Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Virusindusert bronkitt forresten. Dere har vel dødd på dere av nysgjerrighet. :P Feber på 39,4 nå i kveld, det er jo bedre. Skal fortsette med Ventoline og Flutide, og gi Cosylan om det er behov på natta. :)

Han er potte sur etter 4 sykedager uten barnehage. Håper han blir bedre snart. :)

Usj. Han medisineres som Ia med sin astma ble. Feber hos henne betød lungebetennelse, da. Det er noe herk med sjuke unger. Krysser fingrene for at han vokser på seg supersterke luftveier :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Her slapp vi spørsmålet rundt smokk med S, hun brakk seg hver gang vi prøvde. Nå angrer jeg ikke på det, men om nr to nå trenger det så skal han få det med tiden- Har egentlig ikke noe særlig tanker rundt det annet enn det :)

Så søtt tantebarn Sanne :D

Masse god bedring Heljar og Liam!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Marie :)

Kjenner jeg gleder meg til i morgen :) skal på Leos Lekeland med søstra til robert med hennes 4 barn og så kommer den andre svigerinna mi med hennes to sønner :)

Ååh, dette kan jeg ikke si høyt til H! Han ELSKER Leo Lekeland. Seriøst, det er en helt genial plass for oss som har barn med en ekstra rakett montert i rumpa. :P

Usj. Han medisineres som Ia med sin astma ble. Feber hos henne betød lungebetennelse, da. Det er noe herk med sjuke unger. Krysser fingrene for at han vokser på seg supersterke luftveier :hug:

Ja, jeg blir også redd for lungebetennelse, det var derfor jeg ville dra til legen i dag. Han fikk lungebetennelse av influensaen i fjor på denne tiden. H er ikke like syk som Ia var heldigvis, det var alvorlig bare en gang. Det du opplevde unner jeg ingen. Herregud, det må ha vært helt vilt.

Men vi ble enige med legen om at han skal stå fast på Flutide ut vinteren og hvis hostingen/infeksjonene vedtar så blir det ny runde hos barnelege. Han har tatt spirometri 3 ganger nå og barnelegen mente det ikke var astma, men om det blir ny runde så skal vi til noen andre. Det er greit med et par ferske øyne tenker jeg.

Enn så lenge hoster han mye mindre etter legging enn det han gjorde i går. Vi får se utover natta og morgendagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg har glemt å si god bedring til Liam! Jeg trodde jeg skrev et innlegg da du nevnte han skulle på Flutide, men det gjorde jeg altså ikke. Så god bedring!

`Tusen takk :)

Kan du ikke kaste deg nedover til oslo med H og komme på Leos lekeland dere å! :D

Maren: hvor skal dere? Vi skal også på Leos lekeland i morgen!

Ja nå fikk du jo vite det på face da :) men blir den på Oppsal ;) håper vi ses der :)

Noen andre som vil slenge seg på også?

Og Lill: Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virusindusert bronkitt forresten. Dere har vel dødd på dere av nysgjerrighet. :P Feber på 39,4 nå i kveld, det er jo bedre. Skal fortsette med Ventoline og Flutide, og gi Cosylan om det er behov på natta. :)

Han er potte sur etter 4 sykedager uten barnehage. Håper han blir bedre snart. :)

Dette er et studie, Loke. Jeg finner heller ingen informasjon om dette studiet. Du vet vel også hvor begrenset man kan generalisere ut fra et eneste studie? 5 studier, som LUB viser til, er også ganske lite sett på hvor mye forskning som er gjort om krybbedød på verdensbasis.

Alle artikler ordlegger seg slik fordi de har respekt for seg selv og sin akademiske profesjon, og vet at de ikke kan si ting som at det reduserer krybbedød med 90 prosent og sette punktum etterpå.

Det er lagd mange forskjellige studier om krybbedød ja, men de om smokk vs krybbedød viser alle 5 det samme..

Det holder for meg, det holder for krybbedød-foreningen, det holder for barselavdelingen på riksen, det holder for Helsestasjonen på Tøyen og det holder tilmed for ammeforkjemperen Nylander til å anbefale smokk for å forebygge krybbedød. 5 studier som viser samme tendens er faktisk ganske mange det når det "bare" er lagd 5 studier på akkurat det emmet...

Jeg orker ikke lete frem den amerikanske studien pga en herpa arm, men søker man på Pacifier + SID så kommer det mye spennende opp. Eller man kan velge å ta med navnet på forskeren Norsk legetidskrift henviser til.

Eller er man lat nok: velge å tro at Den Norske Legeforening ikke finner på studier og kilder.

Jeg føler som sagt fortsatt at jeg har belegg for å anbefale smokk som forebyggende mot krybbedød...

Jeg burde muligens skrevet "kan" forebygge opp til 90 % , men siden jeg ikke er en forsker med respekt for meg selv og min akademiske profesjon flisespikker jeg ikke formuleringer :P

Jeg er faktisk mer nysgjerrig på hva som fortsatt får folk til å nøle med å anbefale smokk mot krybbedød når forskningsresultatene åpenbart er overveldende nok til å overbevise fagfolk til tross for temaet har vært omstridt pga den mulige ammeproblemtikken?

Hva skal til før det er greit? 20 studier? 5 egne overlevende barn?

Som sagt tidligere i tråden: har du to stk rundt deg som begge mister barn på under året rett etter hverandre så slutter du å tro at det ikke kan skje deg. Derfor tar jeg forskningen på alvor.

Jeg anbefaler alle å ikke dekke til vogna, jeg anbefaler ALLTID smokk når noen spør , jeg anbefaler folk å sette seg inn i rådene fra helsevesenet i stedet for å høre på kjerringråd.

Om man ikke får'Denne siden opp' brosjyren med seg på sykehuset ( vi fikk tilmed body) , så skal den finnes på helsestasjonen. Der står alle rådene som KAN ( :) ) forebygge krybbedød, inkl bruk av smokk.

Sett på Kaptein Sabeltann Mari! Fen hjalp oss i mellom svineinfluensa *flir* Syke barn er drepen.

Det er ikke like avslappende å være hjemme med sykt barn som jeg trodde før jeg fikk eget. Det er dritslitsomt.. God bedring til H!

Garmen? ?? Hvor er du? Baby enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har ikke skrevet noe mot anbefalingen av smokk, Loke. Jeg reagerte på påstanden din om at smokk reduserer krybbedød med 90%. Det er forskjell på de to, og det handler ikke om å flisespikke. Jeg er enig i at det ser ut som smokk kan redusere forekomsten av krybbedød, men det kan amming også, og tidlig bruk av smokk har vist seg kan affektere ammingen. Det er en avveining, man må se ting opp mot hverandre, ting er sjeldent ensidig.

Men jeg fant studiet, ja. Og her er hva de som gjordet studiet sier:

"But Li and colleagues stress that those results don't prove that pacifiers prevent SIDS by themselves."

Studiet inkluderte 185 barn som døde, og 312 tilfeldig valgte friske barn.

Å si at forskningresultatene er overveldende er å ta i synes jeg. Det er snakk om 5 studier, det er ikke mye i det store bildet. Ikke mye i det hele tatt.

Og man skal huske på at det er svært få babyer som dør av krybbedød i Norge (ca 0,6 døde av 1000 fødte), vi har generelt lav spedbarnsdødelighet. Sannsynligheten er veldig, veldig liten. Jeg vet at du har opplevd krybbedød nært og det gjør selvsagt veldig inntrykk. Det er helt vanvittig sterkt å bare tenke på. Men så nære erfaringer kan også overskygge perspektivet litt tror jeg. Det er bare naturlig.

Uansett, jeg mener at foreldre må gjøre det som fungerer og som de er komfortable med. Enten det inkluderer smokk eller ikke. :)

Formen til Heljar virker mye bedre i dag! Sov godt og lenge i natt, var oppe med ham bare 3-4 ganger, noe som er stor forbedring. Været er dritt, så jeg vet ikke helt vhordan vi skal få helgen til å gå, men noe skal vi finne på. Alle blir litt sprø av å være inne så lenge kjenner jeg.

Ingen baby på Garmen enda, men jeg skal si ifra når et nytt liv er satt til verden!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har ikke skrevet noe mot anbefalingen av smokk, Loke. Jeg reagerte på påstanden din om at smokk reduserer krybbedød med 90%. Det er forskjell på de to, og det handler ikke om å flisespikke. Jeg er enig i at det ser ut som smokk kan redusere forekomsten av krybbedød, men det kan amming også, og tidlig bruk av smokk har vist seg kan affektere ammingen. Det er en avveining, man må se ting opp mot hverandre, ting er sjeldent ensidig.

Men jeg fant studiet, ja. Og her er hva de som gjordet studiet sier:

"But Li and colleagues stress that those results don't prove that pacifiers prevent SIDS by themselves."

Studiet inkluderte 185 barn som døde, og 312 tilfeldig valgte friske barn.

Å si at forskningresultatene er overveldende er å ta i synes jeg. Det er snakk om 5 studier, det er ikke mye i det store bildet. Ikke mye i det hele tatt.

Og man skal huske på at det er svært få babyer som dør av krybbedød i Norge (0,6 døde av 1000 fødte), vi har generelt lav spedbarnsdødelighet. Sannsynligheten er veldig, veldig liten. Jeg vet at du har opplevd krybbedød nært og det gjør selvsagt veldig inntrykk. Det er helt vanvittig sterkt å bare tenke på. Men så nære erfaringer kan også overskygge perspektivet litt tror jeg. Det er bare naturlig.

Uansett, jeg mener at mødre må gjøre det som fungerer og som de er komfortable med. Enten det inkluderer smokk eller ikke. :)

Formen til Heljar virker mye bedre i dag! Sov godt og lenge i natt, var oppe med ham bare 3-4 ganger, noe som er stor forbedring. Været er dritt, så jeg vet ikke helt vhordan vi skal få helgen til å gå, men noe skal vi finne på. Alle blir litt sprø av å være inne så lenge kjenner jeg.

Ingen baby på Garmen enda, men jeg skal si ifra når et nytt liv er satt til verden!

Jeg er helt enig i at mødre må gjøre som de er komfortable med, jeg flyr som sagt ikke rundt å gir andres barn smokk ( som Ida opplevde) , men blir jeg spurt om min mening om emnet så anbefaler jeg smokk varmt b.l.a pga redusert risiko for krybbedød. Veldig få vet om det, og tar man seg en tur ut en sommerdag kan det se ut som folk flest ikke har fått med seg at spedbarn trenger oksygen heller.

Ja, det er liten spedbarnsdødelighet i Norge ( takk Gud) , men hver eneste er en for mye.

Når man ser hvor drastisk det har sunket de siste tiårene så ser man at opplysning hjelper. Det å legge barnet på rygg ( som tross alt har ser ut til å ha en begrenset effekt de første 2 mnd) har sannsynligvis reddet over 100 barn i året når man ser på tallene før og etter helsemyndighetene gikk ut og anbefalte det. Det er faktisk sykt mange foreldre og pårørende som har blitt spart for noe så ekstremt som å miste et lite barn og aldri få noe skikkelig svar. Det er det som er så kjipt med krybbedød, man VET egentlig ingenting.

Om det er 2 eller 10 barn i året så er det fortsatt for mange og grusomt for de det gjelder. Det hjelper så lite at det er prosentvis få.

Hurra for at H er bedre!

Vi har ferie neste uken og skal bare kose oss med våren. En tur til lekeland med Kiomy og O, men ellers bare sulle rundt og være tøysete. Blir bra!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hvordan smokk kan hindre krybbedød, og hvordan det er kommet frem til, jeg... Mulig barna uten smokk hadde dødd med smokk også, tenker jeg. Jeg kommer aldri til å tvinge noen til å bruke smokk av den grunn, skal man være så "hysterisk" så tenker jeg at man må gjøre MYE annerledes enn det som står i bøkene. Ikke madrass,dyne,teppe, bamser eller noe annet enn en plate og babyen, fordi ting kan skje. Det er selvsagt forferdelig at barn dør, men hvis man skal tenke sånn hele tiden så tror jeg ikke barna får noe liv. Dette er absolutt ikke rettet til noen her altså, jeg bare tenker litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krybbedød var noe jeg var veldig redd for på mine barn, særlig ved lykketrollet som kom litt for tidlig

Leste en undersøkelse som mente det var en umodenhet i hjernestammen som kunne være årsaken til at signaler til hjerte/lunge ikke ble korrekt, og dermed gikk i shut down.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hvordan smokk kan hindre krybbedød, og hvordan det er kommet frem til, jeg... Mulig barna uten smokk hadde dødd med smokk også, tenker jeg. Jeg kommer aldri til å tvinge noen til å bruke smokk av den grunn, skal man være så "hysterisk" så tenker jeg at man må gjøre MYE annerledes enn det som står i bøkene. Ikke madrass,dyne,teppe, bamser eller noe annet enn en plate og babyen, fordi ting kan skje. Det er selvsagt forferdelig at barn dør, men hvis man skal tenke sånn hele tiden så tror jeg ikke barna får noe liv. Dette er absolutt ikke rettet til noen her altså, jeg bare tenker litt.

Der er du inne på noe veldig viktig. Det er jo så mange variabler inne i bildet at smokken faktisk kan være en tilfeldig faktor. Jeg skulle veldig gjerne ha tatt alle disse undersøkelsene, for meg og sett hvilket videnskaplig hold de egentlig hadde. Det er så mange mulige feilkilder og så lettt å finne akkurat den sammenhengen man ønsker, at det hele virker rimelig søkt.

Et spørsmål. Ramler ikke ofte smokken ut av munnen når barnet sover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hvordan smokk kan hindre krybbedød, og hvordan det er kommet frem til, jeg...

Det første vet de ikke, men har forskjellige teorier. Den andre så ser de at det er flere som bruker smokk i gruppen levende barn enn i gruppen med døde barn. I det amerikanske studiet iallfall. De understreker at de ikke vet at smokk er årsaken, men at de ser en sammenheng.

Jeg var også veldig redd for krybbedød. Det tok lang tid før jeg sluttet med det, men fortsatt kjenner jeg at det stikker i magen de dagene H sover lengre enn vanlig og jeg rekker å våkne først.

Ang å sove på rygg og drastisk nedgang i krybbedøder så skal vi også huske på at diagnostiseringverktøyene har blitt drastisk bedre i løpet av den perioden, og at ved noen dødsfall som tidligere ville blitt klassifisert som krybbedød, så fant man andre og riktige forklaringer. Jeg husker jeg leste en artikkel om det en gang og det ga mye mening.

Jeg skulle veldig gjerne ha tatt alle disse undersøkelsene, for meg og sett hvilket videnskaplig hold de egentlig hadde. Det er så mange mulige feilkilder og så lettt å finne akkurat den sammenhengen man ønsker, at det hele virker rimelig søkt.

Det her er så viktig, og noe av grunnen til at jeg hang meg opp i dette in the first place. Det finnes så utrolig mye elendig forskning der ute! Som står i fare for å danne grunnlaget for anbefalinger og regelrette myter. 5 studier er bittelite sett i akademisk lys, men (i dette tilfellet) fordi krybbedød og barnedødsfall vekker så sterke følelser i oss er det lett å hoppe til konklusjoner og man gjør anbefalinger for å være "better safe than sorry".

Det skjer hele tiden.

Ida: Her finner du referanser til studiene. Det hadde vært spennende om du gransket litt nøyere. http://www.lub.no/midd-7yxhgd (Mitchell et al. 1993, Fleming et al. 1996 og 1999, Arnestad 1997, L´Hoir 1999)

Endret av SoppenCamilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på hvordan smokk kan hindre krybbedød, og hvordan det er kommet frem til, jeg... Mulig barna uten smokk hadde dødd med smokk også, tenker jeg. Jeg kommer aldri til å tvinge noen til å bruke smokk av den grunn, skal man være så "hysterisk" så tenker jeg at man må gjøre MYE annerledes enn det som står i bøkene. Ikke madrass,dyne,teppe, bamser eller noe annet enn en plate og babyen, fordi ting kan skje. Det er selvsagt forferdelig at barn dør, men hvis man skal tenke sånn hele tiden så tror jeg ikke barna får noe liv. Dette er absolutt ikke rettet til noen her altså, jeg bare tenker litt.
Hvordan er de ikke sikre på, men de har forskjellige teorier. Jeg leste et sted ( som jeg ikke finner igjen) at det faktisk tok litt tid før de innså at smokk kunne være en sammenheng og de gikk derfor tilbake og så på alle krybbedødsdødsfall. Når et spedbarn dør blir alt sjekket og notert ned. Hadde barnet pute, hva slags dyne, røyker mor , hadde barnet smokk etc. Selvsagt EKSTREMT belastende for de som står midt opp i det, men som en kompis sa ( som ikke mistet til krybbedød, men til infeksjon) , man vil jo bare ha svar selv også. Nei, det er ikke bra å bli hysterisk. A samsov og lå på siden som sagt. Men at enkle ting som å ikke dekke til vognen, bruke smokk, ikke la barnet sove på magen , ikke samdove med røyker og ikke ha store bamser i senga kan redusere risikoen er veldig greit å ha i bakhodet barnets første leveår. Jeg var - helt ærlig - livredd den første tiden når A sov. Frem til han var 1 år følte jeg meg aldri helt trygg. Det har kanskje noe med urettferdigheten i det at jeg som ikke ønsket barn fikk et sunt og friskt guttebarn rett etter at to rundt meg mistet ønskebarna sine? Jeg vet ikke.. Men jeg har aldri vært en hysterisk mor ovenfor han. Heller tvert i mot. Jeg er muligens på kanten avslappet på endel ting, det er ikke mange andre 2 åringer som får lov å kutte opp grønnsaker og røre i gryter. Han begynte med det før han var 2 faktisk. Han må holde meg i hånden når vi går langs en trafikkert vei og han får ikke lov å gå opp og ned den bratte trappa alene uten meg bak. Og han får ikke tyggegummi. Men han kjører elektrisk scooter, går på ski, aker ned bratte bakker og får klatre så høyt han klarer. Å følge rådende for forebygging av krybbedød gjør deg ikke til en hysterisk mor som hemmer barnets oppvekst.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er så viktig, og noe av grunnen til at jeg hang meg opp i dette in the first place. Det finnes så utrolig mye elendig forskning der ute! Som står i fare for å danne grunnlaget for anbefalinger og regelrette myter. 5 studier er bittelite sett i akademisk lys, men (i dette tilfellet) fordi krybbedød og barnedødsfall vekker så sterke følelser i oss er det lett å hoppe til konklusjoner og man gjør anbefalinger for å være "better safe than sorry".

Det skjer hele tiden.

Ida: Her finner du referanser til studiene. Det hadde vært spennende om du gransket litt nøyere. http://www.lub.no/mid.-7yxhgd (Mitchell et al. 1993, Fleming et al. 1996 og 1999, Arnestad 1997, L´Hoir 1999)

Will do.

Akkurat nå har jeg sett på "Barnet med det rare i" og er fremdeles enig med meg selv i at det er viktig at foreldre får være foreldre og ikke profesjonelle når det kommer til barn med spesielle behov. Fin film :)

Drømte forresten at jeg ammet Ia i natt. Hun lå ved puppen og leste bok, så jeg vurderte om hun kanskje begynte å bli litt stor for pupp (hun var lite barn, altså) :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de ikke sikre på, men de har forskjellige teorier. Jeg leste et sted ( som jeg ikke finner igjen) at det faktisk tok litt tid før de innså at smokk kunne være en sammenheng og de gikk derfor tilbake og så på alle krybbedødsdødsfall.Når et spedbarn dør blir alt sjekket og notert ned. Hadde barnet pute, hva slags dyne, røyker mor , hadde barnet smokk etc. Selvsagt EKSTREMT belastende for de som står midt opp i det, men som en kompis sa ( som ikke mistet til krybbedød, men til infeksjon) , man vil jo bare ha svar selv også. Nei, det er ikke bra å bli hysterisk. A samsov og lå på siden som sagt. Men at enkle ting som å ikke dekke til vognen, bruke smokk, ikke la barnet sove på magen , ikke samdove med røyker og ikke ha store bamser i senga kan redusere risikoen er veldig greit å ha i bakhodet barnets første leveår. Jeg var - helt ærlig - livredd den første tiden når A sov. Frem til han var 1 år følte jeg meg aldri helt trygg. Det har kanskje noe med urettferdigheten i det at jeg som ikke ønsket barn fikk et sunt og friskt guttebarn rett etter at to rundt meg mistet ønskebarna sine? Jeg vet ikke..Men jeg har aldri vært en hysterisk mor ovenfor han. Heller tvert i mot. Jeg er muligens på kanten avslappet på endel ting, det er ikke mange andre 2 åringer som får lov å kutte opp grønnsaker og røre i gryter. Han begynte med det før han var 2 faktisk. Han må holde meg i hånden når vi går langs en trafikkert vei og han får ikke lov å gå opp og ned den bratte trappa alene uten meg bak. Og han får ikke tyggegummi. Men han kjører elektrisk scooter, går på ski, aker ned bratte bakker og får klatre så høyt han klarer. Å følge rådende for forebygging av krybbedød gjør deg ikke til en hysterisk mor som hemmer barnets oppvekst.

Som sagt, innlegget mitt var ikke for å "angripe" noen her, men bare mine tanker generelt. Jeg følger jo også med på E. Sover hun lengre enn vanlig, både på natten og dagen, så må jeg sjekke at hun puster. Selvfølgelig gjør man det man kan for å hindre at barnet dør! Likevel så må man ikke hindre barna i å være barn. Jeg har inntrykket av at du er en super mor, Loke, som lar A gjøre masse som ikke alle andre 2åringer får. Man ser an sitt eget barn.

E er ganske likegyldig til smokken, selv om hun fikk det allerede på intensiven. De fleste barn jeg har hørt om har uansett mistet smokken ila natten, og dermed ikke brukt den hele natten som Ida også sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det med krybbedød blir vel aldri ferdig forsket på?

Når jeg ble født hadde de vist en teori om hvordan man ble født kunne utløse krybbedød. Jeg ble naturlig født med setefødsel og var med i en slik forskning. Til min mor sin store angst, for det forsterket bare at hun var sikker på at jeg skulle bli borte i krybbedød. Og det hjelper ikke at jeg fra jeg omtrent var født til d.d. sover som en død og ligger helt stille og puster veeeeldig lydløst og med minimalt med toraks bevegelse når jeg sover.

Vet egentlig ikke hva resultatet ble av den forskningen. Men av en eller annen grunn så bare måtte jeg skrive det og uten at det egentlig er noe intressant :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er så viktig, og noe av grunnen til at jeg hang meg opp i dette in the first place. Det finnes så utrolig mye elendig forskning der ute! Som står i fare for å danne grunnlaget for anbefalinger og regelrette myter. 5 studier er bittelite sett i akademisk lys, men (i dette tilfellet) fordi krybbedød og barnedødsfall vekker så sterke følelser i oss er det lett å hoppe til konklusjoner og man gjør anbefalinger for å være "better safe than sorry".

Det skjer hele tiden.

Ida: Her finner du referanser til studiene. Det hadde vært spennende om du gransket litt nøyere. http://www.lub.no/midd-7yxhgd (Mitchell et al. 1993, Fleming et al. 1996 og 1999, Arnestad 1997, L´Hoir 1999)

Mulig jeg er naiv altså, men for meg er det ganske tungtveiende at tidligere "smokkehatere" blandt fagfolk har gått igjennom studiene og endret sin holdning til tross for at det kan muligens fucke opp ammingen . Ikke et vondt ord om hverken deg eller Ida, men jeg stoler liksom litt mer på Nylander ( nei, jeg er ikke utpreget fan av dama, jeg synes bare det er et poeng at ei som er sååå opptatt av ammingen faktisk modererer seg og anbefaler smokk , vel og merke når ammingen er etablert) og Rikshospitalets tolkning av forskningen :P

Rikshospitalet var jo tidligere berømt for å omtrent "forby" smokk, vi fikk det faktisk anbefalt. Helsestasjonene er også rimelig oppdaterte og de spurte rett ut om han brukte smokk når han sov og sa det var bra mtp krybbedød. Jeg stoler liksom litt på at folk som har dette som yrke ikke kaster seg på en eller annen ny forskning når den faktisk kræsjer litt med tidligere anbefalinger.

Ny er den vel heller ikke, det tok vel over 10 år fra det første studiet (1997??) før de begynte å ta det med i de offisielle anbefalingene. Nettopp fordi de ville være sikrere av frykt for at det ville ødelegge ammingen til mange.

Edit: ang det å miste smokken så er det faktisk en av teoriene på hvorfor smokk reduserer krybbedød. Barn våkner oftere når de bruker smokk fordi de mister den. Ergo når de ikke den dype søvnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er naiv altså, men for meg er det ganske tungtveiende at tidligere "smokkehatere" blandt fagfolk har gått igjennom studiene og endret sin holdning til tross for at det kan muligens fucke opp ammingen . Ikke et vondt ord om hverken deg eller Ida, men jeg stoler liksom litt mer på Nylander ( nei, jeg er ikke utpreget fan av dama, jeg synes bare det er et poeng at ei som er sååå opptatt av ammingen faktisk modererer seg og anbefaler smokk , vel og merke når ammingen er etablert) og Rikshospitalets tolkning av forskningen :P

Jeg skjønner ikke helt, stoler mer på i forhold til hva? Hverken jeg eller ida avviser påstanden, og jeg har også spesifikt sagt at det ser ut til å være en sammenheng. Men nei, jeg sluker det ikke rått. Til det har jeg sett for mye elendig forskning, og hva det kan føre til.

Rikshospitalet var jo tidligere berømt for å omtrent "forby" smokk, vi fikk det faktisk anbefalt. Helsestasjonene er også rimelig oppdaterte og de spurte rett ut om han brukte smokk når han sov og sa det var bra mtp krybbedød. Jeg stoler liksom litt på at folk som har dette som yrke ikke kaster seg på en eller annen ny forskning når den faktisk kræsjer litt med tidligere anbefalinger.

Ny er den vel heller ikke, det tok vel over 10 år fra det første studiet (1997??) før de begynte å ta det med i de offisielle anbefalingene. Nettopp fordi de ville være sikrere av frykt for at det ville ødelegge ammingen til mange.

Igjen, jeg har ikke argumentert mot anbefalingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er naiv altså, men for meg er det ganske tungtveiende at tidligere "smokkehatere" blandt fagfolk har gått igjennom studiene og endret sin holdning til tross for at det kan muligens fucke opp ammingen . Ikke et vondt ord om hverken deg eller Ida, men jeg stoler liksom litt mer på Nylander ( nei, jeg er ikke utpreget fan av dama, jeg synes bare det er et poeng at ei som er sååå opptatt av ammingen faktisk modererer seg og anbefaler smokk , vel og merke når ammingen er etablert) og Rikshospitalets tolkning av forskningen :P

Rikshospitalet var jo tidligere berømt for å omtrent "forby" smokk, vi fikk det faktisk anbefalt. Helsestasjonene er også rimelig oppdaterte og de spurte rett ut om han brukte smokk når han sov og sa det var bra mtp krybbedød. Jeg stoler liksom litt på at folk som har dette som yrke ikke kaster seg på en eller annen ny forskning når den faktisk kræsjer litt med tidligere anbefalinger.

Ny er den vel heller ikke, det tok vel over 10 år fra det første studiet (1997??) før de begynte å ta det med i de offisielle anbefalingene. Nettopp fordi de ville være sikrere av frykt for at det ville ødelegge ammingen til mange.

Edit: ang det å miste smokken så er det faktisk en av teoriene på hvorfor smokk reduserer krybbedød. Barn våkner oftere når de bruker smokk fordi de mister den. Ergo når de ikke den dype søvnen.

At de på helsestasjonen sa det ser ikke jeg på som et veldig godt argument, spesielt ikke nå som jeg hørte om en som fikk henvisning til fysioterapeut fordi helsesøster var ekstremt bekymret for at barnet ikke gikk da det var ett år. De har forskjellige meninger der også, med andre ord.

Dessuten er det mange som ikke våkner selv om de mister smokken. Jeg er verken forstander eller motstander av smokk, jeg mener man ser an hva som funker for sitt barn, uten å måtte tenke at man er en dårlig forelder dersom barnet bruker/ikke bruker smokk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er verken forstander eller motstander av smokk, jeg mener man ser an hva som funker for sitt barn, uten å måtte tenke at man er en dårlig forelder dersom barnet bruker/ikke bruker smokk.

Jeg er helt enig. For meg var smokken en livredder i en vanskelig tid med mye gråt. Det ble litt mindre gråt av det, og det er argument nok for min del. :)

Og så vil jeg presisere at jeg ikke sier at disse studiene tar feil, det er mulig de er spot on.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de på helsestasjonen sa det ser ikke jeg på som et veldig godt argument, spesielt ikke nå som jeg hørte om en som fikk henvisning til fysioterapeut fordi helsesøster var ekstremt bekymret for at barnet ikke gikk da det var ett år. De har forskjellige meninger der også, med andre ord.

Dessuten er det mange som ikke våkner selv om de mister smokken. Jeg er verken forstander eller motstander av smokk, jeg mener man ser an hva som funker for sitt barn, uten å måtte tenke at man er en dårlig forelder dersom barnet bruker/ikke bruker smokk.

Det er vel heller ingen som har påstått at man er dårlig forelder om man ikke bruker smokk? Men lurer man på om man skal bruke det ( som var hele starten på diskusjonen) så er det greit å ha i bakhodet at det faktisk - høyest sannsynlig ( viktig å ha med :P ) - reduserer risikoen for krybbedød.

Nei, ikke alle råd man får på helsestasjonen er bra, men jeg føler meg ganske trygg når riksen og HS sier det samme. Jeg fikk også inntrykk av at helsestasjonen vi gikk til i Oslo var rimelig oppdaterte på det meste. Der blir man faktisk anbefalt å ikke hjelpe barnet å gå overhodet .

15 mnd er faktisk den beste alderen for skjelletet sa de på Ullevål når A ble sjekket for HD ( ja, faktisk*flir* ) .

Helsestasjonen i Drammen virker også veldig bra, men jeg synes kanskje de er litt ivrigere på å kategorisere barna utviklingsmessig. Mulig det har noe med at A er eldre nå å gjøre.

Mari: mulig jeg misforsto, men det virket liksom som dere ikke helt stolte på at fagfolkene klarte å avgjøre om det er elendig forskning eller ikke. Til tross for at det sto spesifisert i den ene artikkelen jeg linket til at variabler var sjekket ut og at tendensen var lik til tross for kjente risikofaktorer som mageleie, røyking osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan svigermor melde om at det er opphørssalg på babyshop i hamar.. Så da er vi spontane og drar oppover nuh :P

Oi, det var langt! :P

Babyer er så forskjellige, så jeg er litt fan av å dele min egne (dog meget begrensede) erfaring med smokk, istedet for å svare kategorisk. Det har aldri "lurt" min baby vekk fra et måltid. Han er en bestemt type, så smokk kan roe ned en stund - ja - men han husker likevel fort at det er MAT han ville ha! Har man en stille og spak baby som spiser dårlig blir det kanskje noe annet.

Godt å høre! :)

Martine, jeg leste at det reduserer risikoen for krybbedød fordi hvis babyen får dynen over hodet eller ruller rundt på magen så gjør smokken at det likevel blir et luftrom rundt babyens nese. I tillegg var det noe med utviklingen av ganen ? og at de ikke sover like mye i den dypeste søvnen med smokk som uten.

Ellers; diskusjon :ahappy: *liker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg er litt ferdigsnakket rundt dette med smokk og forskning.

Da jeg fikk mitt første barn, skulle barna ligge på magen og i egen seng. De hadde bare godt av å gråte litt og skulle begynne med grøt når de var fire måneder.

Da jeg fikk barn nummer to bortimot ti år etter, var det fint at jeg hadde babyen i min seng om natten dra første stund og barna skulle ligge på siden. Fullamming var anbefalt i seks måneder og barn som gråt, forsøkte kanskje å melde fra om et ubehag (nei, tenk det)

Mine barn har fått mat når de ønsket om det så har vært hver halvtime eller om de sov i seks timer, de har blitt tatt opp før gråten har rukket å sette ordentlig i gang, de har sovet i min seng til de selv ikke ønsket det mer og de har selv (i en alder av et døgn) valgt bort smokken. Den ene fant totten da hun var to måneder, den andre ingenting. De fikk bryst til de var hhv 22 mndr og nesten tre år. Ingen av dem fikk tillegg av noe slag. Jeg har aldri hatt en tåteflaske.

Jeg var alenemor med begge to og har stått for mine valg, tross alle profesjonelle og mindre profesjonelles merkelige rett til å være frekke, dyneløftende, bederevitende, både fordi mine barn ble "bortskjemte" og ikke minst fordi jeg var alenemor. Jeg vet ikke hvor på meg lappen om at jeg trenger utidige råd om alle verden hang, men aldri i livet om helsesøster og andre hadde vært så ovenfra og nedad om jeg hadde hatt med meg en mann.

Nå har verden nådd oss igjen og "samsoving" er blitt et begrep, ungene skal få pupp når de ber om det og det er kanskje på mange måter nå jeg burde fått barn :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...