den av seg selv" :lol : :lol :

Halv 5 var pokker så tidlig, lenge siden han har våknet såpass tidlig kjenner jeg. Savner bleiene, det er tissetrengsel som ødela for oss..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye er nok slitenhet/vondt her, har merka hormoner altså - for jeg reagerer mye mer på ting nå. Men etter litt tenking så ser jeg jo at de dagene som er verst med sånt, er også de dagene jeg har mest vondt/kvalm/sliten. Men likevel - jeg pleier da ikke grine for bagateller. :aww:

Men er mange fine barnesanger - fola fola blakken er min favoritt, helst fremført av herborg kråkevik. :wub:

Forresten - snu seg i senga er noe dritt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 plagg å velge i går ikke her, og shoppingtur med guttungen tar eviglang tid, for han er ekstremt kresen og elsker klær..

Utvikler dette seg sender jeg med faren penger når han skal ha nye klær. Han er av samme ulla. Jålebukker.

:P Jeg gjør det samme i butikken: Finner feks to gensere, holder dem frem og sier: Den eller den?

Og jeg gidder ikke stå der hele dagen mens de tenker for å si det slik….. og de vet hvor utålmodig mora er…..

Det var veldig greit den dagen eldste kunne få med seg pæng og beskjed om at de skulle holde til bukse og genser og jakke. Hvordan han prioriterte dem så lenge han kom hjem med de tre plaggene ble opp til han.

Yngste sønn har lært at det lureste er å ta med far. For da får han det han peker på uansett hvor dyrt…. :lol:

Mellomste sønn er autist. Han bryr seg ikke så lenge han HAR klær. Og vil at jeg skal handle for han uten at han er med. Han misliker butikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye er nok slitenhet/vondt her, har merka hormoner altså - for jeg reagerer mye mer på ting nå. Men etter litt tenking så ser jeg jo at de dagene som er verst med sånt, er også de dagene jeg har mest vondt/kvalm/sliten. Men likevel - jeg pleier da ikke grine for bagateller. :aww:

Men er mange fine barnesanger - fola fola blakken er min favoritt, helst fremført av herborg kråkevik. :wub:

Forresten - snu seg i senga er noe dritt. :aww:

"Huff den leie bakken, og den lange tunge hei, den var riktig dryg for deg du gamle, gamle blakken"...... Need I say more? (Finner kleenex).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Huff den leie bakken, og den lange tunge hei, den var riktig dryg for deg du gamle, gamle blakken"... Need I say more? (Finner kleenex).

*dele ut keenex* Jaa :wub:

Bare å begynne å hamstre kleenex skjønner jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg gjør det samme i butikken: Finner feks to gensere, holder dem frem og sier: Den eller den?

Og jeg gidder ikke stå der hele dagen mens de tenker for å si det slik.. og de vet hvor utålmodig mora er..

Det var veldig greit den dagen eldste kunne få med seg pæng og beskjed om at de skulle holde til bukse og genser og jakke. Hvordan han prioriterte dem så lenge han kom hjem med de tre plaggene ble opp til han.

Yngste sønn har lært at det lureste er å ta med far. For da får han det han peker på uansett hvor dyrt. :lol:

Mellomste sønn er autist. Han bryr seg ikke så lenge han HAR klær. Og vil at jeg skal handle for han uten at han er med. Han misliker butikker.

"Ingen av de, de er ikke fine" er svaret her da. Det verste er at jeg ikke skjønner preferansene hans. Han digger Albert Åberg, men grøss når jeg viste han en Albert Åberg genser på butikken i går. Den var ikke fin, den hadde feil striper. ..

Edit: glemte et ord

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et nydelig bilde Loke! Stueveggkvalitet! Og hadde jeg sett en voksen person med den hårfargen så hadde jeg aldri i verden trodd at den var ekte. Lekkert!

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd :P

Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag.

Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da.

Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke glad i å bli tatt på av folk sjøl jeg, så Ask har min fulle medfølelse. Hvorfor skulle du gjøre ting verre for ham om du sier i fra at folk ikke får lov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke glad i å bli tatt på av folk sjøl jeg, så Ask har min fulle medfølelse. Hvorfor skulle du gjøre ting verre for ham om du sier i fra at folk ikke får lov?

Det blir fort litt dårlig stemning, og jeg er redd han plukker det opp. Jeg er alltid like dårlig forbered liksom, jeg synes fortsatt det er merkelig å pelle på tilfeldige barn, men det er åpenbart en helt naturlig greie for veldig mange. De gjør det før jeg rekker å formulere noe høflig.

Kanskje jeg skal få lagd en t-skjorte til han hvor det står "Ikke ta på håret mitt, det er MITT" eller noe :lol:

Edit: kom på en ubehagelig tanke. Kanskje det at jeg sier i fra vil lære han at det er greit å ikke ville at voksne tar på deg. Sånn i overført betydning. Altså det er jo "bare" håret hans, men kanskje det er like greit at han forstår at det som er en del av kroppen hans er hans uansett . Det er jo sånt man ikke vil tenke på egentlig, men kanskje litt viktig.

Hvordan gjør andre det når fremmede begynner å ta på ungene og ungene viser at de ikke liker det? Smiler man høflig og forklarer at barnet er sjenert, eller forklarer man at det ikke føles ok for ungen ( av en eller annen merkelig grunn blir enkelte enda mer pågående når han viker unna) og derfor ikke er ok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd :P

Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag.

Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da.

Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Det der har jeg full forståelse for. Jeg hadde helt lyst krøllete hår som barn, jeg husker veldig godt ubehaget når fremmede folk tok på håret mitt og sa at jeg hadde englehår. Voksne kan være så utrolig lite fintfølende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øyenkontakt, smil, "han er ikke så glad i det der." smil, fortsett samtalen. :) Bare vær litt avvæpnende, ikke gjør en greie, så gjør neppe Ask det heller. Det er sånn jeg hadde løst det iallfall. Og selvsagt skal han lære at det er greit å sette grenser for sin egen kropp og komfort. At du går foran som et forbilde som setter grenser med respekt både ovenfor han og den som tar på, tror jeg bare er positivt. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør andre det når fremmede begynner å ta på ungene og ungene viser at de ikke liker det? Smiler man høflig og forklarer at barnet er sjenert, eller forklarer man at det ikke føles ok for ungen ( av en eller annen merkelig grunn blir enkelte enda mer pågående når han viker unna) og derfor ikke er ok?

Ia var en som fremmede likte å klå på. Hun likte det ikke. Jeg sa det som det var: "Hun liker ikke å bli tatt på eller snakket til av fremmede." :D

Storesøstra var motsatt. Hun elsket verden og alle i den og syns litt synd på dem som ikke svarte når hun sa: "Hei" til alle som gikk forbi.

Her er begge i konfirmasjonen til en fetter:

392670_10150888046665371_448554245_n.jpg

Edit: Så blunket jeg og her er de sånn ca nå :)

319692_10150305447588267_1259116448_n.jp

:heart::heart:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik likte heller ikke å bli tatt på, og for meg så var det viktigere at han ble respektert enn å ikke såre voksne folks følelser. Han er født to år etter at Bjugn-saken starta, så det var masse snakk om pedofile og misbruk av barn, så jeg ville at han skulle vite at han fikk bestemme hvor grensene gikk. Å ikke respektere de samme grensene og la folk invadere intimsonen hans bare fordi de mente å være hyggelig, er ikke forenelig med å fortelle han at han har rett til å bestemme over egen kropp, så hvis han viste ubehag eller sa at han ikke ville klemmes, koses eller klås på, så fikk ikke folk lov til å klemme, kose eller klå på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uh enda mer jeg kommer til å bli mannevond løvemamma for. Man KLÅR ikke på andres barn! :gaah: Alle vet da hvordan hår kjennes ut, selv om det har en spesiell farge.

Det der har jeg også stusset på. Man kjenner ikke fargen liksom? ?

Dere har rett. Nå sier jeg jo i fra at han ikke liker det, men jeg er ikke direkte nok..

Jeg får forberede en frase av noe slag, som ikke kan misforståes , som jeg kan bruke hver gang jeg ser hånda nærme seg.

Edit: Ida, du har så vakre jenter!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det var gøy at Ask koste med en Ask, men har skjønt i ettertid at det var et blinkskudd :P

Jeg synes selv han har en fin hårfarge, men jeg er ikke komfortabel med at fremmede synes de kan ta på håret hans. I fjor var det en lettelse når vi barberte han, han så omtrent fysisk uvel ut når fremmede tok kontakt. I år er han visst ganske ferdig med å være sjenert, men det er fortsatt ganger han viser ubehag.

Jeg tør liksom ikke si noe ( annet enn at han er sjenert), for jeg er redd det skal gjøre ting verre for han. Og at jeg sier i fra til en vil uansett ikke stoppe nestemann som bare MÅ ta på det gudameg så skjønne håret til den nyyyyydelige gutten. Ask har begynt å si "Hadet, damen!" da.

Aldri så lite innbilsk er han blitt også. "Jeg har sånt fiiiint hår jeg , mamma. Du har svart hår".

Skjønner han godt. Jeg hadde også masse lyse krøller som liten, og var nok generelt et ganske søtt barn, så særlig gamle damer følte de var i sin fulle rett til å klappe på kinn og stryke på hår. Jeg begynte tidlig å svare tilbake når de sa "såå fint hår du har!" at "nei, det har æ ITJ!" (var trønder som barn:P). Med egne barn vil jeg nok være veldig oppmerksom på at det bestemmer barna selv. Ingen får "stjele en klem" eller ta på hår uten at barna ønsker det selv, og det hadde jeg ikke vært så veldig bekymret for å si fra om i en hyggelig tone. Er det en ting barna våre skal lære seg er det at kroppen deres bestemmer de over selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøtt.no/syt. Heldigvis bare to uker igjen av mannependling, noe annet hadde vært totalt uaktuelt. Jeg er så sliten nå. :x

Heldigvis begynner det å gå lenger og lenger imellom matinger av Tuva (en stund her var det anhver time igjennom natten, det var ikke helt greit i lengden), vi har også begynt å introdusere mat med stor suksess, det virket det som om hun var helt klar for.

Sovingen hennes på dagtid er det fortsatt så som så med, men vi får det til på et vis. Masse trilleturer på de samme gangstiene om og om igjen, og turer i skogen med ergo'n når det er fint vær (og det har det ikke vært masse av... :hmm: ). Slurver jeg blir det overtrøtt dame og umulig legging til kvelds.

Jeg gleder meg helt sykt til at mannen får sommerferie fra slitsom jobb med masse ansvar og helgependlig tidlig og sent, og til at han kan bli godt kjent med Tuva og rutinene hennes. Nå så vet han ikke helt opp ned på situasjonen eller datteren. Dette kombinert med aktiv hund betyr veldig sliten mamma....

DER våknet Tuva igjen, fra luren sin (om man kan kalle det å blunke lenge lur....). :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...