Den store baby(og barne)tråden <3

[ElZorro]

Åh, gratulerer så mye Charleen! De første timene og dagene er aldeles magiske

[*Marianne*]

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda

Gratulerer!!

[Raksha]

Ååh gratulerer så mye!

[Ane]

Gratulerer!

[Martine]

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt?

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

[Garmen]

Gratulerer så mye, Charleen!

[Malinka]

Gratulerer så masse Charleen og Espen!!!

[Aslan]

Gratulerer!!

[soelvd]

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda

Gratulerer, gratulerer, gratulerer! Håper dere har det helt strålende sammen. Gleder meg til å se bilde! (Så hadde du rukket babytreff om du virkelig, virkelig ville, da )

[MonicaT]

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

[tm100021]

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Jeg er ikke mindre glad i hundene mine etter jeg har fått barn. Tvert imot, har jeg fått se sider av hundene mine som gjør at følelsene mine har blitt enda sterkere for disse firbente Kjærligheten mot et barn og en hund er veldig forskjellig, og kan ikke sammenlignes men det er fult mulig å elske begge høyt, bare på forskjellige måter !

Her har det ikke vært noe problem. Dagen etter fødselen var jeg ute og gikk en tur med hundene og trente litt. Dagen etter det fikk alle seg et bad og rundtur med børsten Jeg har jo vært veldig bevisst på dette med hundene og at de skal få nok.. Spesielt siden vi har 5 stykker, og hvis jeg lar ting forfalle litt så merker man det fort. For meg så er jo ikke hundene bare "hunder" men det er jo en utrolig stor del av livet vårt, og en stor bit av meg som jeg kjenner jeg må ivareta for å ha det godt med meg selv.

Nå som jeg har en mann med reisejobb får jeg ikke samme mulighet til å dra på trening på kveldene mer, men trener dem på dagen isteden. Benytter tiden mens yngste sover Kurs drar jeg bare med meg ungen på, fine kurstanter hjelper til

Her tok min andre halvdel seg mye av hundene de siste mnd i svangerskapet, som for meg var mye verre der jeg fikk gjort ekstremt lite. Det var veldig sårt å måtte la han overta ting, men det fungerte for en kort periode

Det er jo som du sier individuelt, og jeg har forståelse for at noen synes det blir for mye selv med bare 1 hund og baby/barn. For meg så er det så utrolig utrolig viktig at det SKAL fungere at vi hadde funnet måter å få det til å funke.

[tm100021]

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

[ida]

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda

Tjuhu. Gratulerer så mye!

[soelvd]

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Som du sier så er det jo veldig forskjellig fra person til person. Jeg har jo bare en hund, men han tar ganske mye plass og krever en god del. Jeg ble nesten ledd opp i trynet når jeg sa jeg skulle fortsette med LP. Eller når jeg sa jeg kom til å bry meg om hunden selv om babyen vår var født (jeg grua meg nemlig til å sette han bort noen dager mens jeg var på sykehus, man vet jo ikke hvor lang tid det tar). Vel, ungen ble født på kvelden og da var jeg litt i ørska. Men fra morgenen etter lengtet jeg etter han. Jeg er minst like glad i han nå som før Tuva ble født - nå ser jeg kanskje enda mer verdi i han enn før. Han og Tuva kommer til å ha så masse glede av hverandre!

Ang aktivisering og sånn så har han aldri fått så masse tur og oppmerksomhet. Nå triller vi jo gjerne en tur eller to på dagen. I tillegg har jeg behov for litt Anette og Monti-tid på kvelden så i alle fall 2-3 dager i uken går vi enten en skogstur eller trener LP. Hun har jo en pappa som hun kan være hos - jeg er med henne hele dagen. Nå er vi heldige som har en baby som tar flaske, da.. På dagtid er hun med meg og trener i helgene. Dessuten har jeg blitt litt mer bevisst på å bruke tiden bedre (herlighet så mange timer jeg har surra bort på tull her i livet). Altså at jeg bruker tiden min aktivt med babyen, Monti eller mannen. Eller alle tre. Etterhvert som hun legger seg tidligere (nå legger hun seg 21) blir det enda lettere å finne tid til hund på kvelden.

Edit: Men det bunner jo selvsagt ut i prioritering. Mange spør meg om hvordan jeg gidder og har tid til hund på kveldene. Når jeg spør om hva de bruker kveldene til som er så mye bedre så får jeg som regel et halvflaut svar om at de ser på tv eller surfer på nettet. Da liker jeg bedre å komme meg ut

Edit2: Men om det blir vanskeligere når hun blir eldre vet jeg ikke. Vi tar det som det kommer og er en ganske løsningsorientert familie

[ElZorro]

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Signerer Lill og soelvd sine innlegg, her har ingenting forandret seg etter Tuva kom (annet enn at det tar bittelitt lenger tid å komme seg ut døra, men det har ingen vondt av) og alt handler om prioritering/organisering.

Mannen tok det meste siste måned før fødsel og tre-fire uker etter siden jeg ikke var helt mobil, men selve familielivet har ikke endret seg noe, og nå som jeg er tilbake til normalen fortsetter den aktive hverdagen vi hadde før som vanlig.

Hundetreninger blir det litt mindre av siden jeg fullammer og hun ikke vil sove i vogn uten at vi går tur, men det er ikke mange månedene vi trenger ta hensyn til dette, etterhvert som hun begynner spise normal mat kan Pappa'n ta over litt fôring

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

Oh lord, jeg gleder meg....

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

[Gjest]

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt?

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Uff, god bedring (igjen!) Det var mye behandling også. Håper hun takler det greit.

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er hundene mine vant til å være med meg på jobb og få tur der, og så trene på kvelden. Så ja det har blitt mye mindre på de nå. Men de får fortsatt en god tur på minst en time hver dag i tillegg til tisseturer. Når det går greit med sjefen (babyen) og jeg har tid / overskudd så trener jeg fremdeles , og vi er påmeldt konkurranse i helgen. Dette selv om babyen ikke tar flaske og ikke sover så mye. Det er fordi de fortsatt blir prioritert veldig høyt. Og jeg har bare blitt mer og mer glad i de, når jeg ser hvor fine de er med babyen, og de hjelper oss med å komme gjennom dagene som slitne spebarnsforeldre. Det er flere en en gang jeg har begravet ansiketet i pels mens ungen skriker og du aner ikke hva du kan gjøre for henne. Da får du akkurat det pusterommet du trenger til å stå på videre. Hadde ikke klart meg uten de rett og slett.

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld?

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

[Raksha]

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er ikke ungen her kommet enda. Men hundene kan ikke få mindre enn de får nå... Fyh som jeg gleder meg til å få igjen kroppen min... Men nå har jeg, heldigvis, veldig enkle hunder - så om dagens aktivitet består av 2-3 turer (tar omtrent ti min) rundt fjøset og tissing på plena så er det helt greit syns de. Selvsagt bedre på vinterstid, da løper de løse og turen tar brått lengre tid og er lengre i varighet. Slipper dem litt nå og, men ikke hver gang eller hver dag, og litt gobitsøk osv.

Bonden har rett og slett ikke tid til å bruke noe særlig tid på dem, så han tar dem kun rundt fjøset selv om jeg ikke klarer. Men de er alltid rundt meg og "oppå" meg (ok - nå ligger de faktisk og purksover i senga ) Veldig spent på hvordan det blir, og regner med det blir lite på dem i starten, men neppe mindre enn nå, samt at hundegård skal ordnes så de kan stå ute og se på livet litt, det hjelper det også. Men med en gang jeg blir mer mobil igjen så regner jeg med det blir trilleturer på baby med hunder.

[Mud]

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

:lol:

Her var Loke en enorm støtte for meg de første månedene. Turene med han sørget for at vi fikk oss ut hver dag og han han var rett og slett en mental støtte for meg. Det ble ikke noe trening på han, men det ble det ikke under svangerskapet heller. Jonas var det litt verre med, han var styrete rundt vogna på turene og han kunne finne på å tråkke på ungen hvis han lå på gulvet.

Men han var mye hos svigerfar da. Jeg hadde ikke helt den samme støtten som mange andre har fra barnefedrene , så Loke ble et dypt savn. Der var liksom oss to og den lille rare babyen.

Jeg hadde seriøst blitt pillenarkoman om jeg hadde vært hjemmeværende. A er i VELDIG god form og kjeder seg. Samtidig er han veldig på klengern. Vi må være hjemme i morgen også, og jeg gruer meg faktisk *sukk*

[Mari]

Her ble det mindre på hunden i en periode ja, det skal jeg ikke nekte på. Med et refluxbarn som gråt mye og endel andre utfordringer i tillegg så var jeg overveldet og sliten. Hun taklet det heldigvis fint. Som Marie var hun til stor trøst for meg i stunder man ikke vet hva mer godt man kan gjøre og alt føles sårt.

Marimannen tok over endel av turene. Guttungen nektet å ligge i vogn, men jeg hadde slynge og så gikk jeg og Fyda turer sammen med baby sovende på magen og bestis på handsfree, ble kvalitetstid egentlig.

Det tok ikke lange tiden før de utviklet en relasjon da. Barnet ble veldig glad i hunden sin, og hun veldig glad i ham.

Jeg som soelvd ser hvor utrolig mye begge parter henter ut av et slikt forhold, så vi skal selvsagt ha hund igjen. Det er et stort tomrom i familien for oss alle. Hunder er et fint søskensubstitutt på mange måter. Men jeg er ikke superkvinnen Lill med fem hunder, nei. Det har jeg ikke plass til i leilighet uten hage, jobb og barn, iallfall ikke på lenge.

Like glad i hunden som før barn, men prioriteringene er forskøvet. Det vil jeg tro er helt naturlig.

Barn og hund lar seg helt fint gjøre altså! Selv for oss hundenerder som setter høye krav til hunderiet.

[Symra&Pippin]

Men bilde av babyen til Charleen da? Det er jo flerfoldige timer siden hun er født?

[Maren]

Grattis med baby charleen

[ElZorro]

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld?

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin...

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

[Gjest]

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Like greit det ja!

Takk, og slik føler jeg det noen dager også. Heldigvis går det over igjen!

Og helt enig i det med alle fasene. Det skjer mye og fort nå!

Da var det overstått her i hus og. Godt pappan kunne være med å holde henne for han klarte å være litt roligere enn meg. Det gikk jo egentlig helt fint, måtte bare gråte litt både jeg og Johanne!

Kan jo skryte litt av helsestasjonen vår da for jeg er veldig glad i både legen og helsesøsteren. De er så fine med oss, og vi får masse skryt av henne og om ting vi gjør riktig.

De vet nok hvor godt det treffer i foreldrehjertene.

Når jeg litt småbekymret advarer om at ungen har blitt redd andre mennesker, og hun ganske riktig hyler bare ved synet av legen så er det godt å bli møtt med at det bare er helt flott og riktig i forhold til utviklingen.

[Wednesday]

Har fått innvilget keisersnitt! Legen sa at de SKAL være ute i uke 38 uansett, og da ville de helst ta keisersnitt. Om det var sånn at jeg absolutt på død og liv ville føde selv, så hadde de satt i gang fødselen da om den ikke hadde satt i gang av seg selv, men de likte ikke sette i gang fødsler med enegga tvillinger. Det er ganske stor sjanse for at de vil ut før uke 38 da, og da får jeg også keisersnitt. Så sant de rekker det. Noen ganger kunne det gå så fort at de ikke rakk det, og det er det jo ikke så mye å gjøre med.

De vokser fortsatt akkurat som de skal, og alt er bra. Ryggvondtene mine har av en eller annen mystisk grunn forsvunnet! Så nå går det egentlig veldig greit her Har bare fryktelig dårlig kondis

[tm100021]

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin...

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Skriver veldig veldig under på den idag..

Så flink osteopat dere har!! Er det i Oslo?

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter

Så fin lege og hs dere har Marie! Her er det skikkelig samlebåndsopplegg, legen snakket ikke til meg engang men bare til studenten sin som smilte litt trøstende til meg da han avfeinde hver eneste gang jeg prøvde å si noe...

Ellers merker jeg at jeg er veldig sliten idag Neste torsdag skal jeg ta det helt med ro hele dagen og ikke gjøre noen verden ting. Det står på kalenderen min! Ser frem til det.