Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg så bambi kanskje ti ganger på kino :lol: Veldig kjekt for trøtte foreldre som bare kunne parkere meg i en stol, sette seg ved siden av og ta en liten lur :P Jeg DØDE da moren til bambi ble skutt da, hver gang ... (Moren? Faren?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Oi. Antakelig hjelper det lite om jeg sitter her milevis ifra og synes synd på dere. Men kan du ikke alliere deg med hun som har passet den ene innimellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Uff :(

Har dere vurdert å flytte til et sted dere har flere som kan hjelpe dere? Har skikkelig vondt av deg! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første filmen jeg husker jeg så på kino var 101 dalmantinere. Det var stort! Også ville jeg ikke ut av kinosalen, men ble sittende i håp om at ingen skulle se meg,og at filmen skulle starte på nytt.

I dag var jeg på kontroll igjen. Var der for litt under to uker siden, og da fant vi pulsen til lille. Det gjorde vi ikke i dag, så jeg fikk beskjed om å gå ut, drikke cola og hoppe opp og ned. Som sagt, så gjort. Kom tilbake en halvtime senere, og det var definitivt noen som hadde våknet av colakuren. Huhei, der var det liv! Noen hadde løpeomkapp med seg selv :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens "hvor teit er jeg" spørsmål. Jeg ser ikke sjarmen i å ta bilde av en baby som hyler fordi hun er sulten, og vi må vente på at flaska skal bli kaldt nok. Er jeg virkelig fullstendig på tur, når jeg nekter det? Ungen har det ikke bra liksom, det er ikke trass eller søtt eller noe som helst.

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken film som var den første jeg så på kino jeg. Men den første filmen jeg husker jeg så, var Jurassic Park. SKUMMEL!

I helga er jeg alene med guttene. Det er egentlig helt krise.

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

Takk! Mamma mente det var morsomt nemlig. Hun fikk klar beskjed om at det kunne hun drite i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ikke sant? Driter da i dem.

Mamma prøvde seg med at det var jo bare å la henne ligge og skrike litt, så kanskje hun roer seg i vogna. Nope. Ungen skriker fordi det er noe "galt", da er det min jobb å prøve å løse det problemet - og det løses ikke med å ikke gjøre noen ting. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, at du gjør det du mener er det beste for tvillingene selv når du er ganske så desperat synes jeg det står stor respekt av. :) Har du sjekket på facebooksider på sånn kjøpes selges-greier? Kikka såvidt og var blant annet en dame der som skrev i mai om noen trengte hjelp med noe. Alt mulig, liksom. Kanskje det går an å få tak i henne til noe? Om ikke du er komfortabel med å la ungene være med henne så kanskje noe annet? Eller evt legge inn et innlegg der og se om du får noe napp?

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

:hug: Dette fikser du. Helt sant!

Min mor kjeder seg. :gaah: Skulle sendt henne til deg, wed. :aww:

Jada, det går seg nok til! Er det du skulle gjort :aww:

Det der er det aller verste jeg opplever. Jeg kan selv le litt om hun er sint og sulten og så sint at det blir helt komisk. Men jeg kjenner henne godt og når hun virkelig har det ille vet jeg det. Folk som ikke kjenner henne vet det ikke og de ler gjerne når hun er sint, mye fordi hun har et sykt volum og sykt lyse toner. "Wow, haha, FOR en stemme! Blir operasanger det der!", liksom. Og når ANDRE ler av det (dobbelmoral, jada), så blir jeg så sint, frustrert og trist. Da kommer virkelig beskyttelsesinnstinktet mitt inn, at folk ler av babyen min når hun gråter er ikke ok. Så nei, om noen kom med kamera og skulle ta bilde av en hylende baby hadde de fått den trøkt tilbake i trynet. Usj, blir sint bare av å tenke på det!

ENIG!

Nei, er det sant? Ånei, og så denne helgen, jeg er borte :( Ellers skulle jeg kommet og bodd sammen med deg. Men du klarer dette altså, det kommer til å gå fint, du er tøff! Det kommer til å gå bedre enn du tror, og hvis det blir helt krise får du (eller mannen, hvis det er hans familie) ringe og kreve at familien stiller opp. Eller kanskje hun naboen din kan hjelpe?

Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det er flere som ikke liker at andre ler eller "kjefter" (svigermor gjør det nemlig - "kjefter" om ida bråker i armene hennes) på babyen, den knyter seg inni meg og jeg vil kjefte på dem. Men når mamma skulle hente kamera, da var det nok. Merkelig nok respekterte hun det.

Prøvde å sammenligne med at stebror hadde sendt ut julekort med bilde av guttungen som hadde hele ansiktet fullt i blåbær. Sikkert fordi hun trodde jeg mente det var flaut for Ida å ha bilder av seg selv sinna som baby, det har ikke noe med det å gjøre i det heletatt. Mads har da storkost seg når han har spist blåbærene han - Ida er kjempefortvilet når hun gråter fordi hun er sulten. Kan ikke sammenlignes i det heletatt i min verden.


Du er søt! Det er familien hans som røker inne :aww: Og naboen har vært SÅ hjelpsom! Hun skulle si fra om hun hadde mulighet til å hjelpe i morra :) Men nå fant jeg jo som sagt ut at mannen kommer i morra også.

Nå som jeg har tenkt meg litt om og vært alene noen timer, så tenker jeg i grunn at det er like greit å lære å være alene med dem først som sist. Hadde såklart vært noe enklere om det ikke var midt i kolikken da :aww: Men herregud, det er mine egne unger, bør klare det.

Jeg digger naboen din!

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ofte høre fra familie: - Vi tåler litt skriking altså," når Johanne skriker feks i familieselskap og jeg tar henne for å roe henne.

Ehm unnskyld, men hvem pokker bryr seg om dere? Jeg trøster for Johannes skyld da!

Ja, det der opplever jeg også, merkelig greie? Det er virkelig ikke ørene deres jeg tar hensyn til :blink:

Tusen takk! :hug: For nå er det mange som er imot meg, føler jeg. Nå fikk jeg beskjed om at det bare er til i morra, og det skal jeg vel strengt tatt overleve. Er i underskudd på søvn, men ikke så ille akkurat nå. Men det kommer nok til å bli litt ekstra skriking siden jeg ikke har mulighet til å gi full service til to!

Det klarer du! Ikke mange timene igjen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ekstra skriking tåler dere alle tre. Pust og tenk at dette mestrer du. :hug:

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Tenker faktisk på det selv jeg, for selv bare med en så blir det faktisk skriking. Det går ikke fort nok, man kan ikke løse alle problemer, noen ganger så MÅ ungen faktisk bare skrike fordi man ikke kan fikse ting med en gang. Det tror jeg nok de tåler helt fint. Tenker at det er forskjell på å legge ungen i senga/vogna og la den ligge der og skrike til den sovner i utmattelse, og det og faktisk være der, rugge på stolen, snakke med den, stryke litt på og vise at "mamma/pappa er her - vi hører deg - vi jobber med saken" Om de får trøst i at vi bare er her i så ung alder som de er nå, vet jeg ikke, men når de blir litt eldre så er den nærheten veldig veldig viktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tåler de det? Var jo for noen sider tilbake diskusjon om hvor feil det er å la dem ligge å skrike, så jeg kjenner veldig på samvittigheten altså... Jeg klarer jo ikke løfte opp en unge når jeg allerede har en på armen, det går ikke det... Men jeg prøver alltid å vise den som venter på tur at jeg er der likevel, ved å snakke med den, vippe på stolen eller stryke på hodet.

Alle unger tåler å skrike litt. Vi overlevde alle sammen som er på sonen, mange av oss vokste opp med å måtte ligge og skrike sånn. Det går helt fint og alt kommer til å gå helt bra. :) Det er stor forskjell på når man MÅ og å velge en oppdragelsesmetode som bygger på å la babyer gråte seg ferdig hele tiden. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Det er jo faktisk ikke mulig å gjøre det på noen annen måte. Men vondt for det gitt.

Har tatt fram babygymen jeg. Den var visst kul.

Dobbelpost, skitt au. Du må jo selvsagt følge med, men fra Tuva var bitteliten så har bæreposer vært superspennende. Det er så spennende lyd og overveldende stort, liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne fått hjelp i helga, men takka nei, siden de røker inne. Så nå synes "alle" jeg er idiot. Men jeg har dem heller alene da...

Røyker de inne?? I DITT hjem? Hvilket århundre lever de i? Aldri om jeg ville tatt med mine små til et hus med røyk, eller latt noen røyke inne hos meg selv. Jeg røyker, jeg. Men jeg går da ut, selv om det bare er jeg som bor her nå. Æsj, møkkafolk. Nå reagerte jeg ganske kraftig, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...