Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Magen har vokst som dem skal. Så da må vi finne noe annet å bekymre seg for. Sukker i urinen denne gang 1+ tror jeg hun sa, men siden det er 14dager siden glucosebelastningen og den var fin så tester i igjen om 14 dager.

Bra at magen har vokst som den skal :ahappy: Det andre vet jeg ikke noe om, men om lege/jordmor ikke virket bekymra, synes jeg ikke du skal være bekymra heller.

I dag er jeg litt lei. Og litt sur. Tror kanskje det er noen hormoner på gang. Veeeeeldig kort lunte. Magen er i veien, og nå er det nesten ingen klær som passer. Gidder ikke bruke masse penger på nytt nå som det er så kort tid igjen. Synes alltid huset ser litt shabby ut, men orker ikke gjøre noe med det.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Magen har vokst som dem skal. Så da må vi finne noe annet å bekymre seg for. Sukker i urinen denne gang 1+ tror jeg hun sa, men siden det er 14dager siden glucosebelastningen og den var fin så tester i igjen om 14 dager.

Hvordan er det med sukker-INNTAKET?

I svangerskape endres nyrenes filtrering litt slik at de lettere slipper gjennom sukker. Så hvis man da spiser eller drikker en del med sukker, "ser" man det igjen i urinen. Uten at man trenger å ha svangerskaps-diabetes av den grunn.

Jeg hadde stadig sukker i urinen under mitt første svangerskap - jeg var kronisk KVALM og spydig og bøtta innpå med cola for å prøve å dempe kvalmen. Det ble mye sukker….. :|

Skrevet

Hvordan er det med sukker-INNTAKET?

I svangerskape endres nyrenes filtrering litt slik at de lettere slipper gjennom sukker. Så hvis man da spiser eller drikker en del med sukker, "ser" man det igjen i urinen. Uten at man trenger å ha svangerskaps-diabetes av den grunn.

Jeg hadde stadig sukker i urinen under mitt første svangerskap - jeg var kronisk KVALM og spydig og bøtta innpå med cola for å prøve å dempe kvalmen. Det ble mye sukker.. :|

ja har blitt mye cola pga kvalmen, så hun sa jeg kunne prøve å begrense inntaket litt, spesielt siste døgnet før jeg skal ta ny prøve. Så håper vi neste prøve er fin. :) fikk beskjed om å fokusere på å få i meg mat, mer enn sukkerinnhold, men jeg kan jo droppe is og bytte cola med noe uten sukker. Blir litt oppgitt om jeg får diabetes 14dager etter belastningstesten :lol: selv om det hadde vært innmari typisk.

Bra at magen har vokst som den skal :ahappy: Det andre vet jeg ikke noe om, men om lege/jordmor ikke virket bekymra, synes jeg ikke du skal være bekymra heller.

I dag er jeg litt lei. Og litt sur. Tror kanskje det er noen hormoner på gang. Veeeeeldig kort lunte. Magen er i veien, og nå er det nesten ingen klær som passer. Gidder ikke bruke masse penger på nytt nå som det er så kort tid igjen. Synes alltid huset ser litt shabby ut, men orker ikke gjøre noe med det.

Nei, altså hun ble bekymret - men er sjekket litt opp og er mange falske positive på sukker i urin. Så vi fant ut det at dersom det skulle være svangerskapdiabetes så skjer det ingen drastisk endring på to uker. Hun ville sjekke vekst igjen da uansett siden hun skal på ferie om fire uker og kun er der en dag annenhver uke. Så da blir jeg fulgt opp. :)

:hug: Kjenner veeeeldig igjen kort lunte... :hug:

Skrevet

Jeg var enda mer måteholden med sukker enn vanlig under svangerskapet fordi broren min presterte å produsere en unge på over 5 kg. Det skremte vannet av meg :lol:

Alle barnehager burde ha en ungutt i 20 årene. Han som vikarierte i barnehagen til A 4 mnd i fjor er tilbake. A babler ikke om annet enn "kompisen" sin :lol:

Han er helt fantastisk med ungene...

A har begynt å kalle sambo for Pappa. Den var litt uventet siden han har såpass god kontakt med pappaen sin. Det er bare prøvende og på tøys enn så lenge, men det er tydelig at han har begynt å tenke grundig igjennom menneskelige relasjoner.

Så da forklarer man enkelt og greit at pappaen hans bor et annet sted og at han skal besøke han ***dag. Håper det holder, for at guttungen skal begynne å kalle sambo pappa i alvor er noe jeg ikke unner x'n, stakkars.

Skrevet

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Skrevet

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Konemor er glad i brus. Dette er damen som faktisk ble fornærmet når hun ikke fikk gi min 9 mnd gamle baby saft da...

Jeg er ikke sukker-hysterisk, men jeg har sukkermigrene og synes det er unødvendig å gi en unge som elsker vann saft liksom. Men det var sært...

Det var forøvrig også sært at jeg ikke tok i mot tilbudet om å legge han i sprinkelsenga til dattera og lukke døra. Det gjorde ikke noe om han skreik, kunne bare skru av babycallen.. Vi har ikke så mye kontakt *flir*

Skrevet

Konemor er glad i brus. Dette er damen som faktisk ble fornærmet når hun ikke fikk gi min 9 mnd gamle baby saft da...

Jeg er ikke sukker-hysterisk, men jeg har sukkermigrene og synes det er unødvendig å gi en unge som elsker vann saft liksom. Men det var sært...

Det var forøvrig også sært at jeg ikke tok i mot tilbudet om å legge han i sprinkelsenga til dattera og lukke døra. Det gjorde ikke noe om han skreik, kunne bare skru av babycallen.. Vi har ikke så mye kontakt *flir*

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

Farmor fikk tvillinger på 5 kg hver :aww: Legen min har lovet meg at mine ikke blir så store :aww:

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Skrevet

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Skrevet

Jeg var enda mer måteholden med sukker enn vanlig under svangerskapet fordi broren min presterte å produsere en unge på over 5 kg. Det skremte vannet av meg :lol:

Jøss, det var imponerende gjort av broren din :lol:

Skrevet

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Åh ok. Takk. :| Men greit å vite, tenker jeg. Så man ikke får sjokk. Hvertfall for sånne som meg som er kontrollfreaker.

Skrevet

5 kg :o !

Vi holder oss under den røde streken på symfysemål nå da, men fremdeles innen normalen, så heldigvis ingenting som tyder på noe monsterunge, enda. Men det kan jo komme... :o

Min yngste, nr 5 i rekka, veidde 4521 gram og var 50 cm lang. Pga mange svangerskap hadde jeg romslig bekken, så livmoren fallt bakover under svangerskapet og medførte falskt lavt symfyse-fundus-mål. I tillegg var jeg kvalm og hadde dårlig matlyst og la på meg minimalt, slik at etter fødslen veidde jeg 10 kg mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg var sikker på at jeg kom til å føde en tynn liten spurveunge og fikk sjokk da jeg så en kvinnelig versjon av Buddha komme ut….. uten hake og uten hals - bare smellfeit! :)

Nå som 9-åring er hun en lang tynn strek... :)

Skrevet

:|:huh::lol: ! Det var det jeg fikk formulert...

:lol: ! Snill lege!

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Jeg har aldri trengt vakum eller tang, født bare store barn (4 kg +) og aldri revnet så mye som en cm. Så det går like ofte veldig greit UTEN hjelpemidler også.

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke trengt noe vakum eller tang eller, og ikke revnet noe eller til tross for at siste gikk ganske raskt for seg :) Krysser fingrene for at det går fint for deg også Rak, jeg har ikke hørt om mange som har måtte bruke verken tang eller vakum.

  • Like 1
Skrevet

Min yngste, nr 5 i rekka, veidde 4521 gram og var 50 cm lang. Pga mange svangerskap hadde jeg romslig bekken, så livmoren fallt bakover under svangerskapet og medførte falskt lavt symfyse-fundus-mål. I tillegg var jeg kvalm og hadde dårlig matlyst og la på meg minimalt, slik at etter fødslen veidde jeg 10 kg mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg var sikker på at jeg kom til å føde en tynn liten spurveunge og fikk sjokk da jeg så en kvinnelig versjon av Buddha komme ut….. uten hake og uten hals - bare smellfeit! :)

Nå som 9-åring er hun en lang tynn strek... :)

Helt motsatt så hadde jeg en mage som kunne rommet trillinger da jeg ventet nr. 1. "Alle" mente at det minst måtte være to inni der. Jeg ble forsikret om at det hadde hendt før at den ene ikke vistes på ultralyd.

Han som ålte seg ut til slutt var en 50 cm. tynn sak på 3300g.

Skrevet

Helt motsatt så hadde jeg en mage som kunne rommet trillinger da jeg ventet nr. 1. "Alle" mente at det minst måtte være to inni der. Jeg ble forsikret om at det hadde hendt før at den ene ikke vistes på ultralyd.

Han som ålte seg ut til slutt var en 50 cm. tynn sak på 3300g.

Ja da jeg skulle ha nr var jeg megastor…ble stoppa på gata av fremmede som bar seg over magen min og lurte på om jeg skulle ha tvillinger. Dengang ei. EN gutt inni der ja.

Så hvordan man ser ut sett utenfra sier ikke alltid så mye - annet enn at man er gravid.

Skrevet

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Skrevet

Jordmor skremte meg i dag med at vakum er vanlig å måtte bruke på førstegangsfødende - er det virkelig så vanlig? :icon_confused: Hun mente det ikke som skremsel altså - bare at det var et vanlig hjelpemiddel... :|

Både vakum og tang er vanlig å bruke. Husker ikke i hodet hvor mange prosent som trengte det, men det var ganske mange. Takk og lov for at jeg slapp unna! Vakum er førstevalget og krever at man må bli klippet.

Vil bare kommentere til disse to innleggene at jeg også var redd for sånt på forhånd. De var veldig redde for Johanne så de klippet litt og tok et drag med vakum for å få henne fortere ut. Og jeg syntes det var helt fantastisk bra at de gjorde. Fikk lokalbedøvelse så kjente ingenting, ingen problemer i etterkant heller. Og der og da var jeg så sliten at det at de hjalp henne ut var det beste de kunne gjøre for meg! Det er nesten sånn at jeg ønsker de skal gjøre det ved en evt. neste gang også! :teehe: Johanne fikk jo heller ingen problemer med det, hun er jo sjekket i "hue og ræva" som vi sier om bikkjene, nå! :lol:

Alle gikk jo rundt og mente jeg måtte ha minst tvillinger, siden jeg var så diger :P nå fikk jeg jo en real plugg, riktignok, men sååååååå enorm var han jo ikke da ;)

Nå fikk jo jeg ks, siden vi ikke kom noen vei med riene, og det er en ting alle lirer av seg, men jeg kjenner selv at da jeg hadde hatt rier over lengre tid, så gav jeg fulstendig banan i hvordan ungen kom til verden, om det så ble med sugekopp, tang, vakum eller støvsuger :)

*sytevarsel*

Nå er jeg så lei av å være dårlig! Den siste måneden har det vært av og på med oppkast, rygg og magesmerter, hodepine og fandens oldemor.Og melka bare tørka bort og forsvant.Det kommer liksom så ut av det blå; jeg blir kjempedårlig og kaster opp og har så vondt nederst i magen og nederst i ryggen at jeg gråter og svimler liksom. Og så varer det en time eller to og så er det i orden igjen. Vondt i hodet og svimmelhet kan jeg ha hele dagen, uten at smertestillende hjelper noe særlig.

Første legen sa at kroppen driver og tilbakestiller seg etter svangerskapet, fair enough, det var to måneder etter keisersnittet, og jeg hadde selv regnet med at ting kom til å ta tid. Andre legen tok masse blodprøver og sa at alt var i orden, men at ryggvondten jeg fikk kunne komme av at bekkenløsningen ikke har gått over. Tredje lege fant ut at jeg hadde urinveisinfeksjon jeg hadde gått med lenge, og satte meg på antibiotikakur som nå er ferdig. Men fortsatt kommer det sånne "anfall" med noen dagers mellomrom, og jeg går rundt med hodepine og svimmelhet. Jeg har prøvd å spise mer, jeg får sovet og slappet av nok, jeg er i godt humør, og jeg får gått meg en god tur hver dag. Nå skal jeg få ringt legen igjen for hastetime, og så får vi se. Håper virkelig at ting ordner seg snart, for ting har jo falt så innmari fint på plass på alle andre fronter. Jeg vil ha en kropp som funker, så jeg virkelig kan nyte hvor trivelig jeg har det med T!

Uff, det høres jo ut som om det er noe som ikke er som det skal? Håper det er noe som kan rettes opp i,sånn kan du jo ikke gå rundt å ha det. Stooor trøsteklem :hug:

Her er et litt mer ordentlig bilde fra dåpen, litt mørkt men. Fine familien får finne seg i å bli utlevert. :ahappy:

971091_10151689335611399_366949091_n.jpg

Johanne skrek seg gjennom hele sermonien, men ble straks litt blidere på festen!

Igår var barselgruppa på trilletur opp til et vann hvor vi spiste niste. Min første barnevognmafiatur :lol:

Jeg var litt spent på det, men Johanne var utrolig grei å ha med seg. Sov hele veien opp, våknet men lå og pludret litt for seg selv med en rangle mens jeg spiste. Så ammet jeg henne og hun så på endene ved vannet med store øyne. Så la jeg henne og rugget bare litt på vognen så sov hun en halvtime i stillestående vogn. Så sov hun hele veien hjem også! For en superbaby! :super:

Ting går mye bedre nå! Hun har sluttet å spise så ofte så melkeproduksjonen begynner å stabilisere seg! :lol:

Hun våkner fremdeles litt på natten med vondt i magen, men ellers har vi det helt supert for tiden! :D:heart:

Skrevet

Har man kommet så langt i fødselen at det vurderes vakum og tang så har man holdt på så lenge og man er sliten og vil bare ha den ungen ut, så jeg tror egentlig man bare er glad man får hjelp til å få den ut. Jeg hadde pressrier i over 70 minutter og var utslitt og de vurderte vakum. Jeg var utslitt å øå der og ønsket meg keisersnitt (noe jeg er fryktelig glad det ikke ble, man skal være forisktig med hva man ønsker seg! :P ).

Jeg var fryktelig iritert på jordmoren og espen som sa at "bare press en gang til alt du har, hun er her snart!" For det hadde de jo sagt i timesvis og hun var jo ikke in nærheten av ute. Men da jeg fikk ta hånden ned å kjenne på det lille hårete hodet hennes fikk jeg superkrefter og da kom hun! Jeg hadde presset så hardt med hendene bak lårne mine at jeg hadde fine blåmerker etter de etterpå :)

  • Like 1
Skrevet

Har man kommet så langt i fødselen at det vurderes vakum og tang så har man holdt på så lenge og man er sliten og vil bare ha den ungen ut, så jeg tror egentlig man bare er glad man får hjelp til å få den ut. Jeg hadde pressrier i over 70 minutter og var utslitt og de vurderte vakum. Jeg var utslitt å øå der og ønsket meg keisersnitt (noe jeg er fryktelig glad det ikke ble, man skal være forisktig med hva man ønsker seg! :P ).

Jeg var fryktelig iritert på jordmoren og espen som sa at "bare press en gang til alt du har, hun er her snart!" For det hadde de jo sagt i timesvis og hun var jo ikke in nærheten av ute. Men da jeg fikk ta hånden ned å kjenne på det lille hårete hodet hennes fikk jeg superkrefter og da kom hun! Jeg hadde presset så hardt med hendene bak lårne mine at jeg hadde fine blåmerker etter de etterpå :)

Rart hvor forskjellig man opplever fødsler. Jeg hadde pressrier i 45 minutter og jeg syntes de gikk så sykt fort. Husker at hun fortalte at de lot som regel alle presse i ca en time, men var ikke babyen ute da vurderte de hjelpemidler. Jeg kunne ikke fatte at jeg var bare et kvarter fra den timen :lol: Men så var jeg også fullstendig fjern og tenkte vel.. tja.. ikke i det hele tatt :lol: Skjønte ingenting når de sa de så hodet, skjønte ingenting når ungen var ute. Og skjønte heller ikke noe når vi skulle begynne å presse :lol:

Skrevet

Jeg hadde tre pressrier med den første, på 7 minutter til sammen og med nr to så kom han på første pressri, mens jeg prøvde å holde igjen :lol:

Hjemmefødsel på neste :aww:

  • Like 3
Skrevet

Takk :) Litt roligere nå, for jeg glemte helt at jeg regner med at om vi kommer dit at det trengs hjelpemiddel så er det nok kun en ting som står i hodet på meg, og det er å få ut ungen.

Så nå gleder jeg meg faktisk litt til neste jordmortime, for da skal vi snakke om fødselen og prosessen rundt det. Hun skulle også sjekke opp muligheter for et svangerskapskurs her. Hun skjønte vel greia da jeg sa at fødsel har jeg ikke villet tenke noe på, har konkludert med at det er vondt og ferdig med det. :lol:

Så godt å lese at ting går bedre med Johanne! Også håper jeg Garmen blir skjekket skikkelig så hun kan kose seg med T snart. :hug:

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde tre pressrier med den første, på 7 minutter til sammen og med nr to så kom han på første pressri, mens jeg prøvde å holde igjen :lol:

Hjemmefødsel på neste :aww:

Å herrefred! Så utrolig forskjellige fødsler er! :D Jeg hadde pressrier i over 3 timer. Da jeg endelig fikk lov til å presse tok det 1 time og 15 minutter før hun var ute, ble klipt og de sto klare med vakumen. Da var jeg så drittlei av at hele fødselen gikk på tverke at jeg husker jeg tenkte "Ikke **** om de skal bruke den der på meg". Vel, de slapp, men det var ikke så langt unna. Ikke at det hadde gjort noe om de hadde brukt den altså, slik sett i etterkant :)

Så bra ting går litt bedre med dere Marie! :)

Og Raksha, du er så drittlei når det kommer til det at som Garmen sa, de kan dra den utmed støvsuger for alt det du bryr deg om:D

Og Garmen, huff! :hug:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...