Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Som jeg skrev: jeg vet jeg ikke får gjort noe med det, men jeg synes det er veldig unormalt å beholde etternavnet til sin ex - når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Jeg har aldri opplevd at det er naturlig å beholde etternavnet til noen man ikke har noe med å gjøre, men da har jeg "fått den tilbakemeldingen" her inne. OK :)

Barna er for livet. Har man barn sammen er man knyttet sammen for livstid, gift eller ei. Sorry, men så lenge du har funnet deg en med barn fra før så må du nesten finne deg i det. Barna er viktigere enn deg. Håper jeg. Jeg vet at datteren til sambo er viktigere for han enn meg, derfor vil xn hans alltid ha en stor indirekte rolle i livet vårt. Helt ærlig ville jeg ikke hatt han hvis det ikke var sånn og han har sagt rett ut at det at jeg prioriterer A og samarbeidet med pappaen er noe av det han respekterer meg mest for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Nå har ikke jeg unger da, men min mor og min far giftet seg før jeg ble født. De beholdt hvert sitt etternavn. Og alle 3 barna har faren min sitt etternavn.

Hvorfor aner jeg ikke. Men tror faren min liker etternavnet sitt, for jeg har fått streng beskjed om at hvis jeg gifter meg kan jeg bare drite i å bytte etternavn :lol:

Men hadde jeg fått baby med samboeren nå så ville vi nok tatt med begges, selv om det ikke "klinger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Det er fint at du gjenkjenner dette som dine issues og ingen andres, og du har helt rett i at dine følelser kan ingen ta fra deg. Men der du har makt er hvordan du velger å framstille disse menneskene, og det er utrolig urettferdig når de blir malt så unyansert og uheldig av noe som i bunn og grunn handler om dine usikkerheter og følelser. Det skinner så innmari gjennom.

Det er et forbanna navn, Kanger. Hverken mer eller mindre. Det har så mye verdi som du tillegger det. Og det er faktisk 100% opp til deg.

Nei, han har ingen ting med henne å gjøre. Hun er så langt fra familie som det overhodet går an å gjøre. Han er far til sine barn, der ender saken. Hun er IKKE familie.

Nå tror jeg at jeg skal ta meg en timeout fra dette, for slike holdninger som dette fra voksne mennesker når det er barn involvert? Loke traff spikeren på hodet når hun sier det handler om verdier og hvordan man velger å se sine medmennesker. Jeg kjenner at jeg blir oppriktig lei meg på disse barnas vegne. Timeout indeed. Jeg er ikke i form til dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna er for livet. Har man barn sammen er man knyttet sammen for livstid, gift eller ei. Sorry, men så lenge du har funnet deg en med barn fra før så må du nesten finne deg i det. Barna er viktigere enn deg. Håper jeg. Jeg vet at datteren til sambo er viktigere for han enn meg, derfor vil xn hans alltid ha en stor indirekte rolle i livet vårt. Helt ærlig ville jeg ikke hatt han hvis det ikke var sånn og han har sagt rett ut at det at jeg prioriterer A og samarbeidet med pappaen er noe av det han respekterer meg mest for.

Men jeg har jo ikke sagt et ord om barna :) Jeg har et problem med at HUN har etternavnet hans. Barna hans må for min del helst bare ha hans etternavn, så de slipper å ha hennes...

Og for meg betyr navnet faktisk veldig mye. Det er selvfølgelig derfor det er et stort problem for meg. Hadde det vært en bagatell hadde det ikke vært en sak. Jeg kan ligge hele netter og irritere meg over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg unger da, men min mor og min far giftet seg før jeg ble født. De beholdt hvert sitt etternavn. Og alle 3 barna har faren min sitt etternavn.

Hvorfor aner jeg ikke. Men tror faren min liker etternavnet sitt, for jeg har fått streng beskjed om at hvis jeg gifter meg kan jeg bare drite i å bytte etternavn :lol:

Men hadde jeg fått baby med samboeren nå så ville vi nok tatt med begges, selv om det ikke "klinger".

Ble nysgjerrig så spurte faren min (som ble småstressa om jeg ville bytte etternavn :lol: )

Vi fikk kun faren min sitt etternavn fordi det ble for tungt og vannskelig med både mor og fars. Mor sitt er tungvindt å uttale, og faren min følte mer for sitt etternavn enn mor følte for sitt. Faren min sitt er også mer uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge samboeren din synes det er greit så må du jo bare jobbe med deg selv og din innstilling. Det hjelper ihvertfall ingenting å irritere deg over det. :icon_redface:

Jeg har jobba med dette ett helt år, men jeg får enda høy puls av å se navnet hennes på facebook. Vettafaen hva jeg skal gjøre, og hvorfor det egentlig påvirker meg så mye. Det er jo skikkelig... frustrerende >_>

Litt mer on topic : jeg har pappan min sitt etternavn siden det er litt sjeldent og fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har jo ikke sagt et ord om barna :) Jeg har et problem med at HUN har etternavnet hans. Barna hans må for min del helst bare ha hans etternavn, så de slipper å ha hennes...

Og for meg betyr navnet faktisk veldig mye. Det er selvfølgelig derfor det er et stort problem for meg. Hadde det vært en bagatell hadde det ikke vært en sak. Jeg kan ligge hele netter og irritere meg over det.

Hadde du kalt min mor heks og troll fordi hun føler det er viktig å hete det samme som barna sine hadde jeg tatt det voldsomt personlig. Spesielt hvis du var pappas nye dame.... Hvis navn er så himla viktig for deg så burde du faktisk ha evnen til å se at det muligens er enda viktigere for henne å hete det samme som barna sine og at alle barna heter det samme. Jeg forstår bare ikke holdningen din.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobba med dette ett helt år, men jeg får enda høy puls av å se navnet hennes på facebook. Vettafaen hva jeg skal gjøre, og hvorfor det egentlig påvirker meg så mye. Det er jo skikkelig... frustrerende >_>

Litt mer on topic : jeg har pappan min sitt etternavn siden det er litt sjeldent og fint!

Hvis du ligger våken om nettene så har du nok et problem... Hadde jeg vært i en sånn situasjon som holdt meg våken om nettene, og ikke kunne gjøres noe med, så hadde det nok påvirket forholdet også... Da hadde jeg droppet å være i det forholdet tror jeg. Syns loke og Mari sier det bra jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for velmente råd :) Det er hyggelig at folk ønsker det, selv om jeg alltid blir like matt når folk klarer å lire av seg "jeg ville droppet det forholdet". Siden når har slike råd ever vært gode, come on :lol:

Det ligger jo litt mer bak ting, og jeg har litt integritet i forhold til å legge ut info. Men la meg si det sånn; jeg er en ekstremt rettferdig person. Det er derfor jeg blir liggende våken om natta noen ganger, fordi jeg har et indre behov for å "rydde opp". Ordne ting til rettferd. Om jeg mener noen har fortjent å ikke bli likt av meg, så har jeg en grunn for det. Jeg misliker ikke noen "bare fordi", jeg omtaler ikke noen i stygt ordlage uten at jeg føler jeg har rett til det (for eksempel ved at jeg har blitt omtalt negativt, helt uten grunn). Jeg er ikke SÅ kjip, føler jo det er litt leit at folk tror jeg er helt grusom altså :lol: Om folk er ok og greie mot meg er jeg og det. Men men. Jeg ville egentlig bare vite om hvorvidt det er normalt å beholde etternavnet til sin x *når man ikke har noe med hverandre å gjøre*. Når begge går videre til nye partnere og evt vurderer å gifte seg med disse nye partnerene.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får litt vondt av deg og jeg Kanger. Nei, jeg er ikke enig i måten du omtaler denne familien på i det hele tatt (men vi her inne vet jo ikke mer om hva som ligger bak enn det Kanger deler), og sett utenifra lager du en hønsegård av en fjær og full orkan i et melkeglass. Men, følelser er irrasjonelle greie og vanskelig å styrer, og usikkerhet og sjalusi er kjempevondt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for velmente råd :) Det er hyggelig at folk ønsker det, selv om jeg alltid blir like matt når folk klarer å lire av seg "jeg ville droppet det forholdet". Siden når har slike råd ever vært gode, come on :lol:

Det ligger jo litt mer bak ting, og jeg har litt integritet i forhold til å legge ut info. Men la meg si det sånn; jeg er en ekstremt rettferdig person. Det er derfor jeg blir liggende våken om natta noen ganger, fordi jeg har et indre behov for å "rydde opp". Ordne ting til rettferd. Om jeg mener noen har fortjent å ikke bli likt av meg, så har jeg en grunn for det. Jeg misliker ikke noen "bare fordi", jeg omtaler ikke noen i stygt ordlage uten at jeg føler jeg har rett til det (for eksempel ved at jeg har blitt omtalt negativt, helt uten grunn). Jeg er ikke SÅ kjip, føler jo det er litt leit at folk tror jeg er helt grusom altså :lol: Om folk er ok og greie mot meg er jeg og det. Men men. Jeg ville egentlig bare vite om hvorvidt det er normalt å beholde etternavnet til sin x *når man ikke har noe med hverandre å gjøre*. Når begge går videre til nye partnere og evt vurderer å gifte seg med disse nye partnerene.

Poenget står. Du trenger ikke like dama, men du bør prøve å opparbeide litt mer respekt for moren til din samboers barn. I hvertfall prøve å se hennes side av saken og ikke omtale hennes datter ( hans barns søster) på den måten som du gjør. Med så mye negative følelser ovenfor moren blir jeg overrasket hvis ikke barnet (?) plukker opp følelsene og at det gjør forholdet deres anstrengt. Det kan igjen føre til at far og barn får et anstrengt forhold pga dine personlige issues og - helt ærlig- er han noe til mann burde det bety kroken på døra for dere. Det ville aldri falt meg inn å uttrykke noe negativt om min samboers x til han. Spesielt ikke hvis det hadde gått på mine smålige følelser. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan du kan forakte et menneske du ikke har kontakt med så mye jeg? Og jeg håper for guds skyld du/dere har vett til å ikke snakke nedlatende om dama med barnet hans i nærheten. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kanger: jeg skal gi deg det samme rådet som jeg fikk en gang: Hvis du tillater en person å ta veldig stor plass i livet ditt, så blir den personen en viktig del. For meg er min manns ekser en uviktig del av mitt liv og de får derfor ikke større plass en høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det normalt og ta tilbake pikenavnet(eller mannen tar jo sitt eget da :lol: ) sitt etter man er skilt :) kanskje det er forskjellig fra bygd til by?

Edit : vi har jo o store bygdedyret også er på bygda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanger: Jeg sa hva jeg hadde valgt, jeg. Men beklager, det var tydeligvis feil.

I dag har vi vært på møte, og E var med. Kom ikke hjem før litt over halv ti, selv om hun sovnet i bilen. Da jeg skulle skifte på henne (hun sov fortsatt) la hun seg automatisk over på magen hele tiden. Og sov like tungt.. Snudde henne tilbake på ryggen, og hun gjorde det samme. Det endte med at jeg kledde av henne, skiftet bleie og tok på bodyen igjen mens hun lå på magen med knærne godt innunder seg. Tror hun var litt trøtt :lol::wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanger: jeg skal gi deg det samme rådet som jeg fikk en gang: Hvis du tillater en person å ta veldig stor plass i livet ditt, så blir den personen en viktig del. For meg er min manns ekser en uviktig del av mitt liv og de får derfor ikke større plass en høyst nødvendig.

Takk, skal smake litt på den neste gang det dukker opp som et vedvarende problem!

@ Loke, jeg ser du har gode hensikter, men... hvordan skal jeg si det. Jeg er enig i hvordan du uttaler deg, men saken vår stiller seg på et annet vis enn det du foreskriver, og jeg kan umulig forklare det uten å gå for mye inn i detalj. Du får liksom litt skivebom i forhold til MIN situasjon, enn så mye det du skriver ikke er skivebom for de generelle samfunnstrekk. Men det er som det er, og jeg håper jeg iallefall kan bli betrodd i at jeg ikke misliker en person bare for å være bitch. Jeg har da ikke meg selv så mye vondt lyst at jeg med vilje ligger oppe om natta og tenker på hvor fælt et menneske er. DET har jeg litt for lite tid på denne jord til å gjøre frivillig altså :lol:

Liker å leke med barn jeg. Synes det er det morsomste i verden. Dermed overlapper jeg og samboern min hverandre greit. Jeg henger fra lekestativet ute, mens han lager middag inne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil.

...

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se for meg situasjoner/oppførsel fra mor som kan gjøre at en person får behov for en utblåsning innimellom jeg! Akkurat som vi andre her inne har hatt utblåsninger på forumet om mennesker vi kjenner - utblåsninger som vi kanskje ikke ville hatt face to face? For alt vi vet oppfører Kanger seg på en høflig måte overfor moren til disse barna dersom hun er rundt de, og det høres jo ut som hun har et godt forhold til de barna som er hos dem innimellom? Jeg er selv barn av skilsmisse, jeg har steforeldre og jeg hadde faktisk forstått at det finnes ting mor eller far kan gjøre som gjør at man har problemer med å like disse menneskene som steforelder. Jeg synes fremdeles på ingen måte man skal snakke sånn om foreldrene til stebarna dine, men jeg regner med at Kanger ikke gjør det foran barna (det regner jeg faktisk med at ingen gjør, selv om i det faktisk er mor som er verst til å snakke ned far og stemor i de aller fleste lignende forhold som jeg vet om). Jeg håper ikke barna - også stebarna - får lide under dette dårlige forholdet, jeg håper Kanger og de andre voksenpersonene i denne familien gjør det de kan for at barna skal ha det bra, jeg håper ikke Kanger snakker slik foran barna, men tilbyr trygghet og omsorg for barna som er i livet hennes, og jeg tror på henne når hun sier at det er en spesiell situasjon som ligger bak i akkurat dette tilfellet. Forøvrig synes jeg det er kjemperart å beholde eksens navn etter det blir slutt og ville ikke gjort det selv, barn eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Jeg må si meg litt enig med deg jeg, hvis det er sånn. Det er vanskelig med ekser, rett og slett. Det er helt lov å innrømme syns jeg.

Min samboers eks er et problem for meg, ikke i hverdagen ellernoe, det var kun helt i begynnelsen jeg brukte noe energi på henne. Hun bor timesvis unna både oss og unna samboers familie, men allikevel er hun sånn loveydoveyheijegersågladidere med samboers familie (ikke med ham). Jeg klarer ikke å heve meg over det 100%, bare 99,5% for det stikker litt hver gang. Ikke mye, men nok til at hjertet mitt synker litt hver gang jeg får hyggelige "se vi er på besøk"-bilder flasha på Facebook. Det er lite som kommer fra svigers nå altså, men fra henne når hun tagger de.

Svigermor sitt profilbilde på Facebook var i minst et år etter at jeg og samboer ble sammen et bilde av henne og samboers eks.

Og det er jo bare småting, og det plager meg ikke mye lengre, men det stikker akkurat nok.

For the record, jeg har aldri følt meg mislikt ellernoe av dem, jeg har blitt tatt imot med åpne armer siden dag 1, og de viser tydelig at de er glade i meg og for at jeg er sammen med sønnen deres altså :)

Og, ja, eksen har forøvrig forlovede og barn nå, men fortsatt like ivrig på å henge masse med akkurat denne familien.. Jeg syns fortsatt det er rart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny dag, nye muligheter. :)

Jepp, sjalusi suger max. Dritkjip følelse rett og slett, ikke noe problem med å forstå den.

Det var måten ting ble ordlagt som jeg reagerte veldig på. Siden det er barn involvert.

Men sjalusi går det an å jobbe med! Det tar jo tid, men det hjelper veldig å identifisere hva det er det dreier seg om tror jeg. Om det er slik at du ligger våken på nettene, så er det et problem som strekker seg slik at det går utover din trivsel, og det er jo ikke bra.

Jeg tror du bør identifisere hva som kan gjøre dette lettere for deg, det handler neppe om navnet, men om andre faktorer. Spør deg selv hva du tror det kan være og ta det derfra. Snakk åpent med partneren din, det er vanskelig med slike såre ting, men alikevel en investering i forholdet er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny dag, nye muligheter. :)

Jepp, sjalusi suger max. Dritkjip følelse rett og slett, ikke noe problem med å forstå den.

Det var måten ting ble ordlagt som jeg reagerte veldig på. Siden det er barn involvert.

Men sjalusi går det an å jobbe med! Det tar jo tid, men det hjelper veldig å identifisere hva det er det dreier seg om tror jeg. Om det er slik at du ligger våken på nettene, så er det et problem som strekker seg slik at det går utover din trivsel, og det er jo ikke bra.

Jeg tror du bør identifisere hva som kan gjøre dette lettere for deg, det handler neppe om navnet, men om andre faktorer. Spør deg selv hva du tror det kan være og ta det derfra. Snakk åpent med partneren din, det er vanskelig med slike såre ting, men alikevel en investering i forholdet er min erfaring.

Dét er jeg veldig enig i. Det er aldri barnas skyld, men de blir altfor ofte lidende i slike konflikter :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, det hørtes koselig ut. Viktig med sånne stunder!

Ang det med sparking, hvor mye på tvers sparker hun da? Her sparket det ut til siden når hun lå i hodeleie. Like over navlen. Legen på sykehuset sa at så lenge det var over navlehøyde lå hun rett. Har ei veinninne med en gutt som lå i tverrleie lenge. Hun var sikker på at han lå i tverrleie enda før siste kontrollen, fordi hun kjente sparkingen ut til siden. Men neida, han hadde snudd seg. :) Hvor mange uker har du igjen?

Jeg var bekymra på mannen sine vegne. Han takler stress og sånn dårlig, så for meg jeg måtte kjøre til sykehuset selv og hele pakka. Og han stresset fælt før fødsel. Når vannet gikk ble han en helt annen, aldri sett noe sånt før. Skikkelig supermann! Han var rolig, kontrollert, fikset opp i alt, pakket det siste, sørget for at Monti hadde pass, etc. Under fødsel var han også bare rolig, støttende og lyttet til hva jeg sa (jeg sa klart ifra om hva jeg ville og ikke. :P ). :)

Har en utrolig fin dag i dag. Altfor masse melk (hun har ikke fått mme på minst 2 døgn, hurra :D ), en utrolig blid baby. Hun har vært lys våken i 3-4 timer, var veldig fascinert over babygymmen når hun fikk den, lå lenge og bare kikka på meg og hørte på at jeg sang og smilte et par ganger! Så sovnet hun fint igjen også, ingen grining som vi har hatt i det siste. Dessuten sov hun fra halv ett til halv sju og fra halv åtte til elleve! De siste nettene har hun sovet minst 5-6 timer sammenhengende. Faktisk sikkert siste halvannen uken med unntak av en natt eller noe sånt. Helt fantastisk :D Nå skal vi snart på lang trilletur - fine dager. :)

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Hun sparker overalt på begge sidene egentlig. Men når jeg kjenner på magen er det fortsatt ingenting øverst og nederst.. kjenner bare at det er noe hardt som ligger på tvers. Jeg har jo ingen symptomer på at hun liggerriktig iallefall, ingen hyppig vannlatning eller sure oppstøt.

Så godt å høre at mannen din ble rolig da vannet ditt gikk.. Jeg går også rundt og tror at jeg må kjøre til sykehuset selv og sånt :P

Ååh så kos :D

Han som stresser mest med fødselen? Huff, på mange måter tror jeg det er enklere å være den som føder enn den som står og ser på og ikke får gjort noe. Kan hende jeg ombestemmer meg i august/september da :aww:

Ja han liker ikke sykehus og iallefall ikke noe som kan minne om blod. Men tror kurset hjalp :) Han var postivt overrasket og det er bra! Selv driver jeg med å utsette tanken på at ungen skal ut.. Det er jo lenge til.. 2 måneder minst..

Ang det med navn så kommer vi ikke til å bli enige. Han synes mitt etternavn er det styggeste han har hørt og jeg synes hans er veldig kjedelig. For å være løsningsorientert har jeg foreslått å ta hans mellomnavn som etternavn på hele familien vår, men det vil han heller ikke. Jeg synes jo at det hadde vært hyggelig om alle het det samme til etternavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt kurs hjalp litt! Og to mnd er kjempelenge! :lol: Du får vente på storken sammen med meg. :aww:

Bonden er så rolig han, og jeg har enda ikke sett han stresse, så tror han skal takle det,men man vet jo aldri.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...