Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Spørsmål til dere erfarne småbarnsforeldre;

L er 8 mnd og har sovet hele netter ivertfall de siste 3 mnd. Ingen problemer med legging, bare noen få ganger hvor hun våkner litt utpå kvelden og er tørst - får en flaske med melk (MME) eller vil ha smokken. Plutselig for ca tre uker siden begynte hun å våkne ca en time etter legging, å være helt utrøstelig. Melk funker ikke, å prate til henne funker ikke (hun bare gråter og gråter, sånn veldig sårt, ikke sånn "kom å ta meg opp a'"), nattasanger funker ikke, smokken funker ikke (før har vi bare kunnet putte inn smokken, og hun sovner). Det eneste som funker er å gå rundt med henne. Noen ganger virker det som hun fortsatt sover, og at hun har mareritt eller noe sånt. Noen få ganger har det da hjulpet å forsiktig vekke henne, så roer hun seg og kan legges. Men det er sjeldent. De siste nettene har hun våknet flere ganger utover kvelden og natten og grått mye. Hun har ikke feber eller er syk på noen måte virker det som. Og hun er vanlig fornøyd og glad om dagen. HUn sover relativt lenge om morgenen (får frokost 7, men vil sove litt til ofte etter det, da våkner hun oftest rundt 9). Så sover hun to ganger i løpet av dagen ca. 12 og ca 15, før hun legger seg ca 19. Da legger hun seg som regel helt greit, men våkner som sagt igjen kort tid senere.

Jeg har prøvd;

- å stå opp tidligere med henne om morgenen, dvs til frokost kl 7- da er hun kjempetrøtt etter en time og sovner uansett hvor hun er

- å sove bare en gang om dagen- funket ikke de dagene jeg prøvde, hun var kjempetrøtt kl 11, og det var helt umulig å holde henne våken litt til

- å få i henne mer mat ila dagen, slik at hun ikke skal våkne og være sulten på kvelden- også vanskelig, da hun spiser lite i utgangspunktet, og bare det å få henne til å spise nok er en utfordring

- når hun våkner har vi prøvd å bare stå der med henne/sitte ved senga, så hun skal se oss, det funker et fåtall av gangene.

- vi har prøvd å ta henne opp, det stopper jo gråten, som oftest, men ikke alltid.

- hun får en flaske med melk hvis hun virker sulten. Før sovnet hun med en gang etter det. Nå sovner hun bare et fåtall av gangene...

Jeg har lest at de rundt 7-8 mnd alderen kan begynne å sove litt urolig pga drømmer osv, har dere erfaring med det? Kan feks hennes 4 uker på sykehus som prematur baby, med nåler og skumle situasjoner, komme tilbake nå, som mareritt og dårlige minner? Er dette sånn de bare himler med øynene av fordi det er så normalt hvis man spør om det på helsestasjonen?

(red; og ja, hun får nok ikke tenner. Ingen antydning til det ivertfall, selv om det er et nærliggende svar...)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Håper noen kan svare både om Ask og L... Spennende å høre om forskjellige perioder barna har.

Idag tidlig da jeg lå litt våken i senga så både sparket hun og holdt foten litt sånn strak ut en stund, så jeg kunne kjenne på foten. Tror det var det jeg kjente hvertfall. Det var rart!

Det er virkelig et lite menneske der inne...

Skrevet

Håper noen kan svare både om Ask og L... Spennende å høre om forskjellige perioder barna har.

Idag tidlig da jeg lå litt våken i senga så både sparket hun og holdt foten litt sånn strak ut en stund, så jeg kunne kjenne på foten. Tror det var det jeg kjente hvertfall. Det var rart!

Det er virkelig et lite menneske der inne...

Det er så sprøtt å kjenne noen ganger! I går gjorde knerten min omtrent det samme, så det var bare en bitteliten knallhard kul på magen :) Og av og til kan jeg se en sånn liten bul bare skli over magen, er virkelig en helt merkelig opplevelse!

  • Like 1
Skrevet

Marianne: Min erfaring er iallefall at det ikke nytter/hjelper å kutte ned på dagsøvnen. Nå er det endel år siden mine var små, men jeg husker at det iallefall ikke var stas med overtrette barn. Hvis de sluttet å sove på dagtid og jeg følte at de likevel trengte den pausen, så la jeg dem til samme tid hver dag likevel, og etter to-tre dager så kom de inn i søvnrytmen igjen.

Jeg vil tro at det beste dere kan gjøre er det som får gråtingen til å holde opp. Må dere bære/holde på fanget en periode, så gjør det. Få henne trygg. Høres ut som drøm/mareritt. Og når de ikke kan fortelle hva som er galt, så føles det nok ekstra frustrerende for dem.

Trøsten er at slike slitsomme perioder går over.

Skrevet

I dag sprakk bobla mi, opp 2 kg siden sist, halvannen uke. :P Jaja, en gang måtte jeg vel begynne å gå opp i vekt jeg også.

Kjenner igjen det med ben som ligger i helspenn og sånn i magen. Noen ganger tror jeg hun prøver å bryte seg ut :lol: Heldigvis er det aldri i nærheten av vondt, annet enn en skikkelig fulltreffer rett i blæra en morgen jeg måtte veeeldig på do :P

Skrevet

Marianne : A har hatt perioder hvor han har sovet ekstremt dårlig og våknet gråtende. Da har han store vokseperioder. Han vokser veldig i rykk og napp tydeligvis.

Ellers ville jeg sjekket ørene. Urolig søvn er ofte et tegn på ørebetennelse. Vi har fått beskjed om å ta kontakt med lege hvis han våkner gråtende flere netter på rad , siden mange barn har det som eneste symptom og han er så veldig arvelig belastet.

Jeg ville ikke gjort noe med rutinene, spesielt ikke nektet henne søvn. Søvn avler søvn hos de fleste barn og de trenger mest mulig av den for å utvikle seg.

Skrevet

Marianne: Min erfaring er iallefall at det ikke nytter/hjelper å kutte ned på dagsøvnen. Nå er det endel år siden mine var små, men jeg husker at det iallefall ikke var stas med overtrette barn. Hvis de sluttet å sove på dagtid og jeg følte at de likevel trengte den pausen, så la jeg dem til samme tid hver dag likevel, og etter to-tre dager så kom de inn i søvnrytmen igjen.

Jeg vil tro at det beste dere kan gjøre er det som får gråtingen til å holde opp. Må dere bære/holde på fanget en periode, så gjør det. Få henne trygg. Høres ut som drøm/mareritt. Og når de ikke kan fortelle hva som er galt, så føles det nok ekstra frustrerende for dem.

Trøsten er at slike slitsomme perioder går over.

Nei jeg skjønte fort at det ikke gikk an å kutte ned på dagsøvnen, så det er ikke aktuelt... Det blir mye bæring, og trøsting, men det er frustrerende å ikke vite hva som er galt/vanskelig... Og vi blir jo utrolig slitne vi og...

Marianne : A har hatt perioder hvor han har sovet ekstremt dårlig og våknet gråtende. Da har han store vokseperioder. Han vokser veldig i rykk og napp tydeligvis.

Ellers ville jeg sjekket ørene. Urolig søvn er ofte et tegn på ørebetennelse. Vi har fått beskjed om å ta kontakt med lege hvis han våkner gråtende flere netter på rad , siden mange barn har det som eneste symptom og han er så veldig arvelig belastet.

Jeg ville ikke gjort noe med rutinene, spesielt ikke nektet henne søvn. Søvn avler søvn hos de fleste barn og de trenger mest mulig av den for å utvikle seg.

Det kan stemme med store vokseperioder, hun strekker seg voldsomt for tiden, og jeg husker jo fra jeg var barn at man kunne bli urolig og få vondt. Jeg har også tenkt på ørene, siden jeg har en bror som hadde veldig øreverk og pappan hennes hadde en del. Jeg vurderer faktisk å ringe legen og bytte ut en time jeg har på tirsdag, slik at hun får den isteden. Eller, jeg trenger vel egentlig ikke ringe heller...

I natt hadde vi en sånn superhåpløs natt, hvor hun i utgangspunktet sovnet greit kl 19 men våknet ca 20 og var da våken og delvis gråtende til ca. 22 . Så sovnet vi alle, og våknet flere ganger utover natten av gråting. Det er jo slitsomt for både hun og oss, og jeg hører også at hun begynner å bli litt forkjølet, og gråting gjør henne mer tett, dvs at hun ikke fått pustet og brukt smokk samtidig, så blir hun frustrert av det... Nå er hun ivertfall superfornøyd nå, da:) Så det er bra det ikke er hele døgnet...

Skrevet

Jul har virkelig aldri vært så koselig som nå som vi lager egne tradisjoner :heart:/>

424886_10151256864985256_98082378_n.jpg

Å, jeg gleder meg så til neste år! Da er L så stor at vi også skal gjøre sånt (nå er det bare mamman som gjør det mens baby ser på:)

Skrevet

Og jeg gleder meg til neste år fordi jeg har en baby, eller soon to be ettåring da. :D

Da tipper jeg julen blir enda bedre!

Sophia er skjønn som alltid. :wub:

Skrevet

Sophia er så søt at jeg er glad jeg ikke har jente. Jeg hadde brukt altfor mye penger på søte små gammeldagse kjoler. Jeg hadde rett og slett ikke hatt råd...

Skrevet

Og jeg gleder meg til neste år fordi jeg har en baby, eller soon to be ettåring da. :D

Da tipper jeg julen blir enda bedre!

Sophia er skjønn som alltid. :wub:

Jeg også! Kanskje noe av det jeg gleder meg mest til. Som mamma sa: "Nå må du bli bevisst på hvilke minner dere skaper sammen!". Og det er helt sant, altså. Spesielt julen neste år med ei jente på 10 mnd blir så kos! Har ikke gledet meg så masse til jul på lenge jeg :lol:

Skrevet

Da blir det en tur til føden ikveld. Jeg blør og slikt, men er ikke bekymret selv siden jeg kjenner bevegelser og ikke har vondt- Men greit med en sjekk.

Lykke til vennen og godt at Lars er her nå :aww:

Skrevet

Da blir det en tur til føden ikveld. Jeg blør og slikt, men er ikke bekymret selv siden jeg kjenner bevegelser og ikke har vondt- Men greit med en sjekk.

Lykke til!

Skrevet

Da blir det en tur til føden ikveld. Jeg blør og slikt, men er ikke bekymret selv siden jeg kjenner bevegelser og ikke har vondt- Men greit med en sjekk.

Lykke til. :hug:

Skrevet

Da blir det en tur til føden ikveld. Jeg blør og slikt, men er ikke bekymret selv siden jeg kjenner bevegelser og ikke har vondt- Men greit med en sjekk.

Lykke til og satser på at det er ingenting :hug::)

Skrevet

Da blir det en tur til føden ikveld. Jeg blør og slikt, men er ikke bekymret selv siden jeg kjenner bevegelser og ikke har vondt- Men greit med en sjekk.

Lykke til :hug:

Skrevet

Takk alle sammen :) Det gikk fint Ikke noe fødsel heldigvis, lillebror har det veldig bra, men jeg har kort livmorhals. Skal til jordmor imorgen men ellers ta det helt helt med ro. Faren for prematurfødsel er der med forkortet livmorhals "allerede" så det er å ta det veldig med ro fremover, ofte og jevnlige kontroller :) Soph ble jo født noen dager ut i uke 35, så de regnet med at noe slikt kom til å skje denne gang også.

Skrevet

Takk alle sammen :) Det gikk fint Ikke noe fødsel heldigvis, lillebror har det veldig bra, men jeg har kort livmorhals. Skal til jordmor imorgen men ellers ta det helt helt med ro. Faren for prematurfødsel er der med forkortet livmorhals "allerede" så det er å ta det veldig med ro fremover, ofte og jevnlige kontroller :) Soph ble jo født noen dager ut i uke 35, så de regnet med at noe slikt kom til å skje denne gang også.

Så bra! Da får du ta det veldig med ro fremover, snuppa! Hvor langt er du på vei nå?

Skrevet

Uff, jeg satt og leste om en som mistet babyen 7 uker før termin igår, så jeg ble jo redd her... :hug:

Veldig godt at du får oppfølging!

Er det egentlig noe man kan gjøre for å forebygge at noe skal gå galt? Sånn bortsett fra å ikke røyke osv.

Det er vel egentlig ikke det, så lenge man går på kontrollene og alt ser fint ut. Så man må vel bare prøve å ikke bekymre seg? :)

Skrevet

Det er egentlig ikke det.. Jeg fikk ihvertfall beskjed om ikveld at det var ikke noe "grunn" til at livmorhalsen min er kort allerede nå, og det er ingen ting å forebygge (utenom nå å ta det med ro nå da!) Den var heldigvis ikke moden eller "åpen" , og det er veldig godt tegn :) Det var ikke påvisst, men jeg fikk beskjed om å spise mye hvit fisk av jordmoren og overlegen som sjekket meg ikveld da det var ment at det var en sammenheng mellom det å spise hvit fisk og ikke fortidlige fødsler- Man så all over i verden at områder der maten består av hovedsaklig hvit fisk fødte skjeldent for tidlig barn så nå tror jeg vi kommer til å ha hvit fisk hver dag fremover :P

Men jeg får ukentlig oppfølging nå for å være sikker på at ting holder seg som de skal, og blir å ta det med ro frem til jeg har blitt fortalt annet :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...