Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Ok, nå skummet jeg linken din og sliter litt med poenget ditt om det er kaloriunderskudd du er redd for. Linken tar for seg frukt og grønt, og det er da som regel mer kalorier i frukt kontra grønnsaker?

  • Like 3
Skrevet
Tro meg, Loke, jeg har ingen grunn til å bekymre meg over når det kommer til kostholdet til sønnen min.

jeg sier ikke du skal bekymre deg for kostholdet til sønnen din , jeg forklarer bare hvorfor det ikke er pga sukkerhysteri jeg ikke gir ubegrensede mengder frukt til min sønn. Siden det var konklusjonen til flere. Han velger ( som de fleste andre barn ) , lett å spise frukt fremfor andre ting.

Ok, nå skummet jeg linken din og sliter litt med poenget ditt om det er kaloriunderskudd du er redd for. Linken tar for seg frukt og grønt, og det er da som regel mer kalorier i frukt kontra grønnsaker?

Det er forskjellige næringsstoffer i forskjellige typer grønt . Det er derfor man skal spise like mye grønnsaker som frukt og bær. Frukt alene er ikke nok. A får mer enn 5 porsjon om dagen, som de aller fleste barn. Men jeg vil ikke at en overvekt av de porsjonene skal være frukt.

Edit : det kan se ut som jeg er hysterisk når det kommer til kosthold , jeg er ikke det altså :lol:

Jeg er bare litt preget etter å ha bodd med en sykepleier noen år og ha blitt kjent med en liten jente som følger et nøye kostholdprogram satt sammen av ernæringseksperter :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet
Det er forskjellige næringsstoffer i forskjellige typer grønt . Det er derfor man skal spise like mye grønnsaker som frukt og bær. Frukt alene er ikke nok. A får mer enn 5 porsjon om dagen, som de aller fleste barn. Men jeg vil ikke at en overvekt av de porsjonene skal være frukt.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Jeg er veldig klar over hvorfor grønnsaker er bedre enn frukt, det har ikke bare med mikronæringsemner å gjøre heller.

Men du skrev at du ga grønnsaker foran frukt fordi du var bekymret for å få i ham nok kalorier, og det poenget forsvinner litt siden det generelt er mer kalorier i frukt enn i grønt.

Men uansett hva dinside (som igjen har kilden sin fra Daily Mail?) skrev i 2008 så har jeg store vanskeligheter for å tro at det er et reellt problem at dagens barn får i seg for mye frukt og grønnsaker. At allivsstilsykdommene som skyldes kosthold bunner i for høyt fruktinntak. Dette har jeg vanskelig for å forstå.

Skrevet

Jeg er veldig klar over hvorfor grønnsaker er bedre enn frukt, det har ikke bare med mikronæringsemner å gjøre heller.

Men du skrev at du ga grønnsaker foran frukt fordi du var bekymret for å få i ham nok kalorier, og det poenget forsvinner litt siden det generelt er mer kalorier i frukt enn i grønt.

Men uansett hva dinside (som igjen har kilden sin fra Daily Mail?) skrev i 2008 så har jeg store vanskeligheter for å tro at det er et reellt problem at dagens barn får i seg for mye frukt og grønnsaker. At allivsstilsykdommene som skyldes kosthold bunner i for høyt fruktinntak. Dette har jeg vanskelig for å forstå.

Deinne artikkelen er veldig forenklet , det er ikke det samme hvor kaloriene kommer fra heller. Barn trenger fett i mye større grad en voksne. Barn skal ha 5 porsjoner grønt om dagen , 1 porsjon = det barnets hånd rommer. Ikke et eple eller et helt fruktmåltid. De trenger et balansert og variert kosthold. Med mer fett enn oss.

Men nå må jeg på jobb.

Skrevet

Deinne artikkelen er veldig forenklet , det er ikke det samme hvor kaloriene kommer fra heller. Barn trenger fett i mye større grad en voksne. Barn skal ha 5 porsjoner grønt om dagen , 1 porsjon = det barnets hånd rommer. Ikke et eple eller et helt fruktmåltid. De trenger et balansert og variert kosthold. Med mer fett enn oss.

Men nå må jeg på jobb.

Og igjen, det finnes flere måter å spise sundt på. Det finnes ingen fasit.

Balansert og variert er jeg helt enig i, men her også er det mye rom for slingringsmonn og optimalt er en bred motorvei, ikke en tynn og kronglete sti.

Nå må jeg også dra.

Skrevet

Og igjen, det finnes flere måter å spise sundt på. Det finnes ingen fasit.

Balansert og variert er jeg helt enig i, men her også er det mye rom for slingringsmonn og optimalt er en bred motorvei, ikke en tynn og kronglete sti.

Nå må jeg også dra.

* snike seg inn i mens jeg venter på trege jobb - pc-en *

Jeg tror vi er enige i bunn og grunn. Mitt poeng er at siden det rene fruktmåltidet mer enn dekker opp barnas daglige behov for frukt, er det ikke ønskelig for meg ( og mange andre vil jeg tro ) at grønnsakene under felleslunsjen i praksis ville blitt erstattet med frukt. Jeg får i A maks 2 måltider utenom barnehagen. Det er begrenset hvor mye de spiser i løpet av en dag og det er viktig å balansere.

Skrevet

Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(

Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake.. Plager meg at det er tre mnd igjen eller noe, det blir tre harde mnd vektmessig.

Skrevet

Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(/>

Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake :P/>

Den følelsen er ikke særlig god altså! Jeg la på meg 18 kg i løpet av svangerskapet. Skjønner at det er mye kjipere når man har jobbet såpass hardt med å gå ned i vekt som det du har gjort. Men jeg tror at når du faktisk tenker over det, så kommer du til å få av deg de kiloene ganske fort igjen! Er jo så mange som ikke tenker på vektøkningen i svangerskapet, og som dermed ikke får de av seg igjen. Og Lill, jeg syns du ser skikkelig flott ut! :hug:

Skrevet

Æsj altså. Jeg har nå gått opp 6,5 kg litt plutselig. Hater det virkelig, og jeg har så store vanskeligheter med å akseptere at vekten går oppover! Jeg er så drittlei av å høre "Det må du regne med som gravid" (Nei kødder du eller, det gjør det ikke lettere med å akseptere det for det.) og "det er jo for barnet ditt" (Takk, egoisten i meg blir stolt når det blir fremlagt på den måten!) Tror jeg skal snakke litt med jordmor om det... Blæ altså. Jeg vet jo at opp i vekt er ikke akkurat noe jeg kan stoppe, men det gjør det ikke lettere og jeg vil ikke helt akseptere at jeg går opp for jeg er så redd da for å "tillate" meg selv å bli tjukk igjen og plutselig har jeg et stygt tresifret nr på vekten igjen :(

Misliker det veldig sterkt kjenner jeg, spesielt når jeg kjenner nå at jeg har fått mer dobbelhake.. Plager meg at det er tre mnd igjen eller noe, det blir tre harde mnd vektmessig.

:hug:

Skrevet

Noen har fortalt meg at de gravidhormon-grine-for-alt-greiene aldri forsvinner igjen. Jeg håper for guds skyld de gjør det. Her triller tårene for den saken her. En fin sak, men allikevel :lol:

http://www.dagbladet.no/2012/11/29/nyheter/new_york/utenriks/usa/uteligger/24595341/

Ellers har jeg blitt tante. Denne gangen en helt absurd, rar følelse - skal VI ha en sånn snart, liksom :lol: Mest skremmende og jeg må innrømme at panikken tok meg et øyeblikk. Tidligere har det selvsagt bare vært koselig med sånt, nå var det mest rart :P

  • Like 1
Skrevet

Panikken tar meg litt innimellom for tiden også, kanskje fordi det nærmer seg. En nyfødt er så utrolig liten, hvordan skal man klare å ha ansvar for noe så skjørt? Og tenk om alt blir feil og hun skriker hele tiden, og tenk om hun blir syk?

Men så er det andre ganger hvor jeg bare tenker positivt også. :)

Gratulerer forresten Soelvd!

Skrevet

Jeg tror panikken er ganske vanlig og et sunt tegn sånn egentlig. Livet skal jo forandre seg radikalt og man skal plutselig få ansvar for et helt menneskeliv.

Jeg har sett for meg alt fra at jeg kanskje skulle plutselig bli en barnemishandler til at ungen skulle bli psykopat el fordi jeg gjorde noe grunnleggende feil. Men så kommer dette lille greiene og plutselig en dag føles det ut som du alltid har vært en mamma og du har strengt tatt ikke tid til å bekymre deg over de store tingene lengre , du får en million småting å bekymre deg for i stedet :lol:

Den største omveltningen for meg er å innse at jeg ikke frykter noe for min egen del lengre og jeg har blitt mer påpasselig. Jeg er ikke redd for å dø eller skade meg for min del , jeg er redd for å dø fra A eller ikke klare å ta meg av han. Eller enda verre : at noe skulle skje han. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan man klarer å gå videre etter å ha mistet barnet sitt, selv om jeg kjenner folk som har gjort det. På et vis.

Heldigvis er det ikke slikt man har tid til å tenke på , man har mer enn nok med å bekymre seg for om man husket å sende med et ekstra par votter i barnehagen :lol:

  • Like 2
Skrevet

I mitt 27 uke nå! Legger seg mest i ræva, snart låvedør.

526900_10151252549315256_519065283_n.jpg

Oioi, det er så stor forskjell på oss, jeg er jo enoooooorm :lol: Og du ser jo kjempebra ut, så slank og fin, ser overhodet ingen låvedører jeg :)

Skrevet

I mitt 27 uke nå! Legger seg mest i ræva, snart låvedør.

526900_10151252549315256_519065283_n.jpg

Oi, hvor er magen? *Prøve å se en gang til...* Ser ikke låvedøren heller!

Skrevet

Låvedør rumpen er der :lol: Jeg har alltid hatt stor bakdel, men herre. Jeg er sikker på at alt setter seg der, merker på skjørtene og buksene mine at det er ikke rundt livet det strammer, men rundt rompa :lol: Tatt forrige helg :P Bakerste her! Veldig kjekt å passe inn i klærnene enda da. 75249_3475463663799_12488888_n.jpg

Skrevet

Syns da den ikke ser så ille ut jeg :)

Ble inspirert til å ta nytt magebilde jeg også. Begynner å bli årntli stor nå, selv om legen sier jeg er akkurat på normalen :aww: er 29 uker på mandag, herre jemini som tider flyr!

2012-12-01220005.jpg

Skrevet

Låvedør rumpen er der :lol: Jeg har alltid hatt stor bakdel, men herre. Jeg er sikker på at alt setter seg der, merker på skjørtene og buksene mine at det er ikke rundt livet det strammer, men rundt rompa :lol: Tatt forrige helg :P Bakerste her! Veldig kjekt å passe inn i klærnene enda da. 75249_3475463663799_12488888_n.jpg

Det er bare noe du inbiller deg og det bildet bekrefter at du bare farer med tull :)

Syns da den ikke ser så ille ut jeg :)

Ble inspirert til å ta nytt magebilde jeg også. Begynner å bli årntli stor nå, selv om legen sier jeg er akkurat på normalen :aww: er 29 uker på mandag, herre jemini som tider flyr!

2012-12-01220005.jpg

Gleder meg til jeg også får fin, stram gravidmage! Hunden ser derimot ganske bekymret ut!

Skrevet

Jeg får litt gnagsår i øra av guttungen for tiden. Trassen har roet seg når jeg begynte å tenke på hvordan jeg formulerer meg ( takk til sonen ! ), og nå spør han HELE tiden. Om alt. Enkle og konkrete spørsmål, men han gir seg ikke når han får svaret.

"er det Ask sin ?" 50 ganger på rad , før " hvem kjøpte den ?' 50 ganger på rad og så gjerne " det er ikke Viktor sin ? " 75 ganger på rad.

Hver eneste gang jeg putter en matbit i munnen utløser det en storm av " var den god ??" Det er faktisk fryktelig slitsomt i lengden å måtte svare på det samme usannsynlig mange ganger hele dagen lang.

Hvor lenge varer denne perioden egentlig ? Jeg vet jeg drev mamma til vanvidd når jeg var liten pga spørsmål, men da var jeg eldre og hadde litt mer gjennomtenkte spørsmål av typ "hvorfor er himmelen blå ". Jeg regner altså med at dette er sånn t'toåring leker viktig ' - greie..

Ellers er han blitt så modig med fremmede at jeg nesten ikke kjenner han igjen. Full av selvtillit plutselig ! Herlig! ;-)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...