Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hvor skulle du føde igjen? Mamma fødte meg på Ullevål, hun ble i gangsatt fordi det ikke skjedde noe mer etter vannavgang. Og når jeg fortalte om det du sa ang igangsetting og sånn der du er så sa hun at det hørtes ut som der hun var. og hun hadde syntes det hørtes ille ut, men det gikk veldig fint. Hun hadde dessuten en ukomplisert og veldig fin fødsel. :) Satte i gang med drypp. Nå er dette 22 år siden, men det kan jo være godt å vite at det gikk finfint på den tiden også :)

Ullevål ja. :)

Tusen takk, godt å høre positive historier!

Ja, jeg ble lagt inn der pga igangsettelsen. Fikk sånt ballongkateter, som fungerte veldig bra! Samboeren min var der litt dagen jeg ble satt i gang, men ikke på natten. Jeg sov ikke da pga rier, men det ble noe helt annet enn de nettene jeg ikke sov noe særlig der under tidligere innleggelser. Var jo spent osv også, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd :) siden E var så syk fikk samboeren min være der hele døgnet frem til vi flyttet på sånn familiehybel. Men det er jo mulig du blir lagt inn på en annen avdeling, det skal jeg ikke si sikkert! Men det går helt fint, Marie! :hug:

Okei. Det er jo egentlig det jeg er redd for, selv om jeg blir litt flau over det når det gikk helt fint med deg. Og best å forberede seg på det så blir det ikke like ille.

Men nå hørte jeg akkurat om en som fikk sove hjemme den natten hun hadde ballongkateter. Kan de nekte meg det hvis jeg virkelig vil det? Har et kvarter til sykehuset.

Åherrefred så nydelig! Helt ferdig og perfekt hun:)

Her humper det og går, tøtta i magen klemmer på alt av blodårer når jeg sitter og ligger så jeg forsøker holde meg mest mulig i gang ellers blir jeg uvel. Og i går kveld hadde jeg modningsrier :D Ellers skjer det ikke så veldig masse spennende...

Spennende nok i massevis det da! :D

Synes denne var så veldig negativ! http://lilleleander.blogg.no/1321278635_til_dere_som_nsker_de.html

Festa meg litt ved dette: "Jeg vil dere skal tenke over hva dere ønsker, om dette er det riktige valget for nettopp dere."

Kan man velge tvillinger, altså? :D

For et merkelig blogginnlegg, syntes hele var skrevet som om det er noe man kan velge. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes denne var så veldig negativ! http://lilleleander.blogg.no/1321278635_til_dere_som_nsker_de.html

Festa meg litt ved dette: "Jeg vil dere skal tenke over hva dere ønsker, om dette er det riktige valget for nettopp dere."

Kan man velge tvillinger, altså? :D

Denne mammaen ville jeg glatt ignorert. Bevares for noe tull. Unnskyld meg. "Tvillinger henger etter fordi de er understimulert" eh, nei. Ikke bry deg, Wed. Hun var bare dum :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda mer postivt påfyll til Marie: Helle ble også igangsatt. Komplikasjoner i forkant. Det gikk kjempefint og jeg hadde verdens mest vidunderlige jordmor som holdt ut med meg hele veien. Hun ble født på Ullevål.

Takk :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne mammaen ville jeg glatt ignorert. Bevares for noe tull. Unnskyld meg. "Tvillinger henger etter fordi de er understimulert" eh, nei. Ikke bry deg, Wed. Hun var bare dum :D

Godt :D Leste den i natt mens jeg var trøtt og sliten, og ble rett og slett kjempelei meg :P Litt bedre humør nå :P Det går nok så fint så. Er jo forberedt på at det blir slitsomt, men det går seg nok til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt :D Leste den i natt mens jeg var trøtt og sliten, og ble rett og slett kjempelei meg :P Litt bedre humør nå :P Det går nok så fint så. Er jo forberedt på at det blir slitsomt, men det går seg nok til.

Ja, makan. Dette går så fint, atte :) Det viktigste nå, er jo at du koser deg med svangerskapet, tar det med ro og gleder deg til å få dobbelt glede en gang i august!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd: hun. er jo NYDELIG!!!

Jeg må bare svare på litt ting jeg var for sliten til å svare på igår. :)

Okei, så du lå på obs posten etter / fordi du var igangsatt? Kan jeg spørre hvilken måte du ble satt igang på? :)

Fikk kjæresten din være der mesteparten av tiden? (Hvis han hadde mulighet da.)

Ja, det er tungt at jeg ikke får velge selv. Jeg tror ikke det hadde vært farlig å gå lenger over, tvert imot stoler jeg på at kroppen min vet bedre når den er klar enn det legene gjør... Og nå var jo alt så bra som det kunne være med både meg og babyen. Jeg har ikke bekkenløsning eller noe, så bortsett fra litt småplager kunne jeg klart å gå gravid en god stund til.

Jeg føler ikke at de lyttet så veldig til meg, det var 'kalde harde' retningslinjer som måtte følges. Nå vet ikke jeg nok om konsekvensene ved å gå for lenge, og grunnen til at de har så strikte retningslinjer - kanskje det vil hjelpe meg om jeg finner ut av det.

Har også inntrykk av at mange er motsatt av meg - så lei av å gå gravid at de vil ha ungen ut asap og at det kanskje påvirker hvordan legene tenker?

Men nå har jeg fått time og da er det vel for sent. Så jeg må prøve å klare å snakke for meg når vi først kommer til den timen jeg egentlig ikke vil ha..

Dette var beroligende å lese, og jeg lever i håpet om at det samme skjer her! :)

Det å måtte være alene er det jeg uroer meg mest for + komplikasjoner. Timen til igangsettelse er kl 9 om morgenen og jeg har hørt at det kan ta tid. Så hvis ingenting har skjedd til kvelden, regner jeg med å måtte være natt til tirsdag alene der? Tror ikke man får reise hjem når man først er satt igang.

Har vært innlagt før og da var jeg jo ikke satt igang eller noe så hadde ikke noe å grue meg for. Likevel sov jeg ingenting den natten, og syntes kanskje ikke det er den beste måten å lade opp til fødsel på. I tillegg er jeg dessverre så pysete / håpløs / avhengig av Øivind at jeg kommer til å bli veldig lei meg om det skjer.

Ja, det er endel mas, kanskje særlig på familiene våre faktisk siden noen har fått med seg at man ikke skal mase på selve den gravide.

Kan jeg spørre hvorfor du ble satt igang igjen, og med hvilken metode? Og det var ikke derfor fødselen ble så komplisert?

For et koselig innlegg! Ikke at hun har vondt i magen, men resten :wub:

Tusen takk!

(Ikke meningen å begynne å fokusere negativt med dette innlegget igjen altså folkens, men jeg må bare prøve å forberede meg til mandag hvis det er den veien det går!)

Jeg ble satt i gang fordi jeg ikke var moden. De anbefaler ikke å gå mer enn 10 dager over termindato nettopp fordi det er lett å feilmåle, målingen av fostervann etc ikke er nøyaktige. Det er større risiko forbunnet med å gå for lenge på overtid enn å bli i gang satt. Riksen tok avgjørelsen for meg sånn egentlig, jeg var forberedt på å gå over når jeg først kom meg til termin.

Jeg har forkortet livmorhals etter konisering og såpass mye arrvev at babyens tyngde ikke var nok. Jeg fikk sånn ballongkateter og ble sendt hjem. Fødselen starter da som normalt,. Hos meg startet det med rier og når de kom tette dro vi inn. En helt vanlig fødsel m.a.o.. Pappaen og mamma var med hele veien. Av de 6 i gangsatte fødslene i min familie de siste 18 årene har ingen blitt lagt inn uten far. Det har vært på ringerike, skien, drammen og riksen.

Komplikasjonene kom pga arrvevet og at ungen snudde seg i fødselskanalen på vei ut. Jeg brukte mye mer tid på å åpnes de siste cm enn hva som er normalt og hadde ekstremt tette rier i timesvis. Mulig dette stresset A for hsn gjorde kunsstykket å vri seg så han kom med ansiktet først. Når hodeformen i ukesvis har blitt tilpasset normal fødsel så blir det litt større omkrets enn det som er behagelig kan man si. Det var egentlig for sent med keisersnitt når det ble oppdaget, men de gjorde det klart for meg allikevel. Litt stolt av at jeg gjennomførte fødselen til tross for at de var klare for keisersnitt hele to ganger av 2 forskjellige årsaker :P

Men ingen av de hadde med igangsettelse å gjøre. Fødselen ville vært helt normal hvis jeg ikke var konisert .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tør ikke editere..

Vil bare minne på at en av grunnene til at igangsetting statistisk fører til flere komplikasjoner er fordi man er over tiden. Barnet slutter ikk å vokse der inne på de ukene altså. .Det er veldig stor forskjell på å føde 39cm hodeomkrets og 35...

Når A kom ut konkluderte den ene jordmoren spontant at han umulig kunne være på overtid fordi han ikke var tørr. Det enda de målte fostervannet mitt først. Nå var jo jeg hjertens enig og overhodet ikke overrasket, men de hadde faktisk regnet med en viss uttørking til tross for at mengden fostervann var målt som bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøtta var 3700 gram og 50 cm (akkurat det pappaen tippet, mest fordi han var nøyaktig det sammen når han ble født). Og til dere med fødsel nært forestående håper jeg dere får en som jeg gjorde. Ingen komplikasjoner, fra de regnet fødselen (ca 7 cm) tok det 6 1/2 time før hun var ute. Jeg klarte det og da klarer dere det også! Heiaheia! Edit: Og en ting til. Jeg fikk en fantastisk jordmor ved vaktskifte kl 15, altså som var med de siste 6 1/2 timene. Hun var helt fantastisk. Ikke nøl med å bytte om dere ikke liker jordmoren, hun skal ha mye av æren for at min fødsel gikk bra. :) [img=http://sphotos-e.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash4/s480x480/188337_10151412345167225_167296492_n.jpg]
Så nydelig! Gratulerer igjen! Misforsto jeg eller tok de siste 3cm 6 1/2 timer!?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig! Gratulerer igjen! Misforsto jeg eller tok de siste 3cm 6 1/2 timer!?

Det er fullt mulig, det er ikke noe lineært i den åpningen. Min første gang kom jeg inn med 5cm åoning, etter 4t var jeg 7cm og 20min etter det var jeg 10 :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg ført over et lite bidrag også :)

Lykke til Marie, håper det skjer noe i løpet av helgen!

Takk! :hug:

Takk for svar og at du fortalte om fødselen din Loke!

Edit: Jeg har hørt om flere barn som kommer feil etter igangsetting da. :hmm:

Edit2: Tenkte det skulle ta maks et døgn før fødselen var igang etter igangsetting.

Men nå har jeg lest at det feks kan være dag 1 med ballongkateter, dag 2 med piller, dag 3 med piller og kanskje ingenting skjer før dag 4. Og da blir det mange netter alene på sykehus... Og stakkars hundene, hadde håpet de skulle bli sluppet å bli passet så alt for lenge. Det her hjelper ikke å lese og jeg skjønner at det ikke trenger å bli sånn, men jeg må forberede meg hvis ikke blir det bare verre om det skjer og jeg ikke visste det på forhånd.

Å kom i natt eller morgen natt da lille baby...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig, det er ikke noe lineært i den åpningen. Min første gang kom jeg inn med 5cm åoning, etter 4t var jeg 7cm og 20min etter det var jeg 10 :D

Men det er nettopp det jeg trodde var "normalen" - opp til ca 7 cm tar lang tid (særlig for førstegangsfødende) og de siste går ganske fort i forhold?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nettopp det jeg trodde var "normalen" - opp til ca 7 cm tar lang tid (særlig for førstegangsfødende) og de siste går ganske fort i forhold?

Ååå.. sånn ja. Nei da vet jeg ikke helt. Men jeg tror det kan være like variabelt der. For jeg fikk smertestillende da jeg var på 7cm fordi jeg hadde brukt såpass tid dit og jordmor sa etterpå at hadde hun visst at det tok så kort tid videre så hadde jeg ikke fått. For den begynte ikke å virke før jeg hadde pressrier. :aww: Veldig lite praktisk å ikke kjenne de skikkelig, for å si det sånn :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er jeg veldig forhåpningsfull!

Jeg har vært så lei meg og stresset for at A må bytte barnehage til høsten og jeg har trålet igjennom barnehager i kommunen for å finne en barnehage som jeg har mulighet til å gå til og som ikke er basebarnehage.

Basebarnehage funker sikkert for mange barn, men for Ask ville det vært drepen. Han brukte 1 mnd på innkjøring i høst fordi det var nye barn og litt utskifting i personale liksom. Han ekke så tøff på sånt han, han blir stum og usikker. Han MÅ ha trygge rammer og mye voksenkontakt. Det trenger jo alle barn, men A utrykker det veldig tydelig.

I hvertfall: når jeg nesten var i ferd med å gi opp fant jeg plutselig en barnehage jeg ikke har sjekket før fordi postnummer tilhører en annen del av kommunen. Guess what! Perfekt!

Den eneste barnehagen som skriver rett ut at stor voksentetthet har innvirkning på barnas trivsel ( jeg så faktisk en reportasje fra den barnehagen i fjor hvor de ble fremhevet som en barnehage som gikk motsatt vei av alle andre, men heg hadde glemt det bort) , stor uteplass, drivhus, naturlig lekemiljø ( klatretrær!) og i det hele tatt. Når polettene begynte å ramle ned innså jeg at jeg vet akkurat hvor den ligger, vi gikk nemlig mye tur der med Mozza. Jeg husker at jeg tenkte at den barnehagen så helt fantastisk ut! Tar meg litt fri en dag til uka så vi kan besøke den før jeg søker, men inntrykket er kjempebra!

Nå puster jeg litt mer med magen kjenner jeg, problemet er om vi får plass...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :hug:

Takk for svar og at du fortalte om fødselen din Loke!

Edit: Jeg har hørt om flere barn som kommer feil etter igangsetting da. :hmm:

Edit2: Tenkte det skulle ta maks et døgn før fødselen var igang etter igangsetting.

Men nå har jeg lest at det feks kan være dag 1 med ballongkateter, dag 2 med piller, dag 3 med piller og kanskje ingenting skjer før dag 4. Og da blir det mange netter alene på sykehus... Og stakkars hundene, hadde håpet de skulle bli sluppet å bli passet så alt for lenge. Det her hjelper ikke å lese og jeg skjønner at det ikke trenger å bli sånn, men jeg må forberede meg hvis ikke blir det bare verre om det skjer og jeg ikke visste det på forhånd.

Å kom i natt eller morgen natt da lille baby...

Pust rolig, dette går så bra :hug: Igangsatt kl 11.00 jeg, og kl. 18.45 var min S ute, etter ca. 20-30 min med vondter. Kroppen min begynte å jobbe med en gang pillen(e?) var satt. Ikke noe trøbbel, og alt foreløp riktig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til å se bilder av lille tulla di jeg, Marie! Det er ikke lenge igjen, stå på! Og les det Margrete har skrevet. I alle fall tre ganger. Snart er hun her!

Edit: Og må heie litt på dere andre to også, selvsagt. Termin i morgen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på Margrete og ber Marie puste med magen! Ask lå hekt riktig han til ting tok litt for lang tid. Det var ikke pga igangsettingen, men pga årsaken til igangsetting. En normal livmorhals er fleksibel og myk, det er ikke min. Så med mindre du er så kraftig konisert at det i utgangspunktet var uklart om du i det hele tatt kunne bære frem et barn så er min fødselshistorie helt irrelevant. Poenget var at fødselen i utgangspunktet ville vært helt normal til tross for litt starthjelp hadde jeg bare åpnet meg normalt og grunnen til at jeg ikke åpnet meg normalt er et inngrep tatt lenge før graviditet. Begge søstrene mine har blitt igangsatt hver fødsel ( herregud, for noen trege unger vi lager :lol: ) og jeg har flere venner som er i gangsatt. Det har gått bra med alle og jeg tror ingen føler det har ødelagt noe som helst av fødselen bortsett fra lillesøster som fortsatt er bitter fordi hun ikke ble i gangsatt før på dag 17. Det er snart 7 år siden og hun har først nå begynt å jobbe igjen pga skader etter fødsel. Igangsetting var altså ikke problemet, men en teit lege som hadde fått for seg at det var best at alt kom så himla naturlig og ventet for lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Men du har jo rett også, og jeg har latt det ødelegge gleden...

Jeg håper jeg er håpløs ute grunn, og det siste du skriver er jeg veldig takknemlig for å lese! :flowers:

Pust rolig, dette går så bra :hug: Igangsatt kl 11.00 jeg, og kl. 18.45 var min S ute, etter ca. 20-30 min med vondter. Kroppen min begynte å jobbe med en gang pillen(e?) var satt. Ikke noe trøbbel, og alt foreløp riktig for seg.

Takk det hjelper veldig å tenke på!

Slenger meg på Margrete og ber Marie puste med magen! Ask lå hekt riktig han til ting tok litt for lang tid. Det var ikke pga igangsettingen, men pga årsaken til igangsetting. En normal livmorhals er fleksibel og myk, det er ikke min. Så med mindre du er så kraftig konisert at det i utgangspunktet var uklart om du i det hele tatt kunne bære frem et barn så er min fødselshistorie helt irrelevant. Poenget var at fødselen i utgangspunktet ville vært helt normal til tross for litt starthjelp hadde jeg bare åpnet meg normalt og grunnen til at jeg ikke åpnet meg normalt er et inngrep tatt lenge før graviditet. Begge søstrene mine har blitt igangsatt hver fødsel ( herregud, for noen trege unger vi lager :lol: ) og jeg har flere venner som er i gangsatt. Det har gått bra med alle og jeg tror ingen føler det har ødelagt noe som helst av fødselen bortsett fra lillesøster som fortsatt er bitter fordi hun ikke ble i gangsatt før på dag 17. Det er snart 7 år siden og hun har først nå begynt å jobbe igjen pga skader etter fødsel. Igangsetting var altså ikke problemet, men en teit lege som hadde fått for seg at det var best at alt kom så himla naturlig og ventet for lenge.

Okei, da tror jeg endelig på deg ang det. :lol::hug:

Tusen takk til alle som bryr seg! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...