Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Den er langt fra ferdig da :P Deadline 15 desember, men ****, det er jo snart :(

Jeg skriver om kjønnsforskjeller i tilknytningsstil. I vårt studie fant vi nemlig at 4-årige jentebarn i vårt utvalg var signifikant oftere trygt tilknyttet enn guttene, og guttene var signifikant mer disorganisert tilknyttet enn jentene. Det er et tema som ikke skrives så mye om teoretisk sett, men vi har oppdaga flere empiriske studier som har finni noe lignende/det samme, og det undres mye om hvorfor. Artikkelen min har ingen konklusjoner om hvorfor, men jeg tester ut og diskuterer noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn. Er det noe med testen? Oppdragelsesstil? Modenhet/språkferdigheter? Genetiske forskjeller (at gutter har mindre behov for trygg tilknytning etter spedbarnsalder). Etc etc. Utrolig spennende, men jeg trenger noen som kan piske meg for å få den ferdig :P

Åååh, dette er rett opp min gate. Jeg synes kjønn og identitet er veldig spennende, og jeg tror helt ærlig at mange gutter blir gjort en urett nettopp pga hvordan de blir møtt i forhold til tilknytning og sortering av følelser. (Det har ingenting med likestillingå gjøre forresten, siden folk ofte tror det.) Biologi og miljø går hånd i hånd, miljøet er med på å styre biologien og hva man opplever som liten kan være helt avgjørende i forhold til hvordan man blir formet også rent biologisk.

Jeg har neppe den teroretiske kunnskapen som man bør ha for å få fullt utbytte av en akademisk oppgave sånn sett, jeg kan lite men mener mye (god kombo det! :D), men vil gjerne lese altså. Er det en master? Innen hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Åååh, dette er rett opp min gate. Jeg synes kjønn og identitet er veldig spennende, og jeg tror helt ærlig at mange gutter blir gjort en urett nettopp pga hvordan de blir møtt i forhold til tilknytning og sortering av følelser. (Det har ingenting med likestillingå gjøre forresten, siden folk ofte tror det.) Biologi og miljø går hånd i hånd, miljøet er med på å styre biologien og hva man opplever som liten kan være helt avgjørende i forhold til hvordan man blir formet også rent biologisk.

Jeg har neppe den teroretiske kunnskapen som man bør ha for å få fullt utbytte av en akademisk oppgave sånn sett, jeg kan lite men mener mye (god kombo det! :D), men vil gjerne lese altså. Er det en master? Innen hva?

Ja, for meg og! Dette med kjønn er så artig! En del av rasjonalet vi skal bruke for å bygge oppunder at det muligens er en reell kjønnsforskjell, ikke bare egenskaper ved testen som får det frem, er jo nettopp at endel ting vi VET innebærer kjønnsforskjeller (eksempelvis psykisk sykdom), også har en sterk sammenheng med tilknytningsstil, så hvorfor skal det da ikke være en kjønnsforskjell i tilknytning også? Men kan jo ikke utelukke at testen vi bruker har noe å si, da den er språklig basert, og jenter har ofte et bedre og mer velutviklet ordforråd enn gutter (vårt utvalg er sånn), ergo er det mulig at de rett og slett får til testen bedre, uten at det er pga tilknytningen. Datamaterialet mitt baserer seg på et studie som foregår i Trondheim, hvor vi følger 1000 barn gjennom oppveksten, fra de var fire år :)

Det er en hovedoppgave/avsluttende oppgave (tilsvarer master da, bare heter noe annet) på profesjonsstudiet i psykologi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilknytning og savn er et evig tema her så klart. Pappaen og jeg løser det litt forskjellig. Jeg løser det ved å prate med han om ting han har gjort med pappaen når han tar det opp.

Jeg er ærlig om at jeg savner han når han er borte , men glad for at han koser seg hos pappaen.

Jeg håper jeg gjør det riktige.

Når han er lei seg fordi jeg går fra han minner jeg han på at jeg kommer tilbake og sier at jeg forstår at han er lei seg. Men jeg viser ikke at jeg er lei meg.

Vanskelig det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er iblant ganske vanskelig. Iblant vanskeligere om man er klar over mekanismene også.. Men sånn generelt kjennetegner en trygg tilknytning at barnet riktignok er trist når tilknytningspersonen drar, men lar seg trøste av en annen omsorg/tilknytningsperson, og viktigst av alt lar seg berolige innen rimelig tid når den aktuelle tilknytningspersonen kommer tilbake (barn kan ha mange tilknytningspersoner altså, dette er bare veldig enkelt fortalt). Altså at barnet har en funksjonell strategi som løser det ubehagelige ved at omsorgspersoner er borte en stund - for det er de jo iblant. Jeg tror også det er fint å være åpen om det, når barna har blitt såpass store at de kan snakke om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A er veldig god på å utrykke følelsene sine , både i forhold til alder og kjønn. Det er en kjempehjelp med tanke på at han krever litt mer omsorg i feks barnehagen enn de andre. Han må snakke om at han er lei seg , men at mamma kommer tilbake , så det går bra. Noen ganger gråter han når han ser meg ( selv om han har vært blid frem til da ) og når han får noen timer på seg så forteller han at han var lei seg , men at mamma kom jo tilbake. For en typisk guttegutt tror jeg faktisk det hadde vært tøffere enn for han som formidler sine tanker og følelser på en tydelig og verbal måte.

Det er ingen tvil om at livssituasjonen hans har gjort han mer sårbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tips til steder der de selger gode (og fine) mammaklær? Gjerne til en ok pris, jeg har ikke 500 å bruke på en tynn genser bare fordi den er litt større på magen. Hva bør man være obs på med mammabukser (tenker på i livet feks)?

Bebisen har sparka som besatt med jevne mellomrom i dag også. Artig :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tips til steder der de selger gode (og fine) mammaklær? Gjerne til en ok pris, jeg har ikke 500 å bruke på en tynn genser bare fordi den er litt større på magen. Hva bør man være obs på med mammabukser (tenker på i livet feks)?

Bebisen har sparka som besatt med jevne mellomrom i dag også. Artig :D

Jeg prøvde å få tak i klær som jeg potensiellt kunne bruke etter fødsel også. Kjøpte en del omslagskjoler (kan være praktisk å bruke også når du ammer) og tunikaer. Bare pass på at de er lange nok så ikke de løfter seg alt for høyt når magen blir stor;) Men jeg liker å gå i tights og kjoler da (kjøpte gravid- tightser på hm)... Jeg brukte bare joggebukser/vanlige bukser med strikk i livet, men jeg kom jo aldri så langt at jeg var skikkelig stor... Og hvis du senere skal kjøpe amme- bh og sånt anbefaler jeg virkelig å ikke kjøpe de billigste. Amming og det rundt kan være såpass mye styr og søl og mas i begynnelsen at å ha en bh som gnager i tillegg er rene torturen;)

Noen "fjerne bekjente" har startet mammaklesnettbutikk som jeg tror har ganske greie priser. Tror den heter Almost mama. Du kan jo prøve å Google det:)

Red; fant det; http://www.almostmama.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å få tak i klær som jeg potensiellt kunne bruke etter fødsel også. Kjøpte en del omslagskjoler (kan være praktisk å bruke også når du ammer) og tunikaer. Bare pass på at de er lange nok så ikke de løfter seg alt for høyt når magen blir stor;) Men jeg liker å gå i tights og kjoler da (kjøpte gravid- tightser på hm)... Jeg brukte bare joggebukser/vanlige bukser med strikk i livet, men jeg kom jo aldri så langt at jeg var skikkelig stor... Og hvis du senere skal kjøpe amme- bh og sånt anbefaler jeg virkelig å ikke kjøpe de billigste. Amming og det rundt kan være såpass mye styr og søl og mas i begynnelsen at å ha en bh som gnager i tillegg er rene torturen;)

Noen "fjerne bekjente" har startet mammaklesnettbutikk som jeg tror har ganske greie priser. Tror den heter Almost mama. Du kan jo prøve å Google det:)

Red; fant det; http://www.almostmama.no/

Tuuusen takk for gode tips. Jeg har kikka endel på billige klær på ellos feks. Lange tunikaer i stoff med stretch, men er litt usikker på om det er "nok" til gravidmage.. Jeg er 18 uker på vei og har allerede fått endel mage, så lover vel dårlig for den lille gravidmagen jeg hadde tenkt å få :lol:

Ang bukser så har jeg termin i februar. Så blir vel gjerne kaldt og upraktisk med tights og tunika/kjole.

Skal sjekke ut nettsiden deres. :)

Edit: der var det jammen masse fint til en grei penge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å syte litt..

Jeg vet at mange synes det er flott at Ask har sluttet med bleie , men jeg hater det. Han er faktisk ikke fysisk moden nok , han tisser ofte en gang i timen og må på do flere ganger om natta. Å måtte opp om natta er utrolig slitsomt for oss begge , og jeg skal ærlig innrømme at jeg er så lite pedagogisk at jeg spør han om han ikke vil ha på bleie hver kveld.

Noen ganger har jeg tilmed lirket på han bleie etter han har sovnet (*skamme seg *) , men siden han uansett våkner når han må tisse var det poengløst.

Tvihold på bleiene til ungen er godt over 2 år folkens , de er veldig praktiske ! :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten kaste meg inn i tråden jeg også! Er straks 18 uker på vei, og er i fin form. Skjønt jeg har fått ganske diger mage alt :) Har kjent barnet sparke noen ganger, og det er noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Jeg blir liksom helt :|:huh::D hver eneste gang! Gleder meg noe innmari til ultralyd om et par uker, blir spennende å se om det er gutt eller jente der inne :)

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide? Jeg syns det virker som om Garm prøver å være litt mer innpå meg når vi er hjemme, og når vi er ute ser det ut som han liksom strammer seg opp og går inntil meg når det går andre hunder forbi. Ikke sinna eller noe, bare mer tilstede liksom. Er jo ganske sannsynlig at han skal merke at jeg lukter og går annerledes og sånt, men han har ikke vært sånn før, når jeg har vært syk eller hatt mensen liksom :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide?

Krøllebølla her lå på magen til Bostonfrøkna nesten hele tiden sist hun var her. Hun ligger vanligvis ikke på fanget til folk og sover, men 7 mnd store gravidmager kan man tydeligvis sove på *flir* Det samme gjorde den grisen (fransk bulldog) til Belgerpia, hun og krøllebølla var veldig opptatt av gravidmagen. Tervene så vi ikke noe spesielt på (så mye for følsom rase, liksom.. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

:lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

:lol:

Åh, jeg ler hver gang jeg tenker på det! Vi har jo hatt lyst på barn lenge, men akkurat i det øyeblikket var det 50% ekstase og 50% panikk ass :lol:

Edit: Og plutselig så overraska over at det å prøve å lage barn faktisk fører til at man blir gravid :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg ler hver gang jeg tenker på det! Vi har jo hatt lyst på barn lenge, men akkurat i det øyeblikket var det 50% ekstase og 50% panikk ass :lol:

Edit: Og plutselig så overraska over at det å prøve å lage barn faktisk fører til at man blir gravid :lol:

Ja, det var utrolig komisk. Jeg bare tok over og maste liksom. :lol: Baby in the belleh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krøllebølla her lå på magen til Bostonfrøkna nesten hele tiden sist hun var her. Hun ligger vanligvis ikke på fanget til folk og sover, men 7 mnd store gravidmager kan man tydeligvis sove på *flir* Det samme gjorde den grisen (fransk bulldog) til Belgerpia, hun og krøllebølla var veldig opptatt av gravidmagen. Tervene så vi ikke noe spesielt på (så mye for følsom rase, liksom.. hehe)

Ja det var voldsomt og populær jeg var... søteste bikkjene:) Koselig da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal med glede være tulletante til barnet ditt også jeg, Ia. :heart:

Å, det var godt å høre! Nå kan det jo bare komme! :wub:

Flaks for meg at jentene ser ut til å like hverandre, også :D

385334_10150886828790371_1772126948_n.jpg

392670_10150888046665371_448554245_n.jpg382632_10150888043945371_1210303250_n.jpg

297211_10150920106910371_1396426841_n.jpg

Okei, nå pleier jeg vanligvis å kutte ut bilder når jeg siterer. Men det der var så rørende at jeg synes folk kan få se det en gang til! Fineste søsteren min :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad av å lese her! Gratulerer Garmen :heart:

Også kan dere krysse fingrene litt for meg :lol: ? Jeg ser overhode ikke gravid ut (heldigvis), kan dere krysse fingre for at det varer i 5 uker til og at jeg heller bare ser litt småfeit ut så ingen mistenker noe på bryllupsdagen min :lol: ? Jeg prøvde brudekjole idag og ingen antydning til mage, håper det fortsetter sånn litt til :) !! (Eventuelt til jul. Eller til ungen kommer ut.. Er det nødvendig å dele da :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad av å lese her! Gratulerer Garmen :heart:

Også kan dere krysse fingrene litt for meg :lol: ? Jeg ser overhode ikke gravid ut (heldigvis), kan dere krysse fingre for at det varer i 5 uker til og at jeg heller bare ser litt småfeit ut så ingen mistenker noe på bryllupsdagen min :lol: ? Jeg prøvde brudekjole idag og ingen antydning til mage, håper det fortsetter sånn litt til :) ! (Eventuelt til jul. Eller til ungen kommer ut.. Er det nødvendig å dele da :lol: )

Fingre krysset for at babymagen holder seg unna litt til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!"

Masse klemmer og hubaluba.

:lol:

Haha. Litt annerledes enn her. Tok den kl sju på morran, før mannen skulle på jobb. Kikka på den samtidig.

Mannen: "Åh, det var skuffende. Jaja, stikker jeg da."

Jeg: "Duh, den der er ganske positiv altså".

*Stillhet leeeeeeeeeeenge*

Mannen: Åja, gratulerer, da!

Jeg: Jo, du og.

Mannen: Sååeh, reiser på jobb jeg da?

Jeg: Ja, jeg kunne tenke meg å sove litt til.

Jeg tror vi bare var så sjokka at det hele ble merkelig.. :lol:

Må nesten kaste meg inn i tråden jeg også! Er straks 18 uker på vei, og er i fin form. Skjønt jeg har fått ganske diger mage alt :) Har kjent barnet sparke noen ganger, og det er noe av det mest utrolige jeg har opplevd. Jeg blir liksom helt strong>ression.gif:huh::D hver eneste gang! Gleder meg noe innmari til ultralyd om et par uker, blir spennende å se om det er gutt eller jente der inne :)

Forresten, har noen av dere merket at hundene deres oppfører seg litt annerledes etter/da dere ble gravide? Jeg syns det virker som om Garm prøver å være litt mer innpå meg når vi er hjemme, og når vi er ute ser det ut som han liksom strammer seg opp og går inntil meg når det går andre hunder forbi. Ikke sinna eller noe, bare mer tilstede liksom. Er jo ganske sannsynlig at han skal merke at jeg lukter og går annerledes og sånt, men han har ikke vært sånn før, når jeg har vært syk eller hatt mensen liksom :P

Monti har vokta helt sinnsykt mye mer. Jeg har ikke tenkt over det, bare irritert meg, helt til en venninne påpekte at det begynte jo når jeg ble gravid. Så, vel, kanskje. Jeg er naturlig skeptisk mot sånt :P

Edit: Og gratulerer, naturligvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...