Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Han bruker ull som mellonplagg, jeg er stor fan av safca-buksa bla. Men på fingrene hadde det vært greit med ull altså.

Regnvottene uten for er supertynne og romslige. A brukte det på utsiden av vintervotter i fjor uten problemer. Det er som et regntrekk. Kjøpte for 99kr el noe på xxl.

Vurdert bambus/bomull-blanding innerst? Det har mange av samme fordelene som ull. Sikkert ikke billig, men det er jammen ikke ulla heller.

Tar bare vanlige regnvotter og klipper ut fôret tror jeg.

Slitsomt hele denne utstyrs- og kles-greia altså.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Hvordan introduserte dere ungene for hundene for første gang? Hundene mine skal snart hjem til meg :ahappy:

Lurte på om jeg bare skulle legge ungene på gulvet og jeg sitte ved siden av. Også slippe inn den roligste hunden først og la han hilse ferdig før jeg slipper inn den andre?

Skrevet

Hvordan introduserte dere ungene for hundene for første gang? Hundene mine skal snart hjem til meg :ahappy:

Lurte på om jeg bare skulle legge ungene på gulvet og jeg sitte ved siden av. Også slippe inn den roligste hunden først og la han hilse ferdig før jeg slipper inn den andre?

Bare satt på gulvet med L på fanget. Linux bare registrerte at hun var der og var ikke noe særlig interessert.... Nå derimot er vi i en litt sånn overgangsperiode. Linux viser tydelig at han ikke er komfortabel med den veldig mye større radiusen hun har fått, og den veldig mye større interessen hun har fått for han, og greier liksom ikke roe seg når hun flyr fritt omkring. Så nå må vi skille dem litt med grinder når vi ikke kan ha fullt fokus på dem begge...

  • Like 1
Skrevet

Hvordan introduserte dere ungene for hundene for første gang? Hundene mine skal snart hjem til meg :ahappy:

Lurte på om jeg bare skulle legge ungene på gulvet og jeg sitte ved siden av. Også slippe inn den roligste hunden først og la han hilse ferdig før jeg slipper inn den andre?

Du kjenner jo hundene dine, men jeg ville sittet litt klar til å avverge litt for voldsom hilsing. Mest sannsynlig kommer de vel til å være veeeeldig forsiktig og nølende?

Skrevet

Du kjenner jo hundene dine, men jeg ville sittet litt klar til å avverge litt for voldsom hilsing. Mest sannsynlig kommer de vel til å være veeeeldig forsiktig og nølende?

Ja, det tror jeg :) Tror de kommer til å være nysgjerrige og interessert. Voldsomme i hilsinga er de aldri. Blir spennende :ahappy:

Må tenke litt mer på hvordan vi skal gjøre det når guttene blir mer mobile. Da bør de kanskje få et slags fristed.

Skrevet

Hadde Ida i bagen i sofaen ved meg og slapp inn en om gangen. Lot de så snuse forsiktig og se- men ikke slikke. Funket veldig fint. Passet på å la dem være mye sammen med oss i starten, og fjerne dem rolig on de ( les :kasko) ble for intense. Gikk veldig fint hos oss. :)

Nå har vi en plan. De er litt bekymret for om ida får i seg nok mat, så vi prøver å bare pumpe i helga og gi kun mat på flaske og skrive opp mengde. Får hun i seg nok og jeg får mer melk så begynner vi å amme og ser om det holder og veier henne i slutten av uka.

Og jeg må ha mer ro rundt meg, så gruer meg til å si fra til mine kjære svigerforeldre.... men nå må det gjøres.

Skrevet

Hadde Ida i bagen i sofaen ved meg og slapp inn en om gangen. Lot de så snuse forsiktig og se- men ikke slikke. Funket veldig fint. Passet på å la dem være mye sammen med oss i starten, og fjerne dem rolig on de ( les :kasko) ble for intense. Gikk veldig fint hos oss. :)

Nå har vi en plan. De er litt bekymret for om ida får i seg nok mat, så vi prøver å bare pumpe i helga og gi kun mat på flaske og skrive opp mengde. Får hun i seg nok og jeg får mer melk så begynner vi å amme og ser om det holder og veier henne i slutten av uka.

Og jeg må ha mer ro rundt meg, så gruer meg til å si fra til mine kjære svigerforeldre.... men nå må det gjøres.

Det synes jeg faktisk er bondens oppgave jeg.

  • Like 6
Skrevet

På foreldremøte i går; "Ikke bli overrasket om barnet deres går gjennom 5 par med votter på en dag."

Yikes! Han trenger tynne ullvotter innerst (120 pr par på Barnas Hus) og han trenger vintervotter ytterst (300,- for Reima sine på Barnas Hus) I tillegg trenger han påfyll på innerst-ulla ser jeg, mye er slitt ut fra i fjor.

Jeg trenger pengesparetips! Hvilke merker er rimelige men bra? Votter er spesielt interessant.

Men kan du ikke strikke vottene selv da? *treig.no*

Forøvrig tror jeg ikke man behøver ull + regnvott + vintervott jeg altså. Er det bløtt har man ull og regnvott, er det kaldt og tørt har man vintervott. Har aldri sett noen bruke tre lag vott!

Lillesnuppa mi er syk. Mammaen er også syk, men på bedringens vei. Jeg tenker veldig på aleneforeldre i sånne sammenhenger, det må være så utrolig slitsomt!

Skrevet

Det synes jeg faktisk er bondens oppgave jeg.

Helt enig.

Enig jeg og. Men han er nok ikke det. Jeg har sagt i fra veldig tydelig i dag at han MÅ hjelpe meg å si fra så jeg får mer fred. Han ser jo hvor sliten jeg er - satt jo og gråt i går da han kom inn bare fordi jeg var så uendelig sliten. Så han skjønner det, men om han får seg til å si noe, det vet jeg ikke. Han er litt kjip akkurat der... men nå må noe gjøres - så enkelt er det.

Skrevet

Enig jeg og. Men han er nok ikke det. Jeg har sagt i fra veldig tydelig i dag at han MÅ hjelpe meg å si fra så jeg får mer fred. Han ser jo hvor sliten jeg er - satt jo og gråt i går da han kom inn bare fordi jeg var så uendelig sliten. Så han skjønner det, men om han får seg til å si noe, det vet jeg ikke. Han er litt kjip akkurat der... men nå må noe gjøres - så enkelt er det.

Vennen, det skal ikke være sånn. Jeg sov om dagen, hvis Ane sov om dagen og om natten når hun sov. Hun skrek mye, men jeg hadde masse melk og hun overspiste nok, for det kom utrolige mengder opp igjen. Sprutoppkast tror jeg det heter. Men altså, vi hadde fred og ro rundt oss. Stort sett. Hun ble jo født rett før jul, så da var barselvisittene unnagjort før og i julen og så var livet bare vårt. De første to månedene trenger man jo på å komme seg igjen sånn nogenlunde fysisk og ikke minst på å bli kjent med den nye eneherskeren i familien, få littegrann rutiner og trygghet i hverdagen. Besøk som ikke kommer for å hjelpe, trenger ikke komme. Selv om de bor vegg i vegg. Får man ikke ro denne første tiden, vil man jo aldri komme til hektene. Det er ikke du som skal vise respekt for dem, men de som skal vise respekt for deg. Du kan jo kanskje begynne å snakke litt om "når vi flytter inn i hovedhuset" på en langt fram i tiden måte sånn littegranne hver gang de kommer, slik at det ikke er så fristende å komme til dere hele tiden. Dessuten må Bonden ta seg selv i nakken å stå opp for familien sin. Det er dere det nå :D

  • Like 4
Skrevet

Dere mammaer: jeg skal i navnefest til datteren til en god venninne i morgen. Jeg har strikket en mariusgenser i lilla/lavendel-farge med lyselyselyserosa mønster i str. 1 år til babyen. Men så ble jeg fryktelig i tvil.. Er det "fin nok" gave?

  • Like 1
Skrevet

Vennen, det skal ikke være sånn. Jeg sov om dagen, hvis Ane sov om dagen og om natten når hun sov. Hun skrek mye, men jeg hadde masse melk og hun overspiste nok, for det kom utrolige mengder opp igjen. Sprutoppkast tror jeg det heter. Men altså, vi hadde fred og ro rundt oss. Stort sett. Hun ble jo født rett før jul, så da var barselvisittene unnagjort før og i julen og så var livet bare vårt. De første to månedene trenger man jo på å komme seg igjen sånn nogenlunde fysisk og ikke minst på å bli kjent med den nye eneherskeren i familien, få littegrann rutiner og trygghet i hverdagen. Besøk som ikke kommer for å hjelpe, trenger ikke komme. Selv om de bor vegg i vegg. Får man ikke ro denne første tiden, vil man jo aldri komme til hektene. Det er ikke du som skal vise respekt for dem, men de som skal vise respekt for deg. Du kan jo kanskje begynne å snakke litt om "når vi flytter inn i hovedhuset" på en langt fram i tiden måte sånn littegranne hver gang de kommer, slik at det ikke er så fristende å komme til dere hele tiden. Dessuten må Bonden ta seg selv i nakken å stå opp for familien sin. Det er dere det nå :D

Jeg lurer på om bonden kanskje er litt lik meg, redd for å såre, redd for konflikter? Han ser kanskje at det ikke vil være mulig å forklare dette for foreldrene sine, at det rett og slett er uforståelig, og dermed sårende for dem. Mitt forslag: Si til svigersene at du er veldig, veldig sliten for tiden, at du må benytte alle anledninger til å sove/hvile når Ida sover, og at du derfor lager en plakat som du henger på døra når dere vil hvile og ikke kan ha besøk. Fortell dem at ting sikkert blir bedre veldig snart, og før de vet ordet av det løper lille Ida inn og ut av dørene deres så de får mer enn nok barnebarnkontakt! :) Jeg ville tatt det direkte med svigersene jeg, omveien om bonden blir bare ennå en vanskelig ting.

(Jeg skulle liksom ha et sitat fra Raksha helt øverst her, men det skar seg).

Skrevet

Jeg lurer på om bonden kanskje er litt lik meg, redd for å såre, redd for konflikter? Han ser kanskje at det ikke vil være mulig å forklare dette for foreldrene sine, at det rett og slett er uforståelig, og dermed sårende for dem. Mitt forslag: Si til svigersene at du er veldig, veldig sliten for tiden, at du må benytte alle anledninger til å sove/hvile når Ida sover, og at du derfor lager en plakat som du henger på døra når dere vil hvile og ikke kan ha besøk. Fortell dem at ting sikkert blir bedre veldig snart, og før de vet ordet av det løper lille Ida inn og ut av dørene deres så de får mer enn nok barnebarnkontakt! :) Jeg ville tatt det direkte med svigersene jeg, omveien om bonden blir bare ennå en vanskelig ting.

(Jeg skulle liksom ha et sitat fra Raksha helt øverst her, men det skar seg).

Problemet er at jeg syns det er like vanskelig, for det blir ikke tatt godt i mot, om det ikke blir full krig, så kommer han til å få høre hvor teit jeg/vi er støtt og stadig... Men nå er det nok, så det får bare bli kirg og surmuling. Det er helsa mi og helsa til datteren min det står på.

Ikke sett dem i dag (heldigvis ) Men nestegang de kommer så er det på tide å sette regler. Noe lapp tror jeg bare blir dumt, men jeg vil ikke være alene med dem, rett og slett. Det stresser meg. Jeg må passe på hunder, unge, stresser over rotet, må opp og fikse grinda de ikke kommer ut/inn i selv, og i det heletatt. Så JEG kommer til å si i fra om at de får holde seg til å komme når Bonden er inne, så får han ta at de faktisk ikke trenger å komme hver dag. Vi vet det blir sure miner... Dere må huske at svigermor har vært enehersker her i alle år, det er ingen som sier henne i mot, ikke vennene hennes engang. Det er helt skummelt å se hvordan folk lister seg på tå rundt den dama... Hvor slemt den enn høres ut, jeg hadde aldri flyttet inn hit om hun var en (fysiskj)frisk 67åring. Ikke snakk om. Det hadde vært fullstendig skjæring.

Dama er tøff hun, hun har vært gjennom et ******* med sykdommer og har en smerteterskel som kan ta livet av en elefant. Håper Ida arver noe av tøffheten og viljestyrken hennes! :wub:

  • Like 2
Skrevet

Dere mammaer: jeg skal i navnefest til datteren til en god venninne i morgen. Jeg har strikket en mariusgenser i lilla/lavendel-farge med lyselyselyserosa mønster i str. 1 år til babyen. Men så ble jeg fryktelig i tvil.. Er det "fin nok" gave?

Hjemmelaget tøy er helt supert! Vi elsker alt E får av strikkatøy :D

Dere som har familie i nærheten, hvor ofte møtes dere for at de skal få se barnebarn? Jeg synes det blir så ofte her, og at det er en selvfølge at vi må møtes minst hver eneste helg...

  • Like 1
Skrevet

Tenkte bare å si at det jammen meg er mange ting som blir lettere med nummer to. Ting faller på plass mye raskere og man er sikrere på det meste, fordi man har gjort det før.

Stol på dere selv og det dere føler, jenter og sett grenser der det er nødvendig. Det er ikke besteforeldrene som har fått barnebarn, det er dere som har fått barn og beriktet dem med barnebarn. Det er deres liv. Besteforeldrene har hatt sin epoke med barn og nå er tiden inne for dem å trå til side og stille opp når de blir bedt om det (om det passer :D ) Det er ingen selvfølge å sees hver helg eller å tråkke ned dørstokken hos hverandre. Gode relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn må bygges på foreldrenes premisser. Da må dere sette disse premissene så besteforeldrene får en mulighet til å bygge gode relasjoner til barnebarna innefor deres rammer, ellers kjører de jo bare sitt eget løp!

  • Like 4
Skrevet

Tenkte bare å si at det jammen meg er mange ting som blir lettere med nummer to. Ting faller på plass mye raskere og man er sikrere på det meste, fordi man har gjort det før.

Stol på dere selv og det dere føler, jenter og sett grenser der det er nødvendig. Det er ikke besteforeldrene som har fått barnebarn, det er dere som har fått barn og beriktet dem med barnebarn. Det er deres liv. Besteforeldrene har hatt sin epoke med barn og nå er tiden inne for dem å trå til side og stille opp når de blir bedt om det (om det passer :D ) Det er ingen selvfølge å sees hver helg eller å tråkke ned dørstokken hos hverandre. Gode relasjoenr mellom besteforeldre og barnebarn må bygges på foreldrenes premisser. Da må dere sette disse premissene så besteforeldrene får en mulighet til å bygge gode relasjoner til barnebarna innefor deres rammer, ellers kjører de jo bare sitt eget løp!

Det er veldig sant. Blir litt mye å møte alle besteforeldrene hver helg. Situasjonen her har jo vært vanskelig siden før E ble født. Noen ganger skulle jeg ønsket at ikke familiene til begge bodde såpass nærme. Fra nå av må vi bli "strengere" på dette, i og med at det blir mye skole snart.

Skrevet

Djeeeses! A socnet ikke før nærmere 23 i går fordi mammaen måtte på legevakta og han startet dagen 04:30 med dårlig stemning og hylskrik. Rasende fordi jeg sa vi måtte sove mer. Til slutt ble jeg forbanna og bare sto opp. Dette blir sikkert en kjempefin bursdag! Not...

Skrevet

Butikkene er tomme for Hipp helt plutselig! Ingenting å finne her i Kristiansand, og folk på tvillingforum melder om at det heller ikke finnes andre steder i landet :o

Edit: Etter masse leting fant vi åtte bokser i Søgne, men de varer ikke allverdens lenge akkurat...

Skrevet

Butikkene er tomme for Hipp helt plutselig! Ingenting å finne her i Kristiansand, og folk på tvillingforum melder om at det heller ikke finnes andre steder i landet :o

Edit: Etter masse leting fant vi åtte bokser i Søgne, men de varer ikke allverdens lenge akkurat...

Hvilken hipp? tror vi har noe på jobben!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...