Den store baby(og barne)tråden <3

[Hanna]

Det finnes så vidt jeg har skjønt et mylder av bæreanordninger, som alle har sine ivrige tilhengere. Disse sjalene ser jo veldig praktiske og fine ut for små barn, og jeg kjenner at det tiltrekker "urkvinnen" i meg

MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

[Mari]

MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter.

Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom.

Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

[Hanna]

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter.

Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom.

Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake?

Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk

[Mari]

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake?

Jeg tror ikke det er avgjørende. Noen barn trenger bare mer hjelp til å sovne enn andre, andre sovner uten hjelp fra første dag uansett om de blir båret eller ikke. H hadde reflux, så han sov kun på oss eller i vippestol i mange måneder, men nå sovner han uten hjelp og har gjort det siden han var året.

Jeg tenker at denne tankegangen er noe vi tar med oss som hundeeiere som ikke er positiv, dette at vi er så redd for ting skal befeste seg, at vi skal skape dårlige vaner som vi får svi for senere.

Men den tid den sorg sier jeg, og jeg mener det helt oppriktig. Mange av de tingene vi er redd for skal utvikle seg blir aldri noen problem, og om det nå skulle bli en dårlig vane eller to, so what? Det er ikke slik at vi skriver ting i stein. Barn er så utrolig dynamiske, ting endrer seg absolutt hele tiden, spesielt når de er spedbarn. Det viktigste vi gjør som foreldre er å møte dem på behovene de har akkurat der og da. Ikke problematiser for mye hva som kan skje i fremtiden, for sannsynligheten for at ting er helt annerledes da, og at behovene har endret seg, er veldig stor.

Når de er små trenger de så mye nærhet som vi klarer å gi dem, etter hvert gjør de ikke de lengre. Det er egentlig så enkelt.

Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk

[tm100021]

Jeg er bare hos jordmor, misliker legen

[Aya]

Helt enig med Mari. Man kan ikke skjemme bort små barn, de KAN bare ikke få for mye nærhet, trygghet og kjærlighet. Kroppskontakt, blikkontakt og foreldre som tar barnas behov på alvor gir barn som er trygge på seg selv og trygge i relasjon med foreldre. Og det er aldri feil Jeg tror forøvrig også dette gjør mye med relasjonen foreldre-barn sett fra foreldrenes ståsted, og kanskje særlig pappaer tror jeg har veldig mye igjen for å ha mye kroppsnær kontakt med barna når de er så små. Hurra for bæring tett inntil!

[Mud]

Amen til Mari. Jeg fikk hele tiden høre at A var bortskjemt og at det er derfor han ikke roet seg uten kroppskontakt . Heldigvis var både sykehus og helsestasjon soleklare på at barn ikke kan få for mye nærhet og at Ask krevde det bare var positivt. Du verden hvor mye mindre stress det ble med legging etc når vi fikk beskjed om at samsoving og nærhet faktisk er et naturlig behov hos barn , du ser svært få andre pattedyr legge seg i en annen busk i mens avkommet ligger alene og roper liksom. Når vi da i tillegg vet at menneskebarn er enda mer sårbare enda lengre enn andre arter så er det ikke rart det føltes grunnleggende feil for meg å ikke gi han nærhet når han ba om det.

Trust your instincts er min filosofi.

Var innom barnehagen i dag etter legetime for å hente tingene hans siden han skal til faren i morgen og fredag. Det bøttet jo ned så vi skiftet til regntøy før vi dro , men ikke gummistøvler siden han bare skulle gå fra døra til vogna. ' Hvor våt kan man bli ? ' tenkte den litt treige moren. Vel , når det er en stor vanndam rett på utsiden av døren og ungen har den vanen at han kaster seg uti alt som inneholder vann ( fontener, søledammer , bøtter , elva. u name it..) så blir han fryktelig våt fryktelig fort ! Han rullet rundt og hylte av glede før jeg rakk å hanke han inn. Nå er sko , bukse , sokker , regntøy, truse etc til tørk

[Riz]

Jeg tenkte som så da jeg ble gravid, at når hunden får lov til å ligge i samme seng som meg, så må mitt eget avkom få lov til det også

Jeg har nesten sluttet å fortelle folk at Jonah sover i samme seng som oss(han er 3 år) (vi legger han i egen seng, også kommer han trippende i 12-01 tiden å legger seg i vår seng), for det er vist dumt i andres øyne. Det er ikke et problem for oss, men alikevell så kommer folk med råd om hvordan vi skal få han til å sove i egen seng. Også kommer den sedvanlige regle - Dere må jo ha litt privatliv,(vi har vært i lag i 8 år, og har ikke det store behovet lenger til å hoppe i høyet hver kveld, og om vi har så har vi mange rom i huset som kan benyttes, er vell det samme hvor i huset vi gjør det vell. Trenger ikke vår egen seng.) eller - det er kanskje koselig nå, men hva når han blir større? Og hva når Ane også vil ligge i lag med dere? Bruker å svare "da kjøper jeg større seng", men det er vanskelig for mange å tro at dette faktis ikke er noe vi vil ta tak i, å få bukt med.

Jeg var alltid velkommen i mamma si seng, og jeg tror jeg benyttet meg av det til jeg var langt over 12 år. Ikke hver kveld, men innimellom, når jeg trengte det.

Syns faktis det er ganske koselig å våkne av Jonahs trippende skritt i gangen, han skynder seg gjennom gangen siden den er mørk, og når han åpner døra inn til rommet vårt, så er han litt engstelig pga mørket. Så når jeg sier "mamma er her gullet", så ser jeg hele gutten fylles av en ro og han kommer og krøller seg sammen inntil meg. Og han er borte på 10 sekund.

Begge ungene mine ble vugget i søvn i hendene, vugget i søvn i vogna si, vugget i bilstolen, vugget i vippestolen. Det var slik vi hadde gjort det med Jonah, det var ikke mulig å legge han fra seg, også sovnet han uten vugging. Så vi gjorde det samme med Ane, dog hun roet seg ikke like fort. Hun var vell 4 månder, da vi fant ut at hun ikke trengte all denne vuggingen. Ei venninde av meg satt å ga henne flaske, også la hun henne i vognen. Ungen laget noe små knyst, så jeg sier til venninden min at hun må rugge på vognen. Neida sier venninden min, og 2 min etterpå så sover ungen. Det var en oppvekker for oss, og siden så har vi bare lagt Ane i sengen sin, også har hun funnet roen og søvnen av seg selv .

Jonah gråt aldri som baby eller barn, men sov utrolig dårlig. Så da jeg ble gravid igjen så sa jeg at neste baby kan skrike så mye den vil, så lenge den sover hele natten. Og som sagt som gjort, jeg har den største skrikarungen på jord, med et stort sovehjerte.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er å foretrekke

Så ja, unger er forskjellige, og har forskjellige behov, og som Aya skriver så er det viktig å høre på disse behovene.

[tm100021]

Hehe, jeg får rent dårlig samvittighet når jeg tenker på at Soph har alltid sovet i egen seng, flyttet på egen rom når hun var 6 uker og har aldri vært et fangebarn . Hun var glad i kos, når hun ønsket og likte ikke når det ble for mye av det og regelrett slo folk som prøvde å tvangskose. Hun sutret veldig når hun sov i sengen med oss, og hadde tydeligvis godt også av å flytte på eget rom siden hun plutselig sov 12 timer netter og var verdens blideste og enkleste når hun var våken

Blir spennende å få ny baby når jeg tenker tilbake på alt dette.. Allerede 17 og halv uke eller noe, og kjenner tiden går ALTFOR fort i forhold til forrige gang, har så vidt fått summet oss at vi skal ha ny unge og allerede halveis snart. Gah, alt man skal rekke Jaja, bare fint at tiden går fort, jeg savner nemlig å ri veldig mye

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen!

[soelvd]

Er det ett tema som føles som komplett kaos i hodet mitt så er det dette med samsoving. Så en poll på kvinneguiden ang hvem som sov i egen seng og hvem som samsov og du verden for en overvekt av de som samsov. I mitt hodet skal babyen sove i sin egen seng ved siden av min, uten at jeg vet hvorfor. Jeg klarer ikke se for meg at jeg noen gang får sove om jeg har en baby i sengen med meg. Hvor legger dere egentlig babyen?

Be Safe Izi Sleep, noen som har erfaringer med det? Vi vurderer det da vi kjører endel langturer. Og hva med Baby Dan Angel?

[Mud]

Hehe, jeg får rent dårlig samvittighet når jeg tenker på at Soph har alltid sovet i egen seng, flyttet på egen rom når hun var 6 uker og har aldri vært et fangebarn . Hun var glad i kos, når hun ønsket og likte ikke når det ble for mye av det og regelrett slo folk som prøvde å tvangskose. Hun sutret veldig når hun sov i sengen med oss, og hadde tydeligvis godt også av å flytte på eget rom siden hun plutselig sov 12 timer netter og var verdens blideste og enkleste når hun var våken

Blir spennende å få ny baby når jeg tenker tilbake på alt dette.. Allerede 17 og halv uke eller noe, og kjenner tiden går ALTFOR fort i forhold til forrige gang, har så vidt fått summet oss at vi skal ha ny unge og allerede halveis snart. Gah, alt man skal rekke Jaja, bare fint at tiden går fort, jeg savner nemlig å ri veldig mye

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen!

Den var fin ! Her har vi vugge som går i arv ( vi tre søstrene og alle barna våre har brukt den ) men jeg hadde litt lyst på noe sånt når jeg var gravid.

Lillesøster har en av hver. Minstemann liker faktisk ikke fysisk kontakt når hun skal sove , eldstemann er 6 år og kryper fortsatt oppi senga. Man kan jo liksom ikke tvinge seg på de heller liksom

[soelvd]

Den var fin ! Her har vi vugge som går i arv ( vi tre søstrene og alle barna våre har brukt den ) men jeg hadde litt lyst på noe sånt når jeg var gravid.

Lillesøster har en av hver. Minstemann liker faktisk ikke fysisk kontakt når hun skal sove , eldstemann er 6 år og kryper fortsatt oppi senga. Man kan jo liksom ikke tvinge seg på de heller liksom

Hvor mye blir vugge brukt? Bruker man vugge i stuen og en vanlig seng på soverommet som regel? Eller? Vi har litt plassproblemer og lurer på om vi kan skippe hele vuggen i stua. Har bare 5-6 meter ut til barnerommet, men samtidig er det kanskje kjekt å kunne ha de i stuen der vi er på dagtid?

[Mari]

Soelvd, disse babyene blir automatiske sjefer, bare så du er forbredt. Du finner fort ut hva som er riktig, det riktige er det som funker. Om det er i din seng, sin egen seng, ved puppen, båret, vuggende, i vogna, i bilen, alt sånt varierer fra unge til unge, men når de er bittesmå har ikke vi voksne så mye stemmerett. Det blir sånn som babyen foretrekker.

Samsoving funket ikke hos oss, rett og slett fordi babyen nektet å sove i noen seng.

[Mud]

Hvor mye blir vugge brukt? Bruker man vugge i stuen og en vanlig seng på soverommet som regel? Eller? Vi har litt plassproblemer og lurer på om vi kan skippe hele vuggen i stua. Har bare 5-6 meter ut til barnerommet, men samtidig er det kanskje kjekt å kunne ha de i stuen der vi er på dagtid?

Vugge er egentlig bare jåleri hehe.. Man kan fint bruke sprinkelsenga fra babyen er nyfødt . Blir det for romslig er mye gjort med noen puter. Jeg hadde sprinkelseng stående tett inntil min side av senga og fjernet den ene veggen slik at jeg slapp reise meg opp for å amme. Den ble allikevel lite brukt.

Når ungen er nyfødt gjør man det som innebærer mest søvn for mor og barn . Hos oss måtte han ligge inntil hodet mitt og ta i håret mitt. Den metoden anbefal jeg ikke , han ligger fortsatt å lugger meg hver kveld :-P

Men jeg hadde sannsynligvis gjort det igjen. Søvn står utrolig høyt i fokus når man har små merket jeg

[tm100021]

Vi hadde Soph liggende i stuen/kjøkkenet i vugge frem til hun var 3-4 mnd gammel. Hun sovnet alltid med engang, ble vandt til hverdagslyder osv.. Vi synes det var veldig kjekt

[Mud]

Vi hadde Soph liggende i stuen/kjøkkenet i vugge frem til hun var 3-4 mnd gammel. Hun sovnet alltid med engang, ble vandt til hverdagslyder osv.. Vi synes det var veldig kjekt

Kanskje kjekt hvis man har hus ja , tenkte jeg ikke på. På 55 m2 var det liten vits liksom hehe.. Men den var veldig søt da.

[Mari]

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin.

Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

[soelvd]

Men var det praktisk å ha vugge/seng i stue/kjøkken? Eller unødvendig?

[Mud]

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin.

Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

Vi har prøvd alt av bamser og kluter og jeg vurderer helt oppriktig å kjøpe en parykk :-P Han ligger å lugger meg i søvne også , tvinner og tvinner de små hendene rundt og rykker til. Det første han gjør hver gang han ser meg er å gå etter håret og han blir helt salig når får tak i det

Pappaen har ikke et hårstrå på hodet og der fungerer bamser utmerket. Faren har en helt annen søvnkvalitet ved samvær enn meg

[Mari]

Soelvd, du trenger ikke kjøpe noe nå. For noen er det unødvendig, for andre praktisk. Vent å se om det er et behov, så kan du heller kjøpe da.

[Mari]

Loke, tipper venninnen min hadde nikket samtykkende. Han gjør det også om han slår seg, eller er lei seg/sint, tvinner og rykker.

Tipper en parykk neppe vil være det samme.

[Hanna]

...ang. bæring og kroppskontakt... *klipp*

Helt enig med Mari.

Man kan ikke skjemme bort små barn, de KAN bare ikke få for mye nærhet, trygghet og kjærlighet.

*klipp*

Amen til Mari.

Trust your instincts er min filosofi.

*klipp*

Da skal jeg stole på min indre urkvinne

[Guest 2ne]

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen!

Tsk, da har du jo noen som vugger henne, så jeg ser ikke helt problemet?

Datterbarnet var veldig fangbarn, og sov helst med kroppskontakt. Hun er sånn enda, 15 år gammel Jeg er ikke så glad i kroppskontakt, så vi har en konfliktgreie der. En ting er å ha babyen oppå seg hele tiden, men prøv en 3åring som vrir seg og spenner, skjærer tenner og snakker i søvne.. Jeg har ikke noe enormt behov for søvn altså, men den søvnen jeg får, trenger ikke å forstyrres fysisk vold Hun har forøvrig alltid vært vanskelig å legge. Hun delte soverom med faren sin og meg til hun var halvannet år, og med broren sin til hun var 7 og han 10, og hun har fortsatt lakenskrekk og sover helst ikke alene. Så jeg er litt usikker på om det er så enkelt å bryte uvaner som dere var inne på tidligere, jeg

Begge mine ble båret i Babybjörn btw. Så vidt jeg veit har ingen av de problemer med ryggen.

[soelvd]

Soelvd, du trenger ikke kjøpe noe nå. For noen er det unødvendig, for andre praktisk. Vent å se om det er et behov, så kan du heller kjøpe da.

Lett for deg å si Men ja, vi får vel smøre oss med tålmodighet

[*Marianne*]

Vi "lærte samsoving" på sykehuset (på for tidlig fødte er de ekstra opptatt av mest mulig hud til hud fordi det statistisk sett minsker sjansen for div utviklingsproblemer), og jeg var kjempeskeptisk, tenkte at jeg garantert ikke fikk sove og at vi kom til å rulle over babyen osv osv. Men det endte med at vi fortsatte når vi kom hjem; du kommer til å oppdage at det største fokuset om natta blir å kunne gi ungen mat så effektivt som mulig, og om mulig i søvne;) og da er det veldig fint å ha babyen i senga. Nå har hun fått sånn seng ("Troll"?) som liksom henger på vår seng, med en side åpen. Da har hun god kontakt med oss, men uten at det blir så trangt og varmt (det ble en utfordring hos oss)...

Vi har forøverig en vanlig sprinkelseng stående i stua som jeg bruker til soving om dagen, evt "lekegrind" når jeg ikke kan følge med barn og hund på gulvet... Syns det er veldig praktisk selv om vi bor i liten leilighet og sikkert kunne greid oss med en seng...

Red; og L har ingen problemer med å sovne, kan sove nesten over alt også helt alene, hun legger seg jo før oss, så det ser ikke ut som vi har ødelagt noe veldig foreløbig ivertfall.