Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg hadde pressrier, men fikk beskjed om å holde igjen. Det var det verste. Holdt igjen en time før de fant ut at det ikke hadde noen hensikt å holde igjen likevel, og fra jeg begynte å presse da til hun var ute tok det ca en time hvis jeg ikke husker helt feil.

Skrevet

Når jeg ligger her og ser på den lille prinsessa med et stort smil i senga ved siden av meg, så vil jeg definitivt si at det er verdt alt slit:)

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Tror ikke det. Pressriene mine kom riktig , men ungen ble utålmodig og snudde seg i fødselskanalen. Litt kjipt å måtte drøye enda mer når du allerede har måttet slite noen timer og endelig har fått beskjed om at du slipper keisersnitt. Jeg syntes ikke pressriene var vonde da , bare umulig å stoppe.

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Nå har jeg jo ikke født selv, men har lest ganske mange fødehistorier. Og jeg har inntrykket av at det er veldig vanlig at pressriene varer mellom 5 og 10 minutter.

Skrevet

Jeg presset først ca en time, måtte holde igjen en time, og så presset jeg ca en time til. I løpet av den tiden var det to leger innom, og begge sa hun måtte ut med tang/sugekopp, men så ombestemte de seg. Hun burde nok ha blitt tatt med keisersnitt, for å si det sånn!

Skrevet

På vårt fødselsforberedende kurs sa de at utdrivingen normalt sett tar opptil en time. Tar det lenger tid enn det, vurderes tiltak for å hjelpe babyen ut. Men det er selvsagt et vurderingsspørsmål, hvor mor og babys tilstand i øyeblikket vektlegges.

Jeg fikk presse i 20 minutter etter å ha venta i en time med full åpning. Iløpet av de 20 minuttene ble fosterlyden veldig dårlig, nå skulle hun tas med vakuum. Det var jeg lite glad for, og plutselig hadde alle damene (jeg husker så veldig godt at alle som plutselig var på fødestua var damer; fødselslege, barnelege, jordmødre og barnepleiere) ombestemt seg og jeg fikk episiotomi (klipping) istedet. Bedøvelsessprøyta før klippet var ekstremt vond, men så kjente jeg ikke noe som helst etter det. Så kom lille tøtta på ei rie, og alt var fint :) Hun kom med armen først og hodet litt sidelengs, og derfor var målinga av fosterlyden antagelig ikke helt riktig. Det var litt surrealistisk å få beskjed om at "Nå har barnet ditt det ikke noe bra, hun må ut NÅ", men duverden for en motivasjon. Jordmora fortalte meg etterpå at episiotomi er uvanlig nå til dags, men i slike tilfeller som vårt vurderes det. Hun mente jeg hadde så effektive og kraftige pressrier at det ville holde med et klipp for å få ut babyen, og det stemte det.

Skrevet

Kanskje et teit spørsmål,men; Føles pressrier som når man må på do? :P

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Skrevet

Jeg presset i nærmere to timer. Det var snakk om sugekopp og tang til meg også, men vi slapp heldigvis det. Jeg ble helt vill på slutten, sluttet å presse under riene, men presset som en gal mellom, og da kom han til slutt.

Episiotomi er sjelden nødvendig heldigvis, men veldig godt hjelpemiddel i de tilfeller det trengs. Jeg var heldig, trengte bare to pyntesting.

At pressriene føles som man må bæsje er en underdrivelse. Det er en veldig sterk følelse, et rent biologisk behov. Litt som å si at rier føles som menssmerter. Jo, det kan vel minne om det, bare på et helt annet nivå.

Min fødsel varte i 20 timer, og var udramatisk. Synes ikke det var en fantastisk opplevelse på noen måte, men en prestasjon, det er det virkelig! Fødsel er en stor prestasjon, uansett hvor enkel eller vanskelig fødsel man har.

Jeg skal ikke ha flere barn, men om jeg ønsket flere så er det ikke fødselen som hadde stoppet meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det sugde temmelig hardt. Det som hjelper er at man vet at det er tidsbegrenset liksom, man må bare stå i det.

Skrevet

De sier vel at mange føler at de må drite ut babyen :lol:

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Oisann,hehe,forstår godt det er vanskelig å holde igjen da ja :lol:

Mari: Forstår at det er et annet nivå på alt når det kommer til fødsel,men jeg har ikke opplevd det,så driting og mensen er liksom det jeg kan forstå følelsen av :lol:

Skrevet

Jeg fikk også episiotomi, og kjente ingenting. Kunne så vidt kjenne sprøyten. Husker jeg ble skuffet da de først kneppet opp skjorten før hun kom ut, for så å løpe avgårde med en eneste gang når hun kom ut.

Jeg ville ikke ha keisersnitt, men nå i ettertid tenker jeg at det burde det egentlig ha vært i og med at hjerterytmen sank veldig to ganger. Hun kunne ha fått en stor hjerneskade, eller i verste fall dødd. Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Skrevet
Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Det er mest opp til deg om du ønsker et keisersnitt kontra fødsel. Du får i stor grad bestemme selv, spesielt når du har opplevd en fødsel med komplikasjoner. Helsevesenet i Norge er fint sånn, selv om de i stor grad oppmuntrer til vaginal fødsel.

Keisersnitt er sånn sett mindre risikabelt for babyen enn vaginal fødsel, men risikoen er større for mor. Babyen har også veldig godt av vaginal fødsel, det presser ut vann fra lungene bl.a.

Det er virkelig en vurderingssak med gode argumenter på hver side. Jeg forstår at du er redd for en ny vaginal fødsel. Jeg ville hatt en veldig åpen dialog med jordmor under svangerskapet når du fblir gravid med nestemann slik at du kan velge det som er riktig for deg.

Hjerterytmen til H sank innmari under pressriene, men kom seg mellom takene. Jeg fikk aldri noe inntrykk av at de var bekymret for ham, det var først når utdrivingen tok veldig lang tid de ønsket å bruke hjelpemidler, men heller ikke da følte jeg at det var noe stress. H testet bra når han kom ut heldigvis, det er mulig det var litt mer på spill enn jeg var klar over.

Skrevet

Jeg vil jo føde vanlig neste gang også, men ikke dersom det er mistanke om morkakesvikt igjen. Jeg hadde det denne gangen, og til tross for at begge legene omtrent ropte at hun måtte ut NÅ så gjorde de ingenting. Det får ikke skje igjen, neste gang er vi kanskje ikke like heldige.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Vel, det var ikke lett å stoppe kroppen i å presse for å si det sånn. Klarte for det meste å holde igjen men presset også endel mot egen vilje. Det var ikke noe stas akkurat.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Det er nok sant. Her stresset ikke jordmoren noe særlig (ikke som jeg så i hvert fall) før rett for E kom ut. Da ble barneleger tilkalt, og alt ble kaos. En jordmor måtte åpne døren, mens hun andre løp så fort hun kunne omtrent ut med E for å møte barnelegen. Jeg var så sliten etter over 10 timer aktiv fødsel, og etter å ha hatt rier i et døgn uten noe som helst søvn eller mat, at jeg nesten ikke reagerte. Glad jeg fødte på Ullevål da, når det først gikk galt.

Skrevet

Jeg har hatt to enkle fødsler jeg, om det er noen trøst? Første svangerskapet var bare kos også, jeg kunne godt gått gravid hele tiden, om det alltid var sånn. Litt mer plager med andre svangerskapet, men ikke noe verre enn bekkenløsing og kynnere.

Jeg ble forøvrig kjempesnurt på barnepleieren som hadde ansvar for guttebarnet da vi lå på sykehuset. Hun hadde vært og henta han så jeg kunne få sove ut, så han sto på fellesrommet, og fremfor å vekke meg da han ble sulten, så hadde de gitt han sukkervann. Seriøst, liksom.. Ikke tjat om hvor viktig det er med råmelk og amming, når de ikke gidder å gi deg ungen din når den er sulten :aww: Hun gjorde det bare den ene gangen, gitt..

Det skjedde med min mor når jeg ble født også.. Hun ble rimelig forbanna på sykepleieren da ja xD

Skrevet

Rart det der hehe.. jeg hadde forsåvidt en udramatisk fødsel ( dramaet som var fikk jeg jo ikke med meg ) og syntes det var dritkjipt, dere som har opplevd drama gjør det gjerne igjen :-P

Godt vi er forskjellige. Det er litt artig ;-)

  • Like 1
Skrevet

TFK? Easywalker?

Noen som har erfaring med Angel forresten? http://www.babydan.d...recordid979=133

FINN-kode:36523256

Jeg husker særlig med min første (noget dramatiske fødsel) at rett før han kom ut ble plutselig rommet fullt av folk. Jeg aner ikke hvor de kom fra, men det var flere leger, sykepleiere,

jordmødre m.m. Tipper rundt 6-7 folk jeg? Flesteparten hadde jeg aldri sett før. Der lå jeg totalt utslitt og blottet alt jeg hadde, og kunne ikke for mitt bare liv bry meg mindre om den saken.Jeg fikk såvidt se Sindre før de løp avgårde med han til intensivavdelingen. Det var tøft. Jeg måtte ligge igjen alene og bli sydd igjen.

Er så glad jeg fikk en mer normal fødsel med Magnus . At jeg fikk han til brystet med en gang. At de la han til brystet mitt, og han fikk amme. Gud bedre for en herlig belønning! Verdt alt sammen og vel så det :wub:

  • Like 2
Skrevet

Det var helt likt her, Yodel. Jeg ble sydd igjen og tvunget til å spise mat (og til å holde sengen!), og fikk så vidt se henne etter 4 timer. Tøft, men det var bedre at hun ble tatt vare på av så flinke mennesker enn at hun var sammen oss. :)

Skrevet

Ask ble tatt vare på av Mamma de første timene i mens de jobbet med meg han , og han var alltid i samme rom som meg, selv om jeg ikke kunne ha han selv.

Jeg syntes bare det var tøft liksom...

Skrevet

Hadde en fødsel som varte 20 timer fra første ri til han kom ut, presset i litt over en time, så de kontaktet legen, når legen kom ble han kastet ut, for Liam bestemte seg plutselig for å komme allikevel han

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...