Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

:lol: Her hikker det mange ganger daglig for tiden. Først var jeg litt bekymra, men etter litt googling ser jeg at hikking er et sunnhetstegn. I går kjente mannen det også, og i mangel på bedre ord fant han til slutt ut at "creepy" var et godt beskrivende ord på hva han følte akkurat da :lol:

Også måtte jeg le av meg selv når jeg venta de to timene på legekontoret under sukkerbelastningstest forrige uke. Hadde med en svær skolebok som jeg hvilte på magen. Ungen sparka konstant (namnam, kaldt sukkervann!) og boka hoppet så mye at jeg til tider ikke klarte å lese noe. Så sikkert passe rart ut :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Nå er baby bare 15 dager gammel, men seriøst han HATER badekaret! Dusj sammen med pappan derimot, er flott.. Hehe. Kommer han til å like badet etterhvert? Ser for meg det som sånn koselig natta-natta-greie jeg :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker det bare ikke :P ? Noen blir vandt til det etterhvert, noen synes plutselig det er gøy når de er blitt litt større osv. Vi badet liiite når Soph var bitteliten, hun var alltid med pappa'n i dusjen (jeg var livredd for å miste henne :P ) og plutselig når hun kunne sitte selv og litt sånt så var badekaret kjempemorsomt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Her hikker det mange ganger daglig for tiden. Først var jeg litt bekymra, men etter litt googling ser jeg at hikking er et sunnhetstegn. I går kjente mannen det også, og i mangel på bedre ord fant han til slutt ut at "creepy" var et godt beskrivende ord på hva han følte akkurat da :lol:

Ble litt 'misunnelig' da jeg leste dette for har ikke kjent noe hikking her enda.

Men hos jordmor idag nevnte hun av seg selv at det var vanlig fra uke 30 og utover... :) Hun ville si fra så vi ikke skulle bli bekymret når vi kjente det! :ahappy:

Vet du hvordan morkaken din ligger? Min ligger foran og demper endel.

Og hvordan står det til med bena til dere andre gravide? Mine blir jeg gal av for de kiler sånn...

Ellers gleder jeg meg veeldig til kiropraktor på fredag, har en låsing i bekkenet og en i ryggen.

Men satser på at jeg blir fikset da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt 'misunnelig' da jeg leste dette for har ikke kjent noe hikking her enda.

Men hos jordmor idag nevnte hun av seg selv at det var vanlig fra uke 30 og utover... :) Hun ville si fra så vi ikke skulle bli bekymret når vi kjente det! :ahappy:

Vet du hvordan morkaken din ligger? Min ligger foran og demper endel.

Og hvordan står det til med bena til dere andre gravide? Mine blir jeg gal av for de kiler sånn...

Ellers gleder jeg meg veeldig til kiropraktor på fredag, har en låsing i bekkenet og en i ryggen.

Men satser på at jeg blir fikset da! :D

Her kom det veldig plutselig. Plutselig hikket hun i alle fall et par ganger om dagen. Men morkaken min ligger oppe/bak, så jeg har ingenting som "demper". Og hikkingen kjennes ut som minispark i et jevnt tempo. Så hadde noe dempet her er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde kjent det. :) Ikke bli bekymret nei, jeg blir bekymra fordi det hikker mye og du fordi det ikke hikker? Det er jammen ikke lett å være gravide :lol:

Grøss, beina mine kiler også fælt. Samboern er blitt vant til å få spørsmål om han kan slå meg på leggene :P Ellers fikk jeg en sinnsyk krampe i den ene leggen på lørdag, musklene i leggen er fremdeles mørbanka så jeg halter rundt. :P AU!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er baby bare 15 dager gammel, men seriøst han HATER badekaret! Dusj sammen med pappan derimot, er flott.. Hehe. Kommer han til å like badet etterhvert? Ser for meg det som sånn koselig natta-natta-greie jeg :angel:

E likte ikke badebaljen noe særlig da hun var liten, men vi fant ut at det var fordi det var så trangt på badet. Tok baljen ut i stuen en periode, og nå går det helt fint på badet igjen, både å dusje og å bade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! er det noen andre av dere som har en kroppstermostat som er helt ute av whack eller? Jeg har liksom alltid vært fryspinnen i huset, men nå er jeg helt diktator og nekter mannen å skru på varmovnen :D

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! er det noen andre av dere som har en kroppstermostat som er helt ute av whack eller? Jeg har liksom alltid vært fryspinnen i huset, men nå er jeg helt diktator og nekter mannen å skru på varmovnen :D

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Hvis det er en trøst så sa folk det om meg også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! er det noen andre av dere som har en kroppstermostat som er helt ute av whack eller? Jeg har liksom alltid vært fryspinnen i huset, men nå er jeg helt diktator og nekter mannen å skru på varmovnen :D

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Hahaha. Det første kjenner jeg meg VELDIG igjen i. I alle år har han sitti i t-skjorte og bukse og klaget på at det er varmt mens jeg har sitti foran peisen i masse klær og tre pledd og frøset halvt i hjel. Nå er det motsatt. Jeg sitter i tskjorte og vil lufte mens han har på seg mer klær og skjønner ikke poenget med å ha det ENDA kaldere :lol: Helt snålt! Og høsten er virkelig blitt en frelse, herlighet så deilig når varmen ute slapp taket. :icon_confused:

Jeg er glad jeg ikke har fått sånne kommentarer, du verden så unødvendig. Om det hjelper noe så fikk en venninne av meg høre det en god stund. Men så vokste plutselig ikke magen like mye lenger og da ga folk seg litt. Og hva er poenget med sånne kommentarer egentlig? Aldri skjønt..

Visste ikke at vi hadde termin på samme dag forresten. Førstemann? :D

Kontroll hos legen i dag, 27+4 uker. Alt så bra ut og jeg har gått ned 1 kg siden jeg ble gravid :bananas: Formen varierer sånn, men i det siste har jeg både orka rydding, handling, lage middag og 1-2 timer tur i skogen med bikkja hver dag. Herligheten for en befrielse! Nå går vi ikke fort på tur, feks. Men det er lenge siden jeg orka være ute på den måten mer enn toppen 30 min :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig at folk tillater seg selv å kommentere andre sin kropp på den måten bare fordi man er gravid. Noen har store mager, noen har små mager- Get over it people og slutt å bland dere. Har man ikke noe positivt å si så hold kjeft... Den "tvillingspøken" er ikke morsom og forrige gang var det en oppdretter på D4A som dro den når jeg var gravid med soph og jeg begynte å grine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig at folk tillater seg selv å kommentere andre sin kropp på den måten bare fordi man er gravid. Noen har store mager, noen har små mager- Get over it people og slutt å bland dere. Har man ikke noe positivt å si så hold kjeft... Den "tvillingspøken" er ikke morsom og forrige gang var det en oppdretter på D4A som dro den når jeg var gravid med soph og jeg begynte å grine :P

Nei, det er ikke morsomt. Samma med den klåinga. Var på fest på lørdag og da var det to stk som jeg knapt kjenner som hilser på meg når jeg kommer ved å reise seg, gå bort, myse, smile og gni skikkelig på magen min :huh: Hva ER det for noe, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, førstemann Soelvd :D

Nei, jeg skjønner ikke hva folk prøver å oppnå med kommentarene sine, jeg :icon_confused: Nå fikk jeg jo mage tidlig, og så vokste den ikke på en stund, og så hadde jeg en "growth-spurt" nylig, men det er jo umulig å vite om jeg kommer til å vokse mye mer, eller om det liksom stagnerer nå. Men den kan godt holde seg på dette nivået en stund før den vokser igjen kjenner jeg, eller så må jeg sitte inne i vinter, for jeg sliter fælt med sko allerede :rofl:

Men det er jo ikke bare vitsene, og at folk tar på en, men alle fødselshistoriene! Og BARE de mest grusomme :P Møtte en dame for første gang i en konfirmasjon, og det første som skjer er at hun tar meg på magen og sier at jeg skal vel ha snart ( :frantics: ), for så å forteller om fødselen hennes, som varte i TRE dager, og det kjentes som om hun ble REVET opp, og det var bare det grusomste hun hadde vært gjennom. Hva skal jeg ta med meg fra den historien liksom :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, førstemann Soelvd :D

Nei, jeg skjønner ikke hva folk prøver å oppnå med kommentarene sine, jeg :icon_confused: Nå fikk jeg jo mage tidlig, og så vokste den ikke på en stund, og så hadde jeg en "growth-spurt" nylig, men det er jo umulig å vite om jeg kommer til å vokse mye mer, eller om det liksom stagnerer nå. Men den kan godt holde seg på dette nivået en stund før den vokser igjen kjenner jeg, eller så må jeg sitte inne i vinter, for jeg sliter fælt med sko allerede :rofl:

Men det er jo ikke bare vitsene, og at folk tar på en, men alle fødselshistoriene! Og BARE de mest grusomme :P Møtte en dame for første gang i en konfirmasjon, og det første som skjer er at hun tar meg på magen og sier at jeg skal vel ha snart ( :frantics: ), for så å forteller om fødselen hennes, som varte i TRE dager, og det kjentes som om hun ble REVET opp, og det var bare det grusomste hun hadde vært gjennom. Hva skal jeg ta med meg fra den historien liksom :blink:

Kan jeg spørre om hva symfysemålene dine viser når du vokser sånn i rykk og napp? Er de jevne for det?

:lol: Folk får en merkelig trang til å dele sine verste historier med gravide, ja. En skulle jo tro at de av alle burde forstå :P Snakka med ei som kunne fortelle at det var et smertehelevete uten like å gå på do i flere måneder etter fødsel, fordi hun hadde revna hele veien. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på sånt, jeg. Blir litt stum :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å svare at det ikke kunne være så ille å føde jeg, siden folk fikk både 2 og flere unger :)

Men man hører og husker bare skrekkhistoriene ikke sant. Hvis jeg forteller dere at begge mine fødsler gikk utrolig greit, uten komplikasjoner, uten noe smertehelvete, og forholdsvis fort (7.5 timer fra første ve til ungen var ute første gangen - bare 3 timer etter at vi kom på sykehuset), så er ikke det noe som gjør større inntrykk, sant? Jeg hadde ikke problemer i etterkant heller jeg, selv om jeg ble sydd (som forøvrig var forholdsvis ubehagelig, men fort gjort, det og). Klart, man kjenner det når man er på do, men smertehelvete? Da er det ikke noe stress med *******, hvis det er alt de kan komme med ihvertfall.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg til kontroll igjen i morra, har ikke vært siden uke 22, men da jeg var uke 16 var jeg på akkurat 15 cm, dvs. rett på kurven. Da jeg var i uke 22 litt i overkant av kurven med 22 cm. Mulig det bare oppfattes som plutselige vokseperioder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å svare at det ikke kunne være så ille å føde jeg, siden folk fikk både 2 og flere unger :)

Men man hører og husker bare skrekkhistoriene ikke sant. Hvis jeg forteller dere at begge mine fødsler gikk utrolig greit, uten komplikasjoner, uten noe smertehelvete, og forholdsvis fort (7.5 timer fra første ve til ungen var ute første gangen - bare 3 timer etter at vi kom på sykehuset), så er ikke det noe som gjør større inntrykk, sant? Jeg hadde ikke problemer i etterkant heller jeg, selv om jeg ble sydd (som forøvrig var forholdsvis ubehagelig, men fort gjort, det og). Klart, man kjenner det når man er på do, men smertehelvete? Da er det ikke noe stress med *******, hvis det er alt de kan komme med ihvertfall.. hehe

Takk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå er jeg dritlei av at alle prater om hvor UFATTELIG stor mage jeg har! Folk tror jo jeg føder hvert øyeblikk, og den "Er du sikker på at det ikke er to inni der, høhø" vitsen begynner å bli veldig gammel. Og venninna mi som sier "Ei jeg kjenner skal ha tvillinger, og hun er like langt på vei som deg, men hun SYNES det jo nesten ikke på en gang." Og jeg har ikke termin før 18. Februar! Oh lordy lord :gaah:

Drit i dem. Alle bærer barnet sitt på forskjellig vis, bare det har betydning for hvor stor man ser ut. Og som jordmora mi sa; det er bra å få mage, det er meninga det!

Ang skrekkhistorier; jeg tror 2ne har mye rett i at man ikke husker de normale. Jeg så på Jordmødrene på NRK nett-tv ganske tidlig i svangerskapet, og det beroliget meg veldig. Det er jo så mange som føder hele tida, og det går jo nesten alltid helt fint. Ungene plopper ut i et sett i den serien, og mødrene smiler og ler rett etterpå. Jeg har også ei venninne som jobber deltid på fødeavdelinga, og hun sa at jo flere fødsler hun ser, jo mindre redd blir hun for å føde selv.

Det er helt sinnsykt vondt, jeg syntes det, men jeg ville også tatt 10 fødsler på strak arm for å få H :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker alltid på det mamma har fortalt oss (tre fødsler, ingen med noen form for bedøvelse) at selv om det var vondt så var det like mye en jobb kroppen gjorde. Det føltes ikke som unødvendig smerte. Og kroppen vet jo hva den driver med som regel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna vår har fått et utrolig temperament. Hun får anfall i butikken når hun ikke får noe (Vi gir aldri etter, og ting har begynt å bli bedre) hun hyler og SKRIKER når hun får beskjed om noe ikke er lov og spiller seg selv så opp at hun kan bli blå og nesten miste pusten. Hun kan være sur på oss lenge, og sitter på "stolen sin" i stuen og stirrer stygt på oss, frem til hun blir avledet av noe og er i godt humør etterpå.

Hun har aldri slått oss før nå, men nå kan hun slå oss skikkelig om det er noe hun ikke er fornøyd med/får beskjed om ikke er lov/whatever. Jeg er så utrolig usikker på hvordan håndtere det? Jeg stopper henne alltid, for hun kan stå og slå lenge og hardt (vi har prøvd ignorering) men skal vi bare stoppe og fortsette som ingen ting? Æsj, vanskelig dette altså.

Forstår nå hva mine engelske venner mener med "terrible twos.." :P

Og hun har sine gode sider også altså, av og til :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett henne på en stol et sted og hun må sitte der x minutter når hun gjør sånt? Det er ikke lov å slå mamma. Også si det enkelt og greit når du tar henne av. Du måtte sitte her pga du slo mamma. Ok? Også en klem og alt er normalt igjen.

Ala timeout på hund bare en mer sivilisert versjon.

Jeg tror ikke ignorering hjelper.. Mer et dette er ikke lov, nå må du høre etter ellers må du sitte der i 2 minutter.

Jeg har sett for mye nanny programmer og koblet det mot hundetrening xD også er jeg litt skadd med jordmor som mamma.

Men iallefall fungerte ovenstående metode på et av mine tante barn som slo og var vrang. Det vanskeligste er å være konsekvente på at det er x minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er at Sophia er ikke engang 2 år gammel. Å sette henne på en stol og prøve å forklare er helt nyttesløst når hun er så liten som nå- Hun kommer ikke til å forstå hvorfor hun sitter der, og hun forstår ikke at "nå må hun sitte der så og så lenge fordi hun ikke har vært snill" fordi hun har ikke noe tidsbegrep og forstår ikke minutter osv. Hun klarer jo knapt å sette sammen to ord enda, så hun er for liten til det der.

Jeg har ikke noe imot en slik "konsekvens" men da må jo barnet være gammel nok til å både forstå hva som skjer, hvorfor hun sitter der hun sitter, klare å tenke igjennom sine handlinger og be om unnskyldning. Å tvinge henne til å sitte på en stol kommer bare til å resultere i enda mer tårer og frustrasjon fordi hun ikke skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelig historie, 2ne :wave: Mitt inntrykk er at spesielt de som har vært gjennom harde fødsler føler seg ekstra stolte over å ha kommet gjennom det og derfor får et enda større behov for å fortelle. "Vanlige" folk gidder kanskje ikke høre på fødselshistorier og derfor får man de når man er gravid? Ikke vet jeg..

Jeg vet i alle fall at jo flere fødselshistorier jeg leser jo roligere blir jeg. For som du sier, de fleste går det helt fint med. Jeg liker også å stole litt på forskningen her, som sier at sånt gjerne går i arv fra mor til datter. Min mor hadde to veldig greie fødsler. Og uansett, det er jo helt håpløst å grue seg, man vet ikke hvordan det blir uansett. Og vi slipper ikke unna heller vi som er gravide allerede :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingen er at Sophia er ikke engang 2 år gammel. Å sette henne på en stol og prøve å forklare er helt nyttesløst når hun er så liten som nå- Hun kommer ikke til å forstå hvorfor hun sitter der, og hun forstår ikke at "nå må hun sitte der så og så lenge fordi hun ikke har vært snill" fordi hun har ikke noe tidsbegrep og forstår ikke minutter osv. Hun klarer jo knapt å sette sammen to ord enda, så hun er for liten til det der.

Jeg har ikke noe imot en slik "konsekvens" men da må jo barnet være gammel nok til å både forstå hva som skjer, hvorfor hun sitter der hun sitter, klare å tenke igjennom sine handlinger og be om unnskyldning. Å tvinge henne til å sitte på en stol kommer bare til å resultere i enda mer tårer og frustrasjon fordi hun ikke skjønner.

Enn om du bare forlater henne og situasjonen uten å si et ord? Type ignorering ala det man gjør med valper som biter? Det blir det samme konseptet i hodet mitt: hvordan kommunisere "dette er ikke en bra ting" til noen man ikke kan si det til i ord eller bilder.

Men jeg kjenner det neppe er helt rent mel i påsan å ignorere barn :P vanskelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...