Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Nå må jeg bare rope ut Marie! så Marie også får med seg mine kloke ord. Har dere prøvd bæresjal? Litt når de ikke roer seg og litt med tanke på at J er urolig på natta? Tuva har hatt perioder der det ikke har vært snakk om at hun har klart å roe seg på egenhånd etter våkenperiodene. Men når jeg har puttet henne i bæresjal så sovner hun med EN gang. Det er nok en kombo av bevegelsene (de blir kanskje veldig like på det de hadde i magen? For hun merker det med en gang jeg setter meg, for gynging er ikke godt nok), det at det blir varme og kroppskontakt og det at hun blir liggende veldig kompakt. Det er i alle fall helt utrolig å se hvordan det fungerer når ingenting annet fungerer! Lykke til med helsesøsterbesøk (jeg har ikke fått med meg leggerutineinnlegget tror jeg?).

Å jeg holdt på å ikke se det. :lol:

Bæresjal er noe vi har ønsket oss, men enda ikke fått tak i! Takk for påminnelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma på fødestuen? Omg, det hadde vært ille for alle involverte.

Nei, det var jeg, Marimannen og etterhvert den lille sønnen vår. Det var akkurat passe. :)

Grattis Hampus! Så moro! Fint navn har han fått, uttaler man det på norsk eller engelsk? Jeg kjenner en Noel, det uttales Nol med lang o.

soelvd, jeg lå med gutten på brystet i evigheter. I mange timer, ingen tvil. Folket stakk av etterhvert også, jeg hadde ikke helt peiling på hva som skjedde eller skulle skje. Men det er fint og da - til tross for at jeg var litt forvirret - hud mot hud er gode greier.

Jeg skjønner godt at det må ha vært veldig vondt for dere som ikke fikk de til dere med en gang etter fødsel. Trangen etter å gi nærhet og omsorg er veldig sterk, jeg kan nesten kjenne inni meg hvordan det må ha føltes.

Garmen, du er jo perfekte eksempelet på når keisersnitt er så godt å ha synes jeg. Og ikke minst hvor greit det faktisk kan gå, og ofte gjør. :) Torgrim er så lik dere begge forresten. Artig å se sånt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garmen: kan jeg spørre hvor du fødte? lege og torbjørn hørtes nemlig fryktelig kjent ut :P

ullevål :) han var ganske ung, veldig trivelig, og han sang mens han opererte :D

og gratulerer med barnebarnet, Hampus! Også så fine gaver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk jeg henne opp til meg i noen min først, så når de skulle sjekke meg så fikk Lars henne inn til sin brystkasse. Jeg er sånn at jeg trenger å trekke pusten i fem min etter noe så intenst, tenke litt og la inntrykk synke litt inn :) Tror de gjør det til hva man vil. Som jordmoren på kurset vi på sa, babyen har så og si samme vekt og ihvertfall samme lengde om de gjør det 10 min etter fødselen eller 4 timer :P

:hug: :hug: Det forstår jeg godt.

Jeg tenkte egentlig mer på sånn apgar-score for eksempel. Det hørte vi aldri et pip om? Jeg hadde Tuva hos meg hele tiden mens de sydde og sånn, så ble hun lagt i tepper og i sengen sin utpå natten, så mannen holdt henne faktisk ikke før dagen etter.

Hahahahah :lol: For et artig uttrykk!

Fikk UL bilde av det kommende tantebarnet for noen dager siden :ahappy: Kan man se en tydelig baby i den alderen? For jeg innbilte meg at jeg så hodeskallen, nesen og kroppen. Tenkte meg om litt senere at det kanskje var litt tidlig v 13 ukers alder, men om jeg søker på det på nett får jeg mange bilder av bittesmå babyer. Det er sprøtt at de blir til så fort :o

Jeg var på UL i uke 10. Vi så for eksempel 10 fingre og 10 tær. Og mange, mange andre detaljer. Sykt at det kan gå så fort!

Da har vi endelig blitt besteforeldre til lille Joel.

Gratulerer som besteforeldre! Og for noen fine gaver! Kos dere. Som mamma sa når hun ble bestemor nå, de gleder seg til å få gjøre alle de koselige tingene mens jeg må stå opp tidlig og alt det andre slitsomme :lol:

soelvd, jeg lå med gutten på brystet i evigheter. I mange timer, ingen tvil. Folket stakk av etterhvert også, jeg hadde ikke helt peiling på hva som skjedde eller skulle skje. Men det er fint og da - til tross for at jeg var litt forvirret - hud mot hud er gode greier.

Høres klin likt ut på her. Her forsvant også alle ut ganske fort. Så der lå vi da. Jeg husker nesten ingenting fra de timene og tror ikke helt jeg forstod hva som skjedde. Eller kanskje jeg sov. Jeg aner faktisk ikke. Nå må jeg spørre mannen etterpå :lol:

Ellers kan dere få hilse på vår forhåpentligvis lifesaver. Hun har blitt ammet i søvn og det har gjerne tatt ganske lang tid med mye styr. Nå har hun et par netter på rad skreket under amming, tydelig sint fordi det ikke er mer melk. Men når hun mååå suge i sikkert en time før hun er rolig nok til at hun sovner så blir det jo tomt. Og smokker har hun nektet å ta den siste stunden, får ikke skikkelig tak. I dag har vi kjøpt disse smokkene, helt runde, laget så de får bedre tak. Med kjempesuksess, hun smatter og smatter og koser seg halvt i hjel med den! Så om noen sliter med smokken så prøv disse. :)

set2-2er1.jpg

Og psst, cubus har 25% på veldig fine ullbodyer nå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble aldri Jaran lagt i den plastikkkurven sin, han ble født på morgenen, og var enten på mitt fang eller Lars sitt og lå mellom oss i sengen mens vi var der (og gjort det siden :lol: ) Ble først lagt i sengen når vi fikk besøk og det var av hensyn til Sophia :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på UL i uke 10. Vi så for eksempel 10 fingre og 10 tær. Og mange, mange andre detaljer. Sykt at det kan gå så fort!

Ja, det er det! Først var jeg sikker på at jeg så nese, hode, osv. Før jeg tenkte meg om og trodde det bare var masse celledeling på gang når de var 13 uker på vei :lol: Lo litt da når jeg trodde jeg hadde innbilt meg nesen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye Hampus!

Garmen: Tror ikke det var den værste legen å få på Ullevål ;) Det er faktisk noe av det jeg gruer meg litt til, at jeg skal føde på et sykehus hvor jeg kjenner alle legene og jeg vet veldig godt hvem som ikke er velkommne inn som min lege om jeg skulle trenge en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye Hampus!

Garmen: Tror ikke det var den værste legen å få på Ullevål ;) Det er faktisk noe av det jeg gruer meg litt til, at jeg skal føde på et sykehus hvor jeg kjenner alle legene og jeg vet veldig godt hvem som ikke er velkommne inn som min lege om jeg skulle trenge en...

Send på PM? Kanskje vi har samme mening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rører på seg i magen min. TROR jeg. Det er sprøtt!! Må ligge i ro for å kjenne det da, for er ikke så mye ennå. Kjenner det bare på sidene. Noen ganger begge sider samtidig :o

Drikk noe søtt og iskaldt, legg deg på rygg og kjenn etter en stund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drikk noe søtt og iskaldt, legg deg på rygg og kjenn etter en stund :D

Ja, skal prøve det senere! De romsterte veldig når jeg la meg i går, og fortsatte på morgenen nå etter et par dytt :P Men trodde det var tidlig? Og morkake foran og all ting. Det forklarer jo hvorfor jeg bare kjenner på sidene da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rører på seg i magen min. TROR jeg. Det er sprøtt!! Må ligge i ro for å kjenne det da, for er ikke så mye ennå. Kjenner det bare på sidene. Noen ganger begge sider samtidig :o

Ikke så rart du kan kjenne det på begge sidene samme tid :lol: Jeg hadde også morkaka foran denne gang, kjente mer enn med S :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skal prøve det senere! De romsterte veldig når jeg la meg i går, og fortsatte på morgenen nå etter et par dytt :P Men trodde det var tidlig? Og morkake foran og all ting. Det forklarer jo hvorfor jeg bare kjenner på sidene da :P

Det er vel absolutt ikke for tidlig. I tillegg er det kanskje trangere i din mage enn i magen på de som bare har en baby? Som Lill sier kan man kjenne det selv om morkaken er foran. Eller så kan vel morkaken flytte på seg også.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan vel slå fast at det var dem jeg kjente :D Er nok litt trangere der inne enn hos andre ja. Legen sa i uke 12 at de fikk prøve å sprelle fra seg da :P SYK følelse uansett. Nesten så jeg ikke tør være alene når det skjer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...