Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

I natt var jeg barnevakt for Sophie og Jaran. Jeg måtte inn og vekke dem kl 10, og han ga meg et stort smil da jeg tok han opp. Men så ble han redd og begynte å gråte. Men Sophia var så flink storesøster at hun trøstet ham, og så var de så blide og greie begge to. Vi var i mine foreldres hus og det var de gamle barnesengene våre de lå i. :lol::D:lol::rofl: Jeg kan nesten enda kjenne varmen av gjærdeigbabyen :lol::lol::wub::lol::lol:

Tror ikke jeg må lese baby-og barnetråden før jeg legger meg.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg så bambi kanskje ti ganger på kino :lol: Veldig kjekt for trøtte foreldre som bare kunne parkere meg i en stol, sette seg ved siden av og ta en liten lur :P Jeg DØDE da moren til bambi ble skutt da, hver gang ... (Moren? Faren?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Oi. Antakelig hjelper det lite om jeg sitter her milevis ifra og synes synd på dere. Men kan du ikke alliere deg med hun som har passet den ene innimellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Uff :(

Har dere vurdert å flytte til et sted dere har flere som kan hjelpe dere? Har skikkelig vondt av deg! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første filmen jeg husker jeg så på kino var 101 dalmantinere. Det var stort! Også ville jeg ikke ut av kinosalen, men ble sittende i håp om at ingen skulle se meg,og at filmen skulle starte på nytt.

I dag var jeg på kontroll igjen. Var der for litt under to uker siden, og da fant vi pulsen til lille. Det gjorde vi ikke i dag, så jeg fikk beskjed om å gå ut, drikke cola og hoppe opp og ned. Som sagt, så gjort. Kom tilbake en halvtime senere, og det var definitivt noen som hadde våknet av colakuren. Huhei, der var det liv! Noen hadde løpeomkapp med seg selv :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

Takk! Mamma mente det var morsomt nemlig. Hun fikk klar beskjed om at det kunne hun drite i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ikke sant? Driter da i dem.

Mamma prøvde seg med at det var jo bare å la henne ligge og skrike litt, så kanskje hun roer seg i vogna. Nope. Ungen skriker fordi det er noe "galt", da er det min jobb å prøve å løse det problemet - og det løses ikke med å ikke gjøre noen ting. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

Jada, det går seg nok til! Er det du skulle gjort :aww:

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

ENIG!

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det er flere som ikke liker at andre ler eller "kjefter" (svigermor gjør det nemlig - "kjefter" om ida bråker i armene hennes) på babyen, den knyter seg inni meg og jeg vil kjefte på dem. Men når mamma skulle hente kamera, da var det nok. Merkelig nok respekterte hun det.

Prøvde å sammenligne med at stebror hadde sendt ut julekort med bilde av guttungen som hadde hele ansiktet fullt i blåbær. Sikkert fordi hun trodde jeg mente det var flaut for Ida å ha bilder av seg selv sinna som baby, det har ikke noe med det å gjøre i det heletatt. Mads har da storkost seg når han har spist blåbærene han - Ida er kjempefortvilet når hun gråter fordi hun er sulten. Kan ikke sammenlignes i det heletatt i min verden.


Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Jeg digger naboen din!

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ja, det der opplever jeg også, merkelig greie? Det er virkelig ikke ørene deres jeg tar hensyn til :blink:

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

Det klarer du! Ikke mange timene igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Tenker faktisk på det selv jeg, for selv bare med en så blir det faktisk skriking. Det går ikke fort nok, man kan ikke løse alle problemer, noen ganger så MÅ ungen faktisk bare skrike fordi man ikke kan fikse ting med en gang. Det tror jeg nok de tåler helt fint. Tenker at det er forskjell på å legge ungen i senga/vogna og la den ligge der og skrike til den sovner i utmattelse, og det og faktisk være der, rugge på stolen, snakke med den, stryke litt på og vise at "mamma/pappa er her - vi hører deg - vi jobber med saken" Om de får trøst i at vi bare er her i så ung alder som de er nå, vet jeg ikke, men når de blir litt eldre så er den nærheten veldig veldig viktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Alle unger tåler å skrike litt. Vi overlevde alle sammen som er på sonen, mange av oss vokste opp med å måtte ligge og skrike sånn. Det går helt fint og alt kommer til å gå helt bra. :) Det er stor forskjell på når man MÅ og å velge en oppdragelsesmetode som bygger på å la babyer gråte seg ferdig hele tiden. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...