Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Husker med gru tiden da vi skulle få ungene til å respektere hunden og plassen dens. Jonah begynte å krype da han var nesten 5 mndr, og å fortelle en baby at han ikke får lov til å krype bort til hunden når den sover, vell det får babyen til å ville krype bort til den enda mer.

Nå gikk jo ikke det så bra da, for Hiro begynte å knurre til Jonah da han var rundt 8 mndr. Samboeren hadde fortalte meg dagen før at han hadde opplevd knurring mot Jonah, men jeg avfeiet det bare.

I det øyeblikket jeg opplevde det selv, så var avgjørelsen tatt om omplassering. Der og da kjente jeg ingen sorg, ble bare helt kald innvendig. Viste at det var det rette.

Jeg gråt da han forlot oss, men aldri noe mer. Rakk liksom aldri å kjenne på sorgen og savnet. Nå 3 år etter, rekker jeg å kjenne litt etter. Og det gjør vondt, men det når aldri helt inn. Har på en måte så mye anne å fylle tankene med. Og hjertet mitt er jo fyllt til randen med kjærlighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Soelvd: Lykke til imorgen, kjempespennende! :D Oog stor fin mage, større enn min! :ahappy:

Vi har også sett på den type stellebord, bare uten kommode. Det bildet på toppen er så koselig. :wub:

Jeg hadde litt polstring fra før, det hjelper sikkert på :lol: Og tusen takk. Jeg tripper her, halvannen time igjen!

I dag har ungen sparka så voldsomt at jeg kan legge mobilen på magen og da hopper hele mobilen rundt. Morsomt :D

Ang unger så er jeg sjeleglad Monti elsker unger. Han vokste opp med lek med barn i alle aldre ute i hagen og her inne fra han var bitteliten - fordelen med å bo i boligfelt. Og han vokste også opp med små barn hos oppdretter som dulla mye med de. I tillegg har jeg venner med alt fra spebarn til eldre. Og han elsker alle sammen. Babyene snuser han superforsiktig på mens halen går i 120, mens eldre barn leker han med. Sist vi var hos litt svigefamilie lekte og kastet Monti ball sammen med ei jente på 3 år, de storkoste seg og han er så flink :wub: Men jeg er mer spent på foreldrene mine sin puddel. Hun er litt sær, og vi aner ikke om hun er vant til unger. Men vi får bare ta det som det kommer, tross alt lettere å takle det enn en vi har i hus hele tiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://crappypictures.com/shower-mommy-crappy-contest-winner/

My 3-year-old daughter and I were at Walmart around Halloween. She was standing behind me while I was putting our purchases up on the belt. I heard people snickering behind me but didn’t really think anything of it and kept putting up our purchases.

afro-wig-legs-1.gif

Again, I heard some giggles from people in line behind us so I turned to look.

When I did, there was Katie, standing with a black afro wig between her legs that someone had obviously decided against buying and just tossed it onto the candy rack.

When she saw me looking at her, she piped up with:

afro-wig-legs-2.gif

My face turned red, I wanted the floor to open up and swallow me down.

I politely smiled at the people behind us and grabbed the wig from between my kids legs and gave it to the cashier.

:lol: :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier babycallen min "Buuææ.. Gogæ? Kowæ? Oahgah! Ghooo... Abuuæh" :wub:

Hun ligger og prater med seg selv lille tuppa mi, når hun våkner. Jeg blir øm om hjertet hver gang :)

:D Heldige deg, her våknes det med overlydshyl- som er så høyfrekvente at babycallen kobler ut (innebygget beskyttelse av noe slag)... Savner babletiden :heart: Men det hender seg en sjelden gang at begge damene (1 1/2 år) er i humør når de våkner, og har lange meningsfylte samtaler fra hver sin side av rommet. Det er noe for seg selv :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie skravler også med seg selv når hun våkner :wub: For en stund siden så syntes hun at pappaen og jeg var for trege med å stå opp, så da reiste hun seg opp, skrudde på uroen, satte seg ned og skravlet med bamsene sine :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar synger til seg selv når han våkner. :heart:

"Isa gikk ti kooooogen, tripp tripp tripp de saaaaa.

Isa gikk ti kjooooolen, tripp tripp tripp de saaaaa."

Han har blitt svært så musikalsk den siste tiden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Jeg har på følelsen at det var det du håpet på. :)

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

Hehe, ja. Jeg var ikke redd for å bli litt skuffet. Men jeg ser jo de som blir så besatt av et kjønn at de blir SKIKKELIG skuffa og nesten ikke har lyst på unge lenger (selvsagt før ungen er født). Det er kanskje litt vel heftig.

Haha, fantastisk dikt. Skal synge den for mannen når han kommer hjem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår bc fox ble veldig sjalu når jeg ble født. Han var vant til å få være med mamma og slikt og slet når jeg ble født fordi han ble forvist ut. Så har bilde av meg på mamma fang og fox på pappa sitt :-P han var jo snill med meg men han var ikke overlykkelig når jeg kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Hihi når ser jeg for meg at jeg går rundt med barnevognen her og at naboene kommer stormende for å se på babyen, også går jeg bare rundt med tom vogn. :lol:

Men takk for tips og tilbud! :D

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

:lol:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Takk! :)

Det er egentlig det jeg tenker.

Jeg tror at hun kommer til å bli veldig glad i babyen når hun blir kjent med den, akkurat som hun er i alle andre hun kjenner. :wub:

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Ja, det er nettopp det jeg har vært litt redd for. Det må være en forferdelig følelse. Og ikke minst utrolig tungt og man får sikkert en vanvittig dårlig samvittighet.

Gratulerer soelvd! Nå vil jeg også vite!

Takk! Når er det din tur?

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask vekker meg ved å lugge meg hardt og si ' Tå opp , Mamma !'.

Nå holder jeg på med å innarbeide ' fillern ' her. Han har så dreisen på det andre ordet at jeg rødmer langt ned til lilletåa når han setter igang. Han ville ikke hjem fra barnehagen og brølte f**n av full hals når jeg sa at vi måtte dra.

Det er bare ikke litt søtt en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Jeg hadde god effekt av magnesium mot restless legs og kramper. Tok 1000mg pr døgn, altså en litt stor dose. Det har gitt seg helt nå, men var veldig plaget en stund *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Gratulerer :)

En kollega var nylig på ultralyd (u18). De fikk spørsmål om de ville vite kjønn, og takket nei da de ville ha det som en overraskelse, dog ble det litt vanskelig å ikke gjøre sine antagelser når ultralydutøveren konsekvent brukte babyen før og hun etter å ha spurt... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...