Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Her er vi samboere, snart gift. L har mitt mellomnavn (mammas pikenavn) som mellomnavn, og pappans etternavn som etternavn. Når vi gifter oss tar jeg pappans etternavn og beholder mitt mellomnavn (så jeg får samme mellomnavn/etternavn som L)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

A fikk pappaens etternavn. Jeg heter Hansen. .. Må slenge inn et skrytebilde her også. Ask og Tuva er kjempesøte og heier på Northug sammen.

post-321-1363195045414_thumb.jpg

  • Like 4
Skrevet

Hun har pappaens etternavn. Mest fordi jeg har et dørgende kjedelig etternavn, og han har et ganske fint og litt uvanlig et. Og så håper jeg at jeg også får det navnet etterhvert :aww:

  • Like 1
Skrevet
Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Foreldrene mine var gift (er det ennå altså!) da jeg ble født, men hadde forskjellige etternavn (og det har de også ennå :P ). Jeg fikk bare min fars etternavn som spedbarn, men da jeg var 5-6 år fikk jeg også moren min sitt fordi jeg ville ha det. Begge navnene er nokså spesielle og det betyr en del for meg å ha begge to. Men JA det blir langt i blant, særlig fordi det er navn som folk tydeligvis sliter veldig med å oppfatte. Når jeg presenterer meg bruker jeg derfor bare det siste etternavnet (pappa sitt), men det betyr ikke at jeg ikke vil ha begge to der. :) Jeg skriver alltid begge, eventuelt en "B." i stedet for mammas etternavn.

Men hvis du skal ta hans navn og kun ha det (ikke ditt eget) blir det kanskje litt mer naturlig å bare ha hans navn på datteren din også.

Skrevet
Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med L......

Johansen

B...

Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med

L......

Johansen

B...

Edit; skal være 6 prikker bak L :P

Skrevet
!

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Dette minner meg om rimene vi hadde på barneskolen!!

-si flaggstang

-flaggstang

-tissen din er like lang!!

Har forståelse for om dere ikke vil presentere denne for ungene deres helt enda :lol:

Skrevet

Jeg har mamma og pappas navn, men kun ett fornavn. Det er jo en personlig preferanse såklart, men jeg syns det blir veldig langt med to fornavn og både mellomnavn og etternavn. Får jeg barn satser jeg på at jeg kan slenge inn ett av mine navn og pappaens navn, og kun ett fornavn.

Skrevet

Både eksen og jeg har to fornavn, så det tenkte vi var lurt at guttebarnet fikk også, og da syns jeg det ble drøyt med to etternavn i tillegg. Da datterbarnet ble født, hadde vi kommet på bedre tanker - det er ingen av oss som bruker mer enn ett av fornavna, liksom, så hun fikk bare ett fornavn, men siden guttebarnet bare har farens etternavn, så fikk datterbarnet bare ett etternavn også. Hun syns det er kjipt :P Hun ønsker seg egentlig et fornavn til, men nøyer seg med å ta mitt etternavn i tillegg til farens. Ikke fatter jeg hvorfor, hans etternavn er kulere enn mitt :lol:

Skrevet

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Skrevet

Jeg tviholder på etternavnet mitt for min egendel - men oppi her så representerer etternavnet gårdstilhørighet, så regner med ungen får hans etternavn. Blir det dobbelt fornavn så vil jeg ikke ha dobbelt etternavn. Blir det enkelt fornavn så kan det hende dobbelt etternavn er greit.

Skrevet

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

  • Like 5
Skrevet
Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Jeg deler ikke så mye som 1% dna med min far ( som er skilt fra min mor) og han deler ikke så mye som 1% dna fra sin far ( som er skilt fra hans mor) , men vi har alle 3 samme etternavnet og min adoptivfars stefar ( han adopterte meg når jeg var 18 og kom inn i livet mitt når jeg var 4-5) spradet rundt med sitt yngste oldebarn ( min sønn ) - stolt som en hane - på forrige slekstreff . Sammen med en hel haug med folk jeg ikke har det ringeste blodsbånd med, men som er like mye min familie for det om.

Man skiller seg for pokker ikke fra unger selv om man skiller seg fra moren og ikke teknisk sett er i slekt. Utrolig dårlig holdning som skinner i mellom her.

Jeg blir alltid like provosert over x-stefedre som kutter ut kontakten med stebarna , men beholder "sine" barn ved en skilsmisse.

Igjen: jeg er glad jeg kommer fra en familie med verdier...

Barn skal ikke straffes for hva voksne gjør og de sørger gjerne verre enn voksne ved et brudd selv om de ikke har noe skyld. Jeg driter i om datteren er aldri så "kjip" eller "voksen" , hvis typen din har en brøkdel av de samme holdningene til frøkna og moren som du utviser er hun sannsynligvis blitt såret over evne av en som har vært hennes omsorgsperson.

Edit: forøvrig kan du prøve å tenke litt på at dette trollet kanskje gjerne vil ha samme etternavn som barna sine?? At det kanskje er litt viktigere enn hva du føler?? Mamma har vært forlovet i 10 år og vil ikke gifte seg fordi hun vil ha samme navn som oss. Ny partner OG pappa + hans nye partner er helt enige.

Herregud, jeg er glad jeg har en familie hvor ikke alle bare tenker på seg selv hele tiden altså. Jeg blir helt opprørt kjenner jeg.

  • Like 2
Skrevet

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil. Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Skrevet

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Han rakk da å sette barn på moren?

Skrevet
Det er som det står, uten at jeg åpner videre for saken.

Okke som: tenk litt på at hun muligens har litt større rett til å ha samme navn som sine barn ( og jenta som sine søsken) enn det du har i å mene noe som helst om saken. .. De er en FAMILIE.

For meg er det ikke vesentlig å ha samme navn som A, men jeg forstår inderlig vel de som synes det er viktig. Mye mer enn jeg forstår at du skulle føle du har rett til å mene så innmari mye om hennes barns navn...

  • Like 3
Skrevet
Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Du framstår som en sjalu 12 åring. Å skrive at et barn bringer skam over et navn som hverken du eller din mann har noen slags krav på, synes jeg er direkte usmakelig. Hev deg over dette, det er smålig. Dette er moren til din partners barn, tenk på hvordan du snakker om henne. Du er neppe så anonym som du sikkert ønsker å være, jeg synes dette tar seg veldig dårlig ut. Det er flere barn involvert. Tenk på dem når du ordlegger deg om dem og deres mor. Jeg ser du har null respekt for henne, det får være din sak, men ha nå iallfall respekt nok for barna som har null skyld eller ansvar.

  • Like 3
Skrevet

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Skrevet
Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Ja, men hva så? Moren har sin fulle rett til å beholde navnet til xn all den tid de HAR felles barn med samme navn og datteren til xn har sin fulle rett til å hete det samme som mor og søsken. De har vel strengt tatt langt større krav på det navnet enn Kanger har til å bitche om det.

  • Like 2
Skrevet
Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Er han virkelig så utrolig stolt og selvsentrert at han tar handlingene fra et annet menneske - en ungdom none the less - som en refleksjon av seg selv? Bare fordi de har samme etternavn? Det har jeg vanskelig for å forstå.

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil.

Det kan man i stor grad.

Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Kvinnen har såvidt jeg forstår to barn, hvor det ene er Kangers partner sitt. Jeg ser ikke hvordan det forandrer noe.

Skrevet

Det er vel mange som beholder navnet til eksen etter skilsmisse. Jeg forstår ikke hvordan det kan være et overtramp. Om jeg skulle bli skilt fra min (kommende) mann, kan jeg ikke forstå at det skulle være et problem om han fortsatt beholder mitt navn (og jeg hans), vi vil jo ALLTID ha barna sammen.

Jeg er helt, helt enig med Loke og Mari.

  • Like 2
Skrevet

Som jeg skrev: jeg vet jeg ikke får gjort noe med det, men jeg synes det er veldig unormalt å beholde etternavnet til sin ex - når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Jeg har aldri opplevd at det er naturlig å beholde etternavnet til noen man ikke har noe med å gjøre, men da har jeg "fått den tilbakemeldingen" her inne. OK :)

Skrevet

Loke og Mari, jeg er helt enig med dere! Var bare litt usikker på hvordan ting var, men da er det jeg som har misforstått :)

Skrevet

Jeg er heller ikke vant med at man beholder eksens etternavn ved skilsmisse, min mor beholdt min fars etternavn selv om det aldri ble en reel skilsmisse der pga dødsfall, men det var nok mest etter ønske fra meg. For jeg ville hun skulle hete det samme som meg. :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...