Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Her er vi samboere, snart gift. L har mitt mellomnavn (mammas pikenavn) som mellomnavn, og pappans etternavn som etternavn. Når vi gifter oss tar jeg pappans etternavn og beholder mitt mellomnavn (så jeg får samme mellomnavn/etternavn som L)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Foreldrene mine var gift (er det ennå altså!) da jeg ble født, men hadde forskjellige etternavn (og det har de også ennå :P ). Jeg fikk bare min fars etternavn som spedbarn, men da jeg var 5-6 år fikk jeg også moren min sitt fordi jeg ville ha det. Begge navnene er nokså spesielle og det betyr en del for meg å ha begge to. Men JA det blir langt i blant, særlig fordi det er navn som folk tydeligvis sliter veldig med å oppfatte. Når jeg presenterer meg bruker jeg derfor bare det siste etternavnet (pappa sitt), men det betyr ikke at jeg ikke vil ha begge to der. :) Jeg skriver alltid begge, eventuelt en "B." i stedet for mammas etternavn.

Men hvis du skal ta hans navn og kun ha det (ikke ditt eget) blir det kanskje litt mer naturlig å bare ha hans navn på datteren din også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med L......

Johansen

B...

Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med

L......

Johansen

B...

Edit; skal være 6 prikker bak L :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

!

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Dette minner meg om rimene vi hadde på barneskolen!!

-si flaggstang

-flaggstang

-tissen din er like lang!!

Har forståelse for om dere ikke vil presentere denne for ungene deres helt enda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mamma og pappas navn, men kun ett fornavn. Det er jo en personlig preferanse såklart, men jeg syns det blir veldig langt med to fornavn og både mellomnavn og etternavn. Får jeg barn satser jeg på at jeg kan slenge inn ett av mine navn og pappaens navn, og kun ett fornavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både eksen og jeg har to fornavn, så det tenkte vi var lurt at guttebarnet fikk også, og da syns jeg det ble drøyt med to etternavn i tillegg. Da datterbarnet ble født, hadde vi kommet på bedre tanker - det er ingen av oss som bruker mer enn ett av fornavna, liksom, så hun fikk bare ett fornavn, men siden guttebarnet bare har farens etternavn, så fikk datterbarnet bare ett etternavn også. Hun syns det er kjipt :P Hun ønsker seg egentlig et fornavn til, men nøyer seg med å ta mitt etternavn i tillegg til farens. Ikke fatter jeg hvorfor, hans etternavn er kulere enn mitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviholder på etternavnet mitt for min egendel - men oppi her så representerer etternavnet gårdstilhørighet, så regner med ungen får hans etternavn. Blir det dobbelt fornavn så vil jeg ikke ha dobbelt etternavn. Blir det enkelt fornavn så kan det hende dobbelt etternavn er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Jeg deler ikke så mye som 1% dna med min far ( som er skilt fra min mor) og han deler ikke så mye som 1% dna fra sin far ( som er skilt fra hans mor) , men vi har alle 3 samme etternavnet og min adoptivfars stefar ( han adopterte meg når jeg var 18 og kom inn i livet mitt når jeg var 4-5) spradet rundt med sitt yngste oldebarn ( min sønn ) - stolt som en hane - på forrige slekstreff . Sammen med en hel haug med folk jeg ikke har det ringeste blodsbånd med, men som er like mye min familie for det om.

Man skiller seg for pokker ikke fra unger selv om man skiller seg fra moren og ikke teknisk sett er i slekt. Utrolig dårlig holdning som skinner i mellom her.

Jeg blir alltid like provosert over x-stefedre som kutter ut kontakten med stebarna , men beholder "sine" barn ved en skilsmisse.

Igjen: jeg er glad jeg kommer fra en familie med verdier...

Barn skal ikke straffes for hva voksne gjør og de sørger gjerne verre enn voksne ved et brudd selv om de ikke har noe skyld. Jeg driter i om datteren er aldri så "kjip" eller "voksen" , hvis typen din har en brøkdel av de samme holdningene til frøkna og moren som du utviser er hun sannsynligvis blitt såret over evne av en som har vært hennes omsorgsperson.

Edit: forøvrig kan du prøve å tenke litt på at dette trollet kanskje gjerne vil ha samme etternavn som barna sine?? At det kanskje er litt viktigere enn hva du føler?? Mamma har vært forlovet i 10 år og vil ikke gifte seg fordi hun vil ha samme navn som oss. Ny partner OG pappa + hans nye partner er helt enige.

Herregud, jeg er glad jeg har en familie hvor ikke alle bare tenker på seg selv hele tiden altså. Jeg blir helt opprørt kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil. Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Han rakk da å sette barn på moren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som det står, uten at jeg åpner videre for saken.

Okke som: tenk litt på at hun muligens har litt større rett til å ha samme navn som sine barn ( og jenta som sine søsken) enn det du har i å mene noe som helst om saken. .. De er en FAMILIE.

For meg er det ikke vesentlig å ha samme navn som A, men jeg forstår inderlig vel de som synes det er viktig. Mye mer enn jeg forstår at du skulle føle du har rett til å mene så innmari mye om hennes barns navn...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Du framstår som en sjalu 12 åring. Å skrive at et barn bringer skam over et navn som hverken du eller din mann har noen slags krav på, synes jeg er direkte usmakelig. Hev deg over dette, det er smålig. Dette er moren til din partners barn, tenk på hvordan du snakker om henne. Du er neppe så anonym som du sikkert ønsker å være, jeg synes dette tar seg veldig dårlig ut. Det er flere barn involvert. Tenk på dem når du ordlegger deg om dem og deres mor. Jeg ser du har null respekt for henne, det får være din sak, men ha nå iallfall respekt nok for barna som har null skyld eller ansvar.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Ja, men hva så? Moren har sin fulle rett til å beholde navnet til xn all den tid de HAR felles barn med samme navn og datteren til xn har sin fulle rett til å hete det samme som mor og søsken. De har vel strengt tatt langt større krav på det navnet enn Kanger har til å bitche om det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Er han virkelig så utrolig stolt og selvsentrert at han tar handlingene fra et annet menneske - en ungdom none the less - som en refleksjon av seg selv? Bare fordi de har samme etternavn? Det har jeg vanskelig for å forstå.

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil.

Det kan man i stor grad.

Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Kvinnen har såvidt jeg forstår to barn, hvor det ene er Kangers partner sitt. Jeg ser ikke hvordan det forandrer noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mange som beholder navnet til eksen etter skilsmisse. Jeg forstår ikke hvordan det kan være et overtramp. Om jeg skulle bli skilt fra min (kommende) mann, kan jeg ikke forstå at det skulle være et problem om han fortsatt beholder mitt navn (og jeg hans), vi vil jo ALLTID ha barna sammen.

Jeg er helt, helt enig med Loke og Mari.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev: jeg vet jeg ikke får gjort noe med det, men jeg synes det er veldig unormalt å beholde etternavnet til sin ex - når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Jeg har aldri opplevd at det er naturlig å beholde etternavnet til noen man ikke har noe med å gjøre, men da har jeg "fått den tilbakemeldingen" her inne. OK :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke vant med at man beholder eksens etternavn ved skilsmisse, min mor beholdt min fars etternavn selv om det aldri ble en reel skilsmisse der pga dødsfall, men det var nok mest etter ønske fra meg. For jeg ville hun skulle hete det samme som meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...