Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Idag var jeg på første jordmor timen! Og var lenger enn jeg trodde også, uke 15 :) Fikk både se og høre lille knøtte, det var morsomt. Bare to og halv uke til ordinær UL, og jordmoren nektet å fortelle hva hun trodde det ble og jeg fikk time hos henne dagen etter UL så hun kunne høre om hun hadde rett eller ikke ang kjønnet :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med spark. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Det er en herlig følelse, det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyt det nå - før ribbein sparkes i hytt og pine, og organene føles ut som de blir ommøblert på inni der :lol: Jeg og veslegutt hadde noen diskusjoner på slutten ang. den sparkinga :P

Haha. Fikk samme historien av svigesøster for noen dager siden. Så jeg bare gleder meg over akkurat nå :lol: En kompis sier jeg må slutte å dulte tilbake når h*n sparker. For tidlig med krangling og dytting.. Hmm.. Gjorde du mye av det kanskje? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Det er så koselig! Etterhvert blir du helt "avhengig";) og dere blir kjent på et helt nytt nivå;) Det eneste jeg savner fra svangerskapet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge vært i tvil om det er små spark jeg har kjent (er 17+5 i dag). Men i dag er det ingen tvil altså, bebisen har blitt helt rabiat inni der (det visste vi jo egentlig, på begge ultralyder plus hos jordmor har h*n vært superaktiv). Kjenner HELT tydelige dult som ikke kan forveksles med luft. Kjente de i nitiden når jeg skulle stå opp og her ligger jeg enda, i håp om å kjenne flere :lol::wub:

Edit: forveksles med luft ja, ikke spark :lol:

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed om at man ikke kjenner noe før 20 uke. Bullshit! Man merker forskjell! Etterhvert kjenner du humøret til den lille tassen også ;-)

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det MÅ være bullshit. Hvis ikke har tarmene og div andre ting inni der begynt å røre på seg. Jeg kjenner da bøttevis av folk som vet de har kjent liv før det. Men jordmoren min var litt forsiktig med å ville lytte etter hjertelyd før uke 20 fordi man ikke var garantert å finne noe (hun klarte det allikevel på første forsøk i uke 14). Humøret? Hvordan?

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv fosteret har et følelsesliv og gode og dårlige dager. Jeg kunne tydelig kjenne hvis A var irritert , stresset , glad osv. Man kan også kommunisere med de ved å dytte tilbake. Vi ' lekte ' ofte slik. Jeg merket også tydelig at han likte at jeg strøyk på han ( det kjenner de visst fra de er bittesmå ) og noen ganger måtte jeg legge iPoden min under dyna for å roe han om natten ( Beth Gibbons var en hit ). Noen ganger , før han ble for stor , snudde han seg etter hånden min slik at jeg kunne ' styre ' hvordan han lå.

Men så ble han stor og alt var bare vondt :lol:

Nå gleder jeg meg enda mer :D (Det der tullet om vondt bare ser jeg rett forbi, tenk!)

Nå sparker det igjen, helt tydelig. Veldig som det skulle bli liv plutselig! Nok en gang så kraftig at jeg ikke er i tvil om hva det er. Tenkte i stad at kanskje h*n (jeg skriver alltid han først, magefølelsen sier tydelig det :lol:) er misfornøyd med at jeg har spist lite i dag. Men nå tørr jeg jo ikke spise i tilfelle h*n slutter. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Jeg synes det er ufattelig kult. :lol: Vi går og snakker sammen hele dagen (eller, for å være ærlig, jeg tar meg av pratingen). Så synger vi litt, snakker litt om hvilke klær som vil se fine ut og hvilken seng som er best. Det er liksom babyen min, og jeg er mammaen til knøttet i magen. Sånn er det bare, virker helt normalt. Det eneste ekle med baby i magen er at alle plutselig har rett til å klå på meg, tror de. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente også spark fra ca uke 17 :) men jeg hadde aldri vondt pga spark osv, mer ubehagelig når hun bølla under ribbeina :lol:

Det rareste med å ha baby i magen, var å se at hun var helt gæern inni der!

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Akkurat den delen føltes veldig naturlig. Merkelig nok. Det rare er at etter fødselen følte jeg meg veldig tom. Som om en del av meg bare forsvant. Vanskelig å forklare.

Edit : soelvd. A var så aktiv som foster og baby at jeg ble helt skremt. Nå er han en rolig sindig gutt som trives best med kos og en bok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å bære på et annet menneske? Jeg vil tro at mange tenker som meg (jeg har jo ikke fått barn), at det er litt "alien", er det ikke LITT sånn sprøtt og ekkelt at det er noe som lever inni der? Eller er det rett og slett fint fordi man vet det er ens eget barn og ikke en mark eller lignende? :lol: .

Første gangen syntes jeg det var litt sprøtt. Liten alien som har invandert kroppen din og som gir deg masse plager :D Men, man har heldigvis masse hormoner i kroppen som forteller deg at det er helt fantastisk :lol:

Edit; I motsetning til Loke savnet jeg det ikke i det hele tatt. Det var en skikkelig god følelse å dusje etter kroppen og kjenne at kroppen er MIN igjen. Å holde lille ungen som var endelig komme utsiden og kunne gå normalt igjen :D

Ble hun like gæren når hun kom ut? Jeg må innrømme jeg blir litt bekymra når de kommenterer på ultralyder og når de lytter på hjertet og sånn og alle sier at "det her var en aktiv en!" :lol:

Min ble det ihvertfall :lol: fikk aldri fine bilder av henne, pga av at hun var så aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hormonene mine er defekte. Jeg synes det var litt creepy at det levde noe inni meg. Kos og kvalmt på samme tid egentlig. Jeg synes det var udelt positivt å få tilbake kroppen min. Jeg synes ikke fødsel er en gudegave. Ikke noe traume eller noe sånt, men det gav meg heller ikke noe. Og jeg ble ikke megaforelsket i babyen det sekundet jeg så ham. Spontant glad i ham, ja, men ingen rus liksom.

Jeg vil bare si at sånt er helt normalt det også, det betyr ikke at man hverken er mindre glad i barnet sitt eller en dårligere forelder på noen slags måte.

Min var veldig aktiv i magen og er over gjennomsnittet aktiv i dag. Aktivt barn er en slitsom men veldig positiv ting altså. Han sov veldig lite som spedbarn da, det var ikke så positivt kanskje.

Siden jeg tydeligvis er kalddusjen i dag så kan jeg vel legge alt på bordet og si at jeg syntes at nyfødtperioden var mest krevende og altfor lite kos. Men vi hadde ekstra utfordringer som sannsynligvis bidro til det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var freaky, ubehagelig og skummelt i starten, å kjenne liv. Kjente det tidlig - i uke 16.. Ikke gøy:-/ Men når han ble større, og bevegelsene mer definerte, når jeg kjenner at det er en liten baby - med armer og ben - DA ble det straks litt hyggeligere :heart: Nå når han hikker, sparker til tider ganske hardt, ommøblerer litt på organer osv, så er det helt annerledes. Jeg gleder meg dog veldig, veldig til han er på utsiden og man ikke er gravid lenger. 6 uker til termin i morgen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...