Gå til innhold
Hundesonen.no

Hengeører på schæfervalp


Emilie
 Share

Recommended Posts

Ja, for de ser jo virkelig ut som en helt annen rase om ørene er litt skjeve... :P

Nå håper jeg virkelig ikke eierne blir sure. Dette er broren til min boxer. Ved siden av er det bilde av min. Min er overhodet ikke feilfri heller altså, her snakker vi kun om ørene. Hvem av dem ser mest ut som den rasen de er? Og jeg håper jeg ikke fornærmer eieren med å legge ut bilde av en hund som ikke er min.

post-690-0-34138400-1346767655.jpg

post-690-0-28778000-1346767656.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag.

Omtrent like nusselig som en shiba med hengeører, sant? Jeg synes det er greit at hunder ser ut som den rasen de er, jeg.

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskeli

Posted Images

Jeg har også flere slike eksempler som du Kristin, på spesiellt dobber. Jeg har sett greyhound ører på dobermann, og det ødelegger hele rasepreget syns jeg. Ører har mye å si for uttrykk og utseende. (ja også når de har manchester-terrier ører noe man lett kan unngå ved å massere eller teipe ører i valpetiden)

Det bildet Nirm la ut, var jo "bretten" så og si ikke eksisterende, så det ødelegger ikke inntrykket like mye som feks. det bildet jeg la ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har jobbet litt med lydmarkering så har man faktisk sett at hunder med hengeører har større vanskeligheter med å lokalisere retting på lyd enn hunder med ståører. Altså ingen problemer med å høre lyd, men å lokalisere rettning.

Så det kan fakitsk ha en praktisk betydning for feks en patruljehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Om man har jobbet litt med lydmarkering så har man faktisk sett at hunder med hengeører har større vanskeligheter med å lokalisere retting på lyd enn hunder med ståører. Altså ingen problemer med å høre lyd, men å lokalisere rettning.

Så det kan fakitsk ha en praktisk betydning for feks en patruljehund.

Er nok helt rett det, de fungerer som "paraboler". :D

"Men bestemor, hvorfor har du så store ører?", spurte lille Rødhette forskrekket.

"For at jeg kan høre deg bedre, barnet mitt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er vel ikke mange schäfere som har to ører som henger så mye ned.

sapo02.JPG

Synes nå at han ser ut som en schäferhund fortsatt. Selv om øret er litt på snei. :P

Dette er etter mitt syn stående ører og helt akseptabelt, men bildet til Djerve, hvor begge ørene henger, så syns jeg hunden mister mye av sitt rasepreg og ser for meg ut som en blandingshund. Om jeg kunne velge mellom to jevne valper i ett kull hadde jeg aldri tatt den med hengeører. Vi har selv en hannhund med ett litt slapt øre, jeg har ingen motforestillinger mot å bruke han i avl, da alle de andre egenskapene hans veier opp for ett slapt øre. Men jeg vil nok helst bruke ei tispe med god ørebrusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja de fleste i utlandet syns ikke ukuperte dobbere ser ut som ekte dobbere heller, selv om det er de som ha de fake hundene! :P

Så mye kommer vel an på hva man ser på som det ideelle. Jeg syns selv sch. skal ha ståører og det blir da en hund med en feil hvis ørene henger, men det er jo bare pga utseendet og det jeg ser på som en sch, det spiller ingen rolle for hunden om ørene henger. Man blir jo like glad i hunden uansett, bare at det kanskje hadde blitt litt surt for noen utst. interesserte.

Jeg er så gammel at jeg husker da cockere, dobber, pudler, rottis, boxere etc hadde kuperte haler. Da forbudet kom, ble alle veldig rare en stund, men så ble jo det normalen. Kanskje hengeører skulle bli den nye normalen på schæfere, også? Nei, gidder ikke bry meg. Diskuter i fred, dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jeg bare minne på (igjen) at ifølge NKK så er det forbudt å stille hunder som har fått fikset på ørene sine med tape, tyggis eller what ever man bruker.

Dette sier reglene: 3.8 Doping/faking er forbudt

Med doping forstås her medisin eller annet

middel som gjennom sin virkning stimulerer,

beroliger, stiller smerte, påvirker atferd,

temperament eller på annen måte kan antas

å virke inn på hundens prestasjon eller

kvalitet.

Det er ikke tillatt å fremføre hund til

bedømmelse hvor:

- operativt inngrep er foretatt i den hensikt å

forbedre hundens eksteriør.

- pels, nese eller hud er behandlet med

produkter som forandrer farge eller struktur

Jeg vet ikke om det å hjelpe til under tannfelling når brusken lever sitt eget liv kan gå under kategorien doping/faking. Men for all del, noen vil vel være uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Produkter som endrer farge eller struktur? Er ikke meningen med tapen at den skal endre strukturen på øret? for man taper vel ikke ører som er korrekte gjør man vel?

- pels, nese eller hud?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange øyelokkoppererte hunder som stilles, det er vel heller ikke lov da?

Nei, det er det ihvertfall ikke. det er vel et operativt inngrep det?

Red: for å forbedre hundens eksteriør, så det er greit hvis hunden er plaget med det?

Endret av Trym&Tuva
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordet "kirurgisk" ble innført i dette punktet i NKKs utstillingsregler i 2007. Her er en tråd jeg startet med diskusjon rundt akkurat det (linken til NKK funker dessverre ikke lenger, men saken på afghanerutvalgets nettside er fremdeles tilgjengelig):

http://hundesonen.no/forum/topic/30073-endringer-i-nkks-utstillingsregler/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atte hæ? Sist jeg sjekka var jeg verken schäferoppdretter eller -eier, eller framtredende innen noe rasemiljø, så du skal ha all ære for å gidde å henge deg opp i mine ørepreferanser. :lol:

Når det kun er ørestillingen som avgjør om hunden ser ut som en schæfer, ja da henger jeg meg litt opp gitt.

Gjør vel ikke noe, det ser jo ut som en schæfer :ike:

Så du mener man skal jukse med avlsmaterialet, fordi ørene avgjør om hunden er en schæfer eller ei?

Jeg er helt enig i at en hengeøret schæfer ser litt snodig ut, men jeg hadde aldri hatt problemer med å se hvilken rase hunden var, kun pga feil ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ørene er så viktige at de må gjøres noe med for at de skal bli korrekte, er det ikke så viktig da at det faktisk burde vært en viktig ting i avlen også? Eller er det for lettvindt å bare teipe ørene for å slippe å måtte tenke på dette når en skal planlegge kull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ørene er så viktige at de må gjøres noe med for at de skal bli korrekte, er det ikke så viktig da at det faktisk burde vært en viktig ting i avlen også? Eller er det for lettvindt å bare teipe ørene for å slippe å måtte tenke på dette når en skal planlegge kull?

Jeg tror at på en rase som salukien som er kjent for å være en veldig frisk rase så ville jeg kanskje kunne tatt hensyn til ørestilling i avlen. Derimot på schæfer eller boxer som jeg har så er det så mange andre faktorer som er mye viktigere å ta hensyn til i avlen. Dermed vil ører naturlig nok komme langt ned på listen(ikke være med i det hele tatt).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvis ørene er så viktige at de må gjøres noe med for at de skal bli korrekte, er det ikke så viktig da at det faktisk burde vært en viktig ting i avlen også? Eller er det for lettvindt å bare teipe ørene for å slippe å måtte tenke på dette når en skal planlegge kull?

Du vet tydeligvis mer om schäfer enn de fleste siden du får det til å høres ut som at dette er ett problem og noe alle må gjøre på schäfervalpene sine?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at på en rase som salukien som er kjent for å være en veldig frisk rase så ville jeg kanskje kunne tatt hensyn til ørestilling i avlen. Derimot på schæfer eller boxer som jeg har så er det så mange andre faktorer som er mye viktigere å ta hensyn til i avlen. Dermed vil ører naturlig nok komme langt ned på listen(ikke være med i det hele tatt).

Hvis ørene til alle teipes så vell ikke noen til slutt vite om hundene faktisk har korrekte ører i det hele tatt.... Jeg forstår at det e mye annet å ta hensyn til men da mener jeg også at det ikke er så viktig med de ørene og at enn da kan være stolt av å ha avlet frem friske hunder og ikke bry seg om hvordan ørene står/henger til slutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet tydeligvis mer om schäfer enn meg siden du får det til å høres ut som at dette er ett problem og noe alle må gjøre på schäfervsalpene sine?

Hvis det var sånn du tolket innlegget mitt så beklager jeg for nei jeg kan sikker ikke mer enn deg, men inntrykket jeg får et at det på enkelte raser er nesten en selvfølge at det teipes uansett... Jeg er selvsagt klar over at det finner de som ikke gjør det men av det jeg forstår så er det mer vanlig at oppdrettere gjør dette ann at de ikke gjør det. Kan også legge til at det jeg skrev var ment egentlig for alle raser der dette gjøres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...