Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Husker med gru tiden da vi skulle få ungene til å respektere hunden og plassen dens. Jonah begynte å krype da han var nesten 5 mndr, og å fortelle en baby at han ikke får lov til å krype bort til hunden når den sover, vell det får babyen til å ville krype bort til den enda mer.

Nå gikk jo ikke det så bra da, for Hiro begynte å knurre til Jonah da han var rundt 8 mndr. Samboeren hadde fortalte meg dagen før at han hadde opplevd knurring mot Jonah, men jeg avfeiet det bare.

I det øyeblikket jeg opplevde det selv, så var avgjørelsen tatt om omplassering. Der og da kjente jeg ingen sorg, ble bare helt kald innvendig. Viste at det var det rette.

Jeg gråt da han forlot oss, men aldri noe mer. Rakk liksom aldri å kjenne på sorgen og savnet. Nå 3 år etter, rekker jeg å kjenne litt etter. Og det gjør vondt, men det når aldri helt inn. Har på en måte så mye anne å fylle tankene med. Og hjertet mitt er jo fyllt til randen med kjærlighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Soelvd: Lykke til imorgen, kjempespennende! :D Oog stor fin mage, større enn min! :ahappy:

Vi har også sett på den type stellebord, bare uten kommode. Det bildet på toppen er så koselig. :wub:

Jeg hadde litt polstring fra før, det hjelper sikkert på :lol: Og tusen takk. Jeg tripper her, halvannen time igjen!

I dag har ungen sparka så voldsomt at jeg kan legge mobilen på magen og da hopper hele mobilen rundt. Morsomt :D

Ang unger så er jeg sjeleglad Monti elsker unger. Han vokste opp med lek med barn i alle aldre ute i hagen og her inne fra han var bitteliten - fordelen med å bo i boligfelt. Og han vokste også opp med små barn hos oppdretter som dulla mye med de. I tillegg har jeg venner med alt fra spebarn til eldre. Og han elsker alle sammen. Babyene snuser han superforsiktig på mens halen går i 120, mens eldre barn leker han med. Sist vi var hos litt svigefamilie lekte og kastet Monti ball sammen med ei jente på 3 år, de storkoste seg og han er så flink :wub: Men jeg er mer spent på foreldrene mine sin puddel. Hun er litt sær, og vi aner ikke om hun er vant til unger. Men vi får bare ta det som det kommer, tross alt lettere å takle det enn en vi har i hus hele tiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://crappypictures.com/shower-mommy-crappy-contest-winner/

My 3-year-old daughter and I were at Walmart around Halloween. She was standing behind me while I was putting our purchases up on the belt. I heard people snickering behind me but didn’t really think anything of it and kept putting up our purchases.

afro-wig-legs-1.gif

Again, I heard some giggles from people in line behind us so I turned to look.

When I did, there was Katie, standing with a black afro wig between her legs that someone had obviously decided against buying and just tossed it onto the candy rack.

When she saw me looking at her, she piped up with:

afro-wig-legs-2.gif

My face turned red, I wanted the floor to open up and swallow me down.

I politely smiled at the people behind us and grabbed the wig from between my kids legs and gave it to the cashier.

:lol: :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier babycallen min "Buuææ.. Gogæ? Kowæ? Oahgah! Ghooo... Abuuæh" :wub:

Hun ligger og prater med seg selv lille tuppa mi, når hun våkner. Jeg blir øm om hjertet hver gang :)

:D Heldige deg, her våknes det med overlydshyl- som er så høyfrekvente at babycallen kobler ut (innebygget beskyttelse av noe slag)... Savner babletiden :heart: Men det hender seg en sjelden gang at begge damene (1 1/2 år) er i humør når de våkner, og har lange meningsfylte samtaler fra hver sin side av rommet. Det er noe for seg selv :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie skravler også med seg selv når hun våkner :wub: For en stund siden så syntes hun at pappaen og jeg var for trege med å stå opp, så da reiste hun seg opp, skrudde på uroen, satte seg ned og skravlet med bamsene sine :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar synger til seg selv når han våkner. :heart:

"Isa gikk ti kooooogen, tripp tripp tripp de saaaaa.

Isa gikk ti kjooooolen, tripp tripp tripp de saaaaa."

Han har blitt svært så musikalsk den siste tiden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Jeg har på følelsen at det var det du håpet på. :)

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

Hehe, ja. Jeg var ikke redd for å bli litt skuffet. Men jeg ser jo de som blir så besatt av et kjønn at de blir SKIKKELIG skuffa og nesten ikke har lyst på unge lenger (selvsagt før ungen er født). Det er kanskje litt vel heftig.

Haha, fantastisk dikt. Skal synge den for mannen når han kommer hjem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår bc fox ble veldig sjalu når jeg ble født. Han var vant til å få være med mamma og slikt og slet når jeg ble født fordi han ble forvist ut. Så har bilde av meg på mamma fang og fox på pappa sitt :-P han var jo snill med meg men han var ikke overlykkelig når jeg kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Hihi når ser jeg for meg at jeg går rundt med barnevognen her og at naboene kommer stormende for å se på babyen, også går jeg bare rundt med tom vogn. :lol:

Men takk for tips og tilbud! :D

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

:lol:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Takk! :)

Det er egentlig det jeg tenker.

Jeg tror at hun kommer til å bli veldig glad i babyen når hun blir kjent med den, akkurat som hun er i alle andre hun kjenner. :wub:

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Ja, det er nettopp det jeg har vært litt redd for. Det må være en forferdelig følelse. Og ikke minst utrolig tungt og man får sikkert en vanvittig dårlig samvittighet.

Gratulerer soelvd! Nå vil jeg også vite!

Takk! Når er det din tur?

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask vekker meg ved å lugge meg hardt og si ' Tå opp , Mamma !'.

Nå holder jeg på med å innarbeide ' fillern ' her. Han har så dreisen på det andre ordet at jeg rødmer langt ned til lilletåa når han setter igang. Han ville ikke hjem fra barnehagen og brølte f**n av full hals når jeg sa at vi måtte dra.

Det er bare ikke litt søtt en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Jeg hadde god effekt av magnesium mot restless legs og kramper. Tok 1000mg pr døgn, altså en litt stor dose. Det har gitt seg helt nå, men var veldig plaget en stund *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Gratulerer :)

En kollega var nylig på ultralyd (u18). De fikk spørsmål om de ville vite kjønn, og takket nei da de ville ha det som en overraskelse, dog ble det litt vanskelig å ikke gjøre sine antagelser når ultralydutøveren konsekvent brukte babyen før og hun etter å ha spurt... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...