Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Husker med gru tiden da vi skulle få ungene til å respektere hunden og plassen dens. Jonah begynte å krype da han var nesten 5 mndr, og å fortelle en baby at han ikke får lov til å krype bort til hunden når den sover, vell det får babyen til å ville krype bort til den enda mer.

Nå gikk jo ikke det så bra da, for Hiro begynte å knurre til Jonah da han var rundt 8 mndr. Samboeren hadde fortalte meg dagen før at han hadde opplevd knurring mot Jonah, men jeg avfeiet det bare.

I det øyeblikket jeg opplevde det selv, så var avgjørelsen tatt om omplassering. Der og da kjente jeg ingen sorg, ble bare helt kald innvendig. Viste at det var det rette.

Jeg gråt da han forlot oss, men aldri noe mer. Rakk liksom aldri å kjenne på sorgen og savnet. Nå 3 år etter, rekker jeg å kjenne litt etter. Og det gjør vondt, men det når aldri helt inn. Har på en måte så mye anne å fylle tankene med. Og hjertet mitt er jo fyllt til randen med kjærlighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Soelvd: Lykke til imorgen, kjempespennende! :D Oog stor fin mage, større enn min! :ahappy:

Vi har også sett på den type stellebord, bare uten kommode. Det bildet på toppen er så koselig. :wub:

Jeg hadde litt polstring fra før, det hjelper sikkert på :lol: Og tusen takk. Jeg tripper her, halvannen time igjen!

I dag har ungen sparka så voldsomt at jeg kan legge mobilen på magen og da hopper hele mobilen rundt. Morsomt :D

Ang unger så er jeg sjeleglad Monti elsker unger. Han vokste opp med lek med barn i alle aldre ute i hagen og her inne fra han var bitteliten - fordelen med å bo i boligfelt. Og han vokste også opp med små barn hos oppdretter som dulla mye med de. I tillegg har jeg venner med alt fra spebarn til eldre. Og han elsker alle sammen. Babyene snuser han superforsiktig på mens halen går i 120, mens eldre barn leker han med. Sist vi var hos litt svigefamilie lekte og kastet Monti ball sammen med ei jente på 3 år, de storkoste seg og han er så flink :wub: Men jeg er mer spent på foreldrene mine sin puddel. Hun er litt sær, og vi aner ikke om hun er vant til unger. Men vi får bare ta det som det kommer, tross alt lettere å takle det enn en vi har i hus hele tiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://crappypictures.com/shower-mommy-crappy-contest-winner/

My 3-year-old daughter and I were at Walmart around Halloween. She was standing behind me while I was putting our purchases up on the belt. I heard people snickering behind me but didn’t really think anything of it and kept putting up our purchases.

afro-wig-legs-1.gif

Again, I heard some giggles from people in line behind us so I turned to look.

When I did, there was Katie, standing with a black afro wig between her legs that someone had obviously decided against buying and just tossed it onto the candy rack.

When she saw me looking at her, she piped up with:

afro-wig-legs-2.gif

My face turned red, I wanted the floor to open up and swallow me down.

I politely smiled at the people behind us and grabbed the wig from between my kids legs and gave it to the cashier.

:lol: :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier babycallen min "Buuææ.. Gogæ? Kowæ? Oahgah! Ghooo... Abuuæh" :wub:

Hun ligger og prater med seg selv lille tuppa mi, når hun våkner. Jeg blir øm om hjertet hver gang :)

:D Heldige deg, her våknes det med overlydshyl- som er så høyfrekvente at babycallen kobler ut (innebygget beskyttelse av noe slag)... Savner babletiden :heart: Men det hender seg en sjelden gang at begge damene (1 1/2 år) er i humør når de våkner, og har lange meningsfylte samtaler fra hver sin side av rommet. Det er noe for seg selv :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie skravler også med seg selv når hun våkner :wub: For en stund siden så syntes hun at pappaen og jeg var for trege med å stå opp, så da reiste hun seg opp, skrudde på uroen, satte seg ned og skravlet med bamsene sine :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar synger til seg selv når han våkner. :heart:

"Isa gikk ti kooooogen, tripp tripp tripp de saaaaa.

Isa gikk ti kjooooolen, tripp tripp tripp de saaaaa."

Han har blitt svært så musikalsk den siste tiden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Jeg har på følelsen at det var det du håpet på. :)

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Innerst inne hadde jeg et lite håp. Kanskje derfor jeg hadde mest guttefølelse selv, for å "kompansere" litt for ikke å bli skuffet. Har jo selv en søster. :) Så jeg er i alle fall godt fornøyd!

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å bli litt skuffet. Det er ikke sånn at skuffelsen varer. :)

Vi har ei tulle med øyne blå,

i lilla klær med hundehår på,

Med grønt grønt teppe,

vil hun fryse neppe,

fra topp til tå

:P

Hehe, ja. Jeg var ikke redd for å bli litt skuffet. Men jeg ser jo de som blir så besatt av et kjønn at de blir SKIKKELIG skuffa og nesten ikke har lyst på unge lenger (selvsagt før ungen er født). Det er kanskje litt vel heftig.

Haha, fantastisk dikt. Skal synge den for mannen når han kommer hjem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår bc fox ble veldig sjalu når jeg ble født. Han var vant til å få være med mamma og slikt og slet når jeg ble født fordi han ble forvist ut. Så har bilde av meg på mamma fang og fox på pappa sitt :-P han var jo snill med meg men han var ikke overlykkelig når jeg kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Her reagerte begge hundene med å snuse litt og så var det greit :)

Et tips hvis Ellie er skeptisk: gå turer med både henne og vognen etter hvert (før babyen blir født). Mange reagerer på vognen også. Du får også si i fra hvis du vil gå tur med oss eller bare møte oss, så Ellie kan bli litt vant til barn :)

Hihi når ser jeg for meg at jeg går rundt med barnevognen her og at naboene kommer stormende for å se på babyen, også går jeg bare rundt med tom vogn. :lol:

Men takk for tips og tilbud! :D

Mine unger står opp, tusler i dusjen, kler på seg, tusler bort i kjøleskapet der de sjekker innholdet lenge i 2-3 minutter, før de konstaterer at vi fortsatt ikke har noe de har lyst på. Så går de en runde og sjekker kjøkkenskapene, spør hvorfor vi ikke har godteri, før den eldste forsvinner inn på rommet sitt igjen fordi han har en nettdate med alle de andre spille-geekene har kjenner på nett, mens den yngste forsvinner inn på badet for å fjerne krøller og skaffe seg øynebryn og øyevipper. De er så søte i den alderen :aww:

:lol:

Marie, jeg tror ikke du skal bekymre deg så altfor mye for Ellie enda :) Hunder reagerer ikke så altfor mye på nyfødte babyer, da er det i såfall stort sett et eller annet beskytterinstinkt som slår inn. Selv Herverket som ikke var spesielt glad i barn, adopterte babyen til en venninne av meg, og Gubbelille, som strengt tatt bare delte hus med oss, syns at babyer var ålreite dyr. Etterhvert som babyen blir mer mobil og gjør mer ut av seg, har Ellie sannsynligvis blitt kjent med den lille, og syns ikke den er skummel selv om andre barn kanskje er det. Tipper det ikke tar altfor lang tid før hun finner ut at babyer griser mye når de spiser og jeg, så da blir det jo belønning å holde seg i nærheten av den lille. Bare pust med magen du, og ta det så naturlig som du føler at du kan, du kjenner Ellie, du kjenner babyen din, du kommer til å vite hvor grensene kommer til å gå :)

Takk! :)

Det er egentlig det jeg tenker.

Jeg tror at hun kommer til å bli veldig glad i babyen når hun blir kjent med den, akkurat som hun er i alle andre hun kjenner. :wub:

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en nettvenn av meg er gravid med nummer fire og ønsker seg så innmari ei jente etter tre gutter. Hun har løst det ved å ikke finne ut av kjønn, for hun vet hun ikke blir skuffet når hun har babyen i hendene. Hun ble veldig skuffet forrige gang, gråt og hadde nesten en slags sorgprosess, men det gikk over før gutten ble født.

Jeg fikk kjønnet jeg hadde håpet på. Jeg hadde ikke blitt skuffet over jente, men jeg tror jeg hadde blitt ganske redd.

Ja, det er nettopp det jeg har vært litt redd for. Det må være en forferdelig følelse. Og ikke minst utrolig tungt og man får sikkert en vanvittig dårlig samvittighet.

Gratulerer soelvd! Nå vil jeg også vite!

Takk! Når er det din tur?

Gratulerer Soelvd! Var de helt sikre? Og alt var bra ellers også regner jeg med! :)

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask vekker meg ved å lugge meg hardt og si ' Tå opp , Mamma !'.

Nå holder jeg på med å innarbeide ' fillern ' her. Han har så dreisen på det andre ordet at jeg rødmer langt ned til lilletåa når han setter igang. Han ville ikke hjem fra barnehagen og brølte f**n av full hals når jeg sa at vi måtte dra.

Det er bare ikke litt søtt en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er rart!

Gleder meg til å kanskje finne ut mer sikkert vi også, klarte ikke la vær å ta ny ultralyd. 29 oktober, så bare 11 dager igjen! :P

Ellers har jeg begynt å merke at jeg er gravid. Har vært i toppform, men nå begynner plagene å komme snikende.

Får vondt i ryggen om jeg sitter for lenge, så er veldig glad jeg ikke har kontorjobb.

Og bena er helt håpløse på kvelden, har sånne 'restless leggs'. Igår natt utviklet det seg til å også gjelde mer av kroppen og armene. Føles som om man har sovnet på armen og stoppet blodtilførselen, og det prikker, stikker og kiler. Føles som jeg har for lite blod i hele kroppen? Mulig det har noe med blodtrykket å gjøre.

Vi drev også å malte på barnerommet isted ( :wub:) og da ble jeg veldig svimmel om jeg prøvde å ta oppe ved taket, kjente at jeg kunne besvime om jeg fortsatte.

Skal til jordmor i neste uke, hun måler kanskje blodtrykket hun og? Ellers burde jeg vel tenke på å få en legetime.

Har dere hørt noe om at det skal hjelpe å ta magnesium?

Jeg hadde god effekt av magnesium mot restless legs og kramper. Tok 1000mg pr døgn, altså en litt stor dose. Det har gitt seg helt nå, men var veldig plaget en stund *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var først 75-80% sikker sa han. Han gikk sjeldent høyere enn det, for å unngå søksmål om folk bruker for mange penger på feil farge :lol: Så kikka han en gang til når hun (det høres helt rart ut å kunne si hun!) hadde flytta litt på seg og da sa han at han var 82% sikker :P Men han tegna til og med inn kjønnslepper og hele stellet der nede på ultralydbildet, så virka som om han var ganske så sikker, ja. :)

Gratulerer :)

En kollega var nylig på ultralyd (u18). De fikk spørsmål om de ville vite kjønn, og takket nei da de ville ha det som en overraskelse, dog ble det litt vanskelig å ikke gjøre sine antagelser når ultralydutøveren konsekvent brukte babyen før og hun etter å ha spurt... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...