Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lykke til ElZorro!

Soph minner meg om vesle niesa mi :D Hun er det søteste og tøffeste vesenet jeg vet om, full fart og egne meninger. Skikkelig sjarmtroll!

Sånn bare for å være litt ekkel skal jeg fortelle at søvnmangelen til de gravide ikke nødvendigvis går over de nærmeste årene. A sovnet ca 8 , måtte tisse ca 10:30 og startet dagen 03:50. Det er egentlig en helt normal natt. Jeg kan telle på en hånd de nettene han har sovi så lenge som 06... Nå har han endel mindre søvnbehov enn hva som er såkalt nornalen, men jeg vet at det ikke bare er jeg som er oppe før fuglene fiser hver eneste morgen. Man blir god på å legge seg likt som barnet etterhvert *gjesp*

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Endelig sengen klar. Elsker sengetøyet :wub:

*klippe bilde*

Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga :wub:

Sånn bare for å være litt ekkel skal jeg fortelle at søvnmangelen til de gravide ikke nødvendigvis går over de nærmeste årene. A sovnet ca 8 , måtte tisse ca 10:30 og startet dagen 03:50. Det er egentlig en helt normal natt. Jeg kan telle på en hånd de nettene han har sovi så lenge som 06... Nå har han endel mindre søvnbehov enn hva som er såkalt nornalen, men jeg vet at det ikke bare er jeg som er oppe før fuglene fiser hver eneste morgen. Man blir god på å legge seg likt som barnet etterhvert *gjesp*

Og så kan jeg fortelle at det slett ikke behøver å bli sånn heller ;)

Inatt for eksempel, H la seg klokka 19.15, våkna i tre-tida tipper jeg og fikk pupp, og sov til 6.15 igjen. Det er normalen her nå for tida. Hun var 7 uker første gangen hun sov en 12-timers natt.

Jeg må bare si det, for jeg synes det er overveldende mange skrekkhistorier om hvordan det er å ha spedbarn. Jeg gikk og psykisk forberedte meg på at dette kom til å bli så uendelig slitsomt, så når H kom og var den sovedukka hun er, så måtte jeg spørre helsesøster om det var mulig at hun sov for mye? For noe sånt som dette hadde jeg aldri hørt om før. Joda, de aller fleste må jo belage seg på mindre søvn, men det er ikke gitt at man ikke får sovet ut de neste 3-10 årene selv om man får barn :) Jeg personlig sov mye mye dårligere de siste månedene av graviditeten enn jeg gjør til vanlig nå.

  • Like 3
Skrevet

*klippe bilde*

Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga :wub:

Og så kan jeg fortelle at det slett ikke behøver å bli sånn heller ;)

Inatt for eksempel, H la seg klokka 19.15, våkna i tre-tida tipper jeg og fikk pupp, og sov til 6.15 igjen. Det er normalen her nå for tida. Hun var 7 uker første gangen hun sov en 12-timers natt.

Jeg må bare si det, for jeg synes det er overveldende mange skrekkhistorier om hvordan det er å ha spedbarn. Jeg gikk og psykisk forberedte meg på at dette kom til å bli så uendelig slitsomt, så når H kom og var den sovedukka hun er, så måtte jeg spørre helsesøster om det var mulig at hun sov for mye? For noe sånt som dette hadde jeg aldri hørt om før. Joda, de aller fleste må jo belage seg på mindre søvn, men det er ikke gitt at man ikke får sovet ut de neste 3-10 årene selv om man får barn :) Jeg personlig sov mye mye dårligere de siste månedene av graviditeten enn jeg gjør til vanlig nå.

Nei, det behøver slett ikke å bli sånn, det påpekte jeg ganske tydelig føler jeg. Ask har et svært lite søvnbehov, det har han alltid hatt.

Men jeg husker hvordan 3-4 stk ii barselgruppa klagde på at barna våkna ca 06 på 5 mnd kontrollen. De lurte på hvordan de skulle få de til å sove hele natta. Da har du et svært urealistisk syn på spedbarnstiden. Jeg som var oppe annenhver time holdt på å begynne å grine av frustrasjon når jeg innså at de faktisk synes synd på seg selv fordi babyen "bare" sov fra 20 til 06. Også må man ha voksentid noen timer på kvelden må vite, og vips så er man brått ikke den superopplagte cupcakes-bakende kafegående småbarnsmoren man trodde man skulle bli.

Jeg har fortsatt ikke energi til voksentid på kvelden jeg, og jeg er veldig glad jeg ikke hadde en rosa forestilling om hvordan det ville bli. Jeg tror det er bedre å bli positivt overrasket enn negativt i en periode hvor man er så sårbar.

Skrevet

må bare vise bilde av lille bruderøveren min. Prøvde å ta bilde av en politimann, en sjørøver og ei prinsesse samtidig- det var umulig. Men sjørøveren fikk plutselig et anfall av hengivenhet ovenfor prinsessa ( det skjer ganske ofte med de to , de er så søte at jeg trenger insulin ) og da ble det et noe uklart blinkskudd. . Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

post-321-13603946572644_thumb.jpg

  • Like 3
Skrevet
Nei, det behøver slett ikke å bli sånn, det påpekte jeg ganske tydelig føler jeg. Ask har et svært lite søvnbehov, det har han alltid hatt.

Men jeg husker hvordan 3-4 stk ii barselgruppa klagde på at barna våkna ca 06 på 5 mnd kontrollen. De lurte på hvordan de skulle få de til å sove hele natta. Da har du et svært urealistisk syn på spedbarnstiden. Jeg som var oppe annenhver time holdt på å begynne å grine av frustrasjon når jeg innså at de faktisk synes synd på seg selv fordi babyen "bare" sov fra 20 til 06. Også må man ha voksentid noen timer på kvelden må vite, og vips så er man brått ikke den superopplagte cupcakes-bakende kafegående småbarnsmoren man trodde man skulle bli.

Jeg har fortsatt ikke energi til voksentid på kvelden jeg, og jeg er veldig glad jeg ikke hadde en rosa forestilling om hvordan det ville bli. Jeg tror det er bedre å bli positivt overrasket enn negativt i en periode hvor man er så sårbar.

Ja jeg mente ikke å motsi deg eller noe sånn, ser at det kom ut litt klønete.

Men det du påpeker er et utrolig viktig poeng. Helsesøstra mi sa mye av det samme til meg på 6-ukers. Hun spurte hvordan det gikk, og jeg fortalte at alt går fint og at vi "fortsatt venter på at det skal bli vanskelig", mest på spøk. Men hun fulgte det selvfølgelig opp, og spurte hva jeg hadde trodd skulle bli vanskeligere. Tja, søvn for eksempel, sa jeg.

-"Er dere ikke oppe om natta og ammer da?"

-"Joda, 3-4 ganger hver natt, men hun spiser jo og legger seg rett ned igjen, såpass må man jo tåle"

-"Nei, det er det slett ikke alle som tåler faktisk. Og det at du ikke synes det er vanskelig har minst like mye med din egen innstilling å gjøre som hvordan H er og ikke er".

Så ja, det er et veldig viktig poeng du kommer med der. Og med tanke på at jeg ikke hadde hørt om slike sovebarn før, så er det nok vanligere å ha litt mer styr om natta feks, enn vi har hatt. Men det er slett ikke uvanlig at man får sovet også, det var bare det jeg ville frem til. Men enig med deg i at det er bedre å bli positivt overrasket :) Jeg har hatt et par i barselgruppa som har hatt det motsatt, og syntes de første ukene var ekstremt slitsomme. De har hatt gråtebarn da, hvor ene gutten spise hver 2. time, og brukte halvannen time på å sovne igjen etterpå, hver eneste natt. Om ikke tanken rundt nattevåk har slått en før man plutselig skal leve sånn, så er det nok beintøft.

Lillesnuppa mi er forøvrig 8 måneder idag! Hvor er pauseknappen? :frantics:

  • Like 2
Skrevet

Forrige lørdag la vi E Kl 19, og jeg måtte vekke henne igjen på søndagen, når klokken var kvart over 11! Hun har også alltid vært glad i å sove.

Skrevet
:lol: Den har jeg ikke sett. O lykke, så stas det skal bli med barn :lol:

Jeg tror (og håper) det er langt mellom barn som feier middagen sin av bordet, altså :lol:

Jeg ble også positivt overraska når mine var små. Guttebarnet sov hele natta fra han var 11 uker gammel, og det hører du aldri om, så jeg var helt sikker på at han var død når jeg våknet om morran og innså at han ikke hadde fått pupp om natta. Jeg turte nesten ikke å sjekke heller, jeg var nesten kvalm av redsel.. Jeg antar dere skjønner hvor letta jeg ble over at han bare sov.

Datterbarnet var et herk å få lagt fra hun var ganske liten av, og hun klatra ut av sprinkelsenga si fra hun var 11 mnd gammel, så vi hadde en daglig kamp for å få lagt henne fra da til hun var en 3-4 år gammel. Guttebarnet ble lagt kl. 20 han, og da sov han til 5-6 (jeg syns ikke det er natta jeg.. Ikke 6 ihvertfall, 5 er et grensetilfelle :P ), mens hun stort sett ikke ville legge seg før 22-23 på kvelden, og var vanskelig å få opp om morran. Født B-menneske, liksom.. Det er fint når hun bor i hus med to A-mennesker. Da var det forøvrig aldri noe tips om samsoving (jeg tror ikke jeg hadde orket det om jeg hadde fått det tipset heller, for å være helt ærlig, hun er så urolig når hun sover, sparker og albuer og klenger - en dårlig kombinasjon), snarere tvert i mot, hver gang det ble tatt opp på helsestasjonen, var rådet alltid "vær konsekvent og ha rutiner". Veldig lite hjelpsomt.

Jeg er fortsatt positivt overraska, btw. Når man får barn (særlig så tidlig som jeg gjorde) så prater folk hele tiden om hva man går glipp av og hvor slitsomt det er. Det er unntaksvis at jeg syns det er slitsomt å ha barn (hvis de er sjuke, f.eks, men da er det mer fordi man bekymrer seg og fordi man ikke egentlig får gjort noe), og jeg syns ikke jeg har gått glipp av noe som ikke var verdt å glipp av.

Skrevet

Mine var forbausende enkle på søvnsiden. De som stort sett fra 22-06/7 hver natt, litt pupp og bleieskift 1 gang i løpet av det. Litt pupp når de våknet på morgenen så sov de gjerne til 9. Begge mine var sånn, jeg tror de arvet sin mors sovehjerte :aww:

Men jeg husker jeg prøvde å ha på minst mulig lys, si minst mulig og gjøre nattstellene til minst mulig styr. En klar forskjell fra all kontakt på dagtid. Om det var det som gjorde utslaget aner jeg ikke, og har du en med lite søvnbehov eller med kolikk så spiller det nok ingen rolle i det hele tatt. :) Jeg hadde forresten en tremenning som ikke fikk en hel natts søvn før ungene var 4-5 år. Hun begynte nesten å gråte da jeg fortalte hva jeg var vant med. Så all sympati med alle som ikke får nok søvn, jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Eller, man klarer det vel, men jeg tror ikke jeg hadde vært noen hyggelig person å være i nærheten av. :icon_redface:

Skrevet

Da E fortsatt spiste om natten så skrudde vi ikke på lys, og skiftet ikke på henne med mindre hun hadde bæsja eller om bleien var veldig, veldig våt. Mange skrur på lyset og begynner å stelle babyen midt på natten, og da vekker man jo barnet ordentlig. E sov, spiste og sov igjen. Var aldri våken flere timer på natten. Sier ikke at det er så enkelt altså, men bare et tips :)

Skrevet
Da E fortsatt spiste om natten så skrudde vi ikke på lys, og skiftet ikke på henne med mindre hun hadde bæsja eller om bleien var veldig, veldig våt. Mange skrur på lyset og begynner å stelle babyen midt på natten, og da vekker man jo barnet ordentlig. E sov, spiste og sov igjen. Var aldri våken flere timer på natten. Sier ikke at det er så enkelt altså, men bare et tips :)

Eldstemann fylte bleien nesten hver gang han spiste... så det ble en del bleieskift på natten også. Men bare når det trengtes.

Skrevet

Lurer på om babyen enten har blitt veldig stor over natten eller har lagt seg annerledes. Jeg finner ikke noen god hvilestilling og synes det er tungt og ubehagelig å puste uansett om jeg sitter ligger eller står.. Blir gal, det er jo 3 måneder igjen, er ikke dette litt tidlig...

  • Like 1
Skrevet

Da ble det ingenting fredag soelvd! :(

Jeg kommer til å gå på en smell om nattevåkingen blir forferdelig, for akkurat nå gleder jeg meg bare :wub:

Vil mye heller våkne av en liten som trenger meg, enn noe så unødvendig som å bare ligge å vri seg, ubehagelige liggestillinger, kriblende bein og 'gjør ikke dette kanskje litt vondt, nå føder jeg helt sikkert snart!' :lol:

Har man kolikkunge som ikke roer seg er det jo en ting, men eller så vet jo fra valpetid eller hunder som er dårlige i magen, at da står man opp, gjør det man må og sovner øyeblikkelig igjen med en gang man får sjansen. Man slipper ihvertfall det der med å bare ligge å vri seg...
Øivind kan hjelpe til med alt unntatt ammingen og jeg har blitt skikkelig god til å sove på sofaen innimellom på dagtid, så jeg tenker at det skal gå greit og at det ikke blir noe problem før permisjonen er over og jeg skal jobbe igjen.

Skrevet

Vips så var jeg ikke eneboer på rommet lenger.. :( Om behandlingen er hvile og ro har jeg det definitivt best hjemme...

Åh så kjipt! Håper du får komme hjem i dag. :)

Soph er jo bare herlig :D

Nå begynner jeg å glede meg veldig til tiden fremover, og enda mer til lille knøtt skal få hilse på verden. :) Selvsagt mye som kan gå galt enda, men veldig mange bekymringer forsvant da alt var bra på torsdag. Rekker sikkert å stresse meg opp igjen før neste kontroll - men frem til det så skal jeg bare nyte at det er en sprell levende aktiv liten sak inni magen min. :aww: Og håpe at kvalmen snart gir seg.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

Skrevet

Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

Vi hadde ikke problemer med å ha balje på gulvet i dusjen

Skrevet
Lurer på om babyen enten har blitt veldig stor over natten eller har lagt seg annerledes. Jeg finner ikke noen god hvilestilling og synes det er tungt og ubehagelig å puste uansett om jeg sitter ligger eller står.. Blir gal, det er jo 3 måneder igjen, er ikke dette litt tidlig...

3 mnd igjen???! Ble ikke du nettopp gravid da

Skrevet
Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

Link til sånt stellebord med balje som kan slåssammen?

Skrevet
*klippe bilde*

Bare vent til du legger henne oppi der. De er som et lite frimerke oppi den store senga :wub:

Det tror jeg på. Skjønner ikke helt hva hun skal med så stor dyne :lol:

Jeg er babysyyyyyk!

Jeg ooooog :lol:

Jeg tror (og håper) det er langt mellom barn som feier middagen sin av bordet, altså :lol:

Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig :lol:

Da ble det ingenting fredag soelvd! :(

Lover virkelig ikke godt dette, ufordragelig allerede :getlost:

Jeg har bitteliten plass på badet og tenkte å ha badebalje på gulvet i dusjen. Er det tungt å sitte og bade babyen? Jeg så nemlig at det finnes stellebord med badekar som kan slås sammen og det har jeg jo plass til! Litt bedre for ryggen å stå og bade ungen? For regner med at det er enklere når barnet blir litt større så det kan sitte i balja selv på gulvet?

For meg er det ikke aktuelt å ha det på gulvet, men jeg har vondt i ryggen fra før og knekker nesten sammen av å dusje Monti. Men du får jo med stativ? Det funker mens de er bittesmå og rolige - før du kommer til det punktet hvor det uansett er farlig å ha de i høyden. Da tar pappaen over badingen her :P

Naj :aww:

Jo :aww:

... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Skrevet
... nå er jeg SÅ lei av de dumme kynnerne/riene/tullballet. Spesielt på natten er de ganske sterke og i natt våknet jeg opptil flere ganger av at jeg gisper etter luft fordi de sitter så godt at jeg virkelig må puste meg gjennom de. På dagtid har de kommet på mellom 8 og 10 min mellomrom i halvannet døgn nå, i alle fall. Men det er all actionen som kommer også. Da hadde jeg klart meg fint uten, altså. Og for hver kynner blir jeg ordentlig uvel, kokvarm, kvalm og får en sånn ekkel følelse (litt den følelsen som slår ned i deg når du feks innser at du har glemt å skru av noe som kan begynne å brenne og er langt hjemmefra eller den følelsen jeg innbiller meg at man får om man har glemt igjen ungen sin et sted :lol: ) Sukk..

Det høres veldig slitsomt ut.. :console: Håper kroppen din slutter å tulle med deg snart og setter i gang på ordentlig :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...