Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Men så er det sånn at en av moren til Øivinds beste venninner også skal bli mormor, og vi fikk vite nå at de har valgt det samme navnet og hun blir født nå snart, før vår baby.

Vi treffer ikke disse så ofte akkurat, ...

Nei, det ville jeg ikke brydd meg om! Hadde det derimot vært i nær slekt, som barn til din eller Øyvinds søsken, er det værre.

Jeg måtte forøvrig bytte navn på en katt, da det noen mnd senere kom et tantebarn med samme navn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

nei,er jo bare å forklare enkelt at dette var bestemt for lenge siden.

ville du byttet navn på balrog om jeg kjøpte meg en valp rett før deg og kalte han balrog?

Egentlig det vi også tenker.

Men til det siste, ja det ville jeg helt klart! :P Er litt sær på hundenavnene altså. :aww:

Om noen heter det nå, så må jeg jo bare leve med det - men i forkant så hadde jeg byttet.

Marie; jeg ville ikke bytta. Skjønner veldig godt du synes det er dumt, men du har jo forklaringa og begrunnelsen din "på det rene". Fortell det slik du gjør her om du møter svigermor sin venninne du :)

Idag har H ligget i nye vognposen sin for første gang, varm og deilig var den! Og jeg blir stadig vekk bare mer og mer forelska i denne lille frøkna vår. Igår kveld skulle jeg gjøre et par ting, og ble sittende og se på bilder av henne istedet :aww: Det er nesten skremmende store følelser synes jeg, jeg ante ikke at det gikk an å bli så glad i noen.. :heart:

Takk, og sånne koselige innlegg må dere bare fortsette å komme med altså! :heart:

Jeg syns ikke man skal gå rundt å tenke på slikt. Foreldrene til det andre barnet kan få tro hva de vil, og moren til Øivind og venninnen syns sikkert bare det er koselig at de heter det samme :) Dere bør velge det navnet dere ønsker, og ikke bry dere om andre, mener jeg :) Det blir kjipt å angre på et valg dere tok på vegne av noen dere ikke en gang kjenner. Edit: Det vil alltid være noen som heter det deres barn heter (med mindre man velger noe helt sprøtt noe), det betyr ikke at dere hermer.

Tusen takk for innspill. :)

Det skjer ofte her også :P De vokser alt for fort! Hvilken vognpose har dere?

Marie: jeg hadde ikke byttet navn :)

Takk for innspill!

Hvis din og hans bestemor heter det samme så er det vel opplagt at det ikke er herming. Men vår datter har to navn som var bestemt hvis vi engang fikk jente. Også direkte oppkalling. Rett etter fikk en jente i helt nær omgangskrets et av navnene, det følte jeg var herming og mange var enige med meg.

Min mormor og hans morfar hadde jente/ gutte versjonen av samme navn. :)

Men jeg kan tenke meg at det kan føles litt kjipt, spesielt hvis det er et uvanlig navn.

Nei, det ville jeg ikke brydd meg om! Hadde det derimot vært i nær slekt, som barn til din eller Øyvinds søsken, er det værre.

Jeg måtte forøvrig bytte navn på en katt, da det noen mnd senere kom et tantebarn med samme navn...

Enig, og :lol:

Takk for innspill! Da vet jeg liksom at folk ikke syntes vi er lite hensynsfulle om vi beholder navnet. Også gjelder det fremdeles å finne ut om det er jente vi får da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det. :)

Mannen liker ikke gutteversjonen like godt, så da blir det isåfall noe helt annet. Og på guttenavn er vi veldig usikre.

Men men, skal på ny ultralyd (3D) den 29. oktober, fordi vi er så nysgjerrige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magen min idag, 38+1. Gleder meg SÅ til baby, gruer meg tilsvarende til fødsel.. Si det går bra a, dere...

:angel:

Epiduralbedøvelse er en fin ting :angel: Og får du tibud om akupunktur, så ta imot med takk. Det hjelper deg til å slappe skikkelig av mellom riene.

Det går nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt denne:

14-1.jpg

Jeg viste den til mormor, så sier hun at hun også hadde laget en sånn for noen år siden, men den ble ikke brukt fordi man ikke får på selen i fels. bilsete.

Hva sier dere?

I den jeg har bestilt er det hull til selen til bilstolen (fempunkts heter det tror jeg :lol: ) sånn at ungen ikke må pakkes inn i selve posen før man setter nedi, man bare åpner posen- setter ungen ned i bilstolden der posen sitter på allerede osv. Om du skjønner :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt denne:

14-1.jpg

Jeg viste den til mormor, så sier hun at hun også hadde laget en sånn for noen år siden, men den ble ikke brukt fordi man ikke får på selen i fels. bilsete.

Hva sier dere?

Den varianten du har bestilt har hull til belte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

552515_10151240258520861_809681699_n.jpg

Magen min idag, 38+1. Gleder meg SÅ til baby, gruer meg tilsvarende til fødsel.. Si det går bra a, dere...

:angel:

Så fin! :ahappy:

Det går bra! Søstra mi beroliget meg veldig mens jeg var gravid, hun har født tre barn. Hun sa at det er en helt annen type smerte enn man vanligvis opplever når man slår seg eller noe. Fødselssmertene er konstruktive, man kjenner at kroppen jobber og at det er fremgang, at det skjer noe som man ønsker når man har smerter. Samtidig går man (eller, iallefall gjorde både hun og jeg det) inn i en egen sinnstemning, hvor man lar kroppen ta kontroll. Og den vet jo hva den skal gjøre! Ikke en eneste gang under fødselen opplevde jeg å være redd, ikke engang da jeg trodde de skulle si at vi måtte ta keisersnitt (gjorde ikke det, heldigvis).

Jeg ble litt sånn fødselsfrelst jeg. Det er det vondeste jeg har opplevd by far, men det glemmer man fort. Ikke tvert for min egen del, med etterrier og sting. Men selv om det tok et par uker før det ikke var vondt å gå og sitte lenger, så svevde jeg på en rosa sky og de smertene etterpå var helt irrelevante. Særlig i forhold til den opplevelsen fødselen var, jeg har et helt nytt forhold til kroppen min nå. Og man har jo, som Marie sier, verdens beste premie å konsentrere seg om!

Samme dagen jeg fødte sa jeg at dette kunne jeg gjort igjen i morgen. Og jeg kunne tatt 10 fødsler på rad for å få lille H, glatt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har du! :)

Spent på kjoleprøvingen... Når er den store dagen igjen?

Liker veldig godt å lese slike innlegg om fødsler altså. Det er litt skummelt, men jeg gleder meg mye mer enn jeg gruer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen erfarne mødre som har tips for å få begynnende brystbetennelse til å ikke utvikle seg videre. Vet om at man skal tømme brystet ofte/holde seg varm osv, men noen flere tips? Er ikke i dårlig form ellers, men kjenner det i det ene brystet...

Red; når man i tillegg driver å trapper ned på ammingen/babyen vil ikke amme så mye mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen erfarne mødre som har tips for å få begynnende brystbetennelse til å ikke utvikle seg videre. Vet om at man skal tømme brystet ofte/holde seg varm osv, men noen flere tips? Er ikke i dårlig form ellers, men kjenner det i det ene brystet...

Red; når man i tillegg driver å trapper ned på ammingen/babyen vil ikke amme så mye mer...

tømme det i dusjen? Jeg ammet bare på det brystet som var betent og tømte det i tillegg i dusjen, det hjalp. Brystbetennelse er noe herk , jeg våknet plutselig med verkende bryst og høy feber husker jeg :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen erfarne mødre som har tips for å få begynnende brystbetennelse til å ikke utvikle seg videre. Vet om at man skal tømme brystet ofte/holde seg varm osv, men noen flere tips? Er ikke i dårlig form ellers, men kjenner det i det ene brystet...

Red; når man i tillegg driver å trapper ned på ammingen/babyen vil ikke amme så mye mer...

Jeg fikk beskjed om å stryke kulene vekk, om du skjønner? Gjerne når du pumper eller ammer, stryk over kulen og utover, det skal hjelpe å løse opp blokkeringa. Jeg tror jeg greide å unngå betennelse med det en gang, men har ikke sluppet unna helt nei. Jeg ble kjempedårlig, mye feber, kasta opp og svimla når jeg bare skulle gå over gulvet. Fikk penicillin-kur hos legen jeg, selv om jeg ikke hadde så høy crp. Han tok ikke sjansen på å la det utvikle seg når jeg ble så dårlig.

Det er noe sjit, god bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...