Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Holy shit, dere er jo superwomen hele gjengen. Blir passelig stressa og vettskremt av å lese det her .... *mumle noe om lenge til å få barn* :P 

 

Men kan jeg spørre hvorfor det er en "lang strikk å strekke" før man kjører på med morsmelkserstatning? Hva er så gæærnt med det, eller sagt på en annen måte: hvorfor vil man unngå det? Om jeg har forstått det rett da. 

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Også noe med arv og tradisjon. En i min familie klarte ikke å starte med mme ends ungen lidde. For det var så lært at sånn er det osv.

Mange føler det er sårt at de ikke strekker til osv.

Nå har jeg null erfaring annet enn en mor som jordmor :-P fungert som soelvd sin rådgiver via mamma:-P

Enda godt jeg har fem tantebarn hun kan være opptatt med :aww:

Og jeg er evig takknemlig, det ga meg den tryggheten jeg trengte til å "ta steget". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis..

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f for en tur til Gardermoen vi har hatt. Bikkjef**** klarte å begynne å BJEFFE i bilen, ikke en, men TO ganger. Dere tror Tuva våknet eller? Fikk roet henne første gangen, andre gangen var det ikke sjangs. Hun skrek fra Eidsvoll til Gardis...

Fikk så plukket opp mannen, en pitstop for mat til både liten og stor på maccern. Mannen fikk henne til å sove en liten stund, men etter Espa var det nok. Vi stoppet 4 ganger for å roe henne, hun skrek så hun spøy. Mamma grein og Tuva grein. Jeg ble seriøst fysisk kvalm av å høre hvordan hun skrek. Vi hadde ikke sjangs til å nå inn til henne, overtrøtt og helt i vranglås. 20 minutter fra hjemme sovnet hun... Stakkar stakkar jenta mi!

Tuvis og Mamma tar fly til Bergen om to uker, mannen og bikkjefilla kjører (om jeg ikke har gitt han bort innen den tid...). Det er ikke sjangs at vi klarer få henne med i bil over fjellet.

Lill! Jaran er en babyhunk! Seriøst så sjarmis! :)

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tilhenger av å gjøre det som MOR kjenner er rett for SITT barn. Og som gir minimalisering av stress. Min ammehistorie har vært som følger:

Barn 1: Fullammet til ca 4 − 5 mnd - da hadde han fått tenner (tidlig ute) og BET MEG hver enda gang han ble ammet, som takk for maten - så jeg satt der med store kjøttkaker istedetfor pupper og gråt av smerte hver amming. Da han var 6 mnd fikk jeg plutselig nok en dag, og pakka inn sakene og nekta han tilgang mer. Han forble like frisk og rask okke som.

Barn2: Prematurt - måtte mates hver 3.time hele døgnet. Jeg pumpet meg med elektrisk pumpe og følte meg som en ku og fikk hodepine av hormonsprayen, og mata baby med nebb og morsmelk på flaske. Etter 6 mnd var jeg utslitt av pumping og hormoner, og orka ikke mer.Det ble MME og det funka bra.
Barn3: Ammet med noe tillegg frem til 7 mnd gammel. Da gav jeg opp fordi han ville ikke ha pupp - han spiste nesten ikke når jeg amma han, og skrek ved brystet, men ble rolig hvis han fikk ligge "i fred" med en flaske i hånda. Urolig som spebarn frem til han var ca 9 mnd gammel. Han vokste da opp han også.

Barn4: Glupsk, storspiser, elsket puppen og hang i den til han var 18 mnd gammel, fullammet uten tillegg til 12 mnd, brukte meg som smokk om natten og sov da i armkroken min til han var 11 mnd gammel. Han sov så lenge han kjente en pupp i eller ved munnen. Og når han sov, fikk jeg sove.

Barn5: Som nr 4.

Jeg tror at forskjellen på de to siste og de tre første var at da var jeg rimelig erfaren spebarnsmor og "amme", og hadde senka skuldre og slappa av, og tok ikke ting så tungt. Hadde ingen ambisjoner om å "få til", siden jeg hadde erfart at det ikke var dette som avgjorde, og de to yngste var også enkle unger som sov, smilte, spiste, tissa og bæsja og sov. Og med de to yngste KOSTE jeg meg, og hadde lagt alle tanker om å gjøre annet enn å være matstasjon og mamma til side.

Jeg har også en svigerinne som ikke KAN amme, av ymse grunner. Og niesen min og de to nevøene mine er friske og harmoniske. Men svigerinnen min følte en stund - da første barn var født - at hun ble sett på som annenrangs fordi hun ikke fikk til ammingen. Og DET syns jeg er å dra behovet for amming for langt. Det er sunt ja, men ikke når det bare blir stress og en kilde til lav selvtillit og noe som negativt overskygger gledene ved det å ha fått et barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan det tenkes at de barna som ikke responderer bra på amming har mødre som ikke produserer "bra nok" morsmelk? Det er jo ikke akkurat overraskende om slikt blir mer og mer vanlig i en verden med diverse kjemikalier som påvirker kroppen på flere måter enn bare EN? :)

Har forøvrig vokst opp med MME selv og tror det gikk helt OK med meg :P Hverken allergier eller mye syk :P Er det noe spesielt som man er bekymret for iforb. med MME?

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg hadde akkurat tenkt til å skrive det samme :) På landbruksskolen fikk vi i oppgave å lage avlsplaner til forskjellige kyr, utifra egenskapene til de kyrne skulle vi velge okse. Og viktige ting her var mengden melk som ble produsert, om den var lettmelka og tungmelka, hvor god melkekvaliteten var, form på jura osv, osv. På oksen også var det melkeindeks, jurindeks osv. Og tydelig var det at forskjellige egenskaper fantes i forskjellige linjer. Det ville vært rart tenker jeg hvis menneskene skilte seg så fra andre pattedyr at ikke egenskapene er noe forskjellige fra menneske til menneske.

Jeg sammenlignet meg selv støtt og stadig med ei mjølkeku jeg :lol: Og konkluderte vel med at jeg egentlig var ei ganske god ei på mengde og kvalitet, men var dessverre noe for lettmjølka. Hadde jeg vært ku hadde det vært hvitt i båsen min med en gang mjølkeanlegget ble slått på :lol:

Liksom-edit: der seiret dialekta på slutten, fikk helt krampe i fingrene av å skrive melk istedenfor mjølk. Beklager :icon_redface:

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit igjen: Jeg skjønner jo at vi ikke kan sammenligne oss helt med ei mjølkeku, da de er spesialiserte mjølkeprodusenter, men noen likhetstrekk kan man vel se.

Vi er alle dyr, så vi kan overraskende godt sammenligne oss med mjølkekyr :D

Og, det er veldig viktig å få i seg nok GOD mat og drikke masse vann.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor produserer stort sett etter barnets behov og stimulering. Stress KAN påvirke negativt.

Per i dag er det vel palmeoljen mange bekymrer seg for. Og det at barnet ikke får "alt man ikke kan kopiere" fra naturen.

Vedr allergier,så er det komplekst. Mer gener i kombinasjon med miljø enn "bare amming" eller ei.

Med den barsel og spebarnsomsorg som vi har her i Norge, så har vi nok verdens friskeste spebarn, jevnt over, tror jeg. (Nei - jeg har ikke tall eller ref på det - men Norge regnes som en av de beste land å bo i mtp svangerskap og barsel og spebarnsomsorg.) Noe som bla reflekteres i lave tall på spebarnsdødelighet.

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. :D Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner.

Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil.

Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det.

Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også.

Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet.

Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gifter (herunder tungmetaller, hormonpreparater, miljøgifter, kreftframkallende og annet) vil da vel gå over i melka og/eller påvirke produksjon?? Særlig hormonforstyrrende?

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Åååååh var jo ikke sånn turen skulle være :hug: (og fy som jeg brått gruer meg til tre timer biltur hjem fra sykehus :o )

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, nå følte jeg meg veldig heldig her. Vi kjører til østlandet stadig vekk og det går relativt fint. Selv om en tur på 5 1/2 time tar 8 vel og merke, men det er helt greit. Håper bilkjøringen ordner seg.

Som jeg skrev over, her går det helt fint. Vi kjørte 1 time fra sykehuset når Tuva var 12 timer gammel og det gikk helt fint.. :) Hun kunne sovet mye lenger.

Det går som regel helt fint her også altså, bare ikke når Tuva er overtrøtt og ikke får sove. Og, de helt lange turene trur jeg at vi uansett styrer unna, det kommer så an på dagsformen og det er det jo vanskelig å planlegge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av avlsmålene vi har på sau og ku er melkeevne og vi ser at noen linjer produserer mer melk enn andre. Det kan være ganske stor forskjell. Så det er vel stor forskjell på melkeproduksjonsevne hos mennesker også.

Fettinnhold og diverse andre stoffer varierer også fra individ til individ.

Kumelken påvirkes jo også av hva dyrene får å ete. Det er rart om ikke det samme gjelder morsmelk.

Et næringsrikt kosthold må være første bud for melkeproduserende mødre. Sammen med nok væsketilførsel. Havresuppe var obligatorisk da jeg var spedbarnsmor. Sikkert ikke tilfeldig :)

Jeg elsker hvordan soniser belyser menneskelige fenomener med hvordan der er hos dyr. Dyr er noe vi kan, liksom. :lol::lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva har forresten lært å si "Hei!" :lol: Dvs, hun har lært å sette sammen lyder som blir "hei" og fått dilla påd et. Det morsomme er at hun gjerne gjør det når hun blir glad og gira, ofte når hun ser nye mennesker. Så for mennesker som hilser på henne høres det ut som hun faktisk sier hei :lol: Har fått noen forbausa ansikter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette.

Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok.

Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon.

Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka.

Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre? :)

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på iphånen så orker ikke skrive langt :P Men når jeg skrev at ting/kjemikalier kunne påvirke kvaliteten så mente jeg altså uønskede stoffer fra både oppdrettsindustri, kosmetikk, plastikken på fjernkomtrollen etc :P Totalsummen av å leve i en moderne verden med mye crap i "alt". Ikke dårlig kosthold i forstand av grandis og cola hver dag :P

Ja, ok. :) Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg på det må jeg innrømme, men jeg regner med at det påvirker morsmelka slik det påvirker alt biologisk materie, inkludert mme. Noe i større grad enn annet, og individer blir påvirket i forskjellig grad og på forskjellig måte. Ikke alt vi får i oss går over i morsmelk, og ikke alt som går over i morsmelk er skadelig.

So... Yes? I guess? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. :) Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

A også. Men hos han var det mangel på fysisk kontakt og det å være spent fast som var utløsende. Det var helt ekstremt. Jeg måtte ofte stoppe kose med han så han klarte å puste igjen.

Nå sitter han på passasjersiden i bilen og koser med håret mitt. Yey, for langt hår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Jeg vil veldig gjerne amme, det fremstår som noe som betyr mye for meg. Men jeg ser jo at jeg fort kan risikere å få problemer med det pga kosten slik det har vært gjennom svangerskapet. Jeg har jo radikalt endret både matlyst/kosthold og ikke minst forholdet mitt til maten, har vel ikke spist en normal porsjon mat siden begynnelsen av desember det er klart det påvirker, spesielt når forholdet til mat er noget anstrengt. Men, den tid, den sorg. Jeg er hvertfall veldig glad vi har et så bra alternativ som mme tilgjengelig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...