Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

17 mai sier jeg jo :aww: Men hurra, noe er igang!

Skrevet

Er det flere som blir slått, sparket, bitt og ikke minst skallet omtrent daglig? Hadde han vært en hund hadde han vært avlivet for lengst... :hmm: Han vet godt at han skal være snill.

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Skrevet

Ikke slått, sparket og bitt, men skallet.... tror eldstemann skallet i nesen min daglig til han var blitt 3-4 år, av og til kjennes nesen min fortsatt øm ut.... og guttungen blir 20 nå i sommer.

Ingen gode råd å gi, annet enn en :hug: Ikke lett å nå skikkelig inn til disse små alltid.

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene....

Skrevet

Loke, jeg har time på ammepoliklinikken nå :)

Godt å høre at alt var vel Rak!

Gratulerer med termindagen Charleen! :D

Tipper det skjer noe veldig snart!

Edit:

Her gulpes det også splatt i gulvet. Men tror det har mest med den dumme melken min å gjøre.

Men vi har jo også slitt med sovingen. Og igår kveld var det full brystnekt og skikkelig krise. Jeg vet jo ikke om alt skyldes ammeproblemene eller om hun også kan ha vondt noe sted. Er det dumt å ringe manuell terapeut e.l bare for sikkerhetsskyld? Og evt hva velger man av det og osteopat eller kiropraktor?

Popper bare überraskt innom, men ring, jeg hadde valgt enten manuell eller osteopat. Det er uansett verdt et forsøk :)

Hilsen nyfrelst blodfan! :D

  • Like 1
Skrevet

Lykke til på kontroll rak! Synes du fortjener å få en fin slutt på svangerskapet uten alle disse plagene! :)

I dag er det termin! Hurra! Var hos legen i går som målte og styrte og konkluderte med at det fortsatt var mye fostervann og fortsatt en unge på over 4 kg :P Så da synes jeg hun kunne kommet forrige uke og ikke ligge der inne å bli enda større :P Mormunnen min var moden og har åpning på 3cm. Men har jo ingen rier og veldig lite murringer, han strippet meg for hinner, men ikke skjedd noe mer etter det.

Takk!

Grattis med termindato! tenk at innen 14 dager har du nurket ditt i armene dine. :wub: Gleder meg masse til å se bilder. :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg hadde kommet på å oppsøke legen min helt av meg selv hvis det plutselig hadde blitt grønt og blodig gitt :lol:

Ha ha! Ja, sant? :D

Legen var sånn "Ja, hvordan var det? Hvitt og gult er ok, brunt og grønt er ikke, og blod. Blankt er også greit." :lol: Hun er søt hun legedamen min.

Men jeg hadde ikke peiling på at man skulle fortsette slik i all evig tid. Jeg ser for meg ida da, fram til ovegangsalderen liksom, med melkespruten som superpower. LactatoWoman! Da-da-da-da-daaaa! :superhero::punk:

  • Like 5
Skrevet

Hvor gammel er pjokken din kiyomi? Eldste nevøen min var veldig "lett antennelig" fra han var halvannet år til 2 år ca. Der anbefalte visst helsesøster en type timeout. Hunden ble fjernet og foreldre overså han til han sluttet med rampestrekene. (Dette er 8 år siden nå, hvor "rett og galt" det er aner jeg ikke)

Skrevet

Om han hadde truffet litt annerledes i går tror jeg nesa mi hadde knekt. Det værste er jo likevel at han slår hundene...

Jepp, been there.

A har heldigvis roet seg på slikt stort sett, men sist på mandag hadde han et ras hvor han slo oss begge pg begrunnet det med at han hadde savnet oss. De er ikke enkle alltid , de små viljesterke guttene, men det blir bedre.

A er MYE bedre enn han var. Mye har løst seg ved at jeg har forklart han at han egentlig ønsket å kose ( se det visste han ikke, følelser er komplisert) , ellers har det bare roet deg med alder.

Det med sinnaslåing/biting/sparking etc har også roet seg ved at vi har pratet mye om at det er lov å være sint, men ikke slå.

Men han kan fortsatt være skikkelig ille. Spesielt mot søskenbarna og spesielt de første dagene etter pappahelg.

Jeg har egentlig ingen løsning på det annet enn konsekvenser, og å forklare både hans følelser og motpartens. Håper det virker på sikt :lol:

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

  • Like 2
Skrevet

Selv rolige babyer krever sitt! Det er mye jobb med de også, Lill. Når du samtidig er alene og har ei jente til å ta vare på i tillegg, da sier det seg selv at dagene fort blir fulle. :)

Kiyomi, jepp. Been there, done that. Det går i perioder. Hva man skal gjøre er jammen ikke enkelt å vite, det er jo et uttrykk for noe. Klarer man å finne ut hva, så er man mye nærmere riktig konsekvens. Helt normalt iallfall, de er ikke rustet til å sortere følelser mens de er små. Godt eksempel Loke kommer med, at A slår når han egentlig vil kose. Det er ikke lett å være liten heller alltid. :)

  • Like 1
Skrevet

Lille sov igår fra klokken 17.30 til klokken 4 sammenhengende, var redd jeg da hadde ødelagt nattrytmen hans :lol: Heldigvis ikke, han trengte ny bleie og spiste 50 ml og sov videre. Skal vekke han nå snart for å få kledd på han, få i han litt mat så vi får levert storesøster i barnehagen :)

Jeg har jo et forholdsvist enkel baby. Sover 80% av døgnet, jeg ammer ikke og de resterende % er han bare veldig blid og "snill". Men fortsatt føler jeg ikke at jeg rekker noen verdens ting! Har en følelse av denne følelsen kommer til å vare i noen mange år til...

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

  • Like 4
Skrevet

I dag har vi vært på 3-mnd-kontroll! Hun fikk vaksine og det gikk veldig fint. Så veier storelille Tuvagull 5640g og var 60 cm lang! Nå følger hun kurven sin mye bedre, sikkert fordi hun får mer mme. Helsesøster syntes jeg skulle tenke meg nøye om ang hvor mye styr jeg er villig til å gå gjennom for å kunne amme - hun syntes det hørtes ut som fryktelig mye styr og lite kos. Så vi får se hva vi gjør etterhvert.. :)

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Skrevet

Ammetåke :yes: All fokus er rettet mot babyen. Du skal ikke gjøre så mye mer heller. Kos deg og glem de store prosjektene.

Jeg er alene om dagen, om jeg ikke gjør så mye faller kortstokkhuset mitt sammen :lol:

Så bra hun har lagt på seg og følger kurven sin fint Soelvd, nå ble jeg glad på deres vegne :)

Marie, Sophia har aldri reagert på noen av sprøytene med å få feber/bli syk :) (ikke gråt hun eller..)

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Skrevet

Her biter ikke Sophia meg, og hun har helt sluttet å slå meg. MEN derimot blir hun så sint at hun setter hånden sin i munn og biter hardt på seg selv, nesten så det går hull :(

Ikke morsomt!

Der jeg jobber har vi (riktignok psykisk utviklingshemmede) barn som driver med selvskading når de blir frustrerte. Det som funker der er enten et "STOPP!!!" eller fullstendig ignorering, avhengig av barnet. Du har helt sikkert en løsning på det selv, men jeg klarte ikke la være å skrive tilfelle du vil ha tips. Igjen, det er virkelig ikke morsomt å oppleve det fordi man føler seg litt maktesløs :hmm:

  • Like 2
Skrevet

Verdens søteste pappa har jeg.

Jeg ble spurt om jeg ikke kunne jobbe nå til lørdag og siden det var krise spurte jeg pappa om han kunne ha Ask noen timer. Ikke noe problem, selvfølgelig, jeg har jo aldri spurt om barnevakt før.

Men så trenger jeg ikke jobbe likevel, men siden A har gledet seg så forferdelig ringte jeg og spurte jeg om han ikke muligens ville ha han et par timer uansett, så kunne jeg sjekke huset i krøderen.

Pappa hadde gledet seg så til å ha Ask at han ble helt stum når jeg sa jeg ikke trengte jobbe og overlykkelig over at han kunne ha han noen timer. Han hadde jo begynt å forbedre seg og planlegge allerede, jeg kunne jo ikke komme her og avlyse :lol:

Tror de to kommer til å kose seg jeg :) Får prøve å holde meg borte noen timer.

  • Like 9
Skrevet

Så godt å høre, jeg gruer meg litt til de skal stikke. Hva sa hun til det?

Og har hun fått noe feber e.l etterpå?

Hun skrek. Men hun skrek fra før av, så merka ingen forskjell :lol: Hun har vært smågrinete i dag, det er sjeldent for tiden. Men dessverre gikk det ikke så smertefritt utover dagen. Reiste på hundetrening klokka seks. Klokka sju ringte mannen lettere desperat og sa hun hadde grini som besatt siden jeg dro og at det virket som hun hadde vondt. Føyk hjem, konstanterte feber, ga en paracet. Det var tydelig at hun hadde vondt i begge stikkene, så da ble det kos under teppe i bare bleia resten av kvelden, da gikk det bedre. :) Så sloknet hun klokka ni og har sovet siden heldigvis!

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.
Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!
Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.
Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!
Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?
Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

:console: Håper det blir bedre. Hun får jo tydeligvis i seg mat likevel :)

Skrevet

Hvordan er det med Tuva Marie idag da? :)

Nå har vi vært på ammepolikinikken.

Vi fikk vist problemet iallefall og damen hadde ikke vært borti lignende på alle årene hun hadde jobbet der!

Så det var dessverre ikke noen mirakelhjelp å få, annet enn det jeg allerede har prøvd.

Så hun syntes det var trist at hun ikke kunne hjelpe oss mer, bare ta tiden til hjelp. Og passe på å ta brystet bort når den voldsomme utdrivningen kommer, så ikke Johanne får den panikkfølelsen.

Men hun hjalp oss mer enn hun trodde kanskje, fordi vi veide henne før og etter hun spiste.

Og da jeg la henne til brystet der, så skjedde det som pleier å skje, at hun drikker litt og så vil hun ikke mer og bare hyler. Da har hun kanskje drukket et halvt minutt. Men likevel, på vekten så hadde hun gått opp hundre gram!

Så hun får jo i seg mat når jeg tror hun ikke har fått i seg noe. Det går rett og slett så fort med all den melken.

Så kanskje hvis jeg prøver å legge henne sjeldnere til, og gir meg fortere så får vi noen 'minskedager' i produksjonen fremover?

Skal prøve det hvertfall. Regner med det blir melkespreng og enda verre en periode fremover, men kanskje det blir bedre hvis vi holder ut..?

Det ante meg at ditt problem var større enn mitt, her gikk det seg jo til etter en tømming. Får håpe det ordner seg nå!

Skrevet

Så godt de husker! Jeg tok vogna til byen i går fordi sentrum var stengt og jeg innså at det tok lengre tid å finne parkeringsplass enn å gå ( bor i utkanten nå), og når vi gikk der vi pleide gå tur med Mozza begynte A plutselig å bable om at vi hadde mistet Mozza , men at vi fant henne igjen. Jeg koblet ikke med en gang, men skjønte etterhvert at hsn husket at vi løp akkurat der og lette etter Mozza. Dette skjedde vel i februar 2012 sånn ca? Han husket ALT! Tilmed fargen på hunden som skremte Mozza. Han var 1 1/2 år! De husker pokker meg mye bedre enn vi tror altså.

Han ville finne Mozza igjen da. han har dessverre enda ikke akseptert at hun ikke kommer tilbake igjen. Jeg trodde det ville ta toppen noen måneder, men han maser jo fortsatt jevnlig nå et år etter hun flyttet. Man skal ikke undervurdere de minste.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...