Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Det finnes så vidt jeg har skjønt et mylder av bæreanordninger, som alle har sine ivrige tilhengere. Disse sjalene ser jo veldig praktiske og fine ut for små barn, og jeg kjenner at det tiltrekker "urkvinnen" i meg :aww:

MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

MEN er det en mulighet for at man gjør seg selv en bjørnetjeneste med å "venne" barnet til å bli båret mye i starten?

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter.

Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom.

Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spedbarn kan ikke få for mye nærhet. Man kan ikke skjemme dem bort. Tvert i mot er det veldig viktig med mye kroppskontakt både for voksen og spedbarn, det lager tilknytning og trygghet. Rent biologisk har det positive effekter.

Selvstendigheten kommer fort nok. Det finnes ikke attenåringer som vil bli båret av mammaen sin liksom.

Så nei, man gjør seg selv og barnet en tjeneste ved å bære dem mye og ha dem mye nær.

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake?

Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo logisk ut, men hva med dette å lære å sovne selv jf. med vuggediskusjonen noen sider tilbake?

Jeg tror ikke det er avgjørende. Noen barn trenger bare mer hjelp til å sovne enn andre, andre sovner uten hjelp fra første dag uansett om de blir båret eller ikke. H hadde reflux, så han sov kun på oss eller i vippestol i mange måneder, men nå sovner han uten hjelp og har gjort det siden han var året.

Jeg tenker at denne tankegangen er noe vi tar med oss som hundeeiere som ikke er positiv, dette at vi er så redd for ting skal befeste seg, at vi skal skape dårlige vaner som vi får svi for senere.

Men den tid den sorg sier jeg, og jeg mener det helt oppriktig. Mange av de tingene vi er redd for skal utvikle seg blir aldri noen problem, og om det nå skulle bli en dårlig vane eller to, so what? Det er ikke slik at vi skriver ting i stein. Barn er så utrolig dynamiske, ting endrer seg absolutt hele tiden, spesielt når de er spedbarn. Det viktigste vi gjør som foreldre er å møte dem på behovene de har akkurat der og da. Ikke problematiser for mye hva som kan skje i fremtiden, for sannsynligheten for at ting er helt annerledes da, og at behovene har endret seg, er veldig stor.

Når de er små trenger de så mye nærhet som vi klarer å gi dem, etter hvert gjør de ikke de lengre. Det er egentlig så enkelt.

Jeg benytter forøvrig sjansen til å sende en telepatisk :console:

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Mari. Man kan ikke skjemme bort små barn, de KAN bare ikke få for mye nærhet, trygghet og kjærlighet. Kroppskontakt, blikkontakt og foreldre som tar barnas behov på alvor gir barn som er trygge på seg selv og trygge i relasjon med foreldre. Og det er aldri feil :) Jeg tror forøvrig også dette gjør mye med relasjonen foreldre-barn sett fra foreldrenes ståsted, og kanskje særlig pappaer tror jeg har veldig mye igjen for å ha mye kroppsnær kontakt med barna når de er så små. Hurra for bæring tett inntil!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til Mari. Jeg fikk hele tiden høre at A var bortskjemt og at det er derfor han ikke roet seg uten kroppskontakt . Heldigvis var både sykehus og helsestasjon soleklare på at barn ikke kan få for mye nærhet og at Ask krevde det bare var positivt. Du verden hvor mye mindre stress det ble med legging etc når vi fikk beskjed om at samsoving og nærhet faktisk er et naturlig behov hos barn , du ser svært få andre pattedyr legge seg i en annen busk i mens avkommet ligger alene og roper liksom. Når vi da i tillegg vet at menneskebarn er enda mer sårbare enda lengre enn andre arter så er det ikke rart det føltes grunnleggende feil for meg å ikke gi han nærhet når han ba om det.

Trust your instincts er min filosofi.

Var innom barnehagen i dag etter legetime for å hente tingene hans siden han skal til faren i morgen og fredag. Det bøttet jo ned så vi skiftet til regntøy før vi dro , men ikke gummistøvler siden han bare skulle gå fra døra til vogna. ' Hvor våt kan man bli ? ' tenkte den litt treige moren. Vel , når det er en stor vanndam rett på utsiden av døren og ungen har den vanen at han kaster seg uti alt som inneholder vann ( fontener, søledammer , bøtter , elva. u name it..) så blir han fryktelig våt fryktelig fort ! Han rullet rundt og hylte av glede før jeg rakk å hanke han inn. Nå er sko , bukse , sokker , regntøy, truse etc til tørk :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte som så da jeg ble gravid, at når hunden får lov til å ligge i samme seng som meg, så må mitt eget avkom få lov til det også :)

Jeg har nesten sluttet å fortelle folk at Jonah sover i samme seng som oss(han er 3 år) (vi legger han i egen seng, også kommer han trippende i 12-01 tiden å legger seg i vår seng), for det er vist dumt i andres øyne. Det er ikke et problem for oss, men alikevell så kommer folk med råd om hvordan vi skal få han til å sove i egen seng. Også kommer den sedvanlige regle - Dere må jo ha litt privatliv,(vi har vært i lag i 8 år, og har ikke det store behovet lenger til å hoppe i høyet hver kveld, og om vi har så har vi mange rom i huset som kan benyttes, er vell det samme hvor i huset vi gjør det vell. Trenger ikke vår egen seng.) eller - det er kanskje koselig nå, men hva når han blir større? Og hva når Ane også vil ligge i lag med dere? Bruker å svare "da kjøper jeg større seng", men det er vanskelig for mange å tro at dette faktis ikke er noe vi vil ta tak i, å få bukt med.

Jeg var alltid velkommen i mamma si seng, og jeg tror jeg benyttet meg av det til jeg var langt over 12 år. Ikke hver kveld, men innimellom, når jeg trengte det.

Syns faktis det er ganske koselig å våkne av Jonahs trippende skritt i gangen, han skynder seg gjennom gangen siden den er mørk, og når han åpner døra inn til rommet vårt, så er han litt engstelig pga mørket. Så når jeg sier "mamma er her gullet", så ser jeg hele gutten fylles av en ro og han kommer og krøller seg sammen inntil meg. Og han er borte på 10 sekund.

Begge ungene mine ble vugget i søvn i hendene, vugget i søvn i vogna si, vugget i bilstolen, vugget i vippestolen. Det var slik vi hadde gjort det med Jonah, det var ikke mulig å legge han fra seg, også sovnet han uten vugging. Så vi gjorde det samme med Ane, dog hun roet seg ikke like fort. Hun var vell 4 månder, da vi fant ut at hun ikke trengte all denne vuggingen. Ei venninde av meg satt å ga henne flaske, også la hun henne i vognen. Ungen laget noe små knyst, så jeg sier til venninden min at hun må rugge på vognen. Neida sier venninden min, og 2 min etterpå så sover ungen. Det var en oppvekker for oss, og siden så har vi bare lagt Ane i sengen sin, også har hun funnet roen og søvnen av seg selv .

Jonah gråt aldri som baby eller barn, men sov utrolig dårlig. Så da jeg ble gravid igjen så sa jeg at neste baby kan skrike så mye den vil, så lenge den sover hele natten. Og som sagt som gjort, jeg har den største skrikarungen på jord, med et stort sovehjerte.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er å foretrekke :D

Så ja, unger er forskjellige, og har forskjellige behov, og som Aya skriver så er det viktig å høre på disse behovene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg får rent dårlig samvittighet når jeg tenker på at Soph har alltid sovet i egen seng, flyttet på egen rom når hun var 6 uker og har aldri vært et fangebarn . Hun var glad i kos, når hun ønsket og likte ikke når det ble for mye av det og regelrett slo folk som prøvde å tvangskose. Hun sutret veldig når hun sov i sengen med oss, og hadde tydeligvis godt også av å flytte på eget rom siden hun plutselig sov 12 timer netter og var verdens blideste og enkleste når hun var våken :)

Blir spennende å få ny baby når jeg tenker tilbake på alt dette.. Allerede 17 og halv uke eller noe, og kjenner tiden går ALTFOR fort i forhold til forrige gang, har så vidt fått summet oss at vi skal ha ny unge og allerede halveis snart. Gah, alt man skal rekke :lol: Jaja, bare fint at tiden går fort, jeg savner nemlig å ri veldig mye :lol:

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden :lol: De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen! 263028-2-1243941015557.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ett tema som føles som komplett kaos i hodet mitt så er det dette med samsoving. Så en poll på kvinneguiden ang hvem som sov i egen seng og hvem som samsov og du verden for en overvekt av de som samsov. I mitt hodet skal babyen sove i sin egen seng ved siden av min, uten at jeg vet hvorfor. Jeg klarer ikke se for meg at jeg noen gang får sove om jeg har en baby i sengen med meg. :lol: Hvor legger dere egentlig babyen?

Be Safe Izi Sleep, noen som har erfaringer med det? Vi vurderer det da vi kjører endel langturer. Og hva med Baby Dan Angel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg får rent dårlig samvittighet når jeg tenker på at Soph har alltid sovet i egen seng, flyttet på egen rom når hun var 6 uker og har aldri vært et fangebarn . Hun var glad i kos, når hun ønsket og likte ikke når det ble for mye av det og regelrett slo folk som prøvde å tvangskose. Hun sutret veldig når hun sov i sengen med oss, og hadde tydeligvis godt også av å flytte på eget rom siden hun plutselig sov 12 timer netter og var verdens blideste og enkleste når hun var våken :)

Blir spennende å få ny baby når jeg tenker tilbake på alt dette.. Allerede 17 og halv uke eller noe, og kjenner tiden går ALTFOR fort i forhold til forrige gang, har så vidt fått summet oss at vi skal ha ny unge og allerede halveis snart. Gah, alt man skal rekke :lol: Jaja, bare fint at tiden går fort, jeg savner nemlig å ri veldig mye :lol:

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden :lol: De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen! 263028-2-1243941015557.jpg

Den var fin ! Her har vi vugge som går i arv ( vi tre søstrene og alle barna våre har brukt den ) men jeg hadde litt lyst på noe sånt når jeg var gravid.

Lillesøster har en av hver. Minstemann liker faktisk ikke fysisk kontakt når hun skal sove , eldstemann er 6 år og kryper fortsatt oppi senga. Man kan jo liksom ikke tvinge seg på de heller liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var fin ! Her har vi vugge som går i arv ( vi tre søstrene og alle barna våre har brukt den ) men jeg hadde litt lyst på noe sånt når jeg var gravid.

Lillesøster har en av hver. Minstemann liker faktisk ikke fysisk kontakt når hun skal sove , eldstemann er 6 år og kryper fortsatt oppi senga. Man kan jo liksom ikke tvinge seg på de heller liksom :lol:

Hvor mye blir vugge brukt? Bruker man vugge i stuen og en vanlig seng på soverommet som regel? Eller? Vi har litt plassproblemer og lurer på om vi kan skippe hele vuggen i stua. Har bare 5-6 meter ut til barnerommet, men samtidig er det kanskje kjekt å kunne ha de i stuen der vi er på dagtid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd, disse babyene blir automatiske sjefer, bare så du er forbredt. Du finner fort ut hva som er riktig, det riktige er det som funker. Om det er i din seng, sin egen seng, ved puppen, båret, vuggende, i vogna, i bilen, alt sånt varierer fra unge til unge, men når de er bittesmå har ikke vi voksne så mye stemmerett. Det blir sånn som babyen foretrekker.

Samsoving funket ikke hos oss, rett og slett fordi babyen nektet å sove i noen seng.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye blir vugge brukt? Bruker man vugge i stuen og en vanlig seng på soverommet som regel? Eller? Vi har litt plassproblemer og lurer på om vi kan skippe hele vuggen i stua. Har bare 5-6 meter ut til barnerommet, men samtidig er det kanskje kjekt å kunne ha de i stuen der vi er på dagtid?

Vugge er egentlig bare jåleri hehe.. Man kan fint bruke sprinkelsenga fra babyen er nyfødt . Blir det for romslig er mye gjort med noen puter. Jeg hadde sprinkelseng stående tett inntil min side av senga og fjernet den ene veggen slik at jeg slapp reise meg opp for å amme. Den ble allikevel lite brukt.

Når ungen er nyfødt gjør man det som innebærer mest søvn for mor og barn . Hos oss måtte han ligge inntil hodet mitt og ta i håret mitt. Den metoden anbefal jeg ikke , han ligger fortsatt å lugger meg hver kveld :-P

Men jeg hadde sannsynligvis gjort det igjen. Søvn står utrolig høyt i fokus når man har små merket jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde Soph liggende i stuen/kjøkkenet i vugge frem til hun var 3-4 mnd gammel. Hun sovnet alltid med engang, ble vandt til hverdagslyder osv.. Vi synes det var veldig kjekt :)

Kanskje kjekt hvis man har hus ja , tenkte jeg ikke på. På 55 m2 var det liten vits liksom hehe.. Men den var veldig søt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin.

Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi har det på samme måte, Loke. Sønnen finner mye trøst i håret hennes, og lugger litt innimellom. Hun bl elitt misunnelig når Heljar falt så pladask for den rosa grisen sin.

Jo, det er også et tips, om barna deres får en tilknytningsgjenstand, så kjøp fler av de før de rekker å blir spesielle. Jeg er glad vi har 5 rosa griser å rullere med, slik at noen kan vaskes, ødelegges eller mistes.

Vi har prøvd alt av bamser og kluter og jeg vurderer helt oppriktig å kjøpe en parykk :-P Han ligger å lugger meg i søvne også , tvinner og tvinner de små hendene rundt og rykker til. Det første han gjør hver gang han ser meg er å gå etter håret og han blir helt salig når får tak i det :lol:

Pappaen har ikke et hårstrå på hodet og der fungerer bamser utmerket. Faren har en helt annen søvnkvalitet ved samvær enn meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...ang. bæring og kroppskontakt... *klipp*

Helt enig med Mari.

Man kan ikke skjemme bort små barn, de KAN bare ikke få for mye nærhet, trygghet og kjærlighet.

*klipp*

Amen til Mari.

Trust your instincts er min filosofi.

*klipp*

Da skal jeg stole på min indre urkvinne :hairy::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg såå lyst på Leandervugge som henger ned fra veggen, men jeg må innse at det er ikke mulig... Jeg har fem store hunder tross alt som går her inne og kommer til å dytte borti vuggen hele tiden :lol: De kan fåes med stativ, men det synes jeg ikke blir like fint.

Men den hadde passet så godt inn i stuen!

Tsk, da har du jo noen som vugger henne, så jeg ser ikke helt problemet? :aww::lol:

Datterbarnet var veldig fangbarn, og sov helst med kroppskontakt. Hun er sånn enda, 15 år gammel :P Jeg er ikke så glad i kroppskontakt, så vi har en konfliktgreie der. En ting er å ha babyen oppå seg hele tiden, men prøv en 3åring som vrir seg og spenner, skjærer tenner og snakker i søvne.. Jeg har ikke noe enormt behov for søvn altså, men den søvnen jeg får, trenger ikke å forstyrres fysisk vold :P Hun har forøvrig alltid vært vanskelig å legge. Hun delte soverom med faren sin og meg til hun var halvannet år, og med broren sin til hun var 7 og han 10, og hun har fortsatt lakenskrekk og sover helst ikke alene. Så jeg er litt usikker på om det er så enkelt å bryte uvaner som dere var inne på tidligere, jeg :P

Begge mine ble båret i Babybjörn btw. Så vidt jeg veit har ingen av de problemer med ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd, du trenger ikke kjøpe noe nå. For noen er det unødvendig, for andre praktisk. Vent å se om det er et behov, så kan du heller kjøpe da. :)

Lett for deg å si :whistle::lol: Men ja, vi får vel smøre oss med tålmodighet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi "lærte samsoving" på sykehuset (på for tidlig fødte er de ekstra opptatt av mest mulig hud til hud fordi det statistisk sett minsker sjansen for div utviklingsproblemer), og jeg var kjempeskeptisk, tenkte at jeg garantert ikke fikk sove og at vi kom til å rulle over babyen osv osv. Men det endte med at vi fortsatte når vi kom hjem; du kommer til å oppdage at det største fokuset om natta blir å kunne gi ungen mat så effektivt som mulig, og om mulig i søvne;) og da er det veldig fint å ha babyen i senga. Nå har hun fått sånn seng ("Troll"?) som liksom henger på vår seng, med en side åpen. Da har hun god kontakt med oss, men uten at det blir så trangt og varmt (det ble en utfordring hos oss)...

Vi har forøverig en vanlig sprinkelseng stående i stua som jeg bruker til soving om dagen, evt "lekegrind" når jeg ikke kan følge med barn og hund på gulvet... Syns det er veldig praktisk selv om vi bor i liten leilighet og sikkert kunne greid oss med en seng...

Red; og L har ingen problemer med å sovne, kan sove nesten over alt også helt alene, hun legger seg jo før oss, så det ser ikke ut som vi har ødelagt noe veldig foreløbig ivertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...