Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg hadde pressrier, men fikk beskjed om å holde igjen. Det var det verste. Holdt igjen en time før de fant ut at det ikke hadde noen hensikt å holde igjen likevel, og fra jeg begynte å presse da til hun var ute tok det ca en time hvis jeg ikke husker helt feil.

Skrevet

Når jeg ligger her og ser på den lille prinsessa med et stort smil i senga ved siden av meg, så vil jeg definitivt si at det er verdt alt slit:)

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Tror ikke det. Pressriene mine kom riktig , men ungen ble utålmodig og snudde seg i fødselskanalen. Litt kjipt å måtte drøye enda mer når du allerede har måttet slite noen timer og endelig har fått beskjed om at du slipper keisersnitt. Jeg syntes ikke pressriene var vonde da , bare umulig å stoppe.

Skrevet

Er det vanlig å ha pressrier så lenge før man faktisk kan presse g babyen kommer? Jeg hadde tre pressrier på sånn 6 min så var hun ute.

Nå har jeg jo ikke født selv, men har lest ganske mange fødehistorier. Og jeg har inntrykket av at det er veldig vanlig at pressriene varer mellom 5 og 10 minutter.

Skrevet

Jeg presset først ca en time, måtte holde igjen en time, og så presset jeg ca en time til. I løpet av den tiden var det to leger innom, og begge sa hun måtte ut med tang/sugekopp, men så ombestemte de seg. Hun burde nok ha blitt tatt med keisersnitt, for å si det sånn!

Skrevet

På vårt fødselsforberedende kurs sa de at utdrivingen normalt sett tar opptil en time. Tar det lenger tid enn det, vurderes tiltak for å hjelpe babyen ut. Men det er selvsagt et vurderingsspørsmål, hvor mor og babys tilstand i øyeblikket vektlegges.

Jeg fikk presse i 20 minutter etter å ha venta i en time med full åpning. Iløpet av de 20 minuttene ble fosterlyden veldig dårlig, nå skulle hun tas med vakuum. Det var jeg lite glad for, og plutselig hadde alle damene (jeg husker så veldig godt at alle som plutselig var på fødestua var damer; fødselslege, barnelege, jordmødre og barnepleiere) ombestemt seg og jeg fikk episiotomi (klipping) istedet. Bedøvelsessprøyta før klippet var ekstremt vond, men så kjente jeg ikke noe som helst etter det. Så kom lille tøtta på ei rie, og alt var fint :) Hun kom med armen først og hodet litt sidelengs, og derfor var målinga av fosterlyden antagelig ikke helt riktig. Det var litt surrealistisk å få beskjed om at "Nå har barnet ditt det ikke noe bra, hun må ut NÅ", men duverden for en motivasjon. Jordmora fortalte meg etterpå at episiotomi er uvanlig nå til dags, men i slike tilfeller som vårt vurderes det. Hun mente jeg hadde så effektive og kraftige pressrier at det ville holde med et klipp for å få ut babyen, og det stemte det.

Skrevet

Kanskje et teit spørsmål,men; Føles pressrier som når man må på do? :P

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Skrevet

Jeg presset i nærmere to timer. Det var snakk om sugekopp og tang til meg også, men vi slapp heldigvis det. Jeg ble helt vill på slutten, sluttet å presse under riene, men presset som en gal mellom, og da kom han til slutt.

Episiotomi er sjelden nødvendig heldigvis, men veldig godt hjelpemiddel i de tilfeller det trengs. Jeg var heldig, trengte bare to pyntesting.

At pressriene føles som man må bæsje er en underdrivelse. Det er en veldig sterk følelse, et rent biologisk behov. Litt som å si at rier føles som menssmerter. Jo, det kan vel minne om det, bare på et helt annet nivå.

Min fødsel varte i 20 timer, og var udramatisk. Synes ikke det var en fantastisk opplevelse på noen måte, men en prestasjon, det er det virkelig! Fødsel er en stor prestasjon, uansett hvor enkel eller vanskelig fødsel man har.

Jeg skal ikke ha flere barn, men om jeg ønsket flere så er det ikke fødselen som hadde stoppet meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det sugde temmelig hardt. Det som hjelper er at man vet at det er tidsbegrenset liksom, man må bare stå i det.

Skrevet

De sier vel at mange føler at de må drite ut babyen :lol:

Husker bare at det å stoppe å presse var litt som å sitte på do med kraftig diaré og så plutselig måtte stoppe opp og holde igjen midt i. No Can do :-P

Oisann,hehe,forstår godt det er vanskelig å holde igjen da ja :lol:

Mari: Forstår at det er et annet nivå på alt når det kommer til fødsel,men jeg har ikke opplevd det,så driting og mensen er liksom det jeg kan forstå følelsen av :lol:

Skrevet

Jeg fikk også episiotomi, og kjente ingenting. Kunne så vidt kjenne sprøyten. Husker jeg ble skuffet da de først kneppet opp skjorten før hun kom ut, for så å løpe avgårde med en eneste gang når hun kom ut.

Jeg ville ikke ha keisersnitt, men nå i ettertid tenker jeg at det burde det egentlig ha vært i og med at hjerterytmen sank veldig to ganger. Hun kunne ha fått en stor hjerneskade, eller i verste fall dødd. Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Skrevet
Det er det eneste som skremmer meg litt med tanke på barn nummer to.

Det er mest opp til deg om du ønsker et keisersnitt kontra fødsel. Du får i stor grad bestemme selv, spesielt når du har opplevd en fødsel med komplikasjoner. Helsevesenet i Norge er fint sånn, selv om de i stor grad oppmuntrer til vaginal fødsel.

Keisersnitt er sånn sett mindre risikabelt for babyen enn vaginal fødsel, men risikoen er større for mor. Babyen har også veldig godt av vaginal fødsel, det presser ut vann fra lungene bl.a.

Det er virkelig en vurderingssak med gode argumenter på hver side. Jeg forstår at du er redd for en ny vaginal fødsel. Jeg ville hatt en veldig åpen dialog med jordmor under svangerskapet når du fblir gravid med nestemann slik at du kan velge det som er riktig for deg.

Hjerterytmen til H sank innmari under pressriene, men kom seg mellom takene. Jeg fikk aldri noe inntrykk av at de var bekymret for ham, det var først når utdrivingen tok veldig lang tid de ønsket å bruke hjelpemidler, men heller ikke da følte jeg at det var noe stress. H testet bra når han kom ut heldigvis, det er mulig det var litt mer på spill enn jeg var klar over.

Skrevet

Jeg vil jo føde vanlig neste gang også, men ikke dersom det er mistanke om morkakesvikt igjen. Jeg hadde det denne gangen, og til tross for at begge legene omtrent ropte at hun måtte ut NÅ så gjorde de ingenting. Det får ikke skje igjen, neste gang er vi kanskje ikke like heldige.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Skrevet

Lene89 : hvordan i alle dager klarte du åikke presse ? De ga meg akupunktur tilmed , men det gikk ikke. Hadde jeg klart å ikke presse hadde jeg neppe blitt så ødelagt tror jeg. Det var umulig !

Jeg ville glatt gått igjennom 5 fødsler til på rappen for å få en Ask hvis jeg ikke hadde en fra før.

Heldigvis er han her allerede så jeg trenger ikke føde mer :-P

Vel, det var ikke lett å stoppe kroppen i å presse for å si det sånn. Klarte for det meste å holde igjen men presset også endel mot egen vilje. Det var ikke noe stas akkurat.

Skrevet

Jordmødre er vel litt sånn som flyvertinner, de reagerer ikke på litt turbulens, men om de begynner å bli stresset og løpe rundt så er det kanskje grunn til bekymring? Jeg vil jo tro de har god trening og ikke reagerer på småting sånn at man ikke stresser den fødende unødig :) .

Det er nok sant. Her stresset ikke jordmoren noe særlig (ikke som jeg så i hvert fall) før rett for E kom ut. Da ble barneleger tilkalt, og alt ble kaos. En jordmor måtte åpne døren, mens hun andre løp så fort hun kunne omtrent ut med E for å møte barnelegen. Jeg var så sliten etter over 10 timer aktiv fødsel, og etter å ha hatt rier i et døgn uten noe som helst søvn eller mat, at jeg nesten ikke reagerte. Glad jeg fødte på Ullevål da, når det først gikk galt.

Skrevet

Jeg har hatt to enkle fødsler jeg, om det er noen trøst? Første svangerskapet var bare kos også, jeg kunne godt gått gravid hele tiden, om det alltid var sånn. Litt mer plager med andre svangerskapet, men ikke noe verre enn bekkenløsing og kynnere.

Jeg ble forøvrig kjempesnurt på barnepleieren som hadde ansvar for guttebarnet da vi lå på sykehuset. Hun hadde vært og henta han så jeg kunne få sove ut, så han sto på fellesrommet, og fremfor å vekke meg da han ble sulten, så hadde de gitt han sukkervann. Seriøst, liksom.. Ikke tjat om hvor viktig det er med råmelk og amming, når de ikke gidder å gi deg ungen din når den er sulten :aww: Hun gjorde det bare den ene gangen, gitt..

Det skjedde med min mor når jeg ble født også.. Hun ble rimelig forbanna på sykepleieren da ja xD

Skrevet

Rart det der hehe.. jeg hadde forsåvidt en udramatisk fødsel ( dramaet som var fikk jeg jo ikke med meg ) og syntes det var dritkjipt, dere som har opplevd drama gjør det gjerne igjen :-P

Godt vi er forskjellige. Det er litt artig ;-)

  • Like 1
Skrevet

TFK? Easywalker?

Noen som har erfaring med Angel forresten? http://www.babydan.d...recordid979=133

FINN-kode:36523256

Jeg husker særlig med min første (noget dramatiske fødsel) at rett før han kom ut ble plutselig rommet fullt av folk. Jeg aner ikke hvor de kom fra, men det var flere leger, sykepleiere,

jordmødre m.m. Tipper rundt 6-7 folk jeg? Flesteparten hadde jeg aldri sett før. Der lå jeg totalt utslitt og blottet alt jeg hadde, og kunne ikke for mitt bare liv bry meg mindre om den saken.Jeg fikk såvidt se Sindre før de løp avgårde med han til intensivavdelingen. Det var tøft. Jeg måtte ligge igjen alene og bli sydd igjen.

Er så glad jeg fikk en mer normal fødsel med Magnus . At jeg fikk han til brystet med en gang. At de la han til brystet mitt, og han fikk amme. Gud bedre for en herlig belønning! Verdt alt sammen og vel så det :wub:

  • Like 2
Skrevet

Det var helt likt her, Yodel. Jeg ble sydd igjen og tvunget til å spise mat (og til å holde sengen!), og fikk så vidt se henne etter 4 timer. Tøft, men det var bedre at hun ble tatt vare på av så flinke mennesker enn at hun var sammen oss. :)

Skrevet

Ask ble tatt vare på av Mamma de første timene i mens de jobbet med meg han , og han var alltid i samme rom som meg, selv om jeg ikke kunne ha han selv.

Jeg syntes bare det var tøft liksom...

Skrevet

Hadde en fødsel som varte 20 timer fra første ri til han kom ut, presset i litt over en time, så de kontaktet legen, når legen kom ble han kastet ut, for Liam bestemte seg plutselig for å komme allikevel han

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...